-
1 wearing
adjective (exhausting: I've had rather a wearing day.) slitsomIsubst. \/ˈweərɪŋ\/1) ( om klær e.l.) det å ha på seg, det å være kledd i2) bruk, slitasje, utmatting3) holdbarhet4) ( sjøfart) kuvendingwearing apparel klærIIadj. \/ˈweərɪŋ\/1) slitsom, trettende, oppslitende2) (som er) utsatt for slitasje, slite-de delene av en maskin som er utsatt for slitasje, sjekkes oftere -
2 slam
slæm 1. past tense, past participle - slammed; verb1) (to shut with violence usually making a loud noise: The door suddenly slammed (shut); He slammed the door in my face.) smelle, slå/slenge igjen2) (to strike against something violently especially with a loud noise: The car slammed into the wall.) smelle2. noun((the noise made by) an act of closing violently and noisily: The door closed with a slam.) smell, slagsmellIsubst. \/slæm\/1) smell2) slag, smekk3) voldsom kritikkthe slam (amer., hverdagslig) fengselIIsubst. \/slæm\/( bridge) slemgrand slam storeslemlittle slam lilleslemIIIverb \/slæm\/1) smelle (igjen), slenge (igjen), smekke (igjen)2) forklaring: gjøre noe brått (og hardt)3) slå løs på, slå til4) ( slang) skjelle ut, kritisereslam down smelle igjen, slå igjenslam into smelle inn islam the door smelle i dørene, ikke gå stille i dørene (overført)slam the door on someone smelle døren igjen etter noen smelle igjen døren for nesen på noenslam to slå igjenIVadv. \/slæm\/med et smell -
3 nightdress
-
4 nightgown
-
5 slipper
-
6 wetsuit
noun (a rubber suit for wearing in cold conditions when diving etc.) våtdraktsubst. \/ˈwetsuːt\/våtdrakt -
7 wear
weə 1. past tense - wore; verb1) (to be dressed in or carry on (a part of) the body: She wore a white dress; Does she usually wear spectacles?)2) (to arrange (one's hair) in a particular way: She wears her hair in a pony-tail.)3) (to have or show (a particular expression): She wore an angry expression.)4) (to (cause to) become thinner etc because of use, rubbing etc: This carpet has worn in several places; This sweater is wearing thin at the elbows.)5) (to make (a bare patch, a hole etc) by rubbing, use etc: I've worn a hole in the elbow of my jacket.)6) (to stand up to use: This material doesn't wear very well.)2. noun1) (use as clothes etc: I use this suit for everyday wear; Those shoes won't stand much wear.) klær, tøy2) (articles for use as clothes: casual wear; sportswear; leisure wear.) -klær, -tøy3) ((sometimes wear and tear) damage due to use: The hall carpet is showing signs of wear.) slitasje4) (ability to withstand use: There's plenty of wear left in it yet.) slitestyrke; noe å slite på•- wearable- wearer
- wearing
- worn
- wear away
- wear off
- wear out
- worn outantrekk--------bruk--------bæreIsubst. \/weə\/1) bruk• what do you have in wear?2) ( spesielt i sammensetning) -klær, -tøy• do you have travel wear?3) slitasje4) holdbarhet, slitestyrkebe the worse for wear være sliten, være medtatt være såretfair wear and tear normal slitasjefor everyday wear til hverdagsbrukhave seen hard wear ha vært med i mange år, være godt brukt, være slitt, ha sett bedre dagerthe worse for wear slitt, medtatt (også overført)wear and tear slitasje, tidens tann• does it show (signs of) wear and tear?II1) ha på seg, være kledd i, bære• what shall I wear?• she always carries her gloves, she never wears themhun har alltid hanskene i hånden, hun har dem aldri på seg2) kle seg i, bruke, gå med• do you wear lipstick?3) ha, vise4) ( også overført) slite (på), tære (på)• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg ut5) slites, bli slitt6) trampe på, kjøre opp, grave (ut)7) (britisk, hverdagslig) finne seg i, gå med på, tolererehan løy for meg, men det fant jeg meg ikke i8) ( sjøfart) føre (flagg)9) holde, tåle, vare10) ( hverdagslig) holde (stikk)wear away slite bort\/ned, utslette, stryke utinskripsjonen er slitt bort fortæres, svinne hen, forsvinne, ta slutttålmodigheten hennes begynte å ta slutt fordrive, få til å gå, slepe seg av stedwear down slite(s) ned, slite(s) ut\/bort• do you want this worn down table?hælene mine er nedslitt på den ene siden trette(s) ut, slite på\/ut, bli utslittbryte(s) ned, overvinnewear off gå over, gi seg, avtaslite(s) av• as the century wore on, nothing changedetter som århundret slepte seg av sted, ble ingenting forandretwear oneself to a shadow slite seg fullstendig utwear oneself to death slite seg i hjel• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg i hjelwear one's heart on one's sleeve stille sine følelser til skuewear on somebody gå noen på nervene, irritere noenwear out slite(s) ut\/ned, forbruke, gjøre slutt på• did you wear out your clothes?trette ut, utmatte, slite utfordrive, få til å gå, slepe avstedwear out one's welcome trekke for store veksler på folks gjestfrihet, bli for lengewear something into holes slite hull på noewear something thin bruke noe til det er tynnslittwear something to rags slite noe helt utwear something well kle noewear the trousers ( overført) være herre i husetwear thin bli tynnslitt( overført) (begynne å) bli gjennomsiktig, (begynne å) ta slutt, (begynne å) bli tynnslittwear through slite igjennom, slite hull på, slite avwear well holde bra, være holdbar, være slitesterk holde seg godtIII( sjøfart) dreie av, svinge, kuvende -
8 like
I 1. adjective(the same or similar: They're as like as two peas.) lik, ens; liknende2. preposition(the same as or similar to; in the same or a similar way as: He climbs like a cat; She is like her mother.) som3. noun(someone or something which is the same or as good etc as another: You won't see his like / their like again.) make, like(mann), noe liknende4. conjunction((especially American) in the same or a similar way as: No-one does it like he does.) som- likely- likelihood
- liken
- likeness
- likewise
- like-minded
- a likely story!
- as likely as not
- be like someone
- feel like
- he is likely to
- look like
- not likely! II verb1) (to be pleased with; to find pleasant or agreeable: I like him very much; I like the way you've decorated this room.) like, være glad i2) (to enjoy: I like gardening.) like, være glad i•- likeable- likable
- liking
- should/would like
- take a liking tolik--------likeIsubst. \/laɪk\/like, noe som lignerand the like og den slags, og lignende (ting), med mer• music, painting, and the likemusikk, maling og lignende tingdo the like gjøre likeså, gjøre det sammegive like for like betale med samme mynt• did you ever hear the like?har du hørt på maken? \/ har du hørt slikt?not look upon someone's like again ( høytidelig) aldri få se noens like meror the like eller den slagsIIverb \/laɪk\/1) like, synes om, holde av2) foretrekke, (helst) ville hanår han vil \/ når det passer ham3) ville, ønske, ha lyst til• would you like a cup of tea?• what would you like?hva vil du ha? \/ hva skal det være?• he's a bit strange, if you like, but...han er kanskje litt underlig, men...4) ( gammeldags) behagehow do you like it? hva synes du om det?, hvordan smaker det? hvordan vil du ha det? hvordan trives du?like better foretrekke, like bedrelike it like det• like it or not, you'll do itlike somebody none the worse like noen like godtlike to do something ( også) gjerne gjøre noelike to know like å vite, gjerne vite, gjerne ha visst, det hadde vært moro å vite (også spøkefullt)not like doing something ikke like å gjøre noewell, I like that! ( spøkefullt) det må jeg si!you would like that, wouldn't you? ( også) det ville du nok likt!IIIadj. \/laɪk\/1) lik(edan), ens2) ( litterært) lignende, samme3) ( gammeldags eller dialekt) sannsynlig, trolig4) ( gammeldags eller dialekt) nær, nær vedin like manner på samme vis, likesåbe like være lik, ligne, se ut som• who do you think he is like?like father, like son eller like mother, like child eplet faller ikke langt fra stammenlike master, like man som herren er, så blir hans tjenerelike signs ( matematikk) samme fortegnthat's more like it det var bedre, det var andre boller, det var ikke så dumtwhat's he like? hvordan er han egentlig?, hvordan ser han ut?what's it like? hvordan er den?, hvordan ser den ut? hvordan smaker det? hvordan føles det?• what's the room like?what something is like hva noe er, hvordan noe tar seg utIVadv. \/laɪk\/( hverdagslig) liksom, så å siVprep. \/laɪk\/1) som, likesom, lik, på samme måte som2) lik, typisk (for)• that is just like him!det er så likt ham! \/ det er typisk han!3) (som) for eksempel• that is something like a record!anything like noenlundeanything like that noe sliktjust like that uten viderelike anything ( hverdagslig) som bare det, så inn i hampen, av alle krefter, av hele sitt hjerte, utrolig, kolossaltlike that som det, slik, sånn• don't shout like that!like this som dette, sliknothing like ( hverdagslig) ikke i det hele tatt, visst ikke, ikke på langt nær, ikke tilnærmelsesvissomething like ( hverdagslig) omkring, omtrent, om lag• something like £100noe lignende, noe i stil med, noenlunde• something like T. S. Eliotnoe i stil med T. S. Eliotsomehing like that noe i den stilen, noe sliktthat's somehing like! det var jammen saker!, sånn skal det være!, det var andre boller!VIkonj. \/laɪk\/1) ( hverdagslig) som, slik2) som om -
9 smart
1. adjective1) (neat and well-dressed; fashionable: You're looking very smart today; a smart suit.) velkledd/-pleid, smart2) (clever and quick in thought and action: We need a smart boy to help in the shop; I don't trust some of those smart salesmen.) flink, rask, rappkjeftet3) (brisk; sharp: She gave him a smart slap on the cheek.) rask, sviende2. verb1) ((of part of the body) to be affected by a sharp stinging feeling: The thick smoke made his eyes smart.) svi, smerte2) (to feel annoyed, resentful etc after being insulted etc: He is still smarting from your remarks.) vri seg, lide under3. noun(the stinging feeling left by a blow or the resentful feeling left by an insult: He could still feel the smart of her slap/insult.) sviende smerte- smarten- smartly
- smartness
- smart bomb
- smart cardflott--------frekk--------gløgg--------klar--------lys--------våkenIsubst. \/smɑːt\/1) svie, sviing2) stikkende smerte, sviende smerte3) ( gammeldags) smerte, sorg4) smart fyr, smartingsmart of something smerte over noeIIverb \/smɑːt\/1) gjøre vondt, svi, smerte2) ha vondt, føle smerte, lide, plages3) ( om følelser) såre, forårsake smerte4) vri, krympe segsmart for (få) svi for, lide for• you'll smart for this!smart under something lide under noe, plages av noeIIIadj. \/smɑːt\/1) smart, kompetent, dugelig, dyktig2) fyndig, kvikk, kjapp, smart, rappmunnet, slagferdig3) smart, flink, våken, skarp, oppvakt, gløgg4) stilig, elegant, flott, velkledd, fasjonabel5) ( i forretninger e.l.) snedig, lur, skarp, finurlig6) ( om smerte) skarp, sviende7) rask, hurtig, energisk, frisk, heftig8) nesevis, frekk9) ( om maskin e.l.) tenkende, intelligentget smart! (amer.) ta deg sammen!, skjerp deg!look smart (about it)! ( særlig britisk) raska på!, se å få opp farta! -
10 hat
hæt(a covering for the head, usually worn out of doors: He raised his hat as the lady approached.) hatt, hodeplagg- hatter- hat trick
- keep something under one's hat
- keep under one's hat
- pass/send round the hat
- take one's hat off to
- talk through one's hathattIsubst. \/hæt\/1) hatt, lue2) ( også cardinal's hat, red hat) kardinalhatt3) kardinalverdighet4) ( hverdagslig) forklaring: rang, grad eller stilling blant flere som innehas av en person• which hat is he wearing now?at the drop of a hat på et øyeblikks varselbad hat ( hverdagslig) dårlig fyr, slyngel, dårlig korteat one's hat ( hverdagslig) bli svært overrasket (hvis noe bestemt inntreffer), spise hatten ens• if he wins the competition, I'll eat my hat!hvis han vinner konkurransen, skal jeg spise hatten min!hang up one's hat slutte, gi opp, legge ned arbeidethard hat vernehjelm ( hverdagslig) bygningsarbeider, anleggsarbeider (spesielt amer., hverdagslig) høyrereaksjonærhat in hand med lua i håndenhats off to... (overført, som uttrykk for beundring) hatten av for...keep something under one's hat ( hverdagslig) holde noe for seg selv, ikke snakke om noe, holde noe hemmeligmy hat ( hverdagslig) du verden, så sanneligold hat ( hverdagslig) gammelt nytt ute, umoderne, gammeldags, foreldet, avleggsopera hat flosshatt, forklaring: høy, svart silkehatt til å slå sammenpull something out of a hat velge noe på måfå, trekke noe opp av hatten skje som ved et trylleslagsoft felt hat myk hatt, filthatttake off one's hat to... eller raise one's hat to... ( overført) ta av seg hatten for... hilse påtalk through one's hat ( hverdagslig) snakke tull, bløffe, skryte, vrøvle, bruke store ordthrow one's hat in(to) the ring stille som kandidat (i konkurranse), være med i en konkurranse ta en utfordringtop hat høy hatt, flosshatttouch one's hat hilse (ved å føre hånden til hatten)IIverb \/hæt\/ikle seg hatt -
11 new
nju: 1. adjective1) (having only just happened, been built, made, bought etc: She is wearing a new dress; We are building a new house.) ny2) (only just discovered, experienced etc: Flying in an aeroplane was a new experience for her.) ny, fersk3) (changed: He is a new man.) ny, forandret4) (just arrived etc: The schoolchildren teased the new boy.) nyankommen2. adverb(freshly: new-laid eggs.) fersk, frisk, ny-- newly- newcomer
- newfangled
- new tofersk--------nyIadj. \/njuː\/1) ny2) ny, ubrukt3) fersk, frisk, nylagetferskt brød, nybakt brød4) ( overført) frisk5) moderne, nymotens6) ny-new from nettopp ferdig med, komme direkte franew in office eller new to office ny i embetet, ny i tjenestennew to ny(tt) for, ukjent forny i, ny pånew town nyanlagt by (som bygges for å gi bosteder og arbeidsmuligheter)what else is new (amer., ironisk, hverdagslig) du sier ikke det, det er noe alle vet• OK, Susan is a gossip. So what else is new?javel, Susan sladrer. Det er da noe alle vetIIadv. \/njuː\/ny- -
12 hard
1. adjective1) (firm; solid; not easy to break, scratch etc: The ground is too hard to dig.) hard, fast2) (not easy to do, learn, solve etc: Is English a hard language to learn?; He is a hard man to please.) vanskelig3) (not feeling or showing kindness: a hard master.) streng4) ((of weather) severe: a hard winter.) hard, streng5) (having or causing suffering: a hard life; hard times.) hard, vanskelig6) ((of water) containing many chemical salts and so not easily forming bubbles when soap is added: The water is hard in this part of the country.) hard, kalkrik2. adverb1) (with great effort: He works very hard; Think hard.) hardt, flittig2) (with great force; heavily: Don't hit him too hard; It was raining hard.) hardt, tungt3) (with great attention: He stared hard at the man.) skarpt, strengt, stivt4) (to the full extent; completely: The car turned hard right.) skarpt•- harden- hardness
- hardship
- hard-and-fast
- hard-back
- hard-boiled
- harddisk
- hard-earned
- hard-headed
- hard-hearted
- hardware
- hard-wearing
- be hard on
- hard at it
- hard done by
- hard lines/luck
- hard of hearing
- a hard time of it
- a hard time
- hard uptung--------vanskeligIsubst. \/hɑːd\/1) fast strand (som landingsplass)2) ( slang) straffearbeid3) ( slang) erigert penisIIadj. \/hɑːd\/1) hard, fast, stiv2) hard, kraftig3) hard, tøff, sterk, i form4) kraftig, ivrig, flittig5) vanskelig, besværlig, hard, tung6) ( om person) hardhjertet, følelsesløs, streng, strikt, fordringsfull7) ( om informasjon) pålitelig, nøktern8) ( om medikament) sterkt virkende, sterk, vanedannende9) ( om klima) streng, hard11) hard, grov14) ( om språklyd) hard, ustemt15) ( hverdagslig) alkoholholdig, sterk• oh no, I gave the children some of that hard ciderå nei, jeg har gitt barna litt av den alkoholholdige siderenbe hard on one's clothes slite klærne hardtbe hard on somebody være streng mot noen være urettferdig mot noen være skadelig for noenhard and fast fastsatt, definitiv, avgjort (sjøfart, om skip på grunn) ubevegelighard put to something finne noe svært vanskelighard to swallow se ➢ swallow, 2IIIadv. \/hɑːd\/1) hardt, sterkt, voldsomt, kraftig, intenst2) ivrig, flittig, hardt3) med besvær, med vanskelighet, med (stor) møye4) ( sjøfart) hardtbe hard up ( hverdagslig) sitte hardt i det, ha det vanskelig, være i pengeknipebe hard up for something (to do) mangle noe (å gjøre)follow hard on følge hakk i hæl -
13 odd
od1) (unusual; strange: He's wearing very odd clothes; a very odd young man.) rar, pussig, merkelig2) ((of a number) that cannot be divided exactly by 2: 5 and 7 are odd (numbers).) odde(tall), ulike3) (not one of a pair, set etc: an odd shoe.) ulike, umake4) (occasional; free: at odd moments.) som er til overs, ekstra•- oddity- oddly
- oddment
- odds
- odd jobs
- odd job man
- be at odds
- make no odds
- oddly enough
- odd man out / odd one out
- odds and ends
- what's the odds?rar--------underligIsubst. \/ɒd\/1) noe som er annerledes2) ( golf) odd (ett slag mer enn motspilleren på et hull)3) handicap (golf), fordelplay at odd(s) and\/or even(s) slå mynt eller krone, trekke like eller ulike tallIIadj. \/ɒd\/1) odde, ulike2) umake3) enkelt(-), løs• how much for this odd pair?4) som er til overs, ekstra, reserve-, overskytende• keep the odd change!5) tilfeldig, sporadisk, strø-, ekstra• on the few odd occasions when I came...ved de få gangene jeg kom...6) som er på den andre siden, avsidesliggende7) et eller annet, en eller anneni et hjørne et sted \/ i et eller annet hjørne8) underlig, besynderlig, merkeligat odd moments i ledige stunder, av og tildifferent odd things litt av hvert, alt mulig smått og godtodd jobs diverse småjobber, strøjobberodd man out forklaring: en som skiller seg ut fra resten av gruppen, en som blir til overs ( overført) rar person, original ( overført) femte hjulet på vognenan odd person originalodd trick (kortspill, i whist) forklaring: det 13. og avgjørende stikk -
14 box
I 1. boks noun1) (a case for holding something: a wooden box; a matchbox.) eske, skrin, kasse2) (in a theatre etc, a group of seats separated from the rest of the audience.) teaterlosje2. verb(to put (something) into boxes: Will you box these apples?) legge i en eske- box number
- box office II 1. boks verb(to fight (someone) with the fists: Years ago, fighters used to box without wearing padded gloves.) bokse2. noun(a blow on the ear with the hand.) ørefik- boxer- boxing
- boxing-glove
- boxing-matchavlukke--------bokse--------kasse--------koffertIsubst. \/bɒks\/1) kasse, kiste, skrin, skatoll, eske, dåse, bøsse (til penger), kartong, koffert2) ( turn) kasse, hest3) avlukke, bås4) ( i stall) boks, spilltau5) postboks, bill. mrk.skriv til bill. mrk. 2226) ( jus) vitneboks7) ( på teater) losje8) ( teknikk) hylse, kasse, boks, bøsse, futteral9) ramme (i bok, avis e.l.)11) (vakt)skur, jakthyttebe a box of birds være glad og munter, være frisk og opplagtbox of tricks trylleeske, tryllesaker spilloppmaker, skøyerfind oneself \/ be in the wrong box dumme seg utgo home in a box ( hverdagslig) bli sendt hjem i en kiste (død)• be careful in the big city, or you may end up going home in a boxvær forsiktig i storbyen, ellers kan det ende med at du blir sendt hjem i en kistemake a box of rote til, forpurreout of one's box ( slang) pære full, dritings, rusaout of the box (austr. slang) kjempebraput somebody in the box ( jus) avhøre\/føre noen som vitneIIsubst. \/bɒks\/slag (med hånden)a box on the ear(s) en ørefikIIIsubst. \/bɒks\/ eller box tree( tresorten Buxus sempervirens) vanlig buksbomIVverb \/bɒks\/slå, fike, boksebox somebody's ears gi noen en ørefikVverb \/bɒks\/1) legge i en kasse, stappe i en kasse, gjemme i en kasse, forsyne med en kasse2) pakke inn, klemme sammenbox in stenge inne, sperre for (om bil), kle inn (om f.eks. badekar)box the compass ( sjøfart) lese opp strekene på kompasset ( overført) bevege seg i en sirkel (i diskusjon e.l.)box up pakke inn, klemme sammen, klemme inn, lukke inne -
15 dress
dres 1. verb1) (to put clothes or a covering on: We dressed in a hurry and my wife dressed the children.) kle på (seg)2) (to prepare (food etc) to be eaten: She dressed a salad.) pynte, dekorere3) (to treat and bandage (wounds): He was sent home from hospital after his burns had been dressed.) forbinde (et sår)2. noun1) (what one is wearing or dressed in: He has strange tastes in dress.) klær, påkledning2) (a piece of women's clothing with a top and skirt in one piece: Shall I wear a dress or a blouse and skirt?) kjole•- dressed- dresser
- dressing
- dressing-gown
- dressing-room
- dressing-table
- dressmaker
- dress rehearsal
- dress upantrekk--------drakt--------kjoleIsubst. \/dres\/1) drakt, klesdrakt2) klær, påkledning, antrekk3) kjoledress allowance klesgodtgjørelse, klespenger, uniformsgodtgjørelsedress material draktstoff, kjolestoffevening dress selskapsantrekkfull dress galla(uniform), festantrekkinformal dress ( på innbydelser) daglig antrekkIIverb \/dres\/1) kle på, kle seg, kle på seg2) ( også dress oneself) kle seg om3) pynte, dekorere4) pynte med flagg5) bearbeide, berede• dress furs\/leather6) ( om tøy) appretere7) pusse, slipe• dress a gem\/tool8) hugge, slipe9) høvle10) hugge til15) ( med dressing e.l.) krydre, lage, tilberede17) sikte21) sette opp, ordne, kamme, børste22) strigle23) forbinde, legge forbinding, bandasjere, stelle24) ( sportsfiske) agne, lage agn (kunstig flue)25) ( militærvesen) rette inn, stille opp på linjedress by\/to the right\/left ( militærvesen) innretning til høyre\/venstredress down ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling ( hverdagslig) gi en omgang, slå, jule, denge kle seg uformeltdressed to kill ( hverdagslig) kledd for å gjøre et spesielt inntrykkdress out kle seg utdress up pynte seg, stase opp kle seg ut som• she was dressed up\/out in all her fineryright\/left dress! retning høyre\/venstre! -
16 scrap
I 1. skræp noun1) (a small piece or fragment: a scrap of paper.) stump, bit2) ((usually in plural) a piece of food left over after a meal: They gave the scraps to the dog.) matrest3) (waste articles that are only valuable for the material they contain: The old car was sold as scrap; ( also adjective) scrap metal.) skrap, søppel4) (a picture etc for sticking into a scrapbook.) utklipp, bilde2. verb(to discard: They scapped the old television set; She decided to scrap the whole plan.) kassere, hive- scrappy- scrappily
- scrappiness
- scrapbook
- scrap heap II 1. skræp noun(a fight: He tore his jacket in a scrap with another boy.) slagsmål, sammenstøt2. verb(to fight: The dogs were scrapping over a bone.) slåss, tretteavfall--------utklippIsubst. \/skræp\/1) stump, bit, lapp, smule, fragment, bruddstykke2) ( ironisk om kontrakt e.l.) bare en papirbit3) avfall, skrap, skrot, skrammel4) skrapmetall, metallavfall5) ( foranstilt) skrap-, avfalls-, skylle-• what is the scrap value of this car?6) ( foranstilt om mat) reste-7) utklipp (fra avis e.l.)8) glansbildenot a scrap ikke det grann, ikke (det) sporscraps (mat)rester, smulerIIsubst. \/skræp\/( hverdagslig) sammenstøt, slagsmål, tretteIIIverb \/skræp\/1) kassere, skrote, vrake, utrangere2) ( hverdagslig) kaste på skraphaugenIVverb \/skræp\/( hverdagslig) krangle, trette, slåss -
17 snug
1) (warm, comfortable; sheltered from the cold: The house is small but snug.) lun, koselig2) ((of clothes etc) fitting closely: This jacket is a nice snug fit.) tettsittende, trang•- snuggle- snugly
- snugnesskoseligIsubst. \/snʌɡ\/se ➢ snuggeryIIverb \/snʌɡ\/1) holde seg tett inntil, sette seg tett inntil, sitte tett2) sette seg godt, legge seg godt til rette, krype sammensnug (down) gjøre i orden, gjøre klar ( sjøfart) surre, berge seil (før stormen)snug along someone holde seg tett inntil noen, følge noensnug up krype oppsnug up to someone krype tett inntil noenIIIadj. \/snʌɡ\/1) koselig, hyggelig, lun, varm og god, godt beskyttet2) nett og pen, pen, i orden3) hjemmekoselig, koselig, trivelig4) godt skjult, gjemt, sikker, trygg• don't worry, it's a snug little hide-outdu trenger ikke bekymre deg, det er et godt skjulested5) ( sjøfart) i orden, ordentlig surret, sikker6) tettsittende, ettersittendebe as snug as a bug (in a rug) ha det som lusa i skinfellen, ha det som plommen i eggetbe snug in bed ligge i sin gode, varme senglie snug gjemme seg godt, holde seg skjult -
18 white
1. adjective1) (of the colour of the paper on which these words are printed: The bride wore a white dress.) hvit2) (having light-coloured skin, through being of European etc descent: the first white man to explore Africa.) hvit3) (abnormally pale, because of fear, illness etc: He went white with shock.) hvit, blek4) (with milk in it: A white coffee, please.) med melk2. noun1) (the colour of the paper on which these words are printed: White and black are opposites.) hvitt2) (a white-skinned person: racial trouble between blacks and whites.) hvit person3) ((also egg-white) the clear fluid in an egg, surrounding the yolk: This recipe tells you to separate the yolks from the whites.) eggehvite4) ((of an eye) the white part surrounding the pupil and iris: The whites of her eyes are bloodshot.) det hvite (i øyet)•- whiten- whiteness
- whitening
- whitish
- white-collar
- white elephant
- white horse
- white-hot
- white lie
- whitewash 3. verb(to cover with whitewash.) kalke- white wineblankIsubst. \/waɪt\/1) hvitt, hvit farge2) hvithet3) uskyld, renhet4) hvite klær, hvitt (tøy)5) ( om rase) hvit6) hvite7) ( typografi) mellomrom, blankt sted8) hvitvin9) ( slang) heroin, amfetaminin the white (om tre, også overført) ubehandletturn up\/show the whites of one's eyes rulle med øyenewhite of egg eggehviteIIsubst. \/waɪt\/ eller white butterfly( sommerfugl i familien Pieridae) hvitvingelarge white ( sommerfuglarten Pieris brassicae)stor kålsommerfuglsmall white ( sommerfuglarten Artogeia rapae)liten kålsommerfuglIIIadj. \/waɪt\/1) ( om hudfarge) hvit, blek2) hvit• are you wearing a white dress for your wedding?3) ( overført) ren, uskyldig, plettfribe in a white rage være hvit (i ansiktet) av sinnebleed white utsuge, loppe for altmake white ( overført) renvaske, renskestand in a white sheet ( overført) kle seg i sekk og asketurn a whiter shade of pale ( hverdagslig) bli likblekturn white with bli hvit avwhite coffee kaffe med melk\/fløtewhite crow ( hverdagslig) sjeldenhetwhite frost rim(frost)white game ( om jakt) fjellryper (i vinterdrakt)white heat ( også overført) hvitglødwhite hope (noens) store håpwhite lie hvit løgn, nødløgnwhite man hvit mann de hvite (gammeldags, hverdagslig) hederskar, real fyrwhite night søvnløs nattwhite sale ( gammeldags) salg på lintøywhite space (amer., hverdagslig) fritidwhite supremacy ( om rasisme) den hvite rasens overlegenhetwhite trash eller poor white trash (slang, nedsettende) fattige hvite (spesielt i sørlige del av USA)white wedding hvitt bryllup -
19 low
I 1. ləu adjective1) (not at or reaching up to a great distance from the ground, sea-level etc: low hills; a low ceiling; This chair is too low for the child.) lav; grunn2) (making little sound; not loud: She spoke in a low voice.) lav(mælt), svak, dempet3) (at the bottom of the range of musical sounds: That note is too low for a female voice.) dyp4) (small: a low price.) lav5) (not strong; weak or feeble: The fire was very low.) svak6) (near the bottom in grade, rank, class etc: low temperatures; the lower classes.) lav2. adverb(in or to a low position, manner or state: The ball flew low over the net.) lavt- lower- lowly
- lowliness
- low-down
- lowland
- lowlander
- lowlands
- low-lying
- low-tech 3. adjectivelow-tech industries/skills.) lavteknologisk- be low on II ləu verb(to make the noise of cattle; to moo: The cows were lowing.) rautelav--------simpel--------ussel--------ynkeligIsubst. \/ləʊ\/brøl, rautIIsubst. \/ləʊ\/1) lavmål, lavpunkt, bunn2) ( finans) bunnotering3) ( meteorologi) lavtrykk, lavtrykksområde4) (motorteknikk, hverdagslig) førstegir, lavgirIIIverb \/ləʊ\/raute, brøleIVadj. \/ləʊ\/1) lav, lavt nede, lavtliggende, nedre, nederst2) dyp3) ( om vannstand) lav, lav-• low tide4) (skolevesen, om karakterer) dårlig5) ( om kvinners klesdrakt) utringet, dyp6) (geografi, om breddegrad) nær ekvator7) (fonetikk, om vokal) åpen8) liten, ringe, ubetydelig, uanselig, lav, lavere9) lav-, lav, under gjennomsnittlig11) lav, laverestående, mindreverdig, dårlig12) nesten slutt, nesten tomt14) (musikk, om toner) dyp, lav16) simpel, tarvelig, vulgær, gemen, dårlig19) ( om oppfatning) lav, ikke høy, dårligat low tide ved lavvannhigh and low høyt og lavtlow celebration ( religion) nattverdsgang uten musikkthe lowest of the low de dårligst stilte (i samfunnet)Vadv. \/ləʊ\/1) lavt, dypt, lavmælt, stille, svakt• bow low• burn low• low (down) on\/in the list2) billig, til lav pris• buy low3) knaptas low as ned til, helt ned til -
20 pad
I 1. pæd noun1) (a soft, cushion-like object made of or filled with a soft material, used to prevent damage by knocking, rubbing etc: She knelt on a pad to clean the floor.) pute, underlag2) (sheets of paper fixed together: a writing-pad.) skrive-/tegneblokk3) (a platform from which rockets are sent off: a launching-pad.) utskytingsplattform2. verb(to put a pad in or on (for protection, to make big enough etc): The shoes were too big so she padded them with cottonwool.) fôre, stoppe ut, polstre- padding- pad out II pæd past tense, past participle - padded; verb(to walk softly: The dog padded along the road.) rusle, tusle, traskepolstre--------puteIsubst. \/pæd\/1) ( om underlag) pute, salpute, støtpute2) stopping, vattering3) ( spesielt på fete kropper) valk4) notisblokk, skriveblokk, tegneblokk5) ( sport) benskinne6) (skrive)underlag, teppe7) bind8) ( om rakett) utskytningsrampe9) ( zoologi) tredepute, pute, fot (hos visse dyr)10) ( kortform for ink pad) stempelpute, svertepute11) ( til polering) polerball, polerhette12) ( telekommunikasjon) dempeledd13) (slang, amer.) hybel, kåkelectric heating pad varmeputeshoulder pad skulderputewriting pad skriveunderlagIIsubst. \/pæd\/1) ( slang eller dialekt) sti, vei2) subbing, tassing, rusling, trasking, traving (om hest)3) ( gammeldags) lett passgjengerIIIverb \/pæd\/1) fôre ut, stoppe ut2) polstre3) vatterepad out fylle ut (med overflødig stoff)IVverb \/pæd\/1) rusle, tusle, gå langsomt, subbe, tasse2) traske, trave
- 1
- 2
См. также в других словарях:
For One More Day — is a 2006 novel taken place during the mid 1900 s by the acclaimed sportswriter and author Mitch Albom. It opens with the novel s protagonist planning to commit suicide. His adulthood is shown to have been rife with sadness. His own daughter didn … Wikipedia
wearing — I noun 1. (geology) the mechanical process of wearing or grinding something down (as by particles washing over it) • Syn: ↑erosion, ↑eroding, ↑eating away, ↑wearing away • Derivationally related forms: ↑ … Useful english dictionary
Wearing the inside out — Chanson par Pink Floyd extrait de l’album The Division Bell Pays Royaume Uni Sortie … Wikipédia en Français
Wearing the Inside Out — «Wearing the Inside Out» Canción de Pink Floyd Álbum The Division Bell Publicación 30 de marzo de 1994 (Reino Unido) 5 de abril de 1994 (EE.UU.) … Wikipedia Español
Wearing — Wear ing, a. Pertaining to, or designed for, wear; as, wearing apparel. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
Wearing the Inside Out — Chanson par Pink Floyd extrait de l’album The Division Bell Pays Royaume Uni … Wikipédia en Français
wearing — [wer′iŋ] adj. 1. of or intended for wear [wearing apparel] 2. causing wear, or gradual impairment or diminution 3. wearying; tiring wearingly adv … English World dictionary
For Sentimental Reasons (band) — For Sentimental Reasons is an American nostalgia band and have usually played as a sextet of three men and three women, the women occasionally acting in the role of The Andrews Sisters, each wearing a red, white or blue dress. They typically play … Wikipedia
for reasons best known to himself — for reasons best known to himself/herself etc/ phrase used for saying that you do not understand why someone does something George, for reasons best known to himself, was wearing a flower in his hair. Thesaurus: ways of saying that you do not… … Useful english dictionary
for reasons best known to herself — for reasons best known to himself/herself etc/ phrase used for saying that you do not understand why someone does something George, for reasons best known to himself, was wearing a flower in his hair. Thesaurus: ways of saying that you do not… … Useful english dictionary
Wearing Someone Else's Clothes — Infobox Album | Name = Wearing Someone Else s Clothes Type = Album Artist = Jason Robert Brown Released = 28 June 2005 Recorded = October 22, 1997–August 2004 Genre = rock, musical theatre, gospel, funk, and jazz Length = 57:53 Label = Sh K Boom… … Wikipedia