-
21 grace
ɡreis 1. noun1) (beauty of form or movement: The dancer's movements had very little grace.) ynde, eleganse2) (a sense of what is right: At least he had the grace to leave after his dreadful behaviour.) sømmelighetsfølelse3) (a short prayer of thanks for a meal.) bordbønn4) (a delay allowed as a favour: You should have paid me today but I'll give you a day's grace.) henstand, frist, utsettelse5) (the title of a duke, duchess or archbishop: Your/His Grace.) Hans/Hennes nåde6) (mercy: by the grace of God.) nåde•- graceful- gracefully
- gracefulness
- gracious 2. interjection(an exclamation of surprise.) bevare meg vel!- graciousness
- with a good/bad grace
- with good/bad gracegunst--------nåde--------pryde--------yndeIsubst. \/ɡreɪs\/1) eleganse, sjarm, ynde, gratie2) gunst, nåde, velvilje, yndest3) elskverdighet, takt, anstand, sømmelighet4) ( teologi) nåde5) snev, drag, strøk6) nåde, henstand, frist7) dyd, god egenskap8) bordbønn9) ( mytologi) gratie11) forklaring: tillatelse til å melde seg opp til avsluttende eksamenact of grace gunstbevisning, nåde benådning frist, henstandairs and graces koketteriby grace of takket væreby the grace of God av Guds nådethe Christian graces de kristne dydenethe day of grace nådens dagdays of grace ( handel) løpedagerenjoy someone's grace nyte godt av noens gunstfall from grace eller fall out of grace falle i unådethe free grace of God Guds nådegive oneself airs and graces skape seg, gjøre seg tilGod's grace Guds nådehave the grace to ha skam i livet til å, ha samvittighet til åHer Grace Hennes nådeHis Grace Hans nådebe in someone's bad grace være i unåde hos noen, være dårlig anskrevet hos noenbe in someone's good grace være vel anskrevet hos noen, komme i kritthuset hos noen, være godt likt av noenin the year of grace i det herrens årsay grace be bordbønnstate of grace nådestandwith (a) bad grace eller with (an) ill grace motstrebende, med sure miner, motvilligwith (a) good grace med verdighet, elskverdig, vennlig, imøtekommende, uten sure minerhan gjorde det uten å mukke, han gjorde det uten sure minerYour Grace Deres nådeIIverb \/ɡreɪs\/1) pryde, smykke2) hedre, gjøre noen den ære å, beære, begunstige3) ( musikk) forsiregrace someone\/something with something forære noen noe ( overført) kaste glans over noe\/noen med noe -
22 homespun
Isubst. \/ˈhəʊmspʌn\/1) homespun, tweed (tykt ullstoff)2) vadmel3) hjemmevevd tøy4) forklaring: tøy som ser hjemmespunnet og hjemmevevd ut5) ( foreldet) en landsens personIIadj. \/ˈhəʊmspʌn\/1) hjemmespunnet2) hjemmevevd3) laget av hjemmevevd tøy4) ( overført) hjemmelaget, naturlig, enkel5) ( nedsettende) hjemmestrikket6) grov, plump, enkel -
23 humor
subst. \/hjʊmə\/(amer.) se ➢ humour -
24 introduce
intrə'dju:s1) ((often with to) to make (people) known by name to each other: He introduced the guests (to each other); Let me introduce you to my mother; May I introduce myself? I'm John Brown.) presentere (seg), introdusere2) ((often with into) to bring in (something new): Grey squirrels were introduced into Britain from Canada; Why did you introduce such a boring subject (into the conversation)?) innføre, bringe på bane3) (to propose or put forward: He introduced a bill in Parliament for the abolition of income tax.) legge fram4) ((with to) to cause (a person) to get to know (a subject etc): Children are introduced to algebra at about the age of eleven.) innføre i, gjøre en kjent med•- introductoryintrodusere--------presentereverb \/ˌɪntrəˈdjuːs\/1) innføre, introdusere2) lansere, komme med, fremleggefremlegge en proposisjon\/et lovforslag3) innlede, begynne4) føre inn, stikke inn5) presentere, introdusere6) gjøre bekjent, la stifte bekjentskapallow me to introduce... får jeg presentere...be introduced ( også) komme i bruk, få innpass, begynne å anvendesintroduce into ( også) introdusere til, innføre tilta opp iføre inn i, stikke inn i( også) gi (til), forlene medtilføyeintroduce into society innføre\/la debutere i selskapslivetintroduce oneself presentere segintroduce someone to presentere noen for, introdusere noen for -
25 jovial
'‹ouviəl(full of good humour: He seems to be in a very jovial mood this morning.) jovial, gemyttlig- joviallygemyttligadj. \/ˈdʒəʊvjəl\/jovial, gladlynt, munter, vennlig -
26 pawky
adj. \/ˈpɔːkɪ\/ ( mest skotsk eller nordengelsk)1) lun, underfundig2) listig, durkdrevenpawky humour tørr humor, lun humor -
27 peculiar
pi'kju:ljə1) (strange; odd: peculiar behaviour.) merkelig, sær, rar2) (belonging to one person, place or thing in particular and to no other: customs peculiar to France.) særegen, spesiell•- peculiarly Isubst. \/pɪˈkjuːljə\/1) særlig eiendom, særlig rettighet2) ( kirkelig) forklaring: forsamling\/kirke under spesiell jurisdiksjonIIadj. \/pɪˈkjuːljə\/1) eiendommelig, karakteristisk2) merkelig, besynderlig, underlig, særegen, egenartetGod's peculiar people\/race ( bibelsk) Guds eiendomsfolk, jødenethe Peculiar People forklaring: navn på en religiøs sektpeculiar to karakteristisk for -
28 puckish
adj. \/ˈpʌkɪʃ\/1) skjelmsk, full av fantestreker2) skøyeraktig, ertelysten3) småekkelpuckish humour ertende humor -
29 raw
ro:1) (not cooked: raw onions/meat.) rå, ukokt2) (not prepared or refined; in the natural state: raw cotton; What raw materials are used to make plastic?) rå(-), ubehandlet3) (with the skin rubbed and sore: My heel is raw because my shoe doesn't fit properly.) hudløs, sår4) (untrained; inexperienced: raw recruits.) uerfaren, uøvd•- rawness- a raw deal
- raw materialråIsubst. \/rɔː\/1) hudløst sted, gnagsår2) ( overført) ømt punktin the raw uforskjønnet, usminket( slang) nakenin the raw of the morning i den råkalde morgenentouch somebody in the raw treffe et ømt punkt hos noenIIadj. \/rɔː\/1) ( om mat) rå• raw meat2) rå, ubehandlet, ubearbeidet, uutviklet, primitiv• raw silk3) uprøvd, uøvd, fersk, amatøraktig, amatørmessig4) hudløs, blodig5) ( om kulde) rå, råkald6) rå, råbarket, grovraw deal hard behandling, harde betingelser -
30 salty
adjective (containing or tasting of salt: Tears are salty water.) salt(-), bittersaltadj. \/ˈsɔːltɪ\/1) salt, saltaktig, saltholdig2) (overført, gammeldags) drøy, saftig, frodig, bitende, skarp, ramsalt -
31 slapstick
noun (a kind of humour which depends for its effect on very simple practical jokes etc: Throwing custard pies turns a play into slapstick; ( also adjective) slapstick comedy.) bløtkakekomedieIsubst. \/ˈslæpstɪk\/1) ( også slapstick comedy) bløtkakekomedie, grov farse, slapstick2) harlekinstokk3) ( film) klapperIIadj. \/ˈslæpstɪk\/farseaktig, lavkomiskslapstick comedy bløtkakekomedie, grov farse -
32 soupçon
subst. \/ˈsuːpsɒn\/ ( fransk)( matlaging) klype, anelse, antydninga soupçon of garlic en anelse hvitløka soupçon of humour litt godt humør -
33 spark
1. noun1) (a tiny red-hot piece thrown off by something burning, or when two very hard (eg metal) surfaces are struck together: Sparks were being thrown into the air from the burning building.) gnist(regn)2) (an electric current jumping across a gap: a spark from a faulty light-socket.) gnist3) (a trace (eg of life, humour): a spark of enthusiasm.) gnist2. verb1) (to give off sparks.) gnistre, slå gnister2) ((often with off) to start (a row, disagreement etc): Their action sparked off a major row.) sette i ganggnist--------gnistreIsubst. \/spɑːk\/1) gnist2) ( overført) gnist, glimtspark of hope et glimt av håpIIsubst. \/spɑːk\/( gammeldags) galant herre, spradebasse, laps, snobbIIIverb \/spɑːk\/ ( tar ikke objekt)1) gnistre, slå gnister2) lyne, skyte lyn3) ( om motor) tenne4) (gammeldags, hverdagslig) gjøre kur til, flørte medspark (off) utløse, sette i gang, (an)spore, (opp)ildne -
34 sparkling
-
35 subtle
1) (faint or delicate in quality, and therefore difficult to describe or explain: There is a subtle difference between `unnecessary' and `not necessary'; a subtle flavour.) svak, subtil, spissfindig2) (clever or cunning: He has a subtle mind.) skarp(sindig)•- subtlety- subtlyfin--------subtiladj. \/ˈsʌtl\/1) subtil, hårfin2) udefinerbar, ubestemmelig3) svak, diskré4) fin, lett, delikat5) underfundig, vanskelig å forstå6) utstudert, raffinert7) oppfinnsom, flink, dyktig, behendig8) spissfindig, subtil, skarpsindig, kløktig9) skarp, våken10) snikende, langsomt virkende11) ( gammeldags) slu, smart, utspekulert, durkdreven, listig, lumsk12) nyanserik -
36 tart
I adjective(sharp or sour in taste: These apples taste rather tart.) besk, sur- tartly- tartness II noun1) (a pie containing eg fruit or jam: an apple tart.) terte2) ((slang) a prostitute.) ludderhore--------ludder--------prostituert--------tøsIsubst. \/tɑːt\/1) terte, (frukt)pai2) mørdeigsform, bakverk med mørdeig3) ( slang) hore, skjøgeIIadj. \/tɑːt\/1) syrlig, sur, skarp, besk2) ( overført) skarp, besk, bitter, rå, tverrtart oneself up spjåke seg ut, piffe seg opptart up something ( hverdagslig) piffe opp noe, pynte opp noe -
37 temper
'tempə 1. noun1) (a state of mind; a mood or humour: He's in a bad temper.) sinn, humør, lynne2) (a tendency to become (unpleasant when) angry: He has a terrible temper.) temperament, (hissig) gemytt3) (a state of anger: She's in a temper.) hissighet, dårlig humør2. verb1) (to bring metal to the right degree of hardness by heating and cooling: The steel must be carefully tempered.) herde2) (to soften or make less severe: One must try to temper justice with mercy.) mildne, dempe, døyve•- - tempered- keep one's temper
- lose one's temperblande--------humør--------lune--------lynne--------stemningIsubst. \/ˈtempə\/1) humør, lynne, sinn2) sinnelag, natur, temperament3) sinnsro, fatning, besinnelse4) dårlig humør, hissighet, temperamenthun har temperament \/ hun er hissig5) ( om metall) herding, herdingsgrad, hardhetsgrad• what's the temper of the steel?6) ( om stål) anløping7) ( gammeldags) middelvei, kompromiss8) ( foreldet) forklaring: sammensetningen av en substansfit of a temper raserianfall, anfall av sinnefly\/go into a temper bli forbannet, bli sintin a temper i dårlig humøri et anfall av sinnekeep one's temper bevare fatningenlose one's temper miste besinnelsenout of temper i dårlig humørIIverb \/ˈtempə\/1) blande (til passende konsistens), elte, arbeide2) ( om metall eller glass) herde, utgløde3) ( om stål) anløpe, herde4) mildne, dempe, modifisere, døyve5) ( musikk) temperere6) ( gammeldags) tilpasse7) ( foreldet) roe nedbe tempered with bli dempet med\/avden fiendtlige situasjonen ble dempet på grunn av hans evner som fredsmeglertemper justice with mercy la nåde gå for retttemper to tilpasse etter -
38 wit
wit1) (humour; the ability to express oneself in an amusing way: His plays are full of wit; I admire his wit.) vidd, vittighet, åndfullhet2) (a person who expresses himself in a humorous way, tells jokes etc: He's a great wit.) slagferdig person, vittig hode3) (common sense, inventiveness etc: He did not have the wit to defend himself.) vett•- witless- - witted
- witticism
- witty
- wittily
- wittiness
- at one's wits' end
- keep one's wits about one
- live by one's wits
- frighten/scare out of one's wits
- out of one's witsforstand--------vett--------viddIsubst. \/wɪt\/1) vett, forstand, intelligens2) ånd, vidd3) intelligent person, forstandig person4) humoristisk person, vittig person5) ( gammeldags) skjønnåndbe at one's wit's end ikke vite sin arme råd, ikke vite verken ut eller inncollect one's wits samle tankeneflash of wit se ➢ flash, 1have a ready wit være slagferdighave\/keep one's wits about one ha hodet på rett plass, holde hodet kaldthave quick wits være snartenktin possession of one's five wits ved sine fulle femlive by one's wits være uten vanlig arbeid, leve på sin intelligens og snedighetlose one's wits miste hodet, miste besinnelsen, gå fra forstandenout of one's wits fra vettet, ikke riktig klokpit one's wits against prøve sine krefter motquick\/nimble wit rask oppfattelse, slagferdighetslow\/dull wit sen oppfattelsewits vett, intelligens forstand, åndsevnerIIverb (pret. og perf. partisipp: wist) \/wɪt\/( gammeldags) viteGod wot Gud skal viteto wit nemlig, det vil si
- 1
- 2
См. также в других словарях:
HUMOUR — Le concept d’humour, dont le champ d’application s’est considérablement élargi depuis son utilisation dans la littérature anglaise des XVIIe et XVIIIe siècles, n’a pas pour autant subi de multiples variations sémantiques ni cessé de se rattacher… … Encyclopédie Universelle
humour — (US humor) ► NOUN 1) the quality of being amusing or comic. 2) a state of mind: her good humour vanished. 3) (also cardinal humour) historical each of four fluids of the body (blood, phlegm, yellow bile or choler, and black bile or melancholy),… … English terms dictionary
humour — chiefly Brit var of HUMOR * * * n. a body fluid. See aqueous humour, vitreous humour … Medical dictionary
humour — n. same as {humor}. [Chiefly Brit.] [PJC] … The Collaborative International Dictionary of English
humour — / hju:mə/, it. / jumor/ s. ingl. [voce di origine normanna, propr. umore ], usato in ital. al masch. [capacità di cogliere gli aspetti comici o paradossali della vita: il caratteristico h. degli inglesi ] ▶◀ arguzia, ironia, sagacia, spirito,… … Enciclopedia Italiana
humour — chiefly British English spelling of HUMOR (Cf. humor); see OR (Cf. or). Related: Humourous; humourist … Etymology dictionary
humour — /ˈjumor, ingl. ˈhjuːməu(r)/ [ant. fr. (h)umor, dal lat. (h)umōre(m) «umore»] s. m. inv. senso dell umorismo, spirito □ umorismo, comicità … Sinonimi e Contrari. Terza edizione
humour — is spelt our in BrE and humor in AmE, and the same distinction applies to the derivative humourless / humorless. Humorous and humorist, however, are spelt the same way in both varieties … Modern English usage
humour — [hyo͞o′mər] n., vt. Brit. sp. of HUMOR … English World dictionary
Humour — Sourire peut impliquer un sens d humour et une émotion d amusement, comme le démontre le personnage de Falstaff d Eduard von Grützner. L humour, au sens large, est une forme d esprit railleuse « qui s attache à souligner le caractère … Wikipédia en Français
humour — /hyooh meuhr/, n., v.t., Chiefly Brit. humor. Usage. See or1. * * * I (Latin; fluid ) In early Western physiological theory, one of the four body fluids thought to determine a person s temperament and features. As hypothesized by Galen, the four… … Universalium