-
1 none
1. pronoun(not one; not any: `How many tickets have you got?' `None'; She asked me for some sugar but there was none in the house; None of us have/has seen him; None of your cheek! (= Don't be cheeky!).) ingen, ikke noen, ingenting2. adverb(not at all: He is none the worse for his accident.) ikke det spor- none but- nonetheless
- none the lessingen--------ingentingIsubst. \/nəʊn\/IIadv. \/nʌn\/ikke (det spor), ikke stort, slett ikkebe none the worse for ikke (ha) tatt skade avnone other than ( som uttrykk for overraskelse over persons identitet) ingen andre enn• when she opened the door, none other than Karen was standing therenone the less ikke desto mindrenone too soon ikke et øyeblikk for tidligIIIdeterm. \/nʌn\/1) ingen, ikke noen2) ingenting, ikke noe, ikke noen ting, intet• none of your nonsense!det vil jeg ikke høre tale om \/ det vil jeg ikke ha noe avnone but barenone other than ingen annen enn, selveste -
2 none but
(only: None but the brave deserve our respect.) bare, ingen andre enn -
3 none the wiser
(not knowing any more than before: He tried to explain the rules to me, but I'm none the wiser.) (være) like klok -
4 none the worse for
(not in any way harmed by: The child was lost in the supermarket but fortunately was none the worse for his experience.) (ikke få) noen skade eller varig men av -
5 none the less
(nevertheless; in spite of this: He had a headache, but he wanted to come with us nonetheless.) ikke desto mindreadv. \/ˌnʌnħəˈles\/ eller nonethelessse ➢ nevertheless -
6 no/none other than
(the very same person as: The man who had sent the flowers was none other than the man she had spoken to the night before.) ingen annen enn -
7 second to none
(better than every other of the same type: As a portrait painter, he is second to none.) som ikke står tilbake for noen -
8 wise
1) (having gained a great deal of knowledge from books or experience or both and able to use it well.) klok, vis, forstandig2) (sensible: You would be wise to do as he suggests; a wise decision.) fornuftig, klok•- wisely- wisdom
- wisdom tooth
- wisecrack
- wise guy
- be wise to
- none the wiser
- put someone wise
- put wiseforstandig--------klokIsubst. \/waɪz\/( gammeldags) vis, måtein any wise hva som helst, på hvilken som helst måtein no wise på ingen måte, ikke i det hele tattIIverb \/waɪz\/bare i uttrykkwise somebody up on\/to something ( slang) forsøke å få noen til å forstå noewise up (amer., slang) bli klar over, forstå, lære• he never wised up to the fact that...det gikk aldri opp for ham at...IIIadj. \/waɪz\/1) vis, klok, forstandig2) fornuftig, lur, smart3) kunnskapsrik, lærdbe wise to gjøre klokt i åget wise få beskjed bli frekkget wise to something ( hverdagslig) bli klar over noe, få beskjed om noe, få nyss om noeget wise with somebody (amer., slang) bli frekk mot noennone\/not\/any the wiser ikke bli noe klokere, ikke vite mer enn førput somebody wise to\/on\/about something ( hverdagslig) gjøre noe klart for noen, åpne noens øyne for noe, sette noen inn i noe, advare noen om noewise after the event\/fact etterpåklokwise in (a subject) kunnskapsrik innen (et område) -
9 second
I 1. 'sekənd adjective1) (next after, or following, the first in time, place etc: February is the second month of the year; She finished the race in second place.) annen; nummer to, nest best2) (additional or extra: a second house in the country.) annen3) (lesser in importance, quality etc: She's a member of the school's second swimming team.) nest best2. adverb(next after the first: He came second in the race.) som nummer to3. noun1) (a second person, thing etc: You're the second to arrive.) annen, nummer to2) (a person who supports and helps a person who is fighting in a boxing match etc.) sekundant4. verb(to agree with (something said by a previous speaker), especially to do so formally: He proposed the motion and I seconded it.) støtte5. noun(a secondary school.) ungdomsskole/videregående skole- seconder- secondly
- secondary colours
- secondary school
- second-best
- second-class
- second-hand
- second lieutenant
- second-rate
- second sight
- second thoughts
- at second hand
- come off second best
- every second week
- month
- second to none II 'sekənd noun1) (the sixtieth part of a minute: He ran the race in three minutes and forty-two seconds.) sekund2) (a short time: I'll be there in a second.) øyeblikk, sekundandre--------annen--------sekundIsubst. \/ˈsek(ə)nd\/1) ( sport) toer, nummer to, andremann2) (sport, konkurranser) andreplass3) ( motorteknikk) andregir, andresett bilen i andre \/ sett bilen i andregir4) ( om hjelper i debatt eller konkurranse) sekundant, kampvitne5) medhjelper, assistent, høyre hånd6) ( jernbane) annenklasses kupé, annenklasses vogn7) ( universitet) haud8) ( musikk) annenstemme9) ( musikk) sekund, sekundakkordsecond of exchange ( handel) sekunda, sekundaveksel( hverdagslig) påfyll, annen gangs forsyning, en porsjon tilIIsubst. \/ˈsek(ə)nd\/1) sekund2) øyeblikk3) ( del av grad i en vinkel) sekundIIIverb \/ˈsek(ə)nd\/1) understøtte, bifalle2) ( politikk) slutte seg til, sekundere, uttrykke formell støtte3) sekundere, være sekundant forbe seconded ( også) bli overført, bli forflyttetIVverb \/sɪˈkɒnd\/( militærvesen) stille til rådighet, avgi, overføre, destasjere, avdele• captain S. was seconded for servicekaptein S. ble avgitt til tjenesteVadj. \/ˈsek(ə)nd\/1) annen, andre, nest, etter-2) nest best, sekundær, annenrangs, underordnet, underlegen, mindreverdig3) nest eldst, mellomst (av tre)4) ( handel) sekunda, annenklasses, annensorterings-be second nature to somebody ligge noen i blodetbe second to none kunne måle seg med hvem som helst, ikke stå tilbake for noenevery second annenhvergive something a second look se på noe en gang tilgo second eller go second class reise på annen klassein the second place for det andre, i tillegga second en ny, en annenennå en, ytterligere en, en tilden siste nevnte (av to)den mellomste (av tre)second ballot ( politikk) omvalgsecond birth ( overført) gjenfødelsesecond class ( universitet) haudthe second distance forklaring: området mellom for- og bakgrunnsecond in command nestkommanderendesecond name (amer.) etternavnsecond papers (amer.) endelig søknad om statsborgerskapsecond sight klarsyn, synskhet, fremsynthet, clairvoyancesecond teeth tenner (i motsetning til melketenner)second thigh ( anatomi hos hund e.l.) underlåra second time enda en gang, en gang tilsecond to somebody underlegen noen, mindre verdt enn noenVIadv. \/ˈsek(ə)nd\/1) nest2) andre klasse, annenklasses3) som nummer to, på annenplass, i annen rekke -
10 too
tu:1) (to a greater extent, or more, than is required, desirable or suitable: He's too fat for his clothes; I'm not feeling too well.) for, så2) (in addition; also; as well: My husband likes cycling, and I do, too.) ogsåaltfor--------for--------ogsåadv. \/tuː\/1) altfor, for2) også, likeledes, med• I'm going. -me too!jeg drar. -det gjør jeg også!• what wine too!• you did too!3) til og med, attpåtil• he is a fool, and a great one, toohan er en tosk, og en diger en attpåtil4) ( hverdagslig) veldig, svært5) ( litterært) oven i kjøpet, til overmål• ...and got nothing for it too...og fikk til overmål ikke et øre for det6) dessuten, dertil• she plays the piano, and sings, toohun spiller piano, og dessuten synger hunabout time too! det var sannelig på tide!none too soon eller any too soon ikke et minutt for tidligtoo bad! så synd!too too ( spøkefullt eller tilgjort) aldeles, i aller høyeste gradtoo true! eller too right! ( hverdagslig) det kan du skrive opp!, nettopp! -
11 worse
((of things or people) to become better or worse: His fortunes have taken a turn for the better; Her health has taken a turn for the worse.) snu seg til det bedre/verreIsubst. \/wɜːs\/noe (enda) verredo worse komme dårligere ut av detfor the worse til det dårligereput to the worse ( gammeldags) beseireIIadj. (komp. av: bad, badly, ill) \/wɜːs\/1) verre, dårligereslutt, ellers blir det verst for deg selv2) (som adverb:) verre, dårligereand, what's worse og, det som verre erbe none the worse ikke ha tatt skade avbe the worse for ta skade avbe the worse for drink se ➢ drink, 1be the worse for wear se ➢ wear, 1be worse off ha det verre, være dårligere stilt, ha det vanskeligereget\/grow\/become worse bli verre, bli dårligere, forverreslike somebody none the worse se ➢ like, 2make matters worse på toppen av det hele, for å gjøre saken enda verremake\/render worse gjøre verre, gjøre dårligereso much the worse desto verreworse luck se ➢ luck -
12 bar
1. noun1) (a rod or oblong piece (especially of a solid substance): a gold bar; a bar of chocolate; iron bars on the windows.) stang; barre, stykke, (fengsels)gitter, sprinkel2) (a broad line or band: The blue material had bars of red running through it.) stripe, strime3) (a bolt: a bar on the door.) bom, slå4) (a counter at which or across which articles of a particular kind are sold: a snack bar; Your whisky is on the bar.) bardisk, skranke5) (a public house.) bar, pub6) (a measured division in music: Sing the first ten bars.) takt; taktstrek7) (something which prevents (something): His carelessness is a bar to his promotion.) hindring8) (the rail at which the prisoner stands in court: The prisoner at the bar collapsed when he was sentenced to ten years' imprisonment.) skranke2. verb1) (to fasten with a bar: Bar the door.) sperre, stenge2) (to prevent from entering: He's been barred from the club.) stenge ute3) (to prevent (from doing something): My lack of money bars me from going on holiday.) (for)hindre, utelukke3. preposition(except: All bar one of the family had measles.) unntatt- barmaid- barman
- bar codebarIsubst. \/bɑː\/1) stang, søyle, bjelke, stolpe, barre, ribbe (også for høydehopp e.l.)2) ( på dør) bom, slå, tverrslå3) sandbanke, grunne4) hindring, sperre5) bar, (bar)disk6) ( jus) skranke i rettsal, domstol7) ( musikk) takt, taktstrek8) (av farge, lys e.l.) stripe, bånd, strek9) ( på medalje) stolpe (innebærer en dobbel utmerkelse)11) ( del av bissel) (munn)bittbar and bolt lås og slåbar of chocolate sjokoladeplatebar of soap såpestykkebar sinister ( heraldikk) symbol på utenomekteskapelig forholdbe called\/admitted to the Bar ( britisk) bli utnevnt til advokat, få advokatbevillingbe called within the Bar ( britisk) bli utnevnt til kongelig advokatbehind (prison) bars bak lås og slå, i fengselbe tried at the bar eller appear at the bar bli stilt for rettencoffee bar kaffebargo to the Bar ( britisk) bli advokatparallel bars ( turn) skrankestudy\/read for the Bar utdanne seg til advokat, studere justhe Bar ( britisk) advokatene, advokatstanden, advokatyrket ( i parlamentet) skranke (kun medlemmer kommer normalt innenfor)the prisoner at the bar den anklagede, arrestantentrial at bar rettssakIIsubst. \/bɑː\/(meteorologi, enhet for måling av lufttrykk) barIIIsubst. \/bɑː\/ eller croakerforklaring: en av flere fiskearter i ørnefiskfamilien, SciaenidaeIVverb \/bɑː\/1) sette bom for, stenge (med bommer), sperre2) lukke med slå3) avstenge, utestenge4) (for)hindre, utelukke5) forby6) utruste med stenger, utruste med striperbar oneself in stenge seg innebarred to the public stengt for allmenheten, ikke tilgjengelig for allmenhetenVprep. \/bɑː\/( spesielt britisk) unntatt, bortsett frabar none ingen unntak, uten unntakbar one unntatt én, med ett unntak -
13 cheek
i:k1) (the side of the face below the eye: pink cheeks.) kinn2) (impudence or disrespectful behaviour: He had the cheek to refuse me entrance.) frekkhet, uforskammethet•- cheeky- cheekinesskinnIsubst. \/tʃiːk\/1) kinn2) (overført, hverdagslig) frekkhet, uforskammethet3) dørkarm4) ( teknikk) kjeft, sidestykke, bakkecheek by jowl kinn mot kinn, tett, side om sidedance cheek to cheek danse kinn mot kinnhave the cheek to være frekk nok til, være så frekk atlike somebody's cheek ( spøkefullt) synes at noen er frekkno more of your cheek eller none of your cheek ikke vær så frekk, ikke vær så nesevisturn the other cheek snu det annet kinn tilwhat cheek! så frekt!, for en frekkhet!with one's tongue in one's cheek ironisk, uten å mene det en sierIIverb \/tʃiːk\/( hverdagslig) være frekk mot -
14 finished
1) (ended: Her chances of success are finished.) ferdig, avsluttet, slutt2) ((negative unfinished) done; completed: a finished product.) ferdig, fullført, fullendt3) (having been completely used, eaten etc: The food is finished - there's none left.) oppbrukt/-spist, drukket ut/oppferdigadj. \/ˈfɪnɪʃt\/1) ferdig, avsluttet, slutt2) ( hverdagslig) over, fortapt• I'm finished, I can't go onjeg er helt ferdig, jeg klarer ikke mer3) fullendt, perfekt4) polert, finpussetfinished goods ferdigvarer, helfabrikatafinished manners elegant oppførselfinished product ferdigvare, helfabrikatfinished writer utsøkt stilistwe're finished! ( hverdagslig) jeg slår opp!det er ute med oss! -
15 game
ɡeim 1. noun1) (an enjoyable activity, which eg children play: a game of pretending.) lek2) (a competitive form of activity, with rules: Football, tennis and chess are games.) spill3) (a match or part of a match: a game of tennis; winning (by) three games to one.) kamp4) ((the flesh of) certain birds and animals which are killed for sport: He's very fond of game; ( also adjective) a game bird.) vilt2. adjective(brave; willing; ready: a game old guy; game for anything.) modig, villig, med på alt- gamely- games
- gamekeeper
- game point
- game reserve
- game warden
- the game is upkamp--------lek--------modig--------spillIsubst. \/ɡeɪm\/1) spill, lek2) (spesielt amer.) kamp3) (spill)parti4) vunnet spill, game (tennis), sett (bordtennis og badminton)5) ( kortspill) utgang6) stilling, poengstilling7) forehavende, plan8) lek, spøk, tull, knep, triks, påfunn• what a game!• I'm tired of all his games!9) spill10) ( hverdagslig) bransje11) mot, utholdenhetahead of the game tidlig ute, i forkant av noeanyone's game konkurranse med uvisst utfall, åpen konkurransebeat someone at his own game slå noen på hjemmebanebe in the game være med i spillet, være innblandetbe off one's game være ute av form, ikke være i slagbe on one's game være i god form, være i slagbe on the game (britisk, slang) trekke på gaten (være prostituert)be up to game være ute etter noe, drive med noe• what game is he up to?children's game barnelekfly at higher game ( overført) sikte høyere, ha høyere målfun and games se ➢ fun, 1the game is up\/over spillet er over, slaget er tapta game of chess et parti sjakkthe game of politics det politiske spilletgame, set and match game, set og match (tennis); avgjørende seier (overført)game time ( hverdagslig) (på) alvor, på tide å få gjort det som skal gjøres• OK, it's game time, let's give it our bestOK, nå er det alvor, la oss gjøre vårt bestegive the game away avsløre alt, røpe alt, forsnakke seghave a game with somebody fleipe med noen• you're having a game with me, you fool!du fleiper med meg, din tosk!know someone's game eller be up to someone's game vite hva noen er ute etter, kjenne noens triksmake a game of somebody gjøre narr av noennone of your games! ikke prøv deg!, ikke finn på noe tull!play a good game of... spille... godtplay an underhand game bruke knep, spille fordektplay games spille spill, leke leker, leke, tulle, skape seg• stop playing games with the remote!play games with somebody ( overført) leke med noen (for å forvirre eller villede), være overfladisk opptatt av noenplay someone's game gå noens ærendplay the game spille fair, følge spillereglene, være fair, opptre rettferdig, holde seg til reglene, opptre sportslig• that's not playing the game!put somebody off one's game vippe noen av pinnen, forvirre noenthe name of the game alfa og omega, det vesentligethrow a game tape med hensikttwo can play at that game ( overført) jeg kan også spille det spillet, du får igjen med samme myntIIsubst. \/ɡeɪm\/1) ( dyr som er gjenstand for jakt) vilt2) ( også overført) bytte, lovlig bytte, målbe an easy game for somebody ( overført) være et lett bytte for noenIIIverb \/ɡeɪm\/spille hasardgame away spille bortIVadj. \/ɡeɪm\/1) jakt-, vilt-2) modig, standhaftig, besluttsom, utholdendebe game (for) ha lyst (til), ville være med (på), være lysten på, være sugen pådet er ikke meg imot\/gjerne for megbe game to do something ha lyst til å gjøre noe, være lysten\/sugen på å gjøre noedie gaming dø kjempende, være utholdende like til det sisteVadj. \/ɡeɪm\/halt, lam• as a result of the accident, he had a game arm -
16 hardly
1) (almost no, none, never etc: Hardly any small businesses are successful nowadays; I hardly ever go out.) nesten ingen/aldri2) (only just; almost not: My feet are so sore, I can hardly walk; I had hardly got on my bicycle when I got a puncture.) knapt, nesten ikke, snaut3) (probably not: He's hardly likely to forgive you after what you said about him.) neppeneppeadv. \/ˈhɑːdlɪ\/1) knapt, neppe, nesten ikke, snaut, så vidt2) med besvær, surt ervervet, surt fortjent3) hardt, strengthardly anybody knapt noen, nesten ingenhardly ever nesten aldri -
17 impudence
noun frekkhet, uforskammethetsubst. \/ˈɪmpjʊd(ə)ns\/1) uforskammethet, frekkhet, skamløshet2) uforskammet oppførsel, uforskammet språkbruk3) ( gammeldags) skamløshetnone of your impudence! skam deg!, maken til frekkhet! -
18 jaw
‹o:1) (either of the two bones of the mouth in which the teeth are set: the upper/lower jaw; His jaw was broken in the fight.) kjeve2) ((in plural) the mouth (especially of an animal): The crocodile's jaws opened wide.) kjeftkjake--------kjeve--------skravleIsubst. \/dʒɔː\/1) kjeve, hakeparti2) gap, munn, kjeft3) ( hverdagslig) skravling, kjefting, moralpreken4) ( mekanikk) gripeklo, kjeve, tang, klo (sjøfart)hold one's jaw holde kjeft, holde munn• hold your jaw, Peter!hold kjeft, Peter!jaws munn, gap (trang) munning, trangt passthe jaws of death dødens gapnone of your jaw! ingen oppkjeftighet!, hold munn!IIverb \/dʒɔː\/ ( hverdagslig)1) skravle, prate, la munnen løpe2) skjenne, kjefte, gnålejaw at kjefte påjaw away snakke i vei -
19 lack
læk 1. verb(to have too little or none of: He lacked the courage to join the army.) mangle, savne2. noun(the state of not having any or enough: our lack of money.) mangelmangel--------mangleIsubst. \/læk\/1) mangel, brist2) savnfor\/through lack of av mangel påin lack of i mangel avlack of mangel påIIverb \/læk\/mangle, savnelack for savne, manglelack from mangle ilack in something mangle noe -
20 like
I 1. adjective(the same or similar: They're as like as two peas.) lik, ens; liknende2. preposition(the same as or similar to; in the same or a similar way as: He climbs like a cat; She is like her mother.) som3. noun(someone or something which is the same or as good etc as another: You won't see his like / their like again.) make, like(mann), noe liknende4. conjunction((especially American) in the same or a similar way as: No-one does it like he does.) som- likely- likelihood
- liken
- likeness
- likewise
- like-minded
- a likely story!
- as likely as not
- be like someone
- feel like
- he is likely to
- look like
- not likely! II verb1) (to be pleased with; to find pleasant or agreeable: I like him very much; I like the way you've decorated this room.) like, være glad i2) (to enjoy: I like gardening.) like, være glad i•- likeable- likable
- liking
- should/would like
- take a liking tolik--------likeIsubst. \/laɪk\/like, noe som lignerand the like og den slags, og lignende (ting), med mer• music, painting, and the likemusikk, maling og lignende tingdo the like gjøre likeså, gjøre det sammegive like for like betale med samme mynt• did you ever hear the like?har du hørt på maken? \/ har du hørt slikt?not look upon someone's like again ( høytidelig) aldri få se noens like meror the like eller den slagsIIverb \/laɪk\/1) like, synes om, holde av2) foretrekke, (helst) ville hanår han vil \/ når det passer ham3) ville, ønske, ha lyst til• would you like a cup of tea?• what would you like?hva vil du ha? \/ hva skal det være?• he's a bit strange, if you like, but...han er kanskje litt underlig, men...4) ( gammeldags) behagehow do you like it? hva synes du om det?, hvordan smaker det? hvordan vil du ha det? hvordan trives du?like better foretrekke, like bedrelike it like det• like it or not, you'll do itlike somebody none the worse like noen like godtlike to do something ( også) gjerne gjøre noelike to know like å vite, gjerne vite, gjerne ha visst, det hadde vært moro å vite (også spøkefullt)not like doing something ikke like å gjøre noewell, I like that! ( spøkefullt) det må jeg si!you would like that, wouldn't you? ( også) det ville du nok likt!IIIadj. \/laɪk\/1) lik(edan), ens2) ( litterært) lignende, samme3) ( gammeldags eller dialekt) sannsynlig, trolig4) ( gammeldags eller dialekt) nær, nær vedin like manner på samme vis, likesåbe like være lik, ligne, se ut som• who do you think he is like?like father, like son eller like mother, like child eplet faller ikke langt fra stammenlike master, like man som herren er, så blir hans tjenerelike signs ( matematikk) samme fortegnthat's more like it det var bedre, det var andre boller, det var ikke så dumtwhat's he like? hvordan er han egentlig?, hvordan ser han ut?what's it like? hvordan er den?, hvordan ser den ut? hvordan smaker det? hvordan føles det?• what's the room like?what something is like hva noe er, hvordan noe tar seg utIVadv. \/laɪk\/( hverdagslig) liksom, så å siVprep. \/laɪk\/1) som, likesom, lik, på samme måte som2) lik, typisk (for)• that is just like him!det er så likt ham! \/ det er typisk han!3) (som) for eksempel• that is something like a record!anything like noenlundeanything like that noe sliktjust like that uten viderelike anything ( hverdagslig) som bare det, så inn i hampen, av alle krefter, av hele sitt hjerte, utrolig, kolossaltlike that som det, slik, sånn• don't shout like that!like this som dette, sliknothing like ( hverdagslig) ikke i det hele tatt, visst ikke, ikke på langt nær, ikke tilnærmelsesvissomething like ( hverdagslig) omkring, omtrent, om lag• something like £100noe lignende, noe i stil med, noenlunde• something like T. S. Eliotnoe i stil med T. S. Eliotsomehing like that noe i den stilen, noe sliktthat's somehing like! det var jammen saker!, sånn skal det være!, det var andre boller!VIkonj. \/laɪk\/1) ( hverdagslig) som, slik2) som om
- 1
- 2
См. также в других словарях:
none — none … Dictionnaire des rimes
None — • Essay on the daytime canonical hour recited in mid afternoon Catholic Encyclopedia. Kevin Knight. 2006. None None † … Catholic encyclopedia
none — [ nʌn ] function word, quantifier *** None can be used in the following ways: as a pronoun: I asked for some more cake, but there was none left. (followed by of ): None of my friends will help me. as an adverb: She pushed him none too gently back … Usage of the words and phrases in modern English
None — (n[u^]n), a. & pron. [OE. none, non, nan, no, na, AS. n[=a]n, fr. ne not + [=a]n one. [root]193. See {No}, a. & adv., {One}, and cf. {Non }, {Null}, a.] [1913 Webster] 1. No one; not one; not anything; frequently used also partitively, or as a… … The Collaborative International Dictionary of English
None of — None None (n[u^]n), a. & pron. [OE. none, non, nan, no, na, AS. n[=a]n, fr. ne not + [=a]n one. [root]193. See {No}, a. & adv., {One}, and cf. {Non }, {Null}, a.] [1913 Webster] 1. No one; not one; not anything; frequently used also partitively,… … The Collaborative International Dictionary of English
None — None … Wikipedia Español
none — [ nɔn ] n. f. • XIIe; lat. nona, fém. de nonus « neuvième » I ♦ Au sing. (de nona [hora] « neuvième [heure] ») 1 ♦ Antiq. rom. Neuvième heure du jour. Quatrième partie du jour qui commençait à la fin de la 9e heure. 2 ♦ Liturg. cathol. Petite… … Encyclopédie Universelle
none — which is not a shortening of no one but a descendant of an Old English pronoun, may be followed by a singular or a plural verb, depending on the sense. When individuality is being emphasized, or when none refers to something that cannot be plural … Modern English usage
none — none1 [nun] pron. [ME < OE nan < ne, not (see NO1) + an, ONE] 1. not one [none of the books is interesting] 2. no one; not anyone [none of us is ready] 3. [with pl. v.] no persons or thin … English World dictionary
none — ► PRONOUN 1) not any. 2) no one. ► ADVERB (none the) (with comparative ) ▪ by no amount: none the wiser. USAGE Some traditionalists maintain that none can only take a singular verb (as in none of them is coming tonight rather than none of them… … English terms dictionary
None — Sf Teil des Stundengebets per. Wortschatz fach. (9. Jh.) Entlehnung. Schon mit ahd. nōna übernommen aus l. (hōra) nōna neunte Stunde und gelegentlich auch außerhalb der speziellen Bedeutung verwendet. Bei der normalen Rechnung beginnt der Tag um… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache