-
1 doigt
nm.1. barmoq, panja; montrer au doigt barmog‘i bilan ko‘rsatmoq; toucher (du bout) du doigt deyarlik yetishmoq, erishmoq; un doigt de bir tomchigina, ozgina; un doigt de vin bir tomchi vino; savoir sur le bout du doigt besh panjasidek yod bilmoq; ne faire oeuvre de ses dix doigts hech narsa qilmaslik, qo‘lini-qo‘liga urmay o‘ tirmoq; mettre le doigt sur, dessus topmoq, fahmlamoq; donner sur les doigts à qqn. qo‘l tashlashmoq; toucher du doigt aniq ko‘rmoq, eng muhimini tushunmoq; se mordre les doigts barmog‘ ini tishlamoq, afsuslanmoq; avoir de l'esprit jusqu'au bout des doigts juda aqlli bo‘lmoq; à deux doigts de qil ustida, yoqasida, juda yaqin2. techn. barmoq, tish, pishang, dastak, richag; doigt de direction boshqarish tirgagi. -
2 cinq
I adj.numér. besh, beshta, beshov; les cinq doigts de la main qo‘lning besh barmog‘iII nm.1. besh soni; en cinq sec tezdan2. beshinchi sana; beshtalik. -
3 claquement
nm. qarsak chalish, chapak chalish, chertki, chertish, urish, qoqish, taqillatish; claquement de doigts chertkilar. -
4 claquer
I vi.1. chapak, qarsak chalmoq, chertmoq, qoqmoq, taqillatmoq, urmoq; faire claquer ses doigts, sa langue taqillatmoq, chertmoq2. yorilmoq, uzilmoq, sinmoq3. o‘lmoq, harom qotmoqII vt.1. shapaloq urmoq2. yopmoq; faire claquer la porte eshikni qattiq yopmoq3. sarflamoq, xarajat qilmoq; claquer son argent pulini sarflab yubormoq4. charchatmoq, holdan toydirmoq; claquer son cheval otni charchatmoqIII se claquer vpr. charchamoq, holdan toymoq; se claquer un muscle mushak, muskullarini cho‘zib yubormoq; il se claque pour préparer son examen imtixonga tayyorlanib holdan toydi. -
5 couler
I vi.1. oqmoq, chakka o‘ tmoq, tommoq, o‘ tmoq, tez oqmoq, oqib ketmoq, qochib, toshib ketmoq (suv, sut), to‘kilmoq, quyilmoq, sharillab, tirqirab, shovullab, tizillab oqib chiqmoq, oqib kelmoq, tomchilamoq; le nez lui coule burni oqayotibdi; couler entre les doigts qo‘llari orasidan oqib chiqib ketmoq; couler de source oddiygina bo‘lib o‘ tmoq, yuz bermoq; cela coule de source bu sof qalbdan, chin yurakdan2. o‘ tmoq, bo‘ lmoq, yuz bermoq, sodir bo‘lmoq, kechmoq (vaqt haqida)3. ko‘chib tushmoq, ketmoq, to‘kilmoq, barg tashlamoq, qoplanmoq (shudring bilan), ajralmoq4. oqib erib tushmoq (sham)5. cho‘kmoq, botmoq, g‘arq bo‘ lmoq, cho‘kib, botib ketmoq; couler à fond, bas suv tagiga ketmoq, cho‘kib ketmoq6. teshikdan suv kirmoq, oqib o‘tmoqII vt.1. quymoq, to‘kmoq, oqizmoq, ag‘darmoq, solmoq, qo‘shmoq, qo‘shib yubormoq; couler la lessive ishqorli eritma bilan kir chaymoq; couler des jours tranquilles farovon, kam-ko‘stsiz, muhtojlik ko‘rmay, zoriqmay, to‘q yashamoq2. techn. quymoq; quyib tayyorlamoq; couler au moule qolipga quyib tayyorlamoq3. cho‘ktirib yubormoq, o‘ldirmoq, botirmoq; couler qqn. à fond, le couler bas cho‘ktirib yubormoq; fig. xonavayron qilmoq; couler une affaire ishni barbod qilmoq4. yashirincha, sezdirmay tiqib, solib qo‘ymoq; couler un regard ko‘z qiri bilan, sezdirmasdan qaramoq; couler à l'oreille quloqqa shivirlamoq5. suzmoq, suzib o‘ tkazmoq, saralamoq, g‘alvirdan o‘ tkazmoq6. couler une bielle podshibnikka eritma quymoqIII se couler vpr. yashirincha, o‘g‘rincha, sezdirmay kirmoq, bekinib kirib, o‘tib olmoq; se couler dans bildirmay kirib olmoq; se la couler douce fam. farovon yashamoq, shodu xurram kun, umr kechirmoq; on se la coule bizga maza. -
6 donner
I vt.1. bermoq, topshirmoq, qo‘liga bermoq, taqdim qilmoq, tortiq qilmoq, tortiq, sovg‘a qilib bermoq, armug‘on etmoq; donner en jouissance foydalanishga topshirmoq; donner le temps vaqt bermoq; donner une heure vaqt belgilamoq; donner des directions ko‘rsatma bermoq; donner sa vie hayoti, jonini fido qilmoq; donner qqn. sotmoq, xiyonat qilmoq2. bag‘ishlamoq, yetkazmoq, zarar yetkazmoq, sabab bo‘lmoq; donner du mal qqn. qiyin ahvolga solib qo‘ymoq3. uyushtirmoq, tashkil qilmoq, bermoq; donner une pièce pyesa qo‘ymoq4. qo‘zg‘amoq, tug‘dirmoq, sabab bo‘lmoq; donner de l'appétit ishtahasini ochmoq; donner la fièvre issig‘ini chiqarmoq; donner du courage tetiklashtirmoq5. ko‘rsatmoq, namoyon qilmoq; donner des marques de fatigue charchash alomatlarini ko‘rsatmoq6. (à) undamoq, qo‘zg‘atmoq, majbur etmoq, ko‘ngliga solmoq; donner à penser o‘ylashga majbur etmoq, o‘ylashni ko‘ngliga solmoq; donner les premiers soins birinchi yordamni ko‘rsatmoq; donner des coups urmoq, do‘pposlamoq; donner un soufflet shapaloq tushirmoq; donner un baiser o‘pmoq; donner la chasse à izidan, orqasidan ta'qib qilmoq, quvmoq; donner son adhésion rozilik bermoq; donner lecture à o‘qib eshittirmoq; donner le sein emizmoq; donner un coup de main yordam bermoq; donner le branle à yurgizmoq, yurgizib yubormoq; donner la vie tug‘moq, hayot bag‘ishlamoq, oqlamoq; donner naissance tug‘moq; donner la mort o‘ldirmoq; donner le bras à qo‘ltiqlab bormoq; donner un coup de balai salgina supirmoq; fam. joyni, shtatni qisqartirmoq; donner communication xabar bermoq, bildirmoq; donner sa mesure o‘zini yaxshi tomondan ko‘rsatmoq; donner le change aldamoq; donner l'éveil oyoqqa turg‘izmoq; donner congé ishdan bo‘shatmoq; donner sa main à qqn. turmushga chiqmoq; donner de l'air à shamollatmoq; donner sa voix saylashda ovozini bermoq; donner de la voix ovoz chiqarmoq; donner le bonjour salom bermoq, so‘rashmoq, salomlashmoq; donner tort à qqn. ayblamoq; donner raison à kelishmoq, rozi bo‘lmoq; donner gain de cause à foydasiga hal qilmoq; donner libre cours à erkin qo‘yib bermoq; donner lieu à yo‘l ochib, imkon yaratib bermoq; la rencontre a donné lieu à d'intéressantes discussions uchrashuvda jiddiy masalalar muhokama qilindi; donner pleins pouvoirs hamma vakolatni berib qo‘ymoq; fam. je vous le donne en cent, en mille sizning topolmasligingizga aminman; on t'en donnera fam. biz senga ko‘rsatib qo‘yamiz; étant donné que loc.conj. hisob, inobatga olib, e' tibor qilibII vi.1. (contre) urilmoq, urilib, tegib ketmoq; donner de la tête contre la muraille devorga boshi bilan urilmoq2. (dans) berilmoq, qiziqib qolmoq, cho‘mmoq, botmoq; donner en plein dans boshi bilan cho‘mmoq, qiziqib qolmoq3. (dans) otib tegizmoq, urmoq, tegmoq; donnez dans le piège, donner dans le panneau pistirmaga, tuzog‘iga, domiga tushib qolmoq, yolg‘on gapga uchmoq; donner dedans ilinmoq, tushib, ilinib qolmoq; qopqonga tushmoq4. (sur) kelishmoq, bor baraka qilmoq; donner sur les doigts à qo‘lni qo‘lga bermoq5. (sur) chiqmoq, qaramoq, ochilmoq; donner sur un jardin boqqa ochilmoq; donner sur la rue ko‘chaga chiqmoq6. fam. ko‘rinmoq, namoyon bo‘lmoq, o‘zini ko‘rsatmoq7. mil. hujum qilmoq, olg‘a yurmoq; ne savoir où donner de la tête o‘zini yo‘qotib qo‘ymoq, nima qilishini bilmay qolmoq; les blés ont beaucoup donné cette année bu yil don, bug‘doy yaxshi bo‘ ldi; donner sur un plat ovqatga zo‘r bermoqIII se donner vpr.1. berilmoq, umrini bag‘ishlamoq, tikmoq, o‘rganib qolmoq, mehr, ko‘ngil qo‘ymoq2. yaratmoq, urinmoq, harakat qilmoq; se donner du mal, se donner de la peine, se donner la peine de harakat qilmoq; donnez-vous la peine d'entrer kirishga harakat qiling! s'en donner iste'mol, suiiste'mol qilmoq, ortiqchalikka yo‘l qo‘ymoq; rosa xursandchilik qilmoq, ko‘ngil ochmoq; s'en donner à coeur joie to‘yib rohatlanmoq3. (pour) o‘zini o‘xshatmoq, qilib ko‘rsatmoq; se donner pour savant o‘zini olim qilib ko‘rsatmoq4. nisbat bermoq, tus bermoq; se donner l'air gai xursand tusga kirmoq5. qo‘llab qo‘ltiqlamoq, yonini olmoq; se donner le mot til biriktirmoq, gapni bir yerga qo‘ymoq6. se donner en spectacle o‘zini sharmanda qilmoq. -
7 gagner
I vt.1. ishlab topmoq, mehnat qilib, peshona teri to‘kib topmoq, mehnat bilan erishmoq, qo‘lga kiritmoq; gagner sa vie kun ko‘rmoq, ishlab yashamoq, kun kechirmoq; gagner sa vie à ishlamoq; gagner gros katta pul yutmoq, ko‘p ishlab topmoq2. yutmoq, yutib olmoq, qo‘lga olmoq, qo‘lga kiritmoq, qozonmoq, erishmoq, sazovor bo‘lmoq, orttirmoq; gagner du temps vaqtdan yutmoq; gagner du terrain oldinga, olg‘a yurmoq, siljib bormoq, tarqalmoq, ovoza bo‘lmoq, yoyilmoq3. sazovor bo‘lmoq, loyiq bo‘lmoq, erishmoq, qozonmoq; gagner l'amitié, gagner l'estime hurmatiga, do‘stligiga sazovor bo‘lmoq, erishmoq; il l'a bien gagné u bunga loyiq4. yuqtirmoq, orttirmoq5. tortmoq, jalb qilmoq, o‘z tomoniga og‘dirmoq, ko‘nglini topmoq, sotib olmoq6. sotib olmoq, bormoq, yetmoq, erishmoq, muvaffaq bo‘lmoq, qozonmoq; jo‘namoq, yo‘l olmoq; gagner le large ochiq dengizga chiqib olmoq; fig. orqasiga qaramay qochmoq; av. gagner de la hauteur yuqoriga ko‘ tarilmoq7. o‘ramoq, qurshamoq, qamrab olmoq, yoyilmoq, tarqalmoq; le mouvement de grève a gagné toutes les entreprises ish tashlash harakati hamma korxonalarga tarqaldi; le sommeil me gagne meni uyqu eltdi, bosyaptiII vi.1. yutmoq, foyda ko‘rmoq, zafar qozonmoq; gagner dans un fauteuil, gagner les doigts dans le nez fam. musobaqada o‘ynab-o‘ynab g‘alaba qozonmoq2. ustidan chiqmoq, borib qolmoq, duch kelmoq, yo‘liqmoq, tarqalmoq, yoyilmoq; le feu gagne olov, alanga tarqalayotibdiIII se gagner vpr.1. ko‘p ishlamoq; ega, molik bo‘lmoq, kasb etmoq2. yuqmoq, o‘tmoq, yoyilmoq, tarqalib ketmoq (kasallik). -
8 jointure
nf.1. anat. bo‘g‘im; faire craquer les jointures des doigts barmoqlarini (bo‘g‘imlarini) qisirlatmoq2. birikish, ulanish, qo‘shilish joyi, qo‘shilgan, birikkan joy, uloq; chok chizig‘i, chok. -
9 lécher
vt.1. yalamoq; fig.fam. se, s'en lécher les doigts, les babines mazasi og‘zida qolmoq, yalanmoq; loc. lécher les bottes ou vulg. lécher le cul birovga laganbardorlik, xushomadgo‘ylik qilmoq, yaltoqlanmoq2. pardozlamoq; ce tableau est trop léché bu rasm o‘ ta pardozlangan. -
10 nez
nm.inv.1. burun; nez droit, grec to‘g‘ri, qirra burun; nez aquilin, en bec d'aigle qiyg‘ir burun; nez pointu, retroussé, en trompette uchli, puchuq, qanqaygan burun; parler du nez manqalanib gapirmoq; avoir le nez bouché burni tiqilib qolmoq2. loc. mener qqn. par le bout du nez birovning burnidan ip o‘tkazib olmoq; à vue de nez bir qarashda; fam. les doigts dans le nez ko‘zini yumib, osonlikcha; cela lui prend au nez bu hol unda bo‘ lib turadi; fam. se bouffer le nez janjallashmoq, mushtlashmoq; avoir un verre dans le nez kayfi taraq bo‘lmoq; cela ce voit comme le nez au milieu de la figure otning qashqasiday; montrer le bout de son nez lip etib ko‘rinib qo‘ymoq; mettre le nez, son nez à la fenêtre derazadan qaramoq; loc. nous n'avons pas mis le nez dehors depuis deux jours ikki kundan beri tashqariga chiqqanimiz yo‘q, ostona hatlab ko‘chaga chiqqanimiz yo‘q; piquer du nez mudramoq, pinakka ketmoq; il fourre son nez partout u hamma yerga burnini tiqib yuradi; il n'a pas levé le nez de son travail u ishidan boshini ko‘tarmadi; avoir le nez sur qqch. burnining ostida bo‘lmoq; se casser le nez à la porte de qqn. birovning berk eshigiga duch kelmoq; fermer la porte au nez de qqn. birovning yuziga eshikni qarsillatib yopmoq; au nez de qqn. birovning ko‘zi oldida; passer sous le nez burnining ostidan qochib ketmoq; fam. avoir qqn. dans le nez birovni ko‘rgani ko‘zi yo‘q bo‘ lmoq; fam. faire un pied de nez ikki qo‘lini burniga tiqqancha qoldirmoq3. ziyraklik, sezgirlik; ils se sont bien débrouillés, ils ont eu du nez ular juda oson qutulishdi, ular ziyraklik qilishdi4. tumshuq (hayvon)5. burun, tumshuq; l'avion pique du nez samolyot tumshug‘i bilan sho‘ng‘idi. -
11 nicotine
nf. nikotin; doigts jaunis par la nicotine nikotindan sarg‘aygan barmoqlar. -
12 opposable
adj. qarshi qo‘yiladigan, zid bo‘lgan; le pouce est opposable aux autres doigts de la main bosh barmoq qo‘lning boshqa barmoqlariga qarama-qarshi joylashgan. -
13 pétrir
vt.1. qormoq, iylamoq; le boulanger pétrit la pâte en l'aérant novvoy xamirni shabadalatib qoryapti2. g‘ijimlamoq, ezmoq, ezg‘ilamoq, mijig‘lamoq; il pétrissait son chapeau entre ses doigts u shlapasini bormoqlari orasida ezg‘ilar edi; le masseur lui pétrit les mollets massajchi uning boldirlarini ezg‘ilayapti3. litt. yasamoq, shakl bermoq; être pétri d'orgueil g‘ururga qorilgan bo‘lmoq; il est pétri de bonne volonté u, uning turgan-bitgani yaxshilik, u yaxshilikdan yaratilgan. -
14 phlegmon
nm. flegmona (biriktiruvchi to‘qimalarning yiringlab yallig‘lanishi); phlegmon des doigts milkak. -
15 pied
nm.1. oyoq (oyoqning oshiqdan pastki qismi); doigts de pied oyoq barmoqlari; pied plat yassi oyoqlik; se fouler le pied oyog‘ini chiqarib olmoq; loc. être pieds nus, nu-pieds oyoqyalang, yalangoyoq bo‘lmoq; passer une rivière à pied sec daryodan oyog‘ini ho‘l qilmay o‘ tmoq; de pied en cap boshdan oyoq; mettre pied à terre tushmoq; avoir un pied dans la tombe bir oyog‘i yerda, bir oyog‘i go‘rda bo‘lmoq; coup de pied tepki; recevoir un coup de pied tepki yemoq; loc.fam. tu es bête comme tes pieds o‘lgiday ahmoqsan; j'ai joué comme un pied men juda yomon chaldim; marcher sur les pieds de qqn. birovga hurmatsizlik qilmoq; casser les pieds (de, à qqn) birovga mijg‘ovlik qilmoq; ça te fera les pieds bu senga yaxshigina dars bo‘ladi; mettre les pieds dans le plat ishni pachavasini chiqarmoq; je n'y ai jamais mis les pieds men u yerga oyoq ham bosmaganman; il s'est levé du pied gauche u chap yoni bilan turibdi; pieds et poings liés oyoq-qo‘li bog‘langan; faire des pieds et des mains pour + inf. biror narsa qilish uchun kuyib pishmoq; attendre qqn. de pied ferme biror kishini dadillik bilan kutmoq; au pied levé tayyorgarliksiz2. loc. (sur, à, en) sur ses pieds, sur un pied oyoqda, tik turib; retomber sur ses pieds qiyin ahvoldan manfaat bilan chiqib olmoq; sur pied oyoqda; dès cinq heures, il est sur pied soat beshdan beri, u oyoqda; mettre sur pied une entreprise korxonani oyoqqa turg‘izmoq; à pied piyoda; allons-y à pied piyoda ketdik; course à pied yugurish; il a été mis à pied u ishdan haydalgan, bo‘shatilgan edi; à pieds joints juft oyoqlab; en pied bor bo‘yicha; un portrait en pied bor bo‘yicha chizilgan rasm; aux pieds de qqn. birovning oldida (egilib, bukilib); se jeter, tomber aux pieds de qqn. birovning oyog‘iga yiqilmoq, bosh urmoq, yolvormoq3. loc. avoir pied suvni bo‘ylaganda oyog‘i yerga tegib turmoqlik; perdre pied oyog‘i yerga yetmaslik; lâcher pied yon bermoq, chekinmoq4. avoir bon pied, bon oeil hali bardam bo‘lmoq; pied à pied qadam-baqadam5. oyoq, oyoq tomoni, poya, etak, tag, pastki qism; le pied et la tête d'un lit karavotning bosh va oyoq tomoni; caler le pied d'une échelle narvonning oyog‘ini mahkam joylamoq; le pied du mur devorning tagi, pastki qismi; la maison est au pied de la colline uy tepalikning tagida, etagida; typogr. le pied d'une lettre literaning pastki qismi, asosi; loc. être à pied du mur burchakka qisib qo‘yilgan bo‘ lmoq, biror narsa qilishga majbur qilib qo‘yilgan bo‘ lmoq; être au PIED-À-TERRE PIGEON pied d'oeuvre ishning oldida bo‘lmoq; fruits vendus sur pied daraxtning shoxida, terilmasdan burun sotilgan meva6. tuyoq (qassobxonalarda sotiladigan qismi); pieds de veau, de mouton, de porc buzoq, qo‘y, cho‘chqa tuyog‘i7. band, dasta, shoxcha, poya; pied de vigne tok, tok zangi; des pieds de salade salatning bandlari8. oyoq, poya; un verre à pied rumka; pied de table stolning oyog‘ i; fig. prendre son pied o‘rnashib olmoq9. fut (0,324 mga teng uzunlik o‘lchovi); loc.fig. il aurait voulu être (à) cent pieds sous terre u yer yorilmadiyu, yerga kirib ketmadi; vx. il tirait un nez d'un pied de long u umidsizlikka tushgan va xijolat bo‘lib qolgan edi10. anglo-saksonlarda uzunlik o‘lchovi; miliya (0,3048 m); aeronavtikada xalqaro balandlik o‘lchovi; l'avion vole à 10 000 pieds samolyot 10 000 milya balandlikda uchmoqda11. au pied de la lettre so‘zma-so‘z, aynan; prendre son pied maza, huzur qilmoq, rohatlanmoq; quel pied! maza, rohat! c'est le pied bu juda maza12. sur (le, un) pied -day, darajasida; être traité, reçu sur le pied de -day, darajasida muomala qilinmoq, qabul qilinmoq; sur un pied d'égalité bir xil darajada, teng; armée sur le pied de guerre jangovor shtatdagi armiya; au petit pied qisqa, qulochkashlamay13. pied à coulisse qalinlik va diametrni o‘lchaydigan asbob14. poét. turoq; les pieds d'un vers latin lotin tilidagi she'rning turog‘i.bot.adj. maymoq. -
16 promener
I vt.1. sayr qildirmoq, aylantirmoq, tomosha qildirmoq; nous promenons nos amis italiens dans Paris biz italiyalik do‘stlarimizni Parijda sayr qildiramiz; il promène son chien matin et soir u itini ertalab va kechqurun sayr qildiradi2. olib borib-olib kelmoq, yugirtirmoq; le pianiste promène ses doigts sur le clavier pianinochi barmoqlarini klavishalar ustida yugurtirardi; il promène son regard dans la salle u zalga ko‘z yugurtirdi3. fam. jo‘natmoq, dumini tugmoq, kavushini to‘g‘rilab qo‘ymoq, jo‘natib qutulmoq; j'ai envoyé promener ce raseur bu xira odamni jo‘natib qutildimII se promener vpr. sayr qilmoq, aylanmoq, aylanib kelmoq; je vais me promener un peu men biroz aylanib kelaman. -
17 retirer
I vt.1. olmoq, olib qo‘ymoq; on lui a retiré son permis uning ruxsatnomasini olib qo‘yishdi; retirer sa selle à un cheval otning egarini olib qo‘ymoq2. olib qo‘ymoq, yechmoq; retirer ses gants qo‘lqoplarini yechmoq; retirer ses lunettes ko‘zoynagini olib qo‘ymoq3. chiqarib, tortib olmoq; elle retira son fils du collège u o‘g‘lini kollejdan chiqarib oldi; retirer une casserole du feu kastrulkani o‘tdan olmoq4. olmoq; retirer de l'argent de la banque bankdan pul olmoq; retirer une valise de la consigne chamadonni omonatxonadan olmoq5. tortmoq, tortib olmoq; retire tes doigts! barmoqlaringni tort!6. qaytarib olmoq; retirer sa candidature, une plainte o‘z nomzodini, da'vosini qaytarib olmoq; je retire ce que j'ai dit men aytganlarimni qaytarib olaman7. o‘zi uchun chiqarib olmoq, ega bo‘lmoq; retirer une bénéfice d'une affaire biror ishdan foyda chiqarib olmoq; je n'en ai retiré que des désagréments bular menga faqat ko‘ngilsizlik keltirdiII se retirer vpr.1. ketish, chiqib ketish, o‘zini olish; il est temps de se retirer ketish payti bo‘ldi, ketish kerak2. qaytmoq, asl holiga qaytmoq (suyuqlik, gaz); la mer se retire dengiz qaytyapti.
См. также в других словарях:
Doigts — Doigt Pour les articles homonymes, voir Doigt (homonymie). Les doigts sont les extrémités articulées des mains et des pieds de l Homme ou de certains animaux. La présence de doigts caractérise le clade des tétrapodes. On utilise également le mot… … Wikipédia en Français
Doigts de dattes — (en arabe تمر الأصابع / Tamr al asabi) est un roman de l écrivain iraquien Muhsin Al Ramli, publié à Madrid en espagnol en 2008 et à Beyrouth et l Algérie en arabe en 2009. Il a été sélectionné en 2010 pour participer à la troisième édition du… … Wikipédia en Français
Compter Sur Ses Doigts — Les doigts sont couramment utilisés, notamment par les enfants, pour apprendre à compter. Selon les pays et les coutumes, on compte différemment sur ses doigts : en occident, on compte généralement jusqu à 10 en utilisant les deux mains. En… … Wikipédia en Français
Compter sur ses doigts — Les doigts sont couramment utilisés, notamment par les enfants, pour apprendre à compter. Selon les pays et les coutumes, on compte différemment sur ses doigts : en occident, on compte généralement jusqu à 10 en utilisant les deux mains. En… … Wikipédia en Français
Les 7 doigts de la main — est un collectif de cirque fondé à Montréal en 2002 sous l’impulsion de 7 artistes de cirque ayant travaillé pour le Cirque du Soleil. Détournement de l’expression « comme les cinq doigts de la main », le nom de la compagnie relate le… … Wikipédia en Français
Gestuelle Des Doigts Et Des Mains — La gestuelle des doigts et des mains constitue un véritable langage. Si beaucoup de gestes sont universels, la signification des gestes conscients est par contre le plus souvent culturelle. Main d une sculpture de bouddha … Wikipédia en Français
Gestuelle des doigts et des mains — La gestuelle des doigts et des mains constitue un véritable langage. Si beaucoup de gestes sont universels, la signification des gestes conscients est par contre le plus souvent culturelle. Main d une sculpture de bouddha Sommaire … Wikipédia en Français
Muscle Extenseur Des Doigts — Le muscle extenseur des doigts est un muscle de l avant bras situé dans la loge postérieure. Il s insère : en haut : sur la face postérieure de l épicondyle latérale de l os humérus, en bas sur la face dorsale des trois phalanges des… … Wikipédia en Français
Muscle Fléchisseur Profond Des Doigts — le flechisseur commun superficiel des doigts est un muscle de l avant bras et faisant partie de la famille des epitrochleens(insertion proximale sur l épitrochlée de l humérus).il s insére aussi sous l apophyse coronoide du cubitus, et sous la… … Wikipédia en Français
Muscle Fléchisseur Superficiel Des Doigts — Le muscle fléchisseur superficiel des doigts est un muscle de la loge antérieure de l avant bras. On lui décrit classiquement deux ou trois chefs : huméro ulnaire et radial ou huméral, ulnaire et radial. Le chef huméro ulnaire prend origine… … Wikipédia en Français
Muscle flechisseur profond des doigts — Muscle fléchisseur profond des doigts le flechisseur commun superficiel des doigts est un muscle de l avant bras et faisant partie de la famille des epitrochleens(insertion proximale sur l épitrochlée de l humérus).il s insére aussi sous l… … Wikipédia en Français