-
1 verb
və:b(the word or phrase that gives the action, or asserts something, in a sentence, clause etc: I saw him; He ran away from me; I have a feeling; What is this?) verb- verbal- verbally
- verbatim
- verboseverbsubst. \/vɜːb\/( grammatikk) verb(um) -
2 verb phrase
subst.verbfrase -
3 phrasal verb
(a phrase consisting of a verb and adverb or preposition, which together function as a verb: `Leave out', `go without', `go away', are phrasal verbs.) verbaluttrykksubst.partikkelverb (verbforbindelse med adverb e.l.)• «sit down» is a phrasal verb -
4 auxiliary verb
subst. eller auxiliary( grammatikk) hjelpeverb -
5 notional verb
subst.( grammatikk) hovedverb -
6 chuck
(to throw: Chuck this rubbish in the dustbin.) kaste, hive, kasserekasteIsubst. \/tʃʌk\/1) klapp, dikk (særlig under haken)2) ( hverdagslig) kast, rykkget the chuck ( slang) få sparkengive the chuck ( slang) gi på båten, sende vekkIIsubst. \/tʃʌk\/1) (matlaging, også chuck steak) bog2) bremsekloss3) ( mekanikk) chuck, kjoksIIIsubst. \/tʃʌk\/1) ( om høns) klukk, klukkelyd2) (gammeldags, kjælenavn på jente) skatt, snuppeIVverb \/tʃʌk\/1) klappe lett, dikke2) ( hverdagslig) slenge, hive, kaste3) ( hverdagslig) kassere4) ( hverdagslig) kaste opp5) ( hverdagslig) gi blaffen i, droppe, forkastechuck a seven ( hverdagslig) døchuck a willy få et plutselig raserianfallchuck in (austr., slang) spleise, bidra med(britisk, også chuck it in) skrinlegge, gi opp (spesielt plutselig)chuck it down regne kraftigchuck off ( hverdagslig) kritiserechuck one's hand in ( hverdagslig) gi opp, nekte å fortsettechuck one's money about strø om seg med pengerchuck one's weight about ( hverdagslig) vise seg, gjøre seg viktigchuck out kaste ut, avvisefjerne, strykechuck up gi på båten, forkaste ( hverdagslig) kaste oppchuck up one's job si opp jobben, slutteVverb \/tʃʌk\/klukke, lage klukkelyd -
7 lower
1) (to make or become less high: She lowered her voice.) senke, sette ned, dempe2) (to let down: He lowered the blinds.) heise/slippe ned, senkesenkeIsubst. \/ˈləʊə\/se ➢ lour, 1IIverb \/ˈləʊə\/1) ( også overført) senke, sette ned2) ( om lyd) senke, dempe, avta, skru ned (volumet)3) ( musikk) senke (toneleiet), legge lavere4) ( om flagg) fire, ta ned5) ( sjøfart) låre, fire (ned), sette ut6) synke, falle, gå ned, bli lavere, minke, avta7) ( hverdagslig) helle i seg, svelge8) ( også lour) se bister ut, se ond ut, se truende utlower into senke ned ilower oneself (to do something) nedverdige seg, ydmyke seg, nedlate seglower one's tone ( overført) dempe seg, jekke seg nedlower the boom on (amer., hverdagslig) behandle hardhendt sette en stopper forIIIverb \/ˈlaʊə\/se ➢ lour, 2IVadj. \/ˈləʊə\/1) ( komparativ av low) lavere2) underste, under-, nedre3) (geologi, arkeologi) eldre, nedre (lag)4) (amer., skolevesen) forklaring: det nederste av to påfølgende årstrinn5) ( biologi) laverestående6) (geografi, ofte i stedsnavn) nedre, søndre, sør-the lower classes de lavere klassene, underklassenlower deck ( sjøfart) underdekk, lavere dekk banjerdekk underoffiserer og mannskaplower limit nedre grense, minimumsgrensethe lower school småskolenthe lower world jorden underverdenen, helveteVadv. \/ˈləʊə\/lavere, lengre (ned)lower down lengre ned -
8 rebound
(to bounce back: The ball rebounded off the wall.) sprette tilbakeIsubst. \/ˈriːbaʊnd\/1) tilbakesprett2) ( overført) omslag, tilbakeslag, reaksjon3) ( basketball) retur4) ( militærvesen) rikosjett5) ( biljard) avslag6) ( sjøfart) bakslagon the rebound på returentreffe en ball på returen \/ i sprettentake\/catch somebody on the rebound dra fordel av noens motgangIIverb \/rɪˈbaʊnd\/1) sprette tilbake, hoppe tilbake2) ( militærvesen) rikosjettere3) ( overført) falle tilbake, gi baksmellrebound (up)on oneself slå tilbake på en selvIIIverb \/ˌriːˈbaʊnd\/pret. og perf. partisipp av ➢ rebind -
9 recount
(to tell (a story etc) in detail: He recounted his adventures.) berette/fortelle utførlig omIsubst. \/ˈriːkaʊnt\/nyopptelling, fintelling, kontrolltellingIIverb \/rɪˈkaʊnt\/1) fortelle (utførlig) om2) regne oppIIIverb \/ˌriːkaʊnt\/regne om, telle om igjen, telle på nytt -
10 redouble
(to make twice as great: He redoubled his efforts.) fordobleIverb \/rɪˈdʌbl\/fordoble, forsterke, økeIIverb \/ˌriːˈdʌbl\/( kortspill) redoble, doble igjen -
11 resign
1) (to leave a job etc: If he criticizes my work again I'll resign; He resigned (from) his post.) si opp, gå av, melde seg ut2) ((with to) to make (oneself) accept (a situation, fact etc) with patience and calmness: He has resigned himself to the possibility that he may never walk again.) avfinne seg med, bøye seg for•- resigned Iverb \/ˌriːˈsaɪn\/undertegne på nyttIIverb \/rɪˈzaɪn\/1) trekke seg, avstå fra, frasi seg, oppgi2) overlate3) finne seg i, avfinne seg med, resignere4) si opp, melde seg ut av5) hengi seg til, gi etter (for)resign from trekke seg fra, si fra seg, gå ut avresign\/leave office se ➢ office -
12 unfold
1) (to open and spread out (a map etc): He sat down and unfolded his newspaper.) brette ut, åpne2) (to (cause to) be revealed or become known: She gradually unfolded her plan to them.) åpenbare, rulle oppIverb \/ˌʌnˈfəʊld\/1) brette ut, folde ut, åpne, bre ut, slå ut2) utvikle, fremstille, legge frem, åpenbare, avsløre3) utvikle seg, utvikles, rulles oppIIverb \/ˌʌnˈfəʊld\/( om sauer e.l.) slippe ut av kve -
13 abduct
(to take (someone) away against his will usually by trickery or violence; to kidnap: The president has been abducted.) bortførekidnappeverb \/æbˈdʌkt\/1) bortføre, kidnappe2) ( anatomi) abdusere -
14 abide
(to put up with; to tolerate: I can't abide noisy people.) utstå, fordra- abide byavvente--------stå1) (om regel, bestemmelse) overholde2) utstå (i nektende og spørrende setninger)3) ( litterært) avvente, vente (på)4) ( litterært) vedbli, forbli5) ( litterært) oppholde seg, ha opphold, boabide by (om regel, bestemmelse) overholde, stå ved, rette seg etter -
15 abound
1) ((with in or with) to have plenty of: The east coast abounds in good farming land.) være rik på2) (to be very plentiful: Fish abound in these waters.) være rikeligverb \/əˈbaʊnd\/finnes i overflod, kry avabound in\/with ha i overflod, være rik på, være full av, vrimle av, myldre av, kry av -
16 acclimatize
(to make or become accustomed to a new climate, new surroundings etc: It took him several months to become acclimatized to the heat.) akklimatisere; tilpasse, venne seg til- acclimatisationverb \/əˈklaɪmətaɪz\/ eller acclimatise eller acclimateakklimatisere seg, tilpasseacclimatize to akklimatisere seg til, venne seg til -
17 accompany
1) (to go with (someone or something): He accompanied her to the door.) følge, ledsage2) (to play a musical instrument to go along with (a singer etc): He accompanied her on the piano.) akkompagnere•- accompanistverb \/əˈkʌmp(ə)nɪ\/1) ledsage, følge (med)2) ( musikk) akkompagnereaccompanied by ( overført) forbundet medaccompanied with (etter)fulgt avhvert ord han sa, ble fulgt av et slag i bordet -
18 accomplish
(to complete (something) successfully: Have you accomplished your task?) fullføre, oppnå, utrette- accomplishmentfullføreverb \/əˈkʌmplɪʃ\/, \/əˈkɒmplɪʃ\/1) utføre, utrette, gjennomføre, iverksette2) fullbyrde, fullføre, tilbakelegge, oppnå -
19 accustom
(to make (especially oneself) familiar with or used to: He soon accustomed himself to the idea.) venne seg til- accustomed tovenneverb \/əˈkʌstəm\/tilvenneaccustom oneself to venne seg til -
20 acquire
(to get: He acquired a knowledge of English.) skaffe, tilegne seg- acquisitive
- acquisitivenessfå--------oppnåverb \/əˈkwaɪə\/1) erverve, skaffe seg2) ( om læring) tilegne seg3) vinne, oppnåacquire a reputation opparbeide seg et rykteacquire a taste for få smak for, lære å like, lære å sette pris påacquired innlært, som man har lagt seg tilacquired characteristics ervervede egenskaperan acquired taste noe man må venne seg til, noe man må lære å sette pris på
См. также в других словарях:
Verb- — Verb … Deutsch Wörterbuch
Verb — (von lat. verbum (temporale) „Zeitwort“) ist ein fachsprachlicher Ausdruck der traditionellen Grammatik für eine Wortart, die eine Tätigkeit, ein Geschehen oder einen Zustand ausdrückt, und erfasst Wörter wie gehen, denken, segeln und wandern.… … Deutsch Wikipedia
verb — VERB, verbe, s.n. 1. Parte de vorbire care exprimă o acţiune sau o stare şi care se caracterizează prin flexiune proprie. 2. (livr.; la sg.) Mijloc, fel de exprimare; limbaj; cuvânt. – Din fr. verbe, lat. verbum. Trimis de RACAI, 04.02.2009.… … Dicționar Român
Verb — Verb, n. [F. verbe, L. verbum a word, verb. See {Word}.] 1. A word; a vocable. [Obs.] South. [1913 Webster] 2. (Gram.) A word which affirms or predicates something of some person or thing; a part of speech expressing being, action, or the… … The Collaborative International Dictionary of English
Verb T — is a UK hip hop artist based in London.He has released three albums and two EPs as well as numerous singles.His first release was the 16 track EP Backhand Slap Talk / Technical Illness which was a shared release featuring songs from fellow London … Wikipedia
verb — [və:b US və:rb] n [Date: 1300 1400; : Old French; Origin: verbe, from Latin verbum word, verb ] a word or group of words that describes an action, experience, or state, such as come , see , and put on →↑auxiliary verb, ↑linking verb, ↑modal verb … Dictionary of contemporary English
Verb — Sn Zeitwort erw. fach. (15. Jh., Form 18. Jh.) Entlehnung. Zunächst in lateinischer Form entlehnt aus l. verbum, auch: Wort, Ausdruck, Rede . Adjektiv: verbal. Ebenso nndl. verbum, ne. verb, nfrz. verbe, nschw. verb, nnorw. verb. Zur… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
verb — late 14c., from O.Fr. verbe part of speech that expresses action or being, from L. verbum verb, originally a word, from PIE root *were (Cf. Avestan urvata command; Skt. vrata command, vow; Gk. rhetor public speaker, rhetra agreement, covenant … Etymology dictionary
verb — ► NOUN Grammar ▪ a word used to describe an action, state, or occurrence, such as hear, become, or happen. ORIGIN Latin verbum word, verb … English terms dictionary
verb — [vʉrb] n. [ME verbe < OFr < L verbum,WORD (used as transl. of Gr rhēma, verb, orig., word)] any of a class of words expressing action, existence, or occurrence, or used as an auxiliary or copula, and usually constituting the main element of … English World dictionary
verb — Mot Monosíl·lab Nom masculí … Diccionari Català-Català