-
61 dig
diɡ 1. present participle - digging; verb1) (to turn up (earth) with a spade etc: to dig the garden.) spa/grave opp2) (to make (a hole) in this way: The child dug a tunnel in the sand.) grave3) (to poke: He dug his brother in the ribs with his elbow.) dytte, støte2. noun(a poke: a dig in the ribs; I knew that his remarks about women drivers were a dig at me (= a joke directed at me).) dytt, støt- digger- dig out
- dig uparbeide--------graveIsubst. \/dɪɡ\/1) graving, utgravingsplass2) utgraving3) ( hverdagslig) støt, stikk, puff, dytt4) ( overført) stikk, hint, spydighet, spark5) (amer., slang) lesehestII1) grave, grave i2) rote i (jorden)3) grave opp, grave ut, grave frem4) ( overført) lete frem, grave frem, grave opp5) lete, søke, rote6) (spesielt amer., slang, også dig in) pugge, legge seg i selen, jobbe, slite7) ( hverdagslig) bo, losjere8) støte, stikke, kjøre, hugge, sette, bore9) (gammeldags, hverdagslig) digge, like• do you dig what I'm saying?dig away at jobbe (med), slite (med)dig into kaste seg over, hugge innpådig oneself in bli varm i skjorta, installere seg trenge inn i emnet ( militærvesen) grave seg neddig one's feet\/heels\/toes in ( hverdagslig) sette seg til motverge, gjøre motstanddig out ( også overført) grave frem, lete frem(amer.) stikke avdig potatoes ta opp poteterdig up ( også overført) grave opp -
62 fan
I 1. fæn noun1) (a flat instrument held in the hand and waved to direct a current of air across the face in hot weather: Ladies used to carry fans to keep themselves cool.) vifte2) (a mechanical instrument causing a current of air: He has had a fan fitted in the kitchen for extracting smells.) vifte, ventilator2. verb1) (to cool (as if) with a fan: She sat in the corner, fanning herself.) vifte2) (to increase or strengthen (a fire) by directing air towards it with a fan etc: They fanned the fire until it burst into flames.) puste på, få til å flamme oppII fæn noun(an enthusiastic admirer of a sport, hobby or well-known person: I'm a great fan of his; football fans; ( also adjective) fan mail/letters (= letters etc sent by admirers).) fan, beundrer, tilhenger, entusiastventilatorIsubst. \/fæn\/1) vifte2) ( teknikk) ventilator, vifte, blåser3) ( landbruk) frørensemaskin, kornrensemaskin4) (sjøfart, luftfart) propell(blad)5) ( på vindmølle) vingehjul6) (geologi, også alluvial fan) alluvialvifte, avleiringskjegle, avleiringsviftefan dance ( gammeldags) (naken)dans med store håndvifterhit the fan komme ut (bli plutselig vanskelig, flaut eller problemfylt)when the shit hits the fan ( vulgært) når helvete bryter løs, når det blir riktig jævligIIsubst. \/fæn\/1) ( hverdagslig) fan, supporter, entusiast, tilhenger, beundrer2) ( nedsettende) fanatiker, -idiotIIIverb \/fæn\/1) viftevinden viftet meg i ansiktet, vinden blåste svalende på ansiktet mitt2) ( også overført) få til å flamme opp, blåse liv i, puste til, blåse opp, egge opp, oppflamme3) spre i vifteform, legge i vifteform4) ( landbruk) rense (korn), blåse bort (agner)5) (amer., hverdagslig) skulke, skite ifan out spre i vifteform, spre segfan something (away) from vifte noe bort frafan the air fekte med armene i luften uten å treffe -
63 bolt
boult 1. noun1) (a bar to fasten a door etc: We have a bolt as well as a lock on the door.) slå2) (a round bar of metal, often with a screw thread for a nut: nuts and bolts.) mutter3) (a flash of lightning.) lyn4) (a roll (of cloth): a bolt of silk.) rull2. verb1) (to fasten with a bolt: He bolted the door.) bolte, skyve slåen for døra2) (to swallow hastily: The child bolted her food.) hive i seg3) (to go away very fast: The horse bolted in terror.) løpe av gårde, løpe løpsk•- bolt-upright- boltupright
- a bolt from the blue Isubst. \/bəʊlt\/1) bolt, nagle, (stor) spiker, (stor) skrue2) (lås)slå, rigel, sluttstykke (i skytevåpen)3) armbrøstpil (med bred spiss), bolt4) lynstråle5) stoffrull, tøybunt, tapetrull6) sluking, svelging7) (amer.) politisk avhoppbolt upright stiv som en pinne, rett opp og neddraw (back) the bolt skyve slåen frahave shot one's (last) bolt ( hverdagslig) ha tatt tatt ut de siste kreftene, ha brukt alle ressursermake a bolt for springe mot, styrte av gårde tilmake a bolt for it rømme, stikke avshoot one's bolt ( hverdagslig) gjøre alt man kan, ikke spare på kruttetIIverb \/bəʊlt\/1) fare (i vei), skjene, løpe løpsk, pile av gårde2) ( hverdagslig) stikke, rømme3) låse, låses, stenge(s) med slå4) feste med bolter, bolte5) (amer.) hoppe av (fra politisk parti)6) ( om planter) bråmodne, bli forvokst, gå i frø\/stokk7) ( hverdagslig) svelge (uten å tygge), hive i seg, slukeIIIverb \/bəʊlt\/ eller boult1) ( om mel) sikte, rense2) undersøke nøye -
64 distinguish
di'stiŋɡwiʃ1) ((often with from) to mark as different: What distinguishes this café from all the others?) skjelne, holde atskilt2) (to identify or make out: He could just distinguish the figure of a man running away.) identifisere, skjelne3) ((sometimes with between) to recognize a difference: I can't distinguish (between) the two types - they both look the same to me.) se forskjell (på), holde fra hverandre4) (to make (oneself) noticed through one's achievements: He distinguished himself at school by winning a prize in every subject.) utmerke seg•- distinguishedverb \/dɪˈstɪŋɡwɪʃ\/1) atskille, holde atskilt2) skjelne, sondre3) gjøre forskjell, skille4) kjennetegne, utmerke, karakterisere5) utmerke6) dele inn, dele oppas distinguished from til forskjell fradistinguish oneself gjøre seg bemerket, utmerke seg -
65 scrape
skreip 1. verb1) (to rub against something sharp or rough, usually causing damage: He drove too close to the wall and scraped his car.) skrape, skrubbe2) (to clean, clear or remove by rubbing with something sharp: He scraped his boots clean; He scraped the paint off the door.) skure3) (to make a harsh noise by rubbing: Stop scraping your feet!) gni, gnikke4) (to move along something while just touching it: The boat scraped against the landing-stage.) skrape5) (to make by scraping: The dog scraped a hole in the sand.) skrape, klore2. noun1) (an act or sound of scraping.) skraping, skrapende lyd2) (a mark or slight wound made by scraping: a scrape on the knee.) skrubbsår3) (a situation that may lead to punishment: The child is always getting into scrapes.) knipe, klemme•- scraper- scrape the bottom of the barrel
- scrape through
- scrape together/upskureIsubst. \/skreɪp\/1) skrapende lyd, skraping2) fordypning3) (hud)avskrapning, skrubbsår4) ( hverdagslig) krangel, bråk5) ( gammeldags) dypt bukk6) (medisin, hverdagslig) (livmors)utskrapning7) ( hverdagslig) tynt smørlag8) ( hverdagslig) klemme, knipe, forlegenhet9) kvaebows and scrapes bukking og skrapingIIverb \/skreɪp\/1) skrape, skrubbe2) ( om føtter e.l.) skrape med• stop scraping your feet!3) skrape, klore, krafse4) ( hverdagslig) gni (på), gnikke (på)5) ( om penn) krasse, skrape6) ( om smør) smøre et tynt lag7) rusle, slepe seg8) spare, være gjerrig9) (slang, om mann) ha samleie med, knullebow and scrape bukke og skrapescrape a living så vidt tjene nok til livets opphold, så vidt å få endene til å møtesscrape along eller scrape by bare så vidt få endene til å møtes, bare klare seg så vidtscrape (up) an aquaintance with somebody skaffe seg forbindelse med noen, forsøke å innlede bekjentskap med noenscrape off eller scrape away skrape\/skave bortscrape one's boots\/feet tørke av seg på føttenescrape out skrape ut\/ren, skrape ut av krafse (ut)scrape (the bottom of) the barrel ( spesielt overført) skrape bunnenscrape through (hverdagslig, om eksamen eller prøve) så vidt bestå, hangle\/slenge gjennomscrape together eller scrape up (møysommelig) skrape\/samle sammenscrimp and scrape spinke og spare -
66 square
skweə 1. noun1) (a four-sided two-dimensional figure with all sides equal in length and all angles right angles.) firkant, kvadrat2) (something in the shape of this.) firkant, kvadrat3) (an open place in a town, with the buildings round it.) torg, plass4) (the resulting number when a number is multiplied by itself: 3 × 3, or 32 = 9, so 9 is the square of 3.) annen potens2. adjective1) (having the shape of a square or right angle: I need a square piece of paper; He has a short, square body / a square chin.) firkantet, kvadratisk, kvadrat-2) ((of business dealings, scores in games etc) level, even, fairly balanced etc: If I pay you an extra $5 shall we be (all) square?; Their scores are (all) square (= equal).) kvitt, oppgjort, lik, jevn3) (measuring a particular amount on all four sides: This piece of wood is two metres square.) i kvadrat4) (old-fashioned: square ideas about clothes.) gammeldags3. adverb1) (at right angles, or in a square shape: The carpet is not cut square with the corner.) vinkelrett2) (firmly and directly: She hit him square on the point of the chin.) rett, direkte4. verb1) (to give a square shape to or make square.) gi firkantet form, gjøre firkantet2) (to settle, pay etc (an account, debt etc): I must square my account with you.) gjøre opp (for seg), skvære opp3) (to (cause to) fit or agree: His story doesn't square with the facts.) stemme, passe4) (to multiply a number by itself: Two squared is four.) opphøye i annen potens•- squared- squarely
- square centimetre
- metre
- square root
- fair and square
- go back to square one
- a square dealfirkantet--------kvadrat--------kvadratisk--------ærligIsubst. \/skweə\/1) kvadrat (geometri), firkant, rute, kvadratisk stykke, firkantet gjenstand, terning, terningformet gjenstand2) torg, plass (ofte beplantet med trær og omgitt av bygninger), kasernegård (militærvesen)3) firkantet hodetørkle, skaut4) ( universitet) studenterlue, firkantet flatt hodeplagg med svart dusk5) ( matematikk) kvadrat, andre (potens)6) vinkelhake, vinkellinjal, vinkel7) ( militærvesen) firkant, karré8) (slang, om person) streiting9) (som flatemål, bygg) 100 kvadratfot10) (amer., hverdagslig) måltidback to square one tilbake til startby the square vinkelrettform a square ( militærvesen) danne karré, utgjøre en karréform into a square ( militærvesen) stille opp i karréhollow square ( militærvesen) åpen karréon the square vinkelrett åpen, ærlig, likefrem, rettferdig som har medlemsskap i frimurerlosjen på vannvognen, avholdendeout of square ikke rettvinklet ikke i overensstemmelse, skjev, uriktigIIverb \/skweə\/1) gjøre kvadratisk, gjøre firkantet2) gjøre rettvinklet, bringe i vinkel3) ( teknikk) firhugge, kanthugge, avrette, kantskjære4) dele opp i kvadrater, dele inn i ruter, dele inn i firkanter5) danne en rett vinkel6) ( matematikk) kvadrere, opphøye i andre potens7) ( om mellomværende) gjøre opp, ordne, utligne, skvære opp8) avpasse, tilpasse, bringe i samsvar, se i forhold til9) stille seg ansikt til ansikt, innta kampstilling12) passe sammen, stemme overenssquare off stille seg ansikt til ansikt, innta boksestilling dele inn i rutersquare off with unnskylde seg overfor, skvære opp med, gjøre opp med gi igjen, hevne seg påsquare one's account skape balanse i regnskapet gjøre oppsquare the circle forsøke det umuligesquare up betale, gjøre oppsquare up to ( om person) nærme seg med garden oppe, innta boksestilling overfor ( om vanskelighet) møte og takle på en bestemt måteIIIadj. \/skweə\/1) kvadratisk, firkantet2) ( teknikk) firhugd, kanthugd3) ( matematikk) kvadrat-4) rettvinklet, vinkelrett5) kantete, markert, kraftig, firskåren6) lik, uavgjort7) gjort opp, oppgjort, avgjort8) utvetydig, klar, direkte9) ærlig, rettferdig, rimelig, skvær11) ( hverdagslig) ordentlig, real12) ( hverdagslig) kjedelig, tradisjonell, konvensjonell, firkantetall square uten gjeld med like mange poeng, med lik poengsum ( om poengsummer) like, jevnecall it square ( hverdagslig) si at man er skulsget one's accounts square gjøre opp kontoene sineget square with ( hverdagslig) gjøre opp med, skvære opp medget things square ( hverdagslig) få orden på tingenea square account en oppgjort kontoa square deal rettferdig ordning, rimelig handel, rettferdig behandlingsquare jaw kraftig, markert hakea square refusal et blankt neisquare shoulders brede skuldreIVadv. \/skweə\/1) i rett vinkel, vinkelrett2) i firkant, i terning3) rett4) ( hverdagslig) ærlig og redelig -
67 case
I keis noun1) (an instance or example: another case of child-beating; a bad case of measles.) tilfelle, sak, eksempel2) (a particular situation: It's different in my case.) tilfelle; kasus3) (a legal trial: The judge in this case is very fair.) (retts)sak4) (an argument or reason: There's a good case for thinking he's wrong.) bevismateriale, argument, grunn5) ((usually with the) a fact: I don't think that's really the case.) tilfelle6) (a form of a pronoun (eg he or him), noun or adjective showing its relation to other words in the sentence.) kasus•- in case- in case of
- in that case II keis noun1) (a container or outer covering: a case of medical instruments; a suitcase.) etui, futteral, hylster; veske, koffert; trekk2) (a crate or box: six cases of whisky.) kasse, eske3) (a piece of furniture for displaying or containing things: a glass case full of china; a bookcase.) glassmonter, vitrineskap, bokskaptilfelleIsubst. \/keɪs\/1) sak, hendelse, tilfelle2) forhold, omstendighet, situasjon3) stilling, tilstand, tilfelle• is it the case that...?er det tilfelle at...?4) ( jus) rettssak, søksmål, sak, tvistemål5) ( jus) beviser, bevismateriale, påstanderhan har ingen sak, saken hans står ikke sterkt6) (medisin, om person) tilfelle, pasient7) ( grammatikk) kasus8) (hverdagslig, gammeldags) original person, artig skrue9) spørsmål, oppgaveas the case may be alt etter som, alt etter omstendighetenecall a case ( jus) rope opp en saka case in point et godt eksempel, et typisk eksempeldrop a case ( jus) frafalle en sakestablish\/prove one's case ( også jus) bevise sin(e) påstand(er), bevise at man har rettfight a case ( jus) føre en sak for domstolenget off someone's case ( hverdagslig) ikke bry seg• will you get off my case?get on someone's case ( hverdagslig) bry seg (om)give away one's own case ødelegge for seg selvif the case should arise i påkommende tilfellein any case forresten, uansett, under alle omstendigheterin case hvis, dersom, i tilfellein case of ved, i tilfelle avin that case i så fall, hvis det er tilfellein the case of når man snakker om, når det gjelder, når det dreier seg omit was a case of ( også) det dreide seg om, det gjaldtjust in case for sikkerhets skyld, i tilfelleleading case ( jus) forklaring: rettsavgjørelse som kan skape presedenslose one's case ( jus) tape sakenmake (out) a case for argumentere for, tale varmt for• there is a good case for...det fins gode argumenter for...make out a case against somebody ( jus) skaffe beviser mot noenmake out one's case ( jus) legge frem bevisene, fremlegge saken, bevise at man har rettopen a case (jus, i retten) legge frem en sak for bevisføringpass (up)on a case avgi kjennelse i en sakthe plaintiff's case saksøkers sak, argumentasjonenput somebody's case tale noens saksit on a case undersøke en sak, behandle en sakstate one's case legge frem fakta, legge frem sin sakthis\/that\/such being the case siden det forholder seg slik, under slike omstendigheter, av denne årsaka welfare case sosialklientIIsubst. \/keɪs\/1) kasse2) eske, skrin3) etui, futteral4) veske, koffert5) hylster, kapsel, deksel6) hus, sett7) putetrekk, var8) ( tømrerfag) karm9) glassmonter, glasskaplower case ( typografi) små bokstaverupper case ( typografi) store bokstaverIIIverb \/keɪs\/1) pakke i kasse2) legge i eske, putte i skrin3) legge i etui, putte i futteral4) kle, innfatte5) mure ut6) ( hverdagslig) se nærmere på7) rekognosere i, snoke på, sjekke åstedet (før et tyveri)case up pakke i kasse -
68 meal
I mi:l noun(the food taken at one time: She eats three meals a day.) måltid- make a meal of something
- make a meal of II mi:l noun(the edible parts of grain ground to a coarse powder: a sack of meal; oatmeal.) grovmalt mel- mealymåltidIsubst. \/miːl\/måltid, matmål, måltid matat meals ved måltidene, ved bordetmake a meal of spise, sette til livs (overført, hverdagslig) fortære, gjøre det av med gjøre altfor mye ut av, bruke uforholdsmessig lang tid påtake meals away kjøpe med seg ferdigmatIIsubst. \/miːl\/(grovmalt) melIIIsubst. \/miːl\/ eller corn meal(amer.) maismel -
69 step
step 1. noun1) (one movement of the foot in walking, running, dancing etc: He took a step forward; walking with hurried steps.) skritt, trinn2) (the distance covered by this: He moved a step or two nearer; The restaurant is only a step (= a short distance) away.) skritt3) (the sound made by someone walking etc: I heard (foot) steps.) fot(trinn), skritt4) (a particular movement with the feet, eg in dancing: The dance has some complicated steps.) dansetrinn5) (a flat surface, or one flat surface in a series, eg on a stair or stepladder, on which to place the feet or foot in moving up or down: A flight of steps led down to the cellar; Mind the step!; She was sitting on the doorstep.) (trappe)trinn6) (a stage in progress, development etc: Mankind made a big step forward with the invention of the wheel; His present job is a step up from his previous one.) skritt, steg7) (an action or move (towards accomplishing an aim etc): That would be a foolish/sensible step to take; I shall take steps to prevent this happening again.) skritt, forholdsregel, tiltak2. verb(to make a step, or to walk: He opened the door and stepped out; She stepped briskly along the road.) ta et skritt, gå, komme- steps- stepladder
- stepping-stones
- in
- out of step
- step aside
- step by step
- step in
- step out
- step up
- watch one's stepforholdsregel--------fotspor--------skritt--------trappetrinnIsubst. \/step\/1) skritt, steg, trinn, fjed (gammeldags)2) (lyden av) fottrinn, fotslag, trinn3) gange, måte å gå på4) fotspor5) skritt, tiltak, foranstaltning, forholdsregel6) trappetrinn, stigetrinn, stigbrett, stigtrinn, vogntrinn7) skritt, grad, hakk, trinn (på rangstigen), rang8) ( musikk) trinn (i skala)9) ( mineralogi e.l.) avsats, benk10) (danse)trinn, steppbreak step bryte takten, falle ut av takten, komme ut av taktenfall into step falle inn i rytmen, komme i taktflight of steps trapp, yttertrappget one's step ( militærvesen) bli forfremmetin step i taktkeep (in) step with holde tritt med, gå i takt medout of step i utakt, ute av rytme(n)step by step eller by steps skritt for skritt, trinnvissteps trapptake steps ta\/gå til skritt, ta forholdsregler, treffe tiltakwatch\/mind one's step gå forsiktig, se seg for ( overført) være forsiktig, se\/tenke seg nøye om, gå forsiktig til verksIIverb \/step\/1) skritte, tre, ta et skritt, stige2) komme, gå3) trå, tråkke4) forsyne med trinn, avtrappe, anlegge trinnvis (i terrasser)5) steppe, danse (steppdans)step aside gå\/tre til siden ( overført) tre\/trekke seg tilbakestep down gå\/komme\/stige ned ( overført) tre\/trekke seg tilbake sette ned gradvis, minke gradvis, senkestep forward stige\/tre fremstep in komme\/gå\/stige\/tre inn gripe inn, ta affærestep into one's heritance ta sin arv i besittelsestep it danse gå til fotsstep on it! ( hverdagslig) gi mer gass!, klampen i bånn!, full spiker! skynd deg!, få opp farten!step out gå ut(enfor) lange ut, gå fort(ere), skritte (godt) ut skritte opp(amer., hverdagslig) gå ut, være ute og more seg, treffe folkstep this way! vær så god, (kom) denne veienstep up gå frem, gjøre tilnærmelserøke, øke gradvisstep up a mast sette en mast i spor(et), reise en mast -
70 swing
swiŋ 1. past tense, past participle - swung; verb1) (to (cause to) move or sway in a curve (from side to side or forwards and backwards) from a fixed point: You swing your arms when you walk; The children were swinging on a rope hanging from a tree; The door swung open; He swung the load on to his shoulder.) svinge (seg), huske2) (to walk with a stride: He swung along the road.) lange ut3) (to turn suddenly: He swung round and stared at them; He is hoping to swing the voters in his favour.) snu (seg) brått2. noun1) (an act, period, or manner, of swinging: He was having a swing on the rope; Most golfers would like to improve their swing.) husketur, sving, utslag2) (a swinging movement: the swing of the dancers' skirts.) huskende bevegelse, vogging3) (a strong dancing rhythm: The music should be played with a swing.) swing; svingende rytme4) (a change in public opinion etc: a swing away from the government.) omstilling, bevegelse5) (a seat for swinging, hung on ropes or chains from a supporting frame etc.) huske•- swinging- swing bridge
- swing door
- be in full swing
- get into the swing of things
- get into the swing
- go with a swingrytmeIsubst. \/swɪŋ\/1) ( lekeapparat) gynge, huske2) svingning, gynging, huskinghun hadde et gyngende ganglag \/ hun gikk lett og ledig3) omstilling, overgang, dreining4) fart, klem, sving5) (spesielt amer.) (bevegelses)frihet, fritt løp, spillerom6) (poesi, musikk) rytme, takt7) ( musikk) swing8) ( boksing) svingslag9) ( golf) svingdrive full swing kjøre i full fartget into the swing of things få taket på noego with a swing ( om selskap e.l.) være kjempebra, være livlig, gå strykende ( om musikk og vers) ha en rask rytme, ha en munter rytmehave\/take one's (full) swing følge sin egen lyst, slippe seg løs, ta den helt utbe in full swing være i full ganglet it have its swing la saken gå sin gangmake up on the swings what is lost on the roundabouts få det ene til å oppveie det andreput someone in the swing sette noen inn i hva det dreier seg omthe swing of the pendulum (overført, spesielt politikk) pendelens svingninger, hvilken vei vinden blåserwork full swing arbeide for fulltII1) ( også overført) svinge, dreie, vende2) (få til å) svinge, pendle, dingle, vugge, gynge, huske3) påvirke, styre, lede, avgjøre4) ( hverdagslig) klare, få dreis på• will he be able to swing this job?5) svaie, vaie6) henge opp7) (musikk, hverdagslig) swinge, spille swing, danse swing, få til å svinge8) ( sjøfart eller luftfart) svinge i forskjellige retninger (for å teste kompasset)9) ( hverdagslig) bli hengt, dingle i galgenswing (along) gå\/marsjere taktfast fremover gå spenstigswing into action komme i gang, begynneswing (the troops) into line ( militærvesen) stille (troppene) opp på linje, la tropper marsjere opp på linjeswing into the saddle svinge seg opp i salen• to everybody's amusement she swung into the saddle and yelled «go, horse!»til alles fornøyelse svingte hun seg opp i salen og brølte «hypp, hesten!!»swing it henge med, svinge klare biffen få fart på sakeneswing it on someone lure noenswing open ( om dør) slå(s) opp, springe oppswing round gjøre en sving, svinge rundtswing someone round to ( overført) overtale noen tilswing something about svinge (rundt) med noe, veive med noeswing the lead skulke, snike seg unna, spille sykswing wide ( om dør) slå(s) opp på vidt gap -
71 bang
bæŋ 1. noun1) (a sudden loud noise: The door shut with a bang.) hardt slag2) (a blow or knock: a bang on the head from a falling branch.) knall, smell2. verb1) (to close with a sudden loud noise: He banged the door.) smelle, slå igjen2) (to hit or strike violently, often making a loud noise: The child banged his drum; He banged the book down angrily on the table.) slå3) (to make a sudden loud noise: We could hear the fireworks banging in the distance.) smelle, dundre•- bangerslagIsubst. \/bæŋ\/1) slag, smell, knall, skrall, brak2) (hverdagslig, amer.) fart, futt3) (hverdagslig, amer.) spenning4) (EDB, mest amer.) utropstegn5) ( vulgært) knull, sexpartnerbangs lugg, pannelugggo off\/over with a bang ( hverdagslig) bli en knallsuksesssonic bang lydmursmellwith a bang med et brak, med et smell, pladaskIIverb \/bæŋ\/1) banke, dunke, smelle til, smelle igjen, dundre2) ( sport) treffe, råke, slå (en ball)3) (vulgært, om mann) knulle4) (amer.) klippe pannelugg5) ( slang) sette (rusgift)sprøyte på seg selv, sette seg et skuddbang about eller bang around romsterebang away at something hamre løs på noe plaffe løs på noebang someone up (britisk, hverdagslig) sette noen i fengselbang something up slå noe i stykkerIIIadv. \/bæŋ\/( hverdagslig) akkurat, nøyaktigbang in the middle akkurat midt i, akkurat midt påbang on course på helt riktig sporbang on time helt presis, til akkurat riktig tidbang up to date helt modernebe bang on være perfekt, være helt riktigIVinterj. \/bæŋ\/bom, pang, vipsgo bang eksplodere, smelle -
72 fine
I 1. adjective1) ((usually of art etc) very good; of excellent quality: fine paintings; a fine performance.) fin, glimrende2) ((of weather) bright; not raining: a fine day.) fin, pen, deilig, vakker3) (well; healthy: I was ill yesterday but I am feeling fine today!) fin, bra, i fin form4) (thin or delicate: a fine material.) fin, tynn, lett5) (careful; detailed: Fine workmanship is required for such delicate embroidery.) fin, detaljert6) (made of small pieces, grains etc: fine sand; fine rain.) fin(malt), finknust, fin(kornet)7) (slight; delicate: a fine balance; a fine distinction.) fin, subtil, smekker8) (perfectly satisfactory: There's nothing wrong with your work - it's fine.) fin2. adverb(satisfactorily: This arrangement suits me fine.) fint, bra, godt3. interjection(good; well done etc: You've finished already - fine!) fint!; flott!; storartet!- finely- finery
- fine art II 1. noun(money which must be paid as a punishment: I had to pay a fine.) bot, mulkt, avgift2. verb(to make (someone) pay a fine: She was fined $10.) ilegge bot, bøtlegge(s)bot--------fin--------mulkt--------pen--------skjønn--------vakkerIsubst. \/faɪn\/1) ( jus) bot, mulkt, bøtestraff• impose a fine of £100 on him2) vakkert værfine for contempt of court ( jus) rettergangsbotin fine kort sagt, i ett ord til sistIIverb \/faɪn\/1) bøtelegge, idømme bot• they fined him £100han ble idømt en bot på £1002) rengjøre, raffinere, rense (væske, spesielt øl og vin), klare3) ( om metaller) ferske4) fortynne, spisse, gjøre skarp5) ( overført) modifisere, bortforklare6) ( om væske) klarne, rengjøres, rensesfine away\/down fortynnes, smalne, minske, svinne bort, smelte bort ( om væske) bli fin, bli klar, klarnefine up (austr., hverdagslig, om været) klarneIIIadj. \/faɪn\/1) utmerket, dyktig, ordentlig, fremstående, fin• that's very fine but...det er vel og bra, men...2) vakker, storartet, stilig, flott, fin3) (om dag, vær) pen, vakker, fin (betyr ofte at det ikke regner)det regnet hele morgenen, men det ble pent senere• what a fine morning!4) elegant, fin, dannet, verdig5) utsøkt, forfinet, edel6) ( spøkefullt) fin, nydelig• a fine excuse!7) fin, finkornet, tynn, spiss, kvass, skarp, smal, sped8) ( om metaller e.l.) ren9) (om sinne, omdømme e.l.) følsom, skarp10) ( om forskjell e.l.) subtil, fin, litenfine! bra!, utmerket! javel, da!, OK!fine doings ( også ironisk) fine greiera fine fellow stilig karfine manners gode manererfine print ( boktrykking) liten skriftfine writing høylitterært språkI feel fine jeg har det brain fine kort sagt, som en oppsummeringone fine day en vakker dag, en gangthis is a fine mess! her ser det ut!you're a fine one to talk! og det sier du!IVadv. \/faɪn\/fint, utmerket -
73 live
I 1. liv verb1) (to have life; to be alive: This poison is dangerous to everything that lives.) leve2) (to survive: The doctors say he is very ill, but they think he will live; It was difficult to believe that she had lived through such an experience.) overleve3) (to have one's home or dwelling (in a particular place): She lives next to the church; They went to live in Bristol / in a huge house.) bo4) (to pass (one's life): He lived a life of luxury; She lives in fear of being attacked.) leve5) ((with by) to make enough money etc to feed and house oneself: He lives by fishing.) leve av•- - lived- living 2. noun(the money etc needed to feed and house oneself and keep oneself alive: He earns his living driving a taxi; She makes a good living as an author.) levebrød- live-in
- live and let live
- live down
- live in
- out
- live on
- live up to
- within living memory
- in living memory II 1. adjective1) (having life; not dead: a live mouse.) levende2) ((of a radio or television broadcast etc) heard or seen as the event takes place; not recorded: I watched a live performance of my favourite opera on television; Was the performance live or recorded?) direkte (sending), live3) (full of energy, and capable of becoming active: a live bomb) ladd, skarp4) (burning: a live coal.) glødende2. adverb((of a radio or television broadcast etc) as the event takes place: The competition will be broadcast live.) direkte (overført)- lively- liveliness
- livestock
- live wirebo--------leve--------levende--------spenstigIverb \/lɪv\/1) leve, være i live2) overleve, leve viderehan overlever ikke \/ han står det ikke over \/ han klarer seg ikke3) bo, være bosatt, oppholde seg4) (sjøfart, gammeldags) holde seg flytende5) leve, leve i takt med, leve opp tilgjenoppleve ens ungdom \/ leve sine ungdomsdager om igjen6) (hverdagslig, om objekt) forklaring: befinne seg på et bestemt sted• where does your tea live?as I live and breathe minsanten (brukes for å uttrykke overraskelse over å ha støtt på noen eller noe)he who lives will see den som lever, får sehow ya living? (amer., slang) åssen går det?know how to live kunne kunsten å leve, være en livskunstnerlive a bachelor leve ugift, leve som ungkarlive a lie leve på en løgnlive and breathe something leve og ånde for noelive and let live leve og la leve (være tolerant)live by leve av, leve pålive close knapt unne seg matenlive down få folk til å glemmehan fikk aldri folk til å glemme skandalen komme over, overvinnelive fast føre et utsvevende liv føre et hektisk livlive for leve for, ha som det viktigste i sitt livlive in bo på arbeidsplassen, ha kost og losjilive in hope leve i håpetlive it up ( hverdagslig) leve livet, leve herrens glade dagerleve av jorden \/ livnære seg av jorden• live on £20,000 a yearlive off\/on the fat of the land ha alt, ha det beste av altlive on leve videre, overleve, levelive on borrowed time leve på lånt tidlive out ( spesielt om tjenestefolk) bo utenfor arbeidsplassenlive out of a suitcase bo i koffert, stadig være på reisefotlive out the storm ri stormen avlive over\/beyond one's income se ➢ incomelive rough sove ute, være uteliggerlive something out leve ut noeleve resten av sitt livlive the part leve seg inn i rollenlive through oppleveoverleve, klare seglive to a great age eller live to be old bli gammel, nå en høy alderlive together ( hverdagslig) leve sammen, bo sammen, være samboerelive to know få erfarelive to regret komme til å angre pålive to see få oppleveom vi får oppleve det \/ om vi lever så lengelive to tell the tale overleve noe og kunne fortelle om det etterpålive up to leve til, leve opp tiloppfylle, innfri (løfte) leve opp til, svare tilleve etterlive well leve godt, ha det bra leve et rettskaffent livlive with leve sammen med, bo sammen med leve med, tolerere, finne seg ilive\/keep within one's income se ➢ incomelong live...! lenge leve...!too good to live for god for denne verdenwe live and learn man lærer så lenge man leverIIadj. \/laɪv\/1) levende2) ekte, virkelig, riktigen ekte innbruddstyv \/ en lys levende innbruddstyv3) levende, livlig, foretaksom, energisk, våken4) (radio, TV) direkte-, direktesendt, live5) ( elektrisitet) spenningsførende, strømførende6) ueksplodert, ladet, skarp7) glødende, brennende8) roterende, bevegelig, driv-9) ubrukt10) aktuell11) fast, hardlive broadcast direktesendinglive parking (amer.) parkering med føreren igjen i kjøretøyetlive show ( samleie på scenen i pornoklubbforestilling) liveshowlive weight levende vektIIIadv. \/laɪv\/(radio, TV) direkte -
74 back
bæk 1. noun1) (in man, the part of the body from the neck to the bottom of the spine: She lay on her back.) rygg2) (in animals, the upper part of the body: She put the saddle on the horse's back.) rygg3) (that part of anything opposite to or furthest from the front: the back of the house; She sat at the back of the hall.) bakside, bakerste del4) (in football, hockey etc a player who plays behind the forwards.) back2. adjective(of or at the back: the back door.) bak-, bakre; rygg-3. adverb1) (to, or at, the place or person from which a person or thing came: I went back to the shop; He gave the car back to its owner.) tilbake, igjen2) (away (from something); not near (something): Move back! Let the ambulance get to the injured man; Keep back from me or I'll hit you!) bakover, vekk3) (towards the back (of something): Sit back in your chair.) tilbake4) (in return; in response to: When the teacher is scolding you, don't answer back.) igjen5) (to, or in, the past: Think back to your childhood.) tilbake til4. verb1) (to (cause to) move backwards: He backed (his car) out of the garage.) rygge2) (to help or support: Will you back me against the others?) støtte; bakke opp3) (to bet or gamble on: I backed your horse to win.) satse (penger) på, holde på•- backer- backbite
- backbiting
- backbone
- backbreaking
- backdate
- backfire
- background
- backhand 5. adverb(using backhand: She played the stroke backhand; She writes backhand.) bakhånds-, skrevet med steilskrift- backlog- back-number
- backpack
- backpacking: go backpacking
- backpacker
- backside
- backslash
- backstroke
- backup
- backwash
- backwater
- backyard
- back down
- back of
- back on to
- back out
- back up
- have one's back to the wall
- put someone's back up
- take a back seatbakside--------rygg--------ryggrad--------tilbakeIsubst. \/bæk\/1) rygg, ryggrad2) bakside, bakre del, borteste del3) bakgrunn4) ( sport) back (forsvarsspiller i bakre rekke)arch one's back ( om katt) skyte ryggat the back of ( også overført) bakat the back of beyond i en avkrok, utenfor folkeskikkenback of the head nakke, bakhodeback to front bak frembehind someone's back bak ryggen på noenbreak somebody's back ( overført) overanstrenge noen, ta knekken på noenbreak the back of something gjøre unna det vanskeligste ved noeget off somebody's back ( hverdagslig) slutte å trakassere noen, slutte å mase på noen, slutte å plage noen• get off my back!be glad to see the back of somebody\/something være glad for å bli kvitt noen\/noehave at the back of oneself eller have at one's back ha bak seg, ha støtte i, ha i ryggenknow something like the back of one's hand kjenne noe som sin egen bukselommemake a back for somebody ( om å hoppe bukk) stå bukk for noenbe on one's back ligge sykon the back of that ( hverdagslig) i tillegg til detpat oneself on the back klappe seg selv på skulderen, rose seg selvpat somebody on the back ( overført) gi noen en klapp på skulderenput\/get someone's back up ( hverdagslig) ergre noen, få noen til å reise bustput one's back into something sette alt inn på noeshort back and sides ( om hår) kort i nakken og på sideneturn one's back (up)on vende ryggen tilturn one's back (up)on somebody vende noen ryggen, la noen i stikkenturn one's back (up)on something lukke øynene for noe, ikke ville se noe ta avstand fra noewith one's back to the wall ( overført) med ryggen mot veggenIIverb \/bæk\/1) gå baklengs, rygge2) støtte (moralsk eller økonomisk)• if you want to get an education, I'll back you all the way3) ligge bak, danne bakgrunn for4) ( musikk) akkompagnere5) holde på, spille på, satse på6) skrive bakpå, endossere, kontrasignere7) sette rygg på, sette bakside på, bekleback away gå tilbake, dra seg unnaback down trekke tilbake (påstand eller krav), gi seg, vike unna, gi etterback off dra seg unna, rygge gi seg, slutte å angripe trekke tilbake (påstand eller krav)back on to ligge bak, ligge med baksiden motback out (of) gå baklengs ut (av) trekke seg ut (av), hoppe av (fra), stikke av (fra)back the wrong horse ( overført) satse på feil hestback up underbygge, styrkedu har ingenting som kan underbygge ditt utsagn støtte, hjelperygge, bakke( EDB) sikkerhetskopiere, gjenopprette ( om trafikk) lage køoversvømme, akkumulereback water\/the oars skåte bakke utIIIadj. \/bæk\/1) bak-, bakre, rygg-2) avsides(liggende), elendig3) omvendt, bak-, mot-4) resterende, etterskudds-in the back rooms ( hverdagslig) bak kulisseneIVadv. \/bæk\/1) bakover, tilbake2) tilbake, igjen, til gjengjeld3) på avstand, bort4) (amer., sport) etterback and forth frem og tilbakeback of (amer.) bakcall back ( telekommunikasjon) ringe tilbakego back (up)on one's word bryte sitt ord -
75 blare
bleə 1. verb(often with out) to make a loud, harsh sound: The radio blared (out music). gjalle, skingre2. nounthe blare of trumpets.) skrall, gjalling, skingrende lydIsubst. \/bleə\/(trompet)støt, baluba, fanfareIIverb \/bleə\/1) ule, hyle, smatre (som en trompet)2) bråke, smelle, skrålebe blaring away tute i vei, hamre løs, dure løs, blåse av all kraft, skråle i veiblare out sette full guffe\/kraft på, dure løs på utbasunere, skråle ut, rope, skrike -
76 ease
i:z 1. noun1) (freedom from pain or from worry or hard work: a lifetime of ease.) komfort, behagelighet, velvære2) (freedom from difficulty: He passed his exam with ease.) letthet3) (naturalness: ease of manner.) utvungenhet2. verb1) (to free from pain, trouble or anxiety: A hot bath eased his tired limbs.) lette, redusere, lindre2) ((often with off) to make or become less strong, less severe, less fast etc: The pain has eased (off); The driver eased off as he approached the town.) minske(s), senke(s), sette ned3) (to move (something heavy or awkward) gently or gradually in or out of position: They eased the wardrobe carefully up the narrow staircase.) flytte/skyve forsiktig•- easily- easiness
- easy 3. interjection(a command to go or act gently: Easy! You'll fall if you run too fast.) Forsiktig!; Rolig!; Pass på!- easy-going
- at ease
- easier said than done
- go easy on
- stand at ease
- take it easy
- take one's easelette--------ro--------velbehagIsubst. \/iːz\/1) velvære, velbehag2) ro, hvile3) sorgløshet4) ledighet, naturlighet5) bekvemmelighet, makelighet6) letthetat (one's) ease bekvemt, behagelig rolig, trygg ubesværet, veltilpass, hjemmevant makelig, i ro og mak(stand) at ease! ( militærvesen) på stedet hvil!, hvil!ease of manner utvungen opptreden, ledighet, naturlighetill at ease ille til mote, urolig, utrygga life of ease en bekymringsfri (eller behagelig) tilværelselive at ease ha en bekymringsfri tilværelse, ha det braput\/set a person at ease få noen til å føle seg vel, få noen til å falle til ro, gjøre noen tryggtake one's ease hvile seg, ta det roligwith ease med letthet, lett og ledig, lekende lett, uten vanskeligheterIIverb \/iːz\/1) (om smerter, plager) lindre2) berolige, roe ned3) lette, minske4) ( om tempo) sette ned, senke gradvis5) forenkle6) (teknikk, også i sjøfart) løsne, slakke, lirke, få til å gå lettere7) (om priser, rente) sette ned, senke8) ( om søm) tilpasse, legge ut9) ( om aksjer) synke i verdiease down (om maskin, motor) sette ned farten\/turtalletease in lirke på, få til å gå lettereease into gi en innføring iease off (om seil, skjøte) gjøre mindre stram, slakke på bli mindre spent, bli mindre trykkendeta det (litt mer) med roease oneself gjøre sitt fornødneease one's mind roe segease out gradvis presse utease somebody of something ( også spøkefullt) befri noen for noe• ease somebody of his\/her moneyease the engines! ( sjøfart) sakte (forover)!ease up ta det (litt mer) med roease up on ta det (litt mer) med ro med• ease up on the boy! -
77 escape
i'skeip 1. verb1) (to gain freedom: He escaped from prison.) slippe ut, unnslippe, gå fri2) (to manage to avoid (punishment, disease etc): She escaped the infection.) slippe unna, unngå3) (to avoid being noticed or remembered by; to avoid (the observation of): The fact escaped me / my notice; His name escapes me / my memory.) unngå oppmerksomhet, ikke huske4) ((of a gas, liquid etc) to leak; to find a way out: Gas was escaping from a hole in the pipe.) slippe ut2. noun((act of) escaping; state of having escaped: Make your escape while the guard is away; There have been several escapes from that prison; Escape was impossible; The explosion was caused by an escape of gas.) flukt- escapism- escapistflukt--------lekk--------lekkasjeIsubst. \/ɪˈskeɪp\/, \/eˈskeɪp\/1) rømning, flukt2) redning, tilflukt3) ( overført) virkelighetsflukt4) (vann, gass e.l.) lekkasje, utstrømning, uttrengning, avløp, utløp5) ( botanikk) forvillet plante6) reserveutgang, nødutgang, fluktvei7) brannstigebe no escape ikke finnes en utveiescape from reality virkelighetsflukthave a narrow escape (from something) så vidt slippe unna (noe), unnslippe med nød og neppe• that was a narrow escape!make (good) one's escape flykte, slippe bort, rømme redde seg unnathat was a narrow escape det var nære påIIverb \/ɪˈskeɪp\/, \/eˈskeɪp\/1) rømme, komme unna, slippe unna2) (om væske, gass e.l.) renne ut, lekke ut, strømme ut3) unngå, slippe unna4) ( om oppmerksomhet) unngåescape from rømme fra gjøre seg fri fra, redde seg unnaescape out of rømme fra, komme seg ut av -
78 flap
flæp 1. noun1) (anything broad or wide that hangs loosely: a flap of canvas.) klaff, -lapp2) (the sound made when such a thing moves: We could hear the flap of the flag blowing in the wind.) dasking, blafring, slag3) (great confusion or panic: They are all in a terrible flap.) forvirring, panikk, oppstandelse2. verb1) (to (make something) move with the sound of a flap: the leaves were flapping in the breeze; The bird flapped its wings.) blafre, flakse, slå med vingene2) (to become confused; to get into a panic: There is no need to flap.) lage oppstandelse/stor ståheiblafre--------klaffIsubst. \/flæp\/1) klaff2) snipp, flik3) ( luftfart) flap, bremseklaff4) ( på hatt) brem5) ( på klær) klaff, stropp6) lokk7) ( anatomi) vevsflik, (hud)lapp8) dask, klask, smell, smekk9) ( om lyd) blafring, smekking10) vingeslag, flaksing11) fluesmekker12) ( hverdagslig) opphisselse, oppstandelse, forvirringget into a flap ( slang) få den store skjelven, få panikkIIverb \/flæp\/1) blafre, flagre, slå, daske2) slå med, flakse, vifte med, bakse med3) ( om dør e.l.) stå og slå, henge og slenge, dingle4) smekke, slå, daske, vifte5) ( slang) vrøvle, bable om, få panikkdon't flap! ikke få panikk!flap over lage oppstyr ut av, gjøre et stort nummer avflap something away eller flap something off vifte bort noe -
79 flick
flik 1. noun1) (a quick, sharp movement: a flick of the wrist.) knips, rapp, smekk2) ((slang) a movie.) kino, film2. verb(to make this kind of movement (to or with something): He flicked open a packet of cigarettes.) smekke, knipse, gi et rappfilm--------hinneIsubst. \/flɪk\/1) snert, rapp, smekk, hurtig bevegelse2) ( cricket e.l.) forklaring: kast utført med bevegelse av håndleddet3) stenk, klatt4) ( lyd) knepp, knips, smekka flick with the fingers et fingerknipsIIsubst. \/flɪk\/( hverdagslig) (spille)film, filmforestilling, kinoforestillingdo a flick gå på kinogo to the flicks gå på kinoIIIverb \/flɪk\/1) smekke til, slå lett, gi et rapp, gi et lett slag2) slenge med, kaste på (hår), snerte, slå med3) utføre med en rask håndbevegelse4) knipse5) blinke (om lydsignal)6) flagre, flakse7) bla (i bok)flick away eller flick off slå bort, slå av, knipse bortflick something open åpne noe med et smellflick through bla raskt gjennom -
80 parallel
'pærəlel 1. adjective1) ((of straight lines) going in the same direction and always staying the same distance apart: The road is parallel to/with the river.) parallell2) (alike (in some way): There are parallel passages in the two books.) tilsvarende, parallell2. adverb(in the same direction but always about the same distance away: We sailed parallel to the coast for several days.) parallelt med3. noun1) (a line parallel to another: Draw a parallel to this line.) parallellinje2) (a likeness or state of being alike: Is there a parallel between the British Empire and the Roman Empire?) sammenlikning, parallell3) (a line drawn from east to west across a map etc at a fixed distance from the equator: The border between Canada and the United States follows the forty-ninth parallel.) breddegrad4. verb(to be equal to: His stupidity can't be paralleled.) måle seg med, være parallell medparallellIsubst. \/ˈpærəlel\/, \/ˈpærələl\/1) parallell2) (geografi, også parallel of latitude)breddegrad3) parallellsirkel, sidestykke4) sammenligninga parallel between something en parallell mellom\/til noedraw a prallel (to) trekke en parallell (til)in parallel ( elektronikk) parallelt koblet, parallellkobletparallel for parallell tilunder this parallel på denne breddegradenwithout a parallel uten sidestykke, uten makeIIverb \/ˈpærəlel\/, \/ˈpærələl\/1) parallellisere2) sammenligne3) finne sidestykke til, finne maken til4) tilsvare, (kunne) måle seg med5) være parallelt med, gå parallelt med, løpe parallelt medIIIadj. \/ˈpærəlel\/, \/ˈpærələl\/1) parallell2) ( overført) parallell, lignende, tilsvarenderun parallel with løpe\/gå parallelt medparallel with\/to parallell med
См. также в других словарях:
make away with — ► make away with 1) another way of saying make off with. 2) kill furtively and illicitly. Main Entry: ↑make … English terms dictionary
make away with — index dispatch (put to death), distrain Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
make away with — 1 she decided to make away with him: KILL, murder, dispatch, eliminate; informal bump off, do away with, do in, do for, knock off, top, croak, stiff, blow away; N. Amer. informal ice, rub out, smoke, waste; poetic/lite … Useful english dictionary
make away with — phrasal verb [transitive] Word forms make away with : present tense I/you/we/they make away with he/she/it makes away with present participle making away with past tense made away with past participle made away with make away with something to… … English dictionary
make away with — 1. to kill The victims are usually domestic animals. Of humans, usually reflexive and referring to suicide: ... ready to make away with themselves. (R. Burton, 1621) 2. to steal The act of physical removal … How not to say what you mean: A dictionary of euphemisms
make away with — {v.}, {informal} Take; carry away; cause to disappear. * /The lumberjack made away with a great stack of pancakes./ * /Two masked men held up the clerk and made away with the payroll./ Compare: MAKE OFF … Dictionary of American idioms
make away with — {v.}, {informal} Take; carry away; cause to disappear. * /The lumberjack made away with a great stack of pancakes./ * /Two masked men held up the clerk and made away with the payroll./ Compare: MAKE OFF … Dictionary of American idioms
make\ away\ with — v informal take; carry away; cause to disappear. The lumberjack made away with a great stack of pancakes. Two masked men held up the clerk and made away with the payroll. Compare: make off … Словарь американских идиом
make away with — take, carry away The cat made away with the fish that was sitting on top of the kitchen counter … Idioms and examples
make away with — another way of saying make off with. ↘ kill (someone). → make … English new terms dictionary
To make away with — Make Make (m[=a]k), v. i. 1. To act in a certain manner; to have to do; to manage; to interfere; to be active; often in the phrase to meddle or make. [Obs.] [1913 Webster] A scurvy, jack a nape priest to meddle or make. Shak. [1913 Webster] 2. To … The Collaborative International Dictionary of English