-
1 flat
flat--------flate--------flau--------plan--------sletteIsubst. \/flæt\/1) ( britisk) leilighet2) (amer.) (leilighet i) leiegård, del av etasje innredet til boligblock of flats se ➢ block, 1cold-water flat (amer.) umoderne leilighetflats leiegårdIIsubst. \/flæt\/1) flate, slette, flat myrstrekning2) langgrunn strand, fjære, grunne3) flate, flatside (av hånd, sverd)4) ( arkitektur) flatt tak5) (spesielt amer., hverdagslig) punktering6) ( musikk) b-fortegn, b, en halv tone ned7) (astronomi, optikk) plan(slipt) gjennomsiktig skive8) (astronomi, optikk) planreflektor, planspeil9) (amer.) flat bredbremmet hatt, flat stråhatt10) ( gartnerfag) lav kurv, flat plantekasse11) ufalset papir15) (amer., jernbane e.l.) flatvogn17) dumrian, tufs, tosk, kjedelig person19) ( gruvedrift) vannrett gruvegangflat as a board flatbrysteton the flat ( om tegning og maling) flatemaleri (dvs. uten dybdevirkning)painted flats malte kulissersalt flats saltleierIIIverb \/flæt\/1) gjøre flat, jevne, rette2) (amer., musikk) senke en halv toneIVadj. \/flæt\/1) flat, jevn, glatt, platt, plan2) flat (i motsetning til dyp)3) utstrakt, liggende4) enhetlig, enhets-, ensartet• a flat price of £55) flat, uten dybde(virkning), matt, uten kontrast6) tørr, kjedsommelig, ensformig, matt, flau7) trist, nedslått, uten energi, treg, sløv8) ( handel) matt, treg9) ( handel) rentefri• when she finally came back, her beer had gone flatda hun endelig kom tilbake, var ølet hennes blitt dovent11) (om stemme, lyd e.l.) matt, tonløs, klangløs, monoton, dødpianoet er for lavt stemt \/ pianoet er ustemt13) ( språkvitenskap) uten bøyningsendelse, uten infinitivsmerke14) ( om batteri) flatt, dødt, oppbrukt, utladet15) (amer., hverdagslig) blakk, bunnskrapt16) uttrykkelig, åpenbar, direkte, ren, absolutt, bestemt, kategorisk, blankand that's flat! og dermed basta!fall flat falle så lang man er, falle på magen, falle på nesen, gå på trynet ( overført) falle til jorden, ikke ha virkning, mislykkesflat against something tett inntil noeflat price se ➢ price, 1flat refusal se ➢ refusalknock somebody flat se ➢ knock, 2lay something flat se ➢ lay, 4Vadv. \/flæt\/1) nøyaktig, blankt, eksakt, presis2) rett ut, uten videre, tvert, helt3) flatt, plant, jevnt, glattfeel flat kjede segflat aback ( sjøfart) bakk (i seil)flat broke ( hverdagslig) blakk, bunnskraptflat out rett utskikkelig, totalt, fullstendigjeg ble skikkelig forbanna da du sa det for fullt, i full fartgo flat out stå ising flat synge falskt, synge for lavt -
2 hesitate
'heziteit1) (to pause briefly eg because of uncertainty: He hesitated before answering; The diver hesitated for a minute on the diving-board.) nøle, betenke seg, vakle2) (to be unwilling (to do something) eg because one is not sure it is right: I hesitate to say he lied but he certainly misled me; Don't hesitate to tell me if you have any complaints.) betenke seg på, nøle med•- hesitant
- hesitantly
- hesitationnøleverb \/ˈhezɪteɪt\/1) nøle, nære betenkeligheter, være tvilrådig, være ubesluttsom, vakle, betenke segbetenke seg på \/ nøle med å gjøre noe2) hakke, stamme, stotrehesitate at nothing ikke nøle, ikke betenke seghesitate for words lete etter ordenehe who hesitates is lost den som intet våger, intet vinner -
3 lie
I 1. noun(a false statement made with the intention of deceiving: It would be a lie to say I knew, because I didn't.) løgn2. verb(to say etc something which is not true, with the intention of deceiving: There's no point in asking her - she'll just lie about it.) lyve- liarII present participle - lying; verb1) (to be in or take a more or less flat position: She went into the bedroom and lay on the bed; The book was lying in the hall.) ligge2) (to be situated; to be in a particular place etc: The farm lay three miles from the sea; His interest lies in farming.) ligge3) (to remain in a certain state: The shop is lying empty now.) stå (tom)4) ((with in) (of feelings, impressions etc) to be caused by or contained in: His charm lies in his honesty.) ligge i, skyldes•- lie back- lie down
- lie in
- lie in wait for
- lie in wait
- lie low
- lie with
- take lying downligge--------løgnIsubst. \/laɪ\/løgn, usannhet• that's a lie!a pack of lies løgn fra ende til annen, bare løgngive somebody the lie beskylde noen for å lyve, kalle noen en løgner bevise at noen lyver, røpe noenhennes øyne talte et annet språk \/ hennes blikk røpet hennegive the lie to something bevise at noe er galt, motsi noelive a lie leve på en løgntell a lie eller tell lies lyve, snakke usant, fare med løgnIIsubst. \/laɪ\/1) leie, beliggenhet, retning2) tilstand, beskaffenhet, situasjon3) ( zoologi) leie, tilholdssted4) ( golf) leie (ballens posisjon)5) ( jernbane) lastespor6) ( kortspill) sits (måten kortene er fordelt på blant spillerne)improve lie ( golf) forbedre leiethe lie of the country landets topografithe lie of the hair hårets fall, hvordan håret fallerthe lie of the land eller the lay of the land terrenget, lendet, landskapet ( overført) hvor landet ligger, hvordan situasjonen erIIIverb \/laɪ\/lyvelie oneself into something lyve seg til noe, lyve seg opp i noelie oneself out of something lyve seg fra noelie to somebody lyve for noenlie to somebody's face lyve noen rett opp i ansiktetIV1) (om person, dyr eller ting) ligge2) ( overført) ligge3) ( om lik) ligge begravet, hvile4) strekke seg, ligge, være, befinne seg5) ( om vei e.l.) gå, lede, føre6) ( sjøfart) holde kursen, være i kurs7) ( om vannstand) stå8) ( jus) foreligge, kunne tas til følge, kunne opprettholdeshere lies ( på gravstøtte) her hvilerlet something lie la noe være som det er, la noe være, la noe liggelie about\/around ligge og slenge, ligge strødd, ligge rundt omkringligge og dra seg, ligge og slappe avlie ahead ligge foran enlie at stå i, ligge ilie at anchor ligge for ankerlie awake ligge våkenlie back legge seg bakover, lene seg tilbakelie behind ligge bak, være årsaken tillie by ligge hos, ligge ved siden av ligge ubrukt, stå ubrukt, være ubruktvære ute av drift, ligge nedeholde seg rolig, ligge stille, ligge og hvile ( sjøfart) ligge bi, ligge på væretlie down legge seg, legge seg ned, legge seg for å hvile, hvilemoren hennes fant seg (stilltiende) i fornærmelsen ta det rolig, ikke anstrenge seg noe videre( ordre til hund e.l.) ligg!, dekk! ( militærvesen) kaste seg ned (for å søke dekning)lie heavy\/hard on hvile tungt på, ligge tungt pålie in ligge i, bero på, komme av, skyldesavgjørelsen er i dine hender \/ det er din avgjørelseligge lenge, sove lenge, bli i sengen ( gammeldags) ligge i barselseng, ligge for å fødelie in prison sitte i fengsellie in state ligge på lit de paradelie low ligge nede, ligge i støvet, ligge flatt ( hverdagslig) holde seg unna, ligge i dekning (hverdagslig, overført) ligge lavt, gå stille i dørene, skjule sine hensikterlie (up)on ligge på hvile på, komme an på, bero pålie over venteutsette(s), stille i bero, la ligge være ubetalt, ligge ubetalt ( sjøfart) ligge over, krenge (amer.) ligge natten over, sove overlie the course ( sjøfart) ligge på kursen, være i kurs, holde kursenlie to ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under an obligation to somebody skylde noen noelie under suspicion være mistenktlie up legge seg, ligge til sengs, ligge ( sjøfart) legge opp ( overført) legge opp, trekke seg tilbake (amer. slang) ligge med (ei jente)lie with tilhøre, tilkomme, ligge på, ligge hos, påhvile, stå til(litt gammeldags, bibelsk) ligge hos, ligge medlie with someone to do something være noens sak å gjøre noe, påhvile noen å gjøre noetake something lying down finne seg i noe uten å mukke, gi seg uten videre -
4 come clean
(to tell the truth about something, often about something about which one has previously lied.) komme ut med sannheten
См. также в других словарях:
lied — lied … Dictionnaire des rimes
LIED — Voulant définir le lied par une formule lapidaire, Vincent d’Indy le décrit comme «l’expression musicale concise d’un fait ou d’un sentiment». Définition incomplète, en ce qu’elle omet ce qui est l’essence même du lied: condensé homogène de… … Encyclopédie Universelle
lied — LIED, lieduri, s.n. Compoziţie muzicală (vocală) cu caracter liric, făcută pe textul unei poezii scurte. [pr.: lid] – Din germ. Lied. Trimis de LauraGellner, 23.05.2004. Sursa: DEX 98 LIED s. (muz.) cântec. (Un lied de G. Enescu.) Trimis de… … Dicționar Român
Lied — das; (e)s, er; 1 eine Melodie, die man zusammen mit einem Text singt <ein einstimmiges, mehrstimmiges, lustiges Lied; ein Lied singen, anstimmen, summen, trällern; die Strophen eines Liedes> || K : Liedtext; Liederbuch || K: Kinderlied,… … Langenscheidt Großwörterbuch Deutsch als Fremdsprache
Lied — Sn std. (8. Jh.), mhd. liet, ahd. liod, lioth, as. lioth Stammwort. Aus g. * leuda n. Liedstrophe , Pl. Lied , auch in anord. ljóđ, ae. lēoþ; die Existenz im Gotischen ist aus liuþon lobsingen u.a. zu folgern. Herkunft unklar. Vielleicht gehört… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
Lied — (l[=e]t), n.; pl. {Lieder} (l[=e] d[ e]r). [G.] (Mus.) A lay; a German song. It differs from the French {chanson}, and the Italian {canzone}, all three being national. [1913 Webster] The German Lied is perhaps the most faithful reflection of the… … The Collaborative International Dictionary of English
lied — sb., en, er, erne (solosang med klaverakkompagnement), i sms. lied el. lieder , fx lied(er)aften … Dansk ordbog
Lied — [Basiswortschatz (Rating 1 1500)] Auch: • Song Bsp.: • Ich mag dieses alte Lied. • Kennst du dieses Lied? … Deutsch Wörterbuch
lied — (n.) German romantic song, 1852, from Ger. Lied, lit. song, from M.H.G. liet, from O.H.G. liod, from P.Gmc. *leuthan (see LAUD (Cf. laud)). Hence Liederkranz, in reference to German singing societies, lit. garland of songs … Etymology dictionary
Lied — Lied, 1) ursprünglich Strophe; ist schon in frühester Zeit 2) Dichtung u. unterschied sich von Leich so, daß das L. aus Strophen einer u. derselben Art, der Leich aus Strophen verschiedener Art gebildet ist. Da die deutsche Dichtung vor dem 12.… … Pierer's Universal-Lexikon
Lied — im weitesten Sinne des Wortes ist jede für den Vortrag (sei es Gesang, sei es Rezitation) bestimmte, mit lyrischen Bestandteilen versehene Dichtung; so entstanden die großen Volksepen der meisten Kulturvölker aus einzelnen Liedern, die von… … Meyers Großes Konversations-Lexikon