-
61 salt
so:lt 1. noun1) ((also common salt) sodium chloride, a white substance frequently used for seasoning: The soup needs more salt.) salt2) (any other substance formed, like common salt, from a metal and an acid.) salt3) (a sailor, especially an experienced one: an old salt.) sjøulk2. adjective(containing, tasting of, preserved in salt: salt water; salt pork.) salt-, saltaktig3. verb(to put salt on or in: Have you salted the potatoes?) strø/ha i salt, salte- salted- saltness
- salty
- saltiness
- bath salts
- the salt of the earth
- take something with a grain/pinch of salt
- take with a grain/pinch of saltsalt--------salteIsubst. \/sɔːlt\/1) ( også kjemi og overført) salt2) saltkar3) skarphet, kvikkhet, vittighet4) ( slang) gryn, spenn, pengerbelow the salt ikke ha til salt i matenbe worth one's salt være verdt lønnen sin, gjøre nytte for seg, være dyktigearn one's salt tjene til livets opphold, tjene til salt i mateneat salt with someone ( gammeldags) være noens gjestin salt saltet, i salt, nedsaltetnot be worth one's salt ikke være verdt lønnen sin, ikke gjøre nytte for segput\/drop a pinch of salt on the bird's tail forsøke å fange noen i fluktenrub salt into somebody's wounds eller rub salt into the wounds strø salt i noens sår, virke som salt i åpne sår(old) salt ( hverdagslig) en gammel sjøulksalts ( hverdagslig) luktesalt ( medisin) epsomersalt, avførende mineralsalt salte strandenger saltvann, brakkvannsit above the salt sitte øverst ved bordendensit below the salt sitte nederst ved bordendentake something with a pinch\/grain of salt ta noe med en klype saltthe salt of life livets salt\/krydder, krydderet i tilværelsenthe salt of the earth ( bibelsk) jordens saltIIverb \/sɔːlt\/, \/sɒlt\/1) salte, strø salt på2) salte ned3) (hverdagslig, om sum eller verdi) plusse på (slik at noe blir dyrere enn det egentlig er)4) ( hverdagslig) pepre, krydre5) (mineralogi, om gruve) tilføre mineraler (for å føre kjøpere bak lyset)6) ( overført) strø salt isalt away\/down ( spesielt om penger) legge til side, spare, legge på kistebunnensalt the books pynte på regnskapetIIIadj. \/sɔːlt\/1) salt, salt-, saltaktig2) ( overført) salt, bitter3) ( overført) godt krydret4) (hverdagslig, overført) drøy -
62 shame
ʃeim 1. noun1) ((often with at) an unpleasant feeling caused by awareness of guilt, fault, foolishness or failure: I was full of shame at my rudeness; He felt no shame at his behaviour.) skam(fullhet)2) (dishonour or disgrace: The news that he had accepted bribes brought shame on his whole family.) skam3) ((with a) a cause of disgrace or a matter for blame: It's a shame to treat a child so cruelly.) synd, skam4) ((with a) a pity: What a shame that he didn't get the job!) synd2. verb1) ((often with into) to force or persuade to do something by making ashamed: He was shamed into paying his share.) gjøre til skamme2) (to cause to have a feeling of shame: His cowardice shamed his parents.) skjemme ut, bringe skam over•- shameful- shamefully
- shamefulness
- shameless
- shamelessly
- shamelessness
- shamefaced
- put to shame
- to my
- his shameskamIsubst. \/ʃeɪm\/1) skam, skamfullhet• to my shame, I must admit that she was right2) skjensel, ydmykelse, vanære3) synd, beklagelig situasjon4) ( som interjeksjon) fy for skam!bring shame (up)on bringe skam overa crying shame synd og skamfor shame av skamfor shame! ( gammeldags) fy skam!for very shame ( gammeldags) for skams skyldput somebody to shame skjemme ut noen, bringe skam over noen gjøre noen flau, skamme segshame (up)on you! fy skam!, skam deg!• shame upon the one who swears!what a shame! så synd!a wicked shame synd og skamIIverb \/ʃeɪm\/1) vanære, bringe skam over, skjemme ut2) gjøre skamfull, skamme segshame somebody into doing something få en til å gjøre noe ved å gjøre personen skamfull\/flaushame somebody out of doing something få en til ikke å gjøre noe ved å gjøre personen skamfull\/flau -
63 stitch
sti 1. noun1) (a loop made in thread, wool etc by a needle in sewing or knitting: She sewed the hem with small, neat stitches; Bother! I've dropped a stitch.) maske, sting2) (a type of stitch forming a particular pattern in sewing, knitting etc: The cloth was edged in blanket stitch; The jersey was knitted in stocking stitch.) -sting, -søm, -maske, -slag3) (a sharp pain in a person's side caused by eg running: I've got a stitch.) sting (i siden)2. verb(to sew or put stitches into: She stitched the two pieces together; I stitched the button on.) sy (sammen)- in stitches
- stitch upsyIsubst. \/stɪtʃ\/1) ( håndarbeid) sting, søm2) (strikking, hekling) maske3) ( i knipling) slag4) (hverdagslig, oftest med nektelse) lite grann, ørliten smule, ganske lite, tråd• he did not have a stitch on \/ he was without a stitch of clothing5) (medisin, i sår) sting6) ( om smerte) sting (i siden), holddrop a stitch (strikking, hekling) miste en maskeput a stitch into a wound ( medisin) sy sammen et såra stitch in time saves nine bedre føre var enn etter snarwith every stitch of canvas ( sjøfart) med alle kluter sattIIverb1) ( håndarbeid) sy, brodere2) ( medisin) sy3) ( bokbinding) hefte4) ( om sko e.l.) nåtle (sy sammen overlær)stitch on sy påstitch together sy sammen, feste med sting, tråklestitch up sy sammen -
64 string
1. striŋ noun1) ((a piece of) long narrow cord made of threads twisted together, or tape, for tying, fastening etc: a piece of string to tie a parcel; a ball of string; a puppet's strings; apron-strings.) snor; tråd; bånd2) (a fibre etc, eg on a vegetable.) strengel, tråd3) (a piece of wire, gut etc on a musical instrument, eg a violin: His A-string broke; ( also adjective) He plays the viola in a string orchestra.) streng4) (a series or group of things threaded on a cord etc: a string of beads.) (-)kjede, -snor2. verb1) (to put (beads etc) on a string etc: The pearls were sent to a jeweller to be strung.) tre/sette på snor2) (to put a string or strings on (eg a bow or stringed instrument): The archer strung his bow and aimed an arrow at the target.) sette strenger på3) (to remove strings from (vegetables etc).) strengle bønner (osv.)4) (to tie and hang with string etc: The farmer strung up the dead crows on the fence.) binde/henge opp•- strings- stringy
- stringiness
- string bean
- stringed instruments
- have someone on a string
- have on a string
- pull strings
- pull the strings
- string out
- strung up
- stringent
- stringently
- stringencysnor--------strengIsubst. \/strɪŋ\/1) hyssing, snøre2) bånd, lisse3) line, snor4) streng5) ( til marionettdukke) tråd6) knippe7) (lang) rad, rekke, serie8) kjede, rekke9) ( overført) kjede, remse, strømfirst string første alternativ, førstevalg ( sport) førstelag, A-laghave all the strings in one's hands holde alle tråder i sin håndhave many strings to one's bow ha flere strenger å spille på ha noe (mer) i bakhåndhave someone on a string ha taket på noen la noen danse etter ens egen pipe holde noen på gress, ha noen på pinebenkenmake a string of træ på en snor• he lent me $1000 with no strings attachedpull a string for someone legge inn et godt ord for noenpull strings bruke sin innflytelse, trekke i trådenepull the strings trekke i trådene, være den som har kontrollensecond string andre alternativ, reserve, andrevalg reservelag, B-lagstrings strengeinstrumenter, strykereII1) sette streng(er) på, strenge2) forsyne med snøre, forsyne med hyssing e.l.3) spenne4) stemme5) spenne (ut), strekke6) ( også string up) henge opp, behenge7) træ på en snor8) binde med snor, feste med snor9) snøre (sammen)10) anbringe i rekke(r), stille opp på rekke12) (spesielt amer., slang) lure, holde for narr, drive gjøn med13) danne en rekke14) forklaring: være frilansreporter som får betalt per linjebe all strung up ha nervene i helspenn, være i helspennstring a bow sette streng(er) på en bue spenne en buestring along with holde\/henge sammen med holde med, stemme medstring out spenne ut, strekke ( overført) tvære ut, trekke ut spre ut strekke seg ut i en lang rekkestring someone along (amer. slang) holde noen på pinebenken lure noen, narre noenstring together sette\/knytte sammen henge sammenstring up gjøre anspent\/nervøs stimulere, styrke, stive opp( hverdagslig) henge, drepestrung out (amer.) påvirket av alkohol, alkoholpåvirket påvirket av narkotika, narkotikapåvirketIIIadj. \/strɪŋ\/strenge-, stryke- -
65 sword
so:d(a weapon with a long blade that is sharp on one or both edges: He drew his sword (from its sheath) and killed the man.) sverd, kårde- swordsman
- swordtail
- cross swordskårde--------sabel--------sverdsubst. \/sɔːd\/1) sverd2) ( også cavalry sword) sabel3) ( også straight sword) kårdecross swords with ( også overført) kjempe mot, krysse klinge med, ha en dyst meddouble-edged sword ( overført) tveegget sverd, forklaring: noe som kan slå både positivt og negativt utdraw one's sword (on someone) trekke blankt (mot noen)flash a sword svinge sverdet, vise muskler, angripemeasure swords against\/with måle krefter med, ta opp kampen medperish by the sword dø for sverdetput someone to the sword stikke noen ned, drepe noenput up one's sword ( gammeldags) stikke sverdet i skjedensword in hand med sverd i håndsword of justice domsmaktenwield the sword svinge sverdetwith one's sword drawn med draget sverdwon by the sword erobret med sverd -
66 tax
tæks 1. noun1) (money, eg a percentage of a person's income or of the price of goods etc taken by the government to help pay for the running of the state: income tax; a tax on tobacco.) skatt, avgift, moms2) (a strain or burden: The continual noise was a tax on her nerves.) belastning, byrde2. verb1) (to make (a person) pay (a) tax; to put a tax on (goods etc): He is taxed on his income; Alcohol is taxed.) skattlegge, beskatte2) (to put a strain on: Don't tax your strength!) stille på prøve•- taxable- taxation
- taxing
- tax-free
- taxpayer
- tax someone with
- tax withskatt--------skattleggingIsubst. \/tæks\/1) (statlig) skatt2) ( i USA også) kommunalskatt3) avgift4) ( overført) byrde, press, belastningimpose a tax (up)on legge skatt på, beskattetax on real property eiendomsskattIIverb \/ˈtæks\/1) beskatte, pålegge skatt, skattlegge2) vurdere, taksere• I've taxed the costs at £500jeg har taksert kostnadene til £5003) ( overført) anstrenge, utsette for belastning, tynge, sette på prøve4) beskylde, anklage5) vise til rettetax at taksere tiltax by taksere ettertax somebody with something beskylde\/anklage noen for noe -
67 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
68 cap
kæp1) (a hat with a peak: a chauffeur's cap.) (skygge)lue2) (a covering for the head, not with a peak: a swimming cap; a nurse's cap.) lue; (bade)hette; kappe3) (a cover or top (of a bottle, pen etc): Replace the cap after you've finished with the pen.) lokk, hette, deksel, kapsel•- cappedhette--------lueIsubst. \/kæp\/1) lue, caps, skyggelue2) lokk, deksel, hylse, topp, skrukork3) ( også percussion cap) kruttlapp, fenghette, knallhette4) (botanikk, på sopp) hatt5) (medisin, hverdagslig, også Dutch cap)pessar6) ( sport) caps (gitt som utmerkelse)7) ( økonomi) tak, grense (for pengeforbruk, lån e.l.)8) ( for akademikere) flat, firkantet hatt9) ( tannlegefag) kronecap in hand ( overført) med luen i hånden, underdanigif the cap fits (wear it!) føler du deg truffet?obtain\/win a cap bli tatt ut til landslagetput a cap on ( overført) sette en stopper forput on one's thinking cap konsentrere seg, tenke grundigset one's cap at\/for a man (gammeldags, hverdagslig) legge an på en (bestemt) mannIIsubst. \/kæp\/(forkortelse for capital letter, typografi) stor bokstav, versal, majuskelsmall caps ( typografi) kapitélerIIIverb \/kæp\/1) sette kapsel\/lokk på2) ( sport) ta ut (til et bestemt lag)3) ( tannlegefag) sette krone på4) krone, fullføre (på strålende vis)5) overgå6) dekke7) ( økonomi) begrense (pengeforbruk e.l.)to cap it all på toppen av alt, attpåtil (om en rekke negative hendinger) -
69 curse
kə:s 1. verb1) (to wish that evil may fall upon: I curse the day that I was born!; The witch cursed him.) forbanne2) (to use violent language; to swear: He cursed (at his own stupidity) when he dropped the hammer on his toe.) banne; skjelle ut/huden full2. noun1) (an act of cursing, or the words used: the witch's curse.) forbannelse2) (a thing or person which is cursed: Having to work is the curse of my life.) plage, forbannelse•forbanneIsubst. \/kɜːs\/1) forbannelse, ed2) plage, forbannelse3) ed, banning, kraftuttrykk4) ( kirkelig) bannput\/call down a curse on somebody nedkalle forbannelse over noen• he put a curse on them!IIverb \/kɜːs\/1) forbanne, nedkalle forbannelse over2) banne, sverge3) ( historisk) lyse i bannbe cursed with something være plaget med noecurse out (amer.) banne over, skjelle utcurse someone up and down skjelle noen ut etter noter, skjelle noen huden fullcurse you! ( slang) pokker ta deg! -
70 footing
1) (balance: It was difficult to keep his footing on the narrow path.) fotfeste, balanse2) (foundation: The business is now on a firm footing.) fundament, grunnlagfotfestesubst. \/ˈfʊtɪŋ\/1) fotfeste, balanse2) ( overført) trygg stilling3) grunnlag, basis4) ( overført) fot, forhold, status5) ( arkitektur) sokkel, murfot, søylefot6) ( hverdagslig) summering, addisjon7) ( om strømpe e.l.) det å sette ny fot ifooting ale runde, omganggain\/get a footing ( overført også) få fotfeste, få innpass, vinne innpass, få en fot innenforkeep one's footing holde seg på beina beholde sin posisjonlose one's footing miste fotfestetbe on a footing of familiarity with stå på fortrolig fot medbe on a friendly footing with stå på vennskapelig fot medbe on an equal footing with være likestilt med, stå på like fot medon a war footing se ➢ warpay for one's footing betale en runde som nykommer (i klubb o.l.) ( hverdagslig) trenge seg påplace on the same footing as sidestille, likestilleput on a sound footing konsolidere -
71 saddle
'sædl 1. noun(a seat for a rider: The bicycle saddle is too high.) sal; sykkelsete2. verb((negative unsaddle) to put a saddle on: He saddled his horse and rode away.)sal--------saleIsubst. \/ˈsædl\/1) ( på hest) sal2) (matlaging, på slakt) rygg, sadel3) ( på sykkel) sete4) ( om hest) salleie5) stolplate6) ( jernbanefag) slede, support7) ( på seletøy) rygglær8) ( teknikk) salstykke (på rør)9) ( sjøfart) salbe firmly (seated) in the saddle eller sit firmly in the saddle sitte trygt\/fast i salen, ha en sikker posisjon\/stillingbe thrown out of the saddle ( også overført) bli kastet ut av salenget into the saddle stige opp i salen, sette seg i salenkeep one's saddle ( også overført) holde seg i salenput the saddle on the wrong horse skylde på feil personIIverb \/ˈsædl\/1) sale, legge sal på2) bebyrde, belemre, belaste3) stige opp i salenbe saddled with ha fått \/ få på halsen, være belastet medsaddle someone with something laste noen for noesaddle something on someone belemre noen med noe legge skylden for noe på noensaddle up sale opp (humoristisk, hverdagslig) gjøre seg klar, forberede segsaddle with bebyrde med, belemre med, belaste med -
72 tune
tju:n 1. noun(musical notes put together in a particular (melodic and pleasing) order; a melody: He played a tune on the violin.) melodi, låt2. verb1) (to adjust (a musical instrument, or its strings etc) to the correct pitch: The orchestra tuned their instruments.) stemme2) (to adjust a radio so that it receives a particular station: The radio was tuned to a German station.) stille inn, avstemme3) (to adjust (an engine etc) so that it runs well.) trimme, justere•- tuneful- tunefully
- tunefulness
- tuneless
- tunelessly
- tunelessness
- tuner
- change one's tune
- in tune
- out of tune
- tune in
- tune upharmoni--------låt--------melodiIsubst. \/tjuːn\/1) melodi, tone2) ( hverdagslig) låt3) ( på instrument) stemming, harmoni4) ( språkvitenskap) intonasjonsmønster, setningsmelodi5) ( overført) harmoni, samklang6) ( gammeldags) (sinns)stemning, humørcall the tune slå an tonen, bestemmecarry a tune (amer.) synge rent, holde tonenchange one's tune eller sing another tune eller sing a different tune ta en annen tone, la pipen få en annen låtdance to someone's tune danse etter noens pipein tune stemtbe in tune with være i harmoni med, være i pakt med, være i samsvar med, harmonere med, passe sammen med være tilfreds med fungere bra medin tune with the times i pakt med tidenit goes to the tune of... den kan synges på melodien..., den går på melodien...keep in tune holde stemmingen hold tonen, synge rentnot be in tune ikke være samstemtout of tune ustemt i dårlig humørbe out of tune with ikke harmonere med, ikke være i pakt med, ikke være i samsvar med, ikke passe sammen med ha kommet på kant med ikke fungere medplay in tune spille rentput in tune stemmesing in tune synge rentIIverb \/tjuːn\/1) stemme2) (radio, også tune in) stille inn, innstille, avstemme3) ( overført) avstemme, avpasse, tilpasse4) ( poetisk) istemme, synge, nynne5) ( poetisk) la lyde, uttrykke i sang6) ( mekanikk) justere, trimme, tilpasse7) ( gammeldags) påvirkestay tuned (oppfordring i radio\/TV) vær med oss (videre)!, ikke skift kanal!be tuned (in) to passe sammen med, harmonere medvære lydhør overfor, være mottakelig fortune out stille seg utenfor, melde seg ut koble ut• when things get too difficult, she tunes outnår ting blir for vanskelige, kobler hun utslutte å høre etter, vende det døve øret tiltune up stemme stemme i, begynne å spille, begynne å synge (spøkefullt, om barn) sette i gang å hyle (teknikk, om motor) (fin)justere, (fin)innstille, trimme ( spøkefullt) varme opp -
73 yoke
jəuk 1. noun1) (a wooden frame placed over the necks of oxen to hold them together when they are pulling a cart etc.) spann2) (a frame placed across a person's shoulders, for carrying buckets etc.) åk3) (something that weighs people down, or prevents them being free: the yoke of slavery.) åk4) (the part of a garment that fits over the shoulders and round the neck: a black dress with a white yoke.) bærestykke, skulderparti2. verb(to join with a yoke: He yoked the oxen to the plough.) legge i spannparIsubst. \/jəʊk\/1) ( også overført) åk2) (i flertall: yoke) par, spann3) ( sjøfart) roråk, rorflyndre, rorkvadrant4) ( søm) bærestykke5) ( teknikk) åk, åregaffel, bøyleendure the yoke tåle undertrykkelsens åkpass under the yoke eller come under the yoke gå under åketsubmit to the yoke bøye nakken under åket, la seg kuethe yoke of matrimony ekteskapets åk, ekteskapets båndthrow off the yoke eller shake off the yoke kaste av (seg) åketIIverb \/jəʊk\/1) legge åk på, spenne for2) ( også yoke together) feste sammen (med åk)3) ( overført) koble sammen, forene4) ( gammeldags) underkue, undertrykke -
74 deposit
di'pozit 1. verb1) (to put or set down: She deposited her shopping-basket in the kitchen.) legge (fra seg)2) (to put in for safe keeping: He deposited the money in the bank.) sette inn (i bank), deponere2. noun1) (an act of putting money in a bank etc: She made several large deposits at the bank during that month.) innskudd2) (an act of paying money as a guarantee that money which is or will be owed will be paid: We have put down a deposit on a house in the country.) depositum3) (the money put into a bank or paid as a guarantee in this way: We decided we could not afford to go on holiday and managed to get back the deposit which we had paid.) deponert beløp, depositum, pant4) (a quantity of solid matter that has settled at the bottom of a liquid, or is left behind by a liquid: The flood-water left a yellow deposit over everything.) bunnfall, avleiring5) (a layer (of coal, iron etc) occurring naturally in rock: rich deposits of iron ore.) forekomst, leieavleiring--------deponere--------depositum--------sedimentIsubst. \/dɪˈpɒzɪt\/1) ( økonomi) innskudd, innsatte penger2) depositum, depositumsavgift, deponert beløp, pant3) betrodd gods, oppbevart gjenstand4) oppbevaringssted, depot, lager5) ( økonomi) første avbetaling6) bunnfall, utfellingsprodukt7) ( geologi) avleiring, sedimentering8) forekomstdemand deposits innskudd uten oppsigelsestid, innskudd på brukskontointerest on deposits innskuddsrenteno deposit ( på flaske) ingen returon deposit i depositum, til oppbevaringIIverb \/dɪˈpɒzɪt\/1) ( økonomi) sette inn, skyte inn, betale inn2) deponere, overlate i forvaring, oppbevare, betro3) gi som sikkerhet, deponere, betale inn depositum4) utfelle, bunnfelle5) ( geologi) avsette, avleire, sedimentere6) legge ned, sette ned, plassere7) legge (egg) -
75 ration
'ræʃən 1. noun(a measured amount of food etc allowed during a particular period of time: The soldiers were each given a ration of food for the day.) rasjon2. verb(to allow only a certain amount of (food etc) to a person or animal during a particular period of time: During the oil shortage, petrol was rationed.) rasjonere, sette på rasjon- rations- ration outrasjon--------rasjonereIsubst. \/ˈræʃ(ə)n\/rasjon, porsjon, tildelingiron ration ( spesielt militærvesen) reserveproviant, nødrasjonput on rations ( om varer) bli rasjonert( om mennesker) bli satt på rasjonerration book hefte med rasjoneringskuponger, kuponghefteIIverb \/ˈræʃ(ə)n\/1) rasjonere, rasjonere ut, porsjonere ut2) sette på rasjon(ering)3) ( om mat) utstyre med rasjonerration out rasjonere ut -
76 scent
sent 1. verb1) (to discover by the sense of smell: The dog scented a cat.) lukte, være, få snusen i2) (to suspect: As soon as he came into the room I scented trouble.) lukte lunta, få teften av3) (to cause to smell pleasantly: The roses scented the air.) parfymere2. noun1) (a (usually pleasant) smell: This rose has a delightful scent.) duft, parfyme2) (a trail consisting of the smell which has been left and may be followed: The dogs picked up the man's scent and then lost it again.) spor, lukt, teft3) (a liquid with a pleasant smell; perfume.) parfyme•- scented- put/throw someone off the scent
- put/throw off the scentaroma--------duft--------lukt--------parfymere--------vellukt--------væreIsubst. \/sent\/1) duft, lukt, eim2) parfyme3) ( også overført) luktesans, nese, teft4) ( ved jakt e.l., også overført) sporbe on the scent of something være på sporet av noe, være like i hælene på noefalse scent villsporget scent of få snusen ihave a keen scent for ha teft for, ha god nese fora hot\/cold scent et ferskt\/gammelt sporthrow\/put somebody off the scent eller put somebody on the wrong scent villede noen, bringe noen på villsporIIverb \/sent\/1) ( også overført) lukte, få snusen i, snuse opp, være2) ( jakt) spore3) ha parfyme på, parfymere4) spre vellukt (i), parfymerescent something out snuse opp noe, oppspore noe -
77 do
du: 1. 3rd person singular present tense - does; verb1) (used with a more important verb in questions and negative statements: Do you smoke?)2) (used with a more important verb for emphasis; ; ðo sit down)3) (used to avoid repeating a verb which comes immediately before: I thought she wouldn't come, but she did.)4) (used with a more important verb after seldom, rarely and little: Little did he know what was in store for him.)5) (to carry out or perform: What shall I do?; That was a terrible thing to do.) gjøre6) (to manage to finish or complete: When you've done that, you can start on this; We did a hundred kilometres in an hour.) gjøre, fullføre7) (to perform an activity concerning something: to do the washing; to do the garden / the windows.) vaske, rydde8) (to be enough or suitable for a purpose: Will this piece of fish do two of us?; That'll do nicely; Do you want me to look for a blue one or will a pink one do?; Will next Saturday do for our next meeting?) være nok, holde, passe, gjøre seg9) (to work at or study: She's doing sums; He's at university doing science.) arbeide med, ta seg av, studere10) (to manage or prosper: How's your wife doing?; My son is doing well at school.) greie seg, klare seg11) (to put in order or arrange: She's doing her hair.) ordne, sette i stand12) (to act or behave: Why don't you do as we do?) gjøre, handle, opptre13) (to give or show: The whole town gathered to do him honour.) vise14) (to cause: What damage did the storm do?; It won't do him any harm.) forårsake15) (to see everything and visit everything in: They tried to do London in four days.) gjøre, bese2. noun(an affair or a festivity, especially a party: The school is having a do for Christmas.) tilstelning, fest- doer- doings
- done
- do-it-yourself
- to-do
- I
- he could be doing with / could do with
- do away with
- do for
- done for
- done in
- do out
- do out of
- do's and don'ts
- do without
- to do with
- what are you doing withgjøre--------lage--------utføreI( hverdagslig)1) ( mest britisk) fest, selskap2) (barnespråk, hverdagslig) bæsj3) (amer., hverdagslig, også 'do, kort for hairdo) frisyre, hårfasong4) ( militærvesen) aksjon5) (britisk, gammeldags) bedrageri, svindel, narrestrekdo's and don'ts regler for hva man bør og ikke bør gjøre, råd og advarslerfair dos\/do's like for like, rett skal være rettmake a do of something (austr.) få noe til å lykkes, få noe til å klaffeIIsubst. \/dəʊ\/ eller doh( musikk) doIII \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) gjøre• do as you're told!• what am I to do?• oh, do!(bare) gjør det, du!• please, do!for all del, (bare) gjør det!2) gjøre, prestere, yte, utrette, utføre3) ( om tilvirkning) lage, male, tegne, skrive, fremstille, ta4) klare, få til, lykkes i, greievis meg hva du kan \/ hvis meg hva du duger tildenne gangen klarte jeg det \/ denne gangen lyktes jeg5) ( om arbeidsoppgave) gjøre, lage, klare, ordne, gjøre i stand, sette i stand, ta seg av, ta hånd om, stå for• who did the drying-up?• first I'll do the stockings, and then I'll do the windowsførst skal jeg stoppe strømper, og så skal jeg pusse vinduenejeg tok oppvasken \/ jeg vasket opp• I'll do you next, sir6) (om yrke, hobby eller studium) vie seg til, sysle med, arbeide med, arbeide på, gjøre, holde på med, studere, lese• what are you doing?7) arrangere8) ( matlaging) anrette, lage til, tilberede, koke, steke9) (om skuespill, opera eller rolle) oppføre, spille10) (om hastighet, distanse e.l.) tilbakelegge, gå, kjøre, løpe, gjøre (hverdagslig)11) (hverdagslig, om turist e.l.) se, bese, gjøre12) løse, klare, legge13) (hverdagslig, om fengselsstraff) sone, sitte inne14) ( hverdagslig) lure, narre, svindle, snyte16) ( hverdagslig) gi kost og losji til, ha kost og losji17) greie seg, klare seg• how is he doing at school?• how are you doing?hvordan går det? \/ hvordan har du det?18) ( om noe som er tilstrekkelig eller akseptabelt) være nok, greie seg, klare seg, passe, gå andet er bra \/det holder \/ det klarer segnå klarer det seg \/ nå får det være nok \/ nå kan du holde oppdet går ikke \/ det duger ikke19) (slang, om narkotika) gå på, bruke20) ( hverdagslig) ta knekken påbe doing holde på med, være opptatt med, foreta seg, ha fore• are you doing anything tonight?foregå, hende, skjebe doing well gjøre det bra være på bedringens veibe done for være ferdig, være fortapt, være solgt, være i alvorlige vanskeligheterhan er ferdig \/ han er solgt \/ han er fortaptbe done in være utmattet, være utkjørt, være helt ferdig, være drept (slang)be done up være utkjørt, være helt ferdigbe done up in være kledd i, være iførtbe\/have done with være over, være et avsluttet kapittel, være ute av verdenla oss få en slutt på det \/ vi må få saken ut av verdenbe hard done by bli dårlig behandletbe up and doing være i full vigør, være i full virksomhetdo a freeze ( slang) fryse seg fordervetdo and die kjempe og falledo a slow burn ( slang) være rødglødende av sinnedo as you would be done by gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot degdo away with avskaffe, bli kvitt, kvitte seg med ta livet av, avlive, rydde av veiendo by behandle• do well by my cat!do down ( hverdagslig) lure, snyte, ta ved nesen rakke ned på, tråkke på, svertedo for duge til, passe som( hverdagslig) stelle huset forfå tak i• how will you do for water?ta knekken på, kverke, myrde, drepe, gjøre av meddo fractions ( matematikk) regne med brøkdo in ( slang) kverke, drepe, gjøre det av med ta knekken på, knekke, ruinere lure, snyte, ta ved nesendo into oversette til, gjøre tildet gjorde utslaget \/ det gjorde susendo one's best gjøre sitt beste, gjøre seg umakdo one's duty gjøre sin pliktdo oneself in ta livet av segdo oneself well være glad i å leve, nyte livetdo or die seire elle dø, vinne eller forsvinne, klare seg eller gå underdo out rydde opp, sette i stand, male (og tapetsere)do over ( hverdagslig) pusse opp, gjøre om jule opp, banke opp, overfalle og rane (spesielt amer.) gjøre om igjendo somebody a favour gjøre noen en tjenestedo somebody credit\/honour gjøre noen æredo somebody out of something lure noen for noe, snyte noen for noedo something for someone gjøre noe for noen, hjelpe noen med noe• what can I do for you?hva kan jeg hjelpe deg med? \/ kan jeg hjelpe deg med noe?do something in ( hverdagslig) skade, såredo something twice se ➢ twicedo the backstroke svømme ryggdo time ( om fengselsstraff) sitte innedo to death ta livet avdo to others as you would have them do to you gjør mot andre som du vil at de skal gjøre imot deg, vær mot andre som du vil at de skal være med degdo up gjøre i stand, sette i stand, reparere gjøre om, pusse opppakke innknappe, hekte, kneppe igjen( hverdagslig) ruineredo up one's face sminke segdo up one's hair sette opp håretdo well trives, ha det braklare seg godthun klarer seg bra \/ det går bra for hennedo well by somebody behandle noen pentdo well for oneself gjøre det godtdet går veldig bra for ham \/ han gjør det godt \/ han klarer seg brado well to do something eller do wisely to do something gjøre klokt i å gjøre noedo with gjøre med• what am I to do with him?(kunne) klare seg med, greie seg med, trenge, behøve, tenke segdo with oneself foreta seg, sysselsette seg medvære fra segdo without klare seg uten, unnværevi er bare glad til om vi slipper streiker \/ vi greier oss godt uten streikereasy does it rolig nå, ta det roligfree to do something fri til å gjøre noehave to do with ha å gjøre med, angådet har ingenting med deg å gjøre \/ det angår ikke deghow do you do? ( ved presentasjon) god dag, hvordan står det til?, hvordan har du det?make do with greie seg med, klare seg medmake it do! ( også) det får holde!, det får være nok!make something do få noe til å holde, klare seg med noenothing doing! ( hverdagslig) ikke prøv deg!, aldri i livet!so said, so done se ➢ say, 2when (after) all is said and done se ➢ say, 2IVhjelpeverb \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) i spørsmål og negative setninger• do you know him?• so you want to be a doctor, do you?så du vil altså bli lege, du?• you saw it, didn't you?du så det, ikke sant?• did you like it?• do I get off here?• doesn't he know it?• don't go!2) ved henvisning tilbake til et tidligere nevnt verb• he didn't go, nor did Ihan gikk ikke, og det gjorde ikke jeg heller3) forsterkendejeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg \/ om jeg bare kunne hjelpe deghan lovte at han skulle komme, og det gjorde han også• I did see him, but...jeg så ham nok, men...• do come!for all del, bare kom! \/ kom nå!4) i setninger innledet med nektende eller forsterkende adverb -
78 get
ɡetpast tense - got; verb1) (to receive or obtain: I got a letter this morning.) få2) (to bring or buy: Please get me some food.) bringe, hente, kjøpe, skaffe3) (to (manage to) move, go, take, put etc: He couldn't get across the river; I got the book down from the shelf.) bevege seg, komme, rekke, ta, legge4) (to cause to be in a certain condition etc: You'll get me into trouble.) få til å, sørge for at5) (to become: You're getting old.) bli6) (to persuade: I'll try to get him to go.) få til å, overtale7) (to arrive: When did they get home?) (an)komme8) (to succeed (in doing) or to happen (to do) something: I'll soon get to know the neighbours; I got the book read last night.) få, lære å9) (to catch (a disease etc): She got measles last week.) få10) (to catch (someone): The police will soon get the thief.) få tak i, fange11) (to understand: I didn't get the point of his story.) skjønne/få tak i poenget•- getaway- get-together
- get-up
- be getting on for
- get about
- get across
- get after
- get ahead
- get along
- get around
- get around to
- get at
- get away
- get away with
- get back
- get by
- get down
- get down to
- get in
- get into
- get nowhere
- get off
- get on
- get on at
- get out
- get out of
- get over
- get round
- get around to
- get round to
- get there
- get through
- get together
- get up
- get up tobli--------få--------henteIsubst. \/ɡet\/1) ( foreldet om dyr) avkom2) (brit., hverdagslig) tosk, idiot3) (austr., newzealandsk, hverdagslig) fluktget up and go ( hverdagslig) ambisjon, initiativII1) få, motta2) skaffe seg3) (om sykdom, lidelse) pådra seg, få4) ( om fordeler e.l.) oppnå, få5) hente, skaffe til veie• will you get me a drink, please?6) finne, få, ha (på et gitt sted eller i en gitt situasjon)• for someone used to the weather we get in Norway, it shouldn't be too bad7) ( om transportmidler) ta, kjøre med, rekke, nå8) ( matematikk) få• what do you get if you subtract sixteen from twenty-eight?9) ( som reaksjon på ringesignal) åpne (døren), ta (telefonen)10) bli11) få sjanse til, få anledning til12) ( om transportmidler) komme, ankomme• what time does the plane get here?13) ( om situasjoner) få opp i, sette14) komme (fra et sted til et annet), komme seg15) anholde, ta til fange16) treffe, slå• you got me right in the eye!17) ( hverdagslig) straffe, skade, drepe• my big brother will get you for this!18) ( hverdagslig) irritere, plage19) ( hverdagslig) more• you have got me now, I have no idea what to say or do21) forstå• what does it mean? I just don't get it22) ( gammeldags) tilegne seg, lærefor getting on ( om tid) i nærmere, i bortimotget about sette i gang medla oss sette i gang med arbeidet reise rundt, røre på seg, forflytte seg( om pasient) være oppe ( om rykte) komme ut, spre segget above oneself ( hverdagslig) briske seg, være brautende, bli høy på pæraget abroad ( om rykte) komme ut, spre segget across (to) ( hverdagslig) gå inn (hos), gå hjem (blant), finne gehør (hos), nå frem (til)irritere, forarge, ergreget across the footlights ( teater) nå frem til publikumget across with komme på kant medget ahead gjøre suksess, ha fremgang, komme seg fremget ahead of gå forbi, komme forbi, passereget along klare seg, overlevekomme videre, komme fremover, gjøre fremskritt gå (sin vei)• get along with you!kom deg vekk! \/ stikk!(spesielt amer.) komme overens, trives sammen, være vennerget along! (spesielt britisk, hverdagslig) gi deg, da!, slapp av!get at få tak i, nå, skaffeforståsikte til, mene, insinuere, hinte om• who are you getting at?• what are you getting at?hvor er det du vil?\/hva er det du prøver å si?( hverdagslig) bestikke, kjøpe(britisk, hverdagslig) hakke på, trakassereget at it! ( hverdagslig) sett i gang!get away (from) komme seg vekk (fra), dra (fra), slippe fra, komme fra• did you manage to get away this Easter?slippe unna (fra), rømme, unnslippe (fra), stikke av (fra)• there's no getting away from the fact that...man kommer ikke bort fra at...get away with ( hverdagslig) lykkes med, hale i land, gå fri, vri seg unna, slippe unna medget away with you! ( hverdagslig) sludder!, tøv!, ikke tull!get back få igjen, få tilbake, skaffe tilbakekomme\/gå tilbake, vende tilbakeget back at somebody eller get one's own back on somebody ( hverdagslig) ta revansje over noen, hevne seg på noen, gjøre gjengjeld overfor noenget before komme førget behind komme etter forstå, komme på, komme bakget busy ( hverdagslig) sette i gangget by komme (seg) forbiklare seg, passere, duge• can I get by in these clothes?get by someone with something narre noen til å tro noeget cracking ( hverdagslig) begynneget down (amer., slang, gambling) legge pengene på bordetlegg pengene på bordet, alle sammen, så vi får begynt(eksamen, prøve) skjerpe seg, gjøre det godt(amer., slang, vulgært) ha samleie• I can't relate to a guy who's only interested in getting down every time we meetjeg kan ikke forholde meg til en type som bare er interessert i å gå til sengs hver gang vi møtesfå ned, få i segnotere, skrive ned• did you get the conversation down?bli lei seg, slite på, tyngeikke ta det så tungt\/ikke la det gå inn på deggå av, gå ned, stige av, stige ned, gå fra bordethan satte\/la seg på bakken(amer., hverdagslig) slå seg løs på dansegulvet• get down and party!get down on (amer., slang) gi innget down on one's knees se ➢ knee, 1get down to begynne, sette i gang medget forward komme fremover, gå fremover, gjøre fremskritt, komme seg frem (i verden), gå påget home ( hverdagslig) gjøre inntrykkget going komme i gang, dra av gårdeget his\/hers etc. få som fortjent ( hverdagslig) bli dreptget in få inn, ta inn, få under tak, hente inninnkasseresette innføye til, ta med, få medfå hjem, få i hus( hverdagslig) rekke, ha tid tilankomme, komme (seg) inn, gå inn( sport) komme i mål ( om politisk parti eller politiker) komme inn, bli innvalgt( sjøfart) komme på kloss hold avget in on komme inn i, få et ben innenforget into ( om transportmiddel) gå inn i, sette seg inn i( om klær) komme i, få på seg ( om situasjon) havne i, dumpe opp ikomme inn i, bli vant med( overført) bli tent på, bli bitt av( om følelser) påvirke, styre, komme overget into a rage se ➢ rage, 1get in with komme sammen med, bli kjent med, gjøre seg til venns medget it done with bli ferdig med noe, få unna noe, få noe unnagjortget it in the neck se ➢ neck, 1get it off (slang, vulgært) la det gå for en, få utløsning• he was no fun in bed, he got it off before we'd even startedhan var ikke noe morsom i senga, det gikk for ham før vi var skikkelig i gangget it together ( hverdagslig) få ting til å fungere, lykkes med livetget lost bli borte, gå seg bort• get lost!get off få av (seg), få opp, få løs, ta av (seg), ta oppsende av gårde, få av gårdefå til å sovnebli frikjent, slippe straffklare seg, slippe unnabli ferdig med, forlatedra, komme seg av gårde, startegå av, stige av• can you tell me where to get off?gå vekk fra, gå ned fragifte bort, bli giftgi oppget off (on something) (amer., slang) nyte (noe), digge (noe), bli tilfredsstilt (av noe)• can you believe it, back in the '80s I used to get off on this kind of musickan du skjønne det, på 80-tallet digget jeg denne typen musikk(narkotika, slang) ruse seg (på noe), få rus (av noe)• they said it was a blast to get off on that new drug everyone's talking about(amer., om jazzmusiker) foreta en vellykket improvisasjonget off it! kutt ut!, hold opp!get off on the right\/wrong foot se ➢ foot, 1get something off one's chest se ➢ chest, 1get off somebody's back se ➢ back, 1get off to bed se ➢ bed, 1get off to sleep se ➢ sleep, 1get off with ( hverdagslig) bli kjent med, stå i med(britisk, hverdagslig) ha sex, ligge medget off work se ➢ work, 1get on få på, sette på( om klær) ta på seg, få på segøke, sette opp anspore, inspirere, spore( om transportmidler) gå på, komme på, stige på, sette seg pågå videre, fortsette, komme seg fremklare seg, slå seg frem, lykkes, ha fremgang, trives• how is he getting on?( om arbeid) gå fremover, gå unna• how is work getting on?• get on or get out!komme overens, trives sammenvi kommer godt overens \/ vi trives sammenbli eldreget one's act together se ➢ act, 1get oneself together skjerpe seg, ta seg sammenget oneself up pynte seg, kle seg opp, gjøre seg finhun var velstelt og velkledd\/hun var elegantget one's mad up\/out ( slang) bli sintget on like a house on fire se ➢ house, 1get (up) on one's feet se ➢ foot, 1get on one's nerves se ➢ nerve, 1get one's own back kunne hevde seg, kunne måle seg med noenget on to komme med( om telefon) få tak i, få snakke med( hverdagslig) fatte, forstågjennomskuemerke, få greie på ( spesielt britisk) ta kontakt medget on with ( om arbeid) gå fremover, gå unna• how is work getting on?fortsette, holde på med, sysle medget on (with it)! skynd deg!, fort deg!get out få fremta frem, hente fremfå ut, ta ut, få oppgi ut, komme ut med( om plan e.l.) lage komme (seg) opp av, gå av komme ut, lekke ut( som interjeksjon) forsvinn, ut med deg ( som interjeksjon) sludder, tullget out from under komme seg ut av knipenget out of ( om transportmidler) gå av, gå ut av, komme ut av, stige ut av, slippe ut avkomme (seg) unna, unnslippe, snike (seg) unnaget out of here! (spesielt amer.) gi deg!get out of line være frempå, være frekkget outside of ( slang) helle i seg (drikke), stappe i seg (mat)• you've got outside of the lot!( slang) fatte, forståget over komme over, gå over overvinne, komme overkomme seg etter (sykdom e.l.) komme over, glemme• you can't get over the fact that...get round eller get around omgå, komme utenom, komme forbilure, narre, lokke, overtalebli frisk, komme seg løse (et problem) reise rundt, røre på segget round to doing something få anledning til å gjøre noe, få tid til å gjøre noe, ha tiltak tilget shot\/shut of ( hverdagslig) bli kvittget someone sette noen fast• you've got me there!ta noen• I'll get you!• I got you!nå har jeg deg! \/ der tok jeg deg!• get him!get someone back kjøre noen tilbake, følge noen hjem, passe på at noen kommer vel hjemget someone down gjøre noen deprimert, ta motet fra noenget someone going få noen i gangget someone in (to do something) få noen hjem til seg (for å gjøre noe)get someone into få noen inn isette noen i, dra noen inn i, få noen til å havne iget someone\/something to do something få noen\/noe til å gjøre noeget something across to somebody få noen til å forstå gjøre lykke hos noenget something done sørge for at noe blir gjort, få noe gjortget something down notere, skrive noe ned (om mat, drikke) få noe ned, svelge unnaget something out (om ytring, publikasjon e.l.) få noe ut, utgi noe (britisk, om oppgave eller problem) lykkes medget something out of få noe ut av, sko seg på, oppnåget something out of somebody lokke noe ut av noenget something over ( om idé e.l.) formidleget something over with få noe unnagjortget something sorted out få noe gjort, ordne opp i noeget straight ( hverdagslig) ordne i rekkefølge• in this case, it is important to get the facts straight• get this straight!get stuck into ( slang) begynne jobbe intenstget the best\/worst of somebody få frem det beste\/verste i noenget thee behind me, Satan ( bibelsk) vik fra meg, Satanget there komme seg dit, nå sitt mål, lykkesget through få gjennom, drive gjennomgå gjennom, komme (seg) igjennom, bli ferdig med, greie, avslutte( kommunikasjon) komme frem• I don't know where she is, I've been trying to get through to her all daykomme ut, sive ut, lekke utbruke opp, kvitte seg med( overført) nå frem til, få kontaktget through with bli ferdig med, avslutte, hale i landget through to nå frem til, komme innpåget to bli etter hvert, lære seg åkomme (frem) til, nåkomme i gang medbegynne å spise gå noen på nervene( hverdagslig) gjøre inntrykkget to be bli (etter hvert)get together få sammen, samle (sammen), samles, treffes, møtes(amer.) være enige, enes ordne (opp), sette i stand, ryddeget to know få vite, få greie på• how did you get to know it?bli kjent medget to see treffe, ha mulighet til å treffe• do you ever get to see him?get under få kontroll over, få bukt medkue, undertrykkeget up få opp, få til å reise seg, løfte opp stå oppreise seg, stille seg opp( som interjeksjon) opp med deg, reis deg stige til hest ordne, fikse, arrangere, ordne i stand, stille opp, få sammensette sammen, monterefinne på, dikte opputstyrekle ut (til), pynte, utstyre( om teaterstykke) sette opp, iscenesette vaske og strykefå (opp), opparbeide segforbedre (helsen), opparbeide (følelser) tilegne seg, lære seg, lese seg til, lese seg opp påsette seg inn i, trene opp( om tap) ta igjen ( om vind eller bølger) tilta, bli kraftigere, øke på, friskne påøke, tilta, få fartkomme frem, fly ut av(skog, kratt e.l.)get up to komme til, nå frem tilfinne på, stelle til, ha noe (galt) foreget (out) while the getting's good ( hverdagslig) slutte mens leken er god, komme seg ut mens det ennå er muligget weaving ( slang) begynneget with it ( slang) være med på tinggot up kunstig, tilgjorthave got ha, eie• what have you got?hva er det? \/ hva har du der?have got to være nødt til, måttewhat you see is what you get eller WYSIWYG ( hverdagslig) det blir ikke bedre enn som så den leveres i denne utførelsen ( EDB) det du ser (på skjermen) er det du får ut (som utskrift) -
79 bank
I 1. bæŋk noun1) (a mound or ridge (of earth etc): The child climbed the bank to pick flowers.) skrent, lav jordvoll, grøftekant2) (the ground at the edge of a river, lake etc: The river overflowed its banks.) bredd3) (a raised area of sand under the sea: a sand-bank.) banke2. verb1) ((often with up) to form into a bank or banks: The earth was banked up against the wall of the house.) danne en (jord)voll, dynge opp2) (to tilt (an aircraft etc) while turning: The plane banked steeply.) krenge; dossere (en veikurve)II 1. bæŋk noun1) (a place where money is lent or exchanged, or put for safety and/or to acquire interest: He has plenty of money in the bank; I must go to the bank today.) bank2) (a place for storing other valuable material: A blood bank.) bank, samling2. verb(to put into a bank: He banks his wages every week.) sette i banken- banker- bank book
- banker's card
- bank holiday
- bank-note
- bank on III bæŋk noun(a collection of rows (of instruments etc): The modern pilot has banks of instruments.) instrumentpanel, tasterekkebank--------breddIsubst. \/bæŋk\/1) ( ved elv eller innsjø) (elve)bredd2) (sand)banke, rev, grunne3) voll, drive, kant, skrent, skråning4) ( luftfart) krengning5) ( av kurve) dosseringIIsubst. \/bæŋk\/1) rekke, rad (med lignende gjenstander)2) ( historisk) rorbenkIIIsubst. \/bæŋk\/1) bank2) ( spill) bank3) bank, lager (av noe)break the bank ( om spill) sprenge bankenIVverb \/bæŋk\/1) hope (seg) opp, legge (seg) i en voll\/drive2) lage kant på3) ( om en kurve) dossere4) ( luftfart) krenge5) (om bil, i dossert kurve) lute, hellebank up demme opppakke seg, tårne seg opp i driverbank (up) the fire skuffe aske over ildenVverb \/bæŋk\/1) ha en bankkonto2) sette inn penger i banken, ta ut penger av banken3) ( hverdagslig) tjene, vinnebank (up)on ( hverdagslig) stole på, regne medbank with ha bankkonto hos -
80 box
I 1. boks noun1) (a case for holding something: a wooden box; a matchbox.) eske, skrin, kasse2) (in a theatre etc, a group of seats separated from the rest of the audience.) teaterlosje2. verb(to put (something) into boxes: Will you box these apples?) legge i en eske- box number
- box office II 1. boks verb(to fight (someone) with the fists: Years ago, fighters used to box without wearing padded gloves.) bokse2. noun(a blow on the ear with the hand.) ørefik- boxer- boxing
- boxing-glove
- boxing-matchavlukke--------bokse--------kasse--------koffertIsubst. \/bɒks\/1) kasse, kiste, skrin, skatoll, eske, dåse, bøsse (til penger), kartong, koffert2) ( turn) kasse, hest3) avlukke, bås4) ( i stall) boks, spilltau5) postboks, bill. mrk.skriv til bill. mrk. 2226) ( jus) vitneboks7) ( på teater) losje8) ( teknikk) hylse, kasse, boks, bøsse, futteral9) ramme (i bok, avis e.l.)11) (vakt)skur, jakthyttebe a box of birds være glad og munter, være frisk og opplagtbox of tricks trylleeske, tryllesaker spilloppmaker, skøyerfind oneself \/ be in the wrong box dumme seg utgo home in a box ( hverdagslig) bli sendt hjem i en kiste (død)• be careful in the big city, or you may end up going home in a boxvær forsiktig i storbyen, ellers kan det ende med at du blir sendt hjem i en kistemake a box of rote til, forpurreout of one's box ( slang) pære full, dritings, rusaout of the box (austr. slang) kjempebraput somebody in the box ( jus) avhøre\/føre noen som vitneIIsubst. \/bɒks\/slag (med hånden)a box on the ear(s) en ørefikIIIsubst. \/bɒks\/ eller box tree( tresorten Buxus sempervirens) vanlig buksbomIVverb \/bɒks\/slå, fike, boksebox somebody's ears gi noen en ørefikVverb \/bɒks\/1) legge i en kasse, stappe i en kasse, gjemme i en kasse, forsyne med en kasse2) pakke inn, klemme sammenbox in stenge inne, sperre for (om bil), kle inn (om f.eks. badekar)box the compass ( sjøfart) lese opp strekene på kompasset ( overført) bevege seg i en sirkel (i diskusjon e.l.)box up pakke inn, klemme sammen, klemme inn, lukke inne
См. также в других словарях:
put up with — ► put up with tolerate or endure. Main Entry: ↑put … English terms dictionary
put up with — index authorize, bear (tolerate), endure (suffer), forbear, submit (yield), suffer ( … Law dictionary
put up with — TOLERATE, take, stand (for), accept, stomach, swallow, endure, bear, support, take something lying down; informal abide, lump it; Brit. inf … Useful english dictionary
put up with — phrasal verb [transitive] Word forms put up with : present tense I/you/we/they put up with he/she/it puts up with present participle putting up with past tense put up with past participle put up with put up with someone/something to accept… … English dictionary
put up with — patiently accept, endure He makes a great effort to put up with his wife s complaints. (from Idioms in Speech) to bear, to endure, to tolerate If only he could be happy again she could put up with it. (J. Galsworthy) She s my sister. We put up… … Idioms and examples
put up with — {v.} To accept patiently; bear. * /We had to put up with Jim s poor table manners because he refused to change./ * /The mother told her children, I refuse to put up with your tracking in mud! / Compare: STAND FOR … Dictionary of American idioms
put up with — {v.} To accept patiently; bear. * /We had to put up with Jim s poor table manners because he refused to change./ * /The mother told her children, I refuse to put up with your tracking in mud! / Compare: STAND FOR … Dictionary of American idioms
put\ up\ with — v To accept patiently; bear. We had to put up with Jim s poor table manners because he refused to change. The mother told her children, I refuse to put up with your tracking in mud! Compare: stand for … Словарь американских идиом
put up with — PHRASAL VERB If you put up with something, you tolerate or accept it, even though you find it unpleasant or unsatisfactory. [V P P n] They had put up with behaviour from their son which they would not have tolerated from anyone else. Syn:… … English dictionary
put up with — verb to tolerate, suffer through, or allow, especially something annoying I put up with a lot of nonsense, but this is too much. See Also: put up … Wiktionary
put up with — phr verb Put up with is used with these nouns as the object: ↑nonsense, ↑pain, ↑treatment … Collocations dictionary