-
1 nowadays
adverb (at the present period of time: Food is very expensive nowadays.) nå for tida, nå til dagsadv. \/ˈnaʊədeɪz\/nå for tiden, i våre dager -
2 call
ko:l 1. verb1) (to give a name to: My name is Alexander but I'm called Sandy by my friends) sette navn på, kalle2) (to regard (something) as: I saw you turn that card over - I call that cheating.) kalle3) (to speak loudly (to someone) to attract attention etc: Call everyone over here; She called louder so as to get his attention.) rope4) (to summon; to ask (someone) to come (by letter, telephone etc): They called him for an interview for the job; He called a doctor.) innkalle; be, ringe5) (to make a visit: I shall call at your house this evening; You were out when I called.) avlegge et besøk, besøke6) (to telephone: I'll call you at 6 p.m.) ringe7) ((in card games) to bid.) melde, forhøye innsatsen2. noun1) (an exclamation or shout: a call for help.) (an)rop, skrik2) (the song of a bird: the call of a blackbird.) (fugle)sang3) (a (usually short) visit: The teacher made a call on the boy's parents.) besøk, visitt4) (the act of calling on the telephone: I've just had a call from the police.) telefonoppringning5) ((usually with the) attraction: the call of the sea.) tiltrekning6) (a demand: There's less call for coachmen nowadays.) etterspørsel, krav, fordring7) (a need or reason: You've no call to say such things!) behov, grunn•- caller- calling
- call-box
- call for
- call off
- call on
- call up
- give someone a call
- give a call
- on callkall--------kalle--------rop--------skrikIsubst. \/kɔːl\/1) rop, skrik2) (om fugl, dyr) fløyt, lokketone, brøl, skrik3) anrop (fly, radio), signal, oppringning, telefonsamtale4) ( religion) kallanswer the call of nature ( forskjønnende) gjøre sitt fornødne, gå på toaletteta call to arms kampsignalcall waiting ( telekommunikasjon) samtale ventera close call på nære nippetgive somebody a call ringe noen• can you give me a call at 6?good call ( hverdagslig) bra jobbet, godt gjort• so this is all thanks to you? good call!incoming call ( telekommunikasjon) innkommende samtalemake a call ringeput a call through ringe opp sette over en samtaleIIverb \/kɔːl\/1) rope, kalle, skrike, rope på2) ( ved navneopprop e.l.) rope opp, lese opp, kalle opp3) kalle inn, kalle sammen til, innkalle4) anrope, alarmere, tilkalle5) ringe, telefonere• don't call us, we'll call youikke ring oss, vi ringer deg6) vekke, purre7) kalle, benevne, hete, kalles8) avlegge en visitt, komme på besøk, stikke innom9) ( om fugl eller annet dyr) skrike, synge, fløyte11) anse, betrakte, beskrive, betegnebe called hete, kalles (for)call after oppkalle etter ( med kallenavn) rope etter, kallecall a spade a spade kalle en spade for en spade, ikke legge noe imellom, kalle tingene ved deres rette navncall at besøke, stikke innom( sjøfart) anløpe, gå innom ( om tog eller buss) stoppe ved\/i• the 10.15 to Southampton, calling only at Wokingcall away kalle ut, kalle bort, avledecall back rope tilbake ta tilbake, tilbakekalle( telekommunikasjon) ringe tilbake, ringe opp igjencall by stikke innom i full fartcall collect (amer.) ringe på noteringsoverføringcall down nedkalle skjelle ut, bruke kjeft på, lekse oppa called session et ekstra møtecall for rope på, rope inn (teater) be om, etterlyse, kreve, forlangepåkalle, mane til, nødvendiggjøre komme og hente, spørre ettercall forth fremkalle, kalle frem, mane frem oppby, samle sammencall in invitere, innby, samle innkalle, tilkalle inndrastikke innom, ta en snartur, ta en svipptur innomcall in person møte frem personligcall in sick ringe til jobben og si at man er sykcall it a day ta kvelden, avslutte for i dag• I'm exhausted! Let's call it a daycall off avledeavlyse, innstille, avblåse, gjøre om, bryteombestemme seg \/ tilbakekalle en avgjørelse• shall we call the whole thing off?la gå tilbake, kalle tilbake (jakt, om hund) rope tilbake til seg, kalle inn• call your dog off!angre seg, trekke segcall on gi ordet til• the chairman called on Mr. Smithordstyreren gav ordet til hr. Smithbesøke, stikke innom, se tilcall out tilkalle, kommandere ut, kalle ut, alarmererope opp, utrope( gammeldags) utfordre, utmane (til duell) ta ut i streik, pålegge noen streikcall over rope opp gi en overhaling, kjefte påcall round stikke innomcall someone names fornærme noen (ved å bruke skjellsord)• I'm really angry with her, she called me names!call something into question trekke noe i tvilcall to mind minne om, gjenkalle i erindringen, få til å tenke påcall up kalle frem, mane frem (spøkelser)kalle frem, gjenkalle (minner), vekke til live( telekommunikasjon) ringe til, ringe opp, telefonere til( militærvesen) innkalle (til militærtjeneste)call (up)on hilse på, besøkecall upon påkalle, anmode, oppfordre (sterkt), forplikte -
3 common
'komən 1. adjective1) (seen or happening often; quite normal or usual: a common occurrence; These birds are not so common nowadays.) vanlig, alminnelig2) (belonging equally to, or shared by, more than one: This knowledge is common to all of us; We share a common language.) felles3) (publicly owned: common property.) felles, offentlig4) (coarse or impolite: She uses some very common expressions.) vulgær, simpel, tarvelig5) (of ordinary, not high, social rank: the common people.) vanlig, alminnelig, folkelig6) (of a noun, not beginning with a capital letter (except at the beginning of a sentence): The house is empty.) fellesnavn2. noun((a piece of) public land for everyone to use, with few or no buildings: the village common.) fellesareal; allmenning- commoner- common knowledge
- common law
- common-law
- commonplace
- common-room
- common sense
- the Common Market
- the House of Commons
- the Commons
- in commonfelles--------park--------sedvanlig--------vanligIsubst. \/ˈkɒmən\/allmenningcommon of pasturage ( jus) beiterett(ighet)common of piscary ( jus) fiskerett(ighet)in common felles, sammenha noe felles\/dele noepoint in common berøringspunkt, kontaktpunktright of common ( jus) allmenningsrettsomething out of the common noe utenom det vanligeIIadj. \/ˈkɒmən\/1) felles2) allmenn, offentlig• it is common knowledge that...det er en (allment) kjent sak at...3) alminnelig, allmenn, vanlig, enkel, ordinær4) simpel, vulgær, tarvelig, billigbe on common ground være på felles grunn, være enige, innta samme standpunktcommon courtesy alminnelig høflighet, vanlig høflighetthe common man menigmann, mannen i gatacommon or garden ( hverdagslig) (helt) vanlig, ganske\/helt alminneligthe common people alminnelige mennesker, den gemene hopcommon school (amer.) offentlig skole, folkeskolecommon time\/measure ( musikk) samme takt(art)do something for the common good gjøre noe til felles bestehave the common touch holde seg på jorden, ikke miste kontakten\/forbindelsen med folketmake common cause gjøre felles sakthat is common ground på det punktet hersker det enighet -
4 divorcé
di'vo:s 1. noun(the legal ending of a marriage: Divorce is becoming more common nowadays.) skilsmisse2. verb1) (to end one's marriage (with): He's divorcing her for desertion; They were divorced two years ago.) skilles, skille seg2) (to separate: You can't divorce these two concepts.) (at)skille, holde atskilt (fra)skilsmissesubst. \/dɪˌvɔːˈsiː\/, amer.: \/dɪˌvɔːˈseɪ\/(amer.) (fra)skilt mann -
5 divorce
di'vo:s 1. noun(the legal ending of a marriage: Divorce is becoming more common nowadays.) skilsmisse2. verb1) (to end one's marriage (with): He's divorcing her for desertion; They were divorced two years ago.) skilles, skille seg2) (to separate: You can't divorce these two concepts.) (at)skille, holde atskilt (fra)skilsmisseIsubst. \/dɪˈvɔːs\/1) ( jus) skilsmisse2) ( overført) atskillelse, skilsmissechild of divorce skilsmissebarndivorce petition ( jus) skilsmissebegjæringget\/obtain a divorce få skilsmisse, oppnå skilsmissestart divorce proceedings søke skilsmisseIIverb \/dɪˈvɔːs\/1) la seg skille fra, skille seg fra, skilles2) (at)skille noe fra noe, holde atskilt, splittedivorce oneself from distansere seg fra -
6 familiar
fə'miljə1) (well-known: The house was familiar to him; She looks very familiar (to me).) velkjent, vant2) ((with with) knowing about: Are you familiar with the plays of Shakespeare?) fortrolig/kjent med, inne i, bevandret i3) (too friendly: You are much too familiar with my wife!) fortrolig, intim•- familiarity
- familiarize
- familiarise
- familiarization
- familiarisationfortroligIsubst. \/fəˈmɪljə\/1) nær venn, fortrolig venn2) ( romersk-katolsk kirkevesen) tjener (for biskop eller pave)3) ( i trolldomskunst) tjenende åndIIadj. \/fəˈmɪljə\/1) fortrolig, kameratslig, vennskapelig, intim, nær2) velkjent, vanlig, ikke fremmeden sak som er kjent for alle, en sak som hver og en kjenner til3) ledig, familiær, utvungen4) ( nedsettende) familiær, nærgående, påtrengende5) ( gammeldags) familie-, hus-be familiar with fortrolig med, kjenne til, være satt inn i, være bevandret ibe on familiar terms with somebody stå på god fot med noen, kjenne noen godtget too familiar with somebody eller become too familiar with somebody ta seg friheter med noenin familiar conversation i dagligtalemake oneself familiar with gjøre seg kjent med, bli fortrolig med, sette seg inn i -
7 few
fju:adjective, pronoun(not many; a very small number of: Few people visit me nowadays; every few minutes (= very frequently); Such opportunities are few.) få- a few- few and far betweenfåIsubst. \/fjuː\/bare i uttrykka chosen few noen få utvalgtefew are chosen ( bibelsk) få er utvalgtthe few fåtallet, minoriteten de utvalgteIIdeterm. \/fjuː\/få, ikke (så) mangea few noen få, noen (stykker), litt, et par-tre• would you like a few strawberries?a good few eller not a few eller quite a few ikke så få, ganske mange, ikke så lite, en hel del, ganske myefew and far between sjelden, med stor avstand mellomfew in number(s) fåtalligehave a few ( hverdagslig) ta seg et par drinkeronly a few eller only some few få, bare noen få, bare et fåtall, bare litt -
8 hardly
1) (almost no, none, never etc: Hardly any small businesses are successful nowadays; I hardly ever go out.) nesten ingen/aldri2) (only just; almost not: My feet are so sore, I can hardly walk; I had hardly got on my bicycle when I got a puncture.) knapt, nesten ikke, snaut3) (probably not: He's hardly likely to forgive you after what you said about him.) neppeneppeadv. \/ˈhɑːdlɪ\/1) knapt, neppe, nesten ikke, snaut, så vidt2) med besvær, surt ervervet, surt fortjent3) hardt, strengthardly anybody knapt noen, nesten ingenhardly ever nesten aldri -
9 little
'litl 1. adjective1) (small in size: He is only a little boy; when she was little (= a child).) liten2) (small in amount; not much: He has little knowledge of the difficulties involved.) lite, litt3) (not important: I did not expect her to make a fuss about such a little thing.) lite(n)2. pronoun((only) a small amount: He knows little of the real world.) lite, litt3. adverb1) (not much: I go out little nowadays.) bare litt, ikke mye2) (only to a small degree: a little-known fact.) lite-3) (not at all: He little knows how ill he is.) ikke i det hele tatt•- a little- little by little
- make little ofkort--------lite--------liten--------littI1) liten, små (flertall)2) lille-, små- (flertall)3) liten, ung4) småskåren, smålig, lumpen5) kort stund, kort varighetlittle farmer småbrukerLittle Italy det italienske kvarteret (i storby)the little man vanlige mennesker, den lille mannlittle people (alver, nisser e.l.) småfolk ( folk i dårlige kår) småfolk, fattigfolk, småkarer småbarn, småungerdverger, små menneskera little thing en liten sak, en småtingen liten pjokk, en liten ungelittle things please little minds ( ordspråk) små barn, små glederII1) lite, ikke mye, ikke stort, knapt, i liten grad2) sjelden, ikke ofteIIIlite, ikke mye, knaptevery little helps\/counts hvert minste bidrag mottas med takk, alle monner drar, mange bekker små gjør en stor åin little ( gammeldags) i liten skala, i miniatyra little lite, en smule, en tanke, lite grannlitt av hvert \/ alt mulig( om tid) litt, et øyeblikk, en liten stund• wait a little!( om strekning) en liten bit, en turlittle better ikke stort bedrelittle by little litt etter litt, gradvis, etter hvertlittle or nothing lite eller ingenting, så godt som ingentinglittle short of nesten (det samme som)make little of bagatellisere, ikke gjøre stort vesen ut av, ikke bry seg stort om, slå bort forstå lite avno little ikke så lite, temmelig myenot a little ikke så lite, ganske mye, ganske, temmeligonly a little litt, knapt, minimalt -
10 now
1. adverb1) ((at) the present period of time: I am now living in England.) nå2) (at once; immediately: I can't do it now - you'll have to wait.) nå, straks3) ((at) this moment: He'll be at home now; From now on, I shall be more careful about what I say to her.) akkurat nå; (fra) nå av4) ((in stories) then; at that time: We were now very close to the city.) da, dengang5) (because of what has happened etc: I now know better than to trust her.) nå6) (a word in explanations, warnings, commands, or to show disbelief: Now this is what happened; Stop that, now!; Do be careful, now.) nå!2. conjunction((often with that) because or since something has happened, is now true etc: Now that you are here, I can leave; Now you have left school, you will have to find a job.) nå når- nowadays- for now
- just now
- every now and then/again
- now and then/again
- now
- now!
- now thennå--------straksIsubst. \/naʊ\/nuet, nåværende tidspunktIIadv. \/naʊ\/1) nå, nå for tiden2) nåja, ja• now, he was no geniusnåja, noe geni var han ikke akkurat• now, that's how it isja, slik er det3) nei (men), jaså• did he now!nei (men), gjorde han det? \/ jaså, gjorde han det?before now før, tidligereby now på denne tiden, nåfor now for øyeblikket, foreløpig, inntil videre, for denne gangnow and then eller now and again nå og da, en og annen gang, innimellomnow... now snart... snart, i det ene øyeblikket... i det neste• now she cried, now she laughednow, now ( mildt bebreidende) nå da ( trøstende) så da, såsåIIIkonj. \/naʊ\/nå (som), når, nå når• now you mention it, I do remember -
11 patronize
'pæ-, ]( American) 'pei-1) (to behave towards (someone) in a way which is kind and friendly but which nevertheless shows that one thinks oneself to be more important, clever etc than that person: He's a nice fellow but he does patronize his assistants.) behandle nedlatende2) (to visit (a shop, theatre, society etc) regularly: That's not a shop I patronize nowadays.) handle (fast) hos, besøke fastverb \/ˈpætrənaɪz\/, \/ˈpeɪtrənaɪz\/1) være nedlatende mot, patronisere2) beskytte, patronisere, støtte3) ( handel) være kunde hos, være stamgjest hos, handle fast hos -
12 question
'kwes ən 1. noun1) (something which is said, written etc which asks for an answer from someone: The question is, do we really need a computer?) spørsmål2) (a problem or matter for discussion: There is the question of how much to pay him.) spørsmål, debattemne, sak3) (a single problem in a test or examination: We had to answer four questions in three hours.) oppgave, spørsmål4) (criticism; doubt; discussion: He is, without question, the best man for the job.) tvil5) (a suggestion or possibility: There is no question of our dismissing him.) spørsmål, mulighet2. verb1) (to ask (a person) questions: I'll question him about what he was doing last night.) stille spørsmål, spørre (ut)2) (to regard as doubtful: He questioned her right to use the money.) sette spørsmålstegn ved•- questionably
- questionableness
- question mark
- question-master
- questionnaire
- in question
- out of the questionforhør--------spørsmålIsubst. \/ˈkwestʃ(ə)n\/1) spørsmål2) problem3) ( jus) tvistesak4) sak, anliggende5) parlamentarisk interpellasjon, undersøkelse6) ( historisk) tortur, (smertefullt) forhøra question about something et spørsmål om noea question if\/whether et spørsmål oma question of something et spørsmål om noe• when it's a question of money, his attitude changes completelyer det spørsmål om penger, endrer holdningen hans seg totaltask a question stille et spørsmål, spørrebeside the question på siden (av saken)beyond (all) question hevet over enhver tvil, uten tvilcall in\/into question sette spørsmålstegn ved, bestride, reise tvil omindirect question ( språkvitenskap) indirekte spørsmål, indirekte spørresetningin question angjeldende, aktuelldiskutabel, under debattno question but ikke spørsmål om annet enn, ingen tvil om annet, helt sikkert atno question of ikke spørsmål omopen to question tvilsomt, usikkertout of the question ikke tale om, helt uaktueltpop the question fripress a question energisk kreve svar på et spørsmålput a question stille et spørsmålput the question ( om ordstyrer) ta en avstemning, stemme overput to the question ( historisk) utsette for torturQuestion! ( i parlamentet) hold dere til saken!throw a question at someone rette et spørsmål til noenwithout question uten tvil uten videreIIverb \/ˈkwestʃ(ə)n\/1) spørre, stille spørsmål (til), undersøke2) avhøre, forhøre, ta opp forklaring3) sette spørsmålstegn ved, betvile, bestride4) spørre seg, undrequestion whether\/if spørre om -
13 resurgence
subst. \/rɪˈsɜːdʒ(ə)ns\/gjenoppstandelse, (gjen)oppblomstring, fornyelse -
14 shortage
-ti‹noun (a lack; the state of not having enough: a shortage of water.) mangel, skort, knapphethungersnød--------mangelsubst. \/ˈʃɔːtɪdʒ\/mangel, knapphet, underskuddshortage of underskudd på, mangel på -
15 singing
noun (the art or activity of making musical sounds with one's voice: Do you do much singing nowadays?; ( also adjective) a singing lesson/teacher.) sang, syngingIsubst. \/ˈsɪŋɪŋ\/1) sang, synging• do you teach singing?2) ( foranstilt) sang-3) summing, surring, susingIIadj. \/ˈsɪŋɪŋ\/syngende -
16 smut
(vulgar or indecent talk etc: There is too much smut on television nowadays!) griseprat, grove historier- smutty- smuttinesssmusse--------sot--------soteIsubst. \/smʌt\/1) sotflak, sotflekk2) smuss, skitt3) lite insekt4) ( mineralogi) forklaring: jordblandet bløt kull5) griseri, svineri, griseprat, uanstendighet(er), uanstendig språk6) smusslitteratur, pornobilde(r), pornoblad7) ( soppforårsaket sykdom på korn) sottalk smut fortelle grove historier, komme med griseprat, være grov i kjeftenIIverb \/smʌt\/1) skitne til (spesielt med sot)2) ( om planter) angripe med sot, smitte med sot3) ( om planter) sprøyte mot sot -
17 spirit
'spirit1) (a principle or emotion which makes someone act: The spirit of kindness seems to be lacking in the world nowadays.) ånd, kraft2) (a person's mind, will, personality etc thought of as distinct from the body, or as remaining alive eg as a ghost when the body dies: Our great leader may be dead, but his spirit still lives on; ( also adjective) the spirit world; Evil spirits have taken possession of him.) ånd, sjel3) (liveliness; courage: He acted with spirit.) mot, kraft, liv•- spirited- spiritedly
- spirits
- spiritual
- spiritually
- spirit levelspøkelse--------åndIsubst. \/ˈspɪrɪt\/1) ( om indre styrke) ånd, sjel, kraftde er beslektede sjeler\/åndsvennerånden er villig, men kjødet er svakt2) ( om død person) ånd, spøkelse, gjenferd• what's the matter with you, you look like you have seen a spirithva er i veien med deg, du ser ut som om du har sett et spøkelse3) holdning, innstilling, sinnstemning, sinnelag, ånd4) mot, kraft, liv, fart, energi• put a little more spirit to it!• that's the spirit!5) den egentlige mening, grunntone, ånd6) ( kjemi) sprit, alkohol7) ( i flertall spirits) alkohol, brennevin, sprit, alkoholholdige drikker, spritvarercompetitive spirit konkurransementalitet, konkurranseånd, kappelystenter into the spirit of forstå rekkevidden av, leve\/sette seg inn ievil spirit eller spirit of evil ond åndfull of spirit(s) full av liv, livfullgood spirit god åndgood spirits godt humørhigh spirit mot, stolthet, hedersfølelsehigh spirits godt humør, god stemningin low\/poor spirits eller out of spirits langt nede, nedslått, i dårlig humør, nedstemt, nedtryktin spirit i ånden, inne i seg, i sitt indrein the spirit sjelelig, åndelig den egentlige meningenkeep up one's spirits holde motet\/humøret opperecover one's spirit kjenne seg bedre til mote, bli i bedre humørspirit of contradiction opposisjonslystthe spirits of the dead de dødes sjelerthrow one's spirit into something eller throw one's soul into something eller throw one's heart into something legge hele sin sjel i noewines and spirit vin og brennevinwith spirit med kraft, med liv og lystIIverb \/ˈspɪrɪt\/live (opp), animere, stramme opp, oppmuntre, stimulerespirit away\/off trylle bort, få til å forsvinne, fjerne med list, bortføre med list, lokke bort -
18 spoon-feed
past tense, past participle - spoon-fed; verb1) (to feed with a spoon.) mate med skje2) (to teach or treat (a person) in a way that does not allow him to think or act for himself.) få noe inn med skje1) mate med skje2) skjemme bort, dulle med3) ( overført) servere på et fat, servere ferdige løsninger, gi med teskje, sy puter under armene på• nowadays, you have to spoon-feed students -
19 stick
I stik past tense, past participle - stuck; verb1) (to push (something sharp or pointed) into or through something: She stuck a pin through the papers to hold them together; Stop sticking your elbow into me!) stikke2) ((of something pointed) to be pushed into or through something: Two arrows were sticking in his back.) stikke (ut)3) (to fasten or be fastened (by glue, gum etc): He licked the flap of the envelope and stuck it down; These labels don't stick very well; He stuck (the broken pieces of) the vase together again; His brothers used to call him Bonzo and the name has stuck.) klistre; klebe; lime; bli sittende4) (to (cause to) become fixed and unable to move or progress: The car stuck in the mud; The cupboard door has stuck; I'll help you with your arithmetic if you're stuck.) sitte fast, sette til veggs•- sticker- sticky
- stickily
- stickiness
- sticking-plaster
- stick-in-the-mud
- come to a sticky end
- stick at
- stick by
- stick it out
- stick out
- stick one's neck out
- stick to/with
- stick together
- stick up for II stik noun1) (a branch or twig from a tree: They were sent to find sticks for firewood.) pinne, tørrkvist2) (a long thin piece of wood etc shaped for a special purpose: She always walks with a stick nowadays; a walking-stick / hockey-stick; a drumstick.) stokk; kølle; (tromme)stikke; (lyse)stake3) (a long piece: a stick of rhubarb.) stang•- get hold of the wrong end of the stick- get the wrong end of the stickkjepp--------pinne--------stokkIsubst. \/stɪk\/1) pinne, kvist2) kjepp, stokk, stav3) ( overført) trussel (om straff), straff, kjeft4) ( sport) stav, kølle, kø5) stang, bit, stykke6) ( musikk) taktstokk7) ( på kost e.l.) skaft8) (luftfart, hverdagslig) (styre)spak, styrepinne, stikke9) ( hverdagslig) menneske, -pinnecarry the big stick vise sin makt, sette makt bak ordeneget on the stick (amer., slang) sette fart, skynde påget the rough end of the stick være syndebukk, bli urettferdig behandletgive somebody stick kjefte på noen, bruke kjeft på noen, gi noen en overhalinggive somebody the stick la noen få smake stokkenhave the wrong end of the stick ( hverdagslig) være på feil spor, misforståin a cleft stick i knipe, i klemme, ute å kjøremore than one can shake a stick at ( hverdagslig) mer enn man kan anepolicy of the big stick ( overført) politisk eller militær maktII1) stikke, kjøre2) sette fast, feste3) klistre, klebe, klistre opp, sette (fast), slå opp, sette opp4) ( hverdagslig) legge, slenge, putte, sette5) ( også overført) sitte fast, sette seg fast, henge fast, feste seg6) ( hverdagslig) (for)bli, holde seg7) ( hverdagslig) holde ut, tåle, utstå8) ( hverdagslig) sette opp, skrive opp, føre opp9) ( slang) få til å betale10) ( om hagearbeid) støtte (med pinne e.l.)get stuck ( også overført) kjøre seg fast, stå fast, ikke komme seg videreget stuck in\/into eller stick into sette seg fast i ( med entusiasme) sette i gang med, grave seg ned i, ta fatt på, komme i gang medstick a pig stikke en gris (drepe den) ( jakt) jage\/drepe et villsvin (med spyd)stick around ( hverdagslig) holde seg i nærhetenstick at nothing ikke vike tilbake for noe, ikke sky noe middelstick by ( hverdagslig) være lojal mot, være trofast mot, holde fast vedstick down ( hverdagslig) sette ned, legge ned klebe igjen, klistre igjenskrive nedstick 'em up! eller stick your hands up! ( under et ran) hendene i været!stick fast sitte fast stå fast, være urokkeligstick it on somebody (britisk, hverdagslig) slå noen, denge noenstick it out holde ut, finne seg istick it up your arse (britisk, vulgært) dra til helvete, faen hellerstick it up your ass (amer., vulgært) dra til helvete, faen hellerstick one's neck out stikke hodet frem, stille seg lagelig til for huggstick out stikke seg ut, være påfallende, være iøynefallende stikke ut, rekke utstick out a mile eller stick out like a sore thumb ( hverdagslig) synes på lang avstand, være til å ta og føle påstick out for holde fast på kravet omstick somebody for something kreve noen for noe, få noen til å betale for noe• what did they stick you for that?stick to sitte fast på, klebe (seg) fast påholde seg til• stick to the point!holde, stå fast ved, fastholdestick together ( om venner) henge sammen, holde sammen (i tykt og tynt)stick to one's guns ( i diskusjon e.l.) holde på sitt, ikke gi segstick to one's last bli ved sin leststick to one's post bli på sin poststick up for forsvare, ta i forsvarstick up to ( hverdagslig) gjøre (kraftig) motstand motstick with ( hverdagslig) holde sammen med, være sammen med -
20 stocking
'stokiŋ(one of a pair of close-fitting coverings for the legs and feet, reaching to or above the knee: Most women prefer tights to stockings nowadays.) (kne)strømpe, nylonstrømpelagerføring--------strømpesubst. \/ˈstɒkɪŋ\/1) strømpe2) ( medisin) støttestrømpe (f.eks. til behandling av åreknuter)3) ( også Christmas stocking) julestrømpe (som barn henger opp for at julenissen skal fylle den med gaver)4) ( om hestefot e.l.) sokk5) ( partisippform av stock) lagringon one's stockings på strømpelesten
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Nowadays — Now a*days (nou [.a]*d[=a]z ), adv. [For now on (OE. an) days. See {A }, 1.] In these days; at the present time. [1913 Webster] What men of spirit, nowadays, Come to give sober judgment of new plays? Garrick. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
nowadays — (adv.) late 14c., contracted from Middle English nou adayes (mid 14c.), from NOW (Cf. now) + adayes during the day, with adverbial genitive (see DAY (Cf. day)) … Etymology dictionary
nowadays — ► ADVERB ▪ at the present time, in contrast with the past … English terms dictionary
nowadays — [nou′ə dāz΄] adv. [ME nou adaies < now + on + day + s, adv. suffix] in these days; at the present time n. the present time … English World dictionary
nowadays — [[t]na͟ʊədeɪz[/t]] ADV: ADV with cl Nowadays means at the present time, in contrast with the past. Nowadays it s acceptable for women to be ambitious. But it wasn t then... I don t see much of Tony nowadays. Syn: these days … English dictionary
nowadays — /now euh dayz /, adv. 1. at the present day; in these times: Few people do their laundry by hand nowadays. n. 2. the present: The kitchens of nowadays are much more efficient than when I was a boy. [1325 75; ME nou adaies; see NOW, A 1, DAY, S1]… … Universalium
nowadays — now|a|days S2 [ˈnauədeız] adv [Date: 1300 1400; Origin: now + a days during the day (14 18 centuries)] now, compared with what happened in the past ▪ Nowadays people are rarely shocked by the sex they see on television. ▪ Most people nowadays are … Dictionary of contemporary English
nowadays — adverb /ˈna.ʊə.deɪz/ a) At the present time. BOTTOM: : and yet, to say the truth, reason and love keep little company together now a days: […] b) In the current era. What men of spirit, nowadays, Come to give sober judgment of new plays? … Wiktionary
nowadays — now|a|days [ nauə,deız ] adverb MAINLY SPOKEN ** at the present time, not in the past: Lots of people get divorced nowadays … Usage of the words and phrases in modern English
nowadays — adverb now, compared with what happened in the past: Nowadays young people are much more aware of ecological issues than they used to be … Longman dictionary of contemporary English
nowadays — adverb nowadays, it seems as if everyone is obsessed with staying young Syn: these days, today, at the present time, in these times, in this day and age, now, currently, at the moment, at present, at this moment in time; in the present climate,… … Thesaurus of popular words