-
81 clear
kliə 1. adjective1) (easy to see through; transparent: clear glass.) klar, gjennomsiktig2) (free from mist or cloud: Isn't the sky clear!) klar3) (easy to see, hear or understand: a clear explanation; The details on that photograph are very clear.) klar, tydelig, skarp4) (free from difficulty or obstacles: a clear road ahead.) klar, åpen, ryddig5) (free from guilt etc: a clear conscience.) rein (samvittighet)6) (free from doubt etc: Are you quite clear about what I mean?) klar over, sikker på, uten tvil7) ((often with of) without (risk of) being touched, caught etc: Is the ship clear of the rocks? clear of danger.) klar8) ((often with of) free: clear of debt; clear of all infection.) fri for, uten2. verb1) (to make or become free from obstacles etc: He cleared the table; I cleared my throat; He cleared the path of debris.) rydde, rense, renske2) ((often with of) to prove the innocence of; to declare to be innocent: He was cleared of all charges.) renvaske(s), frikjenne(s)3) ((of the sky etc) to become bright, free from cloud etc.) klarne opp4) (to get over or past something without touching it: He cleared the jump easily.) klare, komme/hoppe over•- clearing
- clearly
- clearness
- clear-cut
- clearway
- clear off
- clear out
- clear up
- in the clearklar--------tydeligIsubst. \/klɪə\/bare i uttrykkin the clear frikjent, renvasket i smult farvann, i åpent hav, utenfor fare (overført)gjeldfri, solvent ( også in clear) i klartekst (ikke kodet)IIverb \/klɪə\/1) gjøre klar, klargjøre, klare, renske, rense2) ( om vær) klarne, lysne, letne3) frita (fra skyld), erklære\/bevise uskyldig, renvaske, frikjenne4) spre seg, lette, forsvinne, gi seg5) befri, løsne6) rydde, rense, rydde av7) tømme(s), bli tom8) (skogbruk, om tre) kviste9) rømme, forlate11) passere forbi, passere over, ta• can your horse clear that hedge?14) gå klar av18) selge ut, selges19) fremlegge for godkjenning, godkjenne20) gi klarsignal forclear a bill of exchange innfri en vekselclear away rydde unna, få unna, ta vekk, rydde vekk, rense vekk, ta av, ta utdra vekk, spre seg, lette, forsvinneclear in(wards) ( sjøfart) innklarereclear land rydde jord, rydde landclear one's mind of something riste av seg noeclear off kvitte seg med, betale( hverdagslig) forlate hurtig, forsvinne rydde avclear off! eller clear out! ( hverdagslig) stikk!, forsvinn!clear one's throat se ➢ throatclear out rense ut\/bort, få unna, tømme, rense( hverdagslig) gå sin vei, stikke• they are after you, you'd better clear outde er etter deg, så det er best du stikker kaste\/jage ut( hverdagslig) gjøre lutfattig, blakkeclear out(wards) ( sjøfart) utklarereclear somebody sikkerhetskontrollere noen, bevitne at noen har gjennomgått en sikkerhetskontrollclear somebody's name renvaske noenclear the air ( overført) rense luften (fjerne misforståelser eller misstemning)clear the ball ( sport) klarere ballen, få ballen ut av målområdetclear the way bane vei gå av veien, gi plassclear through customs fortolle, tollbehandleclear up ordne, få orden i, rydde opp i, rydde vekk( om gåte eller mysterium) oppklareclear with klarere med forelegge til godkjenning hosIIIadj. \/klɪə\/1) klar, lys, ren, frisk, glinsende, gjennomsiktig2) ( meteorologi) klar, skyfri3) klar, tydelig, åpenbar, utvetydig• I don't want any problems, is that clear?jeg vil ikke ha noen problemer, er det oppfattet?4) ( om tankegang) klar, logisk5) sikker, uten tvil6) ren, plettfri, uskyldig7) fri (uten hindring), klar, åpen• is the road clear for traffic?8) frigjort, løs, som ikke sitter fast9) ( sjøfart) klar11) hel, fullall clear! faren over!as clear as day soleklar, klar som dagenbe clear (of) ( sjøfart) gå klar (av)be clear as to something eller be clear about something være sikker på noebe clear that være klart at ( om person) være på det rene medclear as mud ( hverdagslig) uklarclear of fri for, fri frakeep a clear head holde hodet kaldtmake clear klargjøremake oneself clear eller make one's meaning clear uttrykke seg klart, klargjøre hva man menerIVadv. \/klɪə\/1) klart, tydelig2) helt, fullstendigclear to (amer.) helt tilget clear of komme løs fra, bli fri fra, gå klar av (sjøfart)get clear over komme over uten å henge fastkeep\/stay clear of unngå, avholde seg fra, ikke blande seg bort istand clear of gå ut av veien for, se opp for, ikke stå i veien forstear clear of ( hverdagslig) gå klar av, holde seg unna -
82 touch
1. verb1) (to be in, come into, or make, contact with something else: Their shoulders touched; He touched the water with his foot.) berøre, røre (ved), ta på2) (to feel (lightly) with the hand: He touched her cheek.) røre (ved), berøre3) (to affect the feelings of; to make (someone) feel pity, sympathy etc: I was touched by her generosity.) røre4) (to be concerned with; to have anything to do with: I wouldn't touch a job like that.) røre, ha med å gjøre2. noun1) (an act or sensation of touching: I felt a touch on my shoulder.) berøring, anstrøk2) ((often with the) one of the five senses, the sense by which we feel things: the sense of touch; The stone felt cold to the touch.) berøringssans3) (a mark or stroke etc to improve the appearance of something: The painting still needs a few finishing touches.) strøk, siste finpuss4) (skill or style: He hasn't lost his touch as a writer.) grep, håndlag5) ((in football) the ground outside the edges of the pitch (which are marked out with touchlines): He kicked the ball into touch.) utenfor banen•- touching- touchingly
- touchy
- touchily
- touchiness
- touch screen
- in touch with
- in touch
- lose touch with
- lose touch
- out of touch with
- out of touch
- a touch
- touch down
- touch off
- touch up
- touch woodberøringIsubst. \/tʌtʃ\/1) berøring, streifing, lett støt, lett slag2) forbindelse, kontakt, føling3) berøringssansdet føles kaldt \/ det er kaldt å ta på4) ( kunst) penselstrøk, pennestrøk5) ( overført) (karakteristisk) drag, (typisk) trekk, moment, detalj6) anelse, anstrøk, antydning, drag, skjær, spor, snev, tanke, smule, glimt, streif, stenk, snert7) (om maskinskriving, musikk e.l.) anslag, måte å slå an på8) ( musikk) (finger)grep9) ( om piano e.l.) anslag10) ( også overført) grep, hånd, håndlag, manér, stil13) ( også overført) sisten17) ( om gull eller sølv) prøving av lødighet18) ( om gull eller sølv) kontrollmerke (som garanti for ekthet), prøvemerke19) ( hverdagslig) kostnad, pengebeløp• the dinner was a £50 touch20) (amer., slang) lån21) (amer., slang) forklaring: forsøk på å bomme penger22) (amer., slang) tyveri23) (amer., slang) bestikkelse24) (amer., slang) lyssky forretninga near\/close touch nære på, på hengende håretat a touch ved den minste berøringbe in touch of eller be within touch of være innen rekkevidde avbe in touch with eller keep in touch with ha føling med, være i kontakt med, ha forbindelse med la høre fra segbe out of touch with eller keep out of touch with ikke ha kontakt med, ikke ha forbindelse med, stå utenforcut up touches (amer.) snakke sammen (spesielt om gamle dager), utveksle gamle minnerget a touch of the sun få lett solstikkget in touch with eller get into touch with få kontakt med, sette seg i forbindelse medgive a touch to røre ved, streife vedgive the finishing touch legge siste hånd på verkethave a light touch være lett på håndenkeep touch with holde kontakten med, være i stadig kontakt medlose touch with miste kontakten med, miste forbindelsen medput in touch with føre sammen med, sette i forbindelse medput to the touch prøve, undersøke (verdi e.l.) ( overført) sette på prøvewin by a touch vinne knapt, vinne hårfintIIverb \/tʌtʃ\/1) berøre, ta på, streife, røre ved, komme borti, kjenne på, røre• I never touched him!2) ( overført) berøre, streife, røre ved, komme inn på3) ( musikk) slå an4) grense til, støte sammen, ligge inntil, berøre hverandre, grense (opp) til hverandre, tangere hverandre5) nå, nå frem til, nå opp til, stige til, synke til, komme opp i, være oppe i• he touches £20,000 a year6) ( overført) måle seg med, komme opp på siden av, komme på høyde med7) smake, røre8) ( overført) bevege, røre (dypt), berøre, gjøre et dypt inntrykk på, gripe9) ha noe å gjøre med, ha befatning med11) angripe, skade lett12) såre lett, skade lett13) såre, krenke, støte14) (i nektende setn.) ta på, bite på15) skissere, markere (med lett strek), trekke opp (en kontur e.l.) -
83 wash
woʃ 1. verb1) (to clean (a thing or person, especially oneself) with (soap and) water or other liquid: How often do you wash your hair?; You wash (the dishes) and I'll dry; We can wash in the stream.) vaske (seg)2) (to be able to be washed without being damaged: This fabric doesn't wash very well.) tåle vask, holde seg i vask3) (to flow (against, over etc): The waves washed (against) the ship.) skvulpe, skylle mot/over4) (to sweep (away etc) by means of water: The floods have washed away hundreds of houses.) skylle bort, hule ut2. noun1) (an act of washing: He's just gone to have a wash.) vask, stell2) (things to be washed or being washed: Your sweater is in the wash.) vask(etøy)3) (the flowing or lapping (of waves etc): the wash of waves against the rocks.) skvulp(ing), brus, bølgeslag4) (a liquid with which something is washed: a mouthwash.) -vann5) (a thin coat (of water-colour paint etc), especially in a painting: The background of the picture was a pale blue wash.) tynt lag, lavering6) (the waves caused by a moving boat etc: The rowing-boat was tossing about in the wash from the ship's propellers.) sjø, bølger•- washable- washer
- washing
- washed-out
- washerwoman
- washerman
- washcloth
- wash-basin
- washing-machine
- washing-powder
- washing-up
- washout
- washroom
- wash upvask--------vaskeIsubst. \/wɒʃ\/1) vask, vasking2) vask, vasketøy, skittentøy3) ( hverdagslig) vaskeri• did you send it to the wash?4) dønning, bølgeskvulp, bølgeslag, kjølvannsbølge5) (legemidler e.l) lotion, -vann• do you have a mouthwash?6) skyller, grisemat7) (hverdagslig, om drikke e.l.) skvip, søl8) (hverdagslig, overført) sludder, vrøvl9) ( geologi) vannerosjon, utvasking13) (amer.) tørt elveleie14) ( gruvedrift) malm16) ( metallurgi) plett, belegg, forgylling, forsølving, fornikling18) (murerfag, kjemi) slemming19) (børs, slang) fiktiv transaksjonin the wash til vask, på vaskIIverb \/wɒʃ\/1) vaske, skylle, bade2) vaske seg, skylle av seg3) vaske tøy4) ( om tøy e.l.) tåle vask, være vaskeekte5) ( om vann e.l.) skylle, strømme, fosse6) ( om vann e.l.) skylles, kastes, spyles7) ( om bølger e.l.) skylle mot, slå opp over, skylle inn over8) ( hverdagslig) duge, holde, stå sin prøve9) ( kjemi) vaske ut11) fukte, bløte, gjøre våt12) (kjemi, murerfag) vaske (ut), slemme14) (murerfag, maling) hvitte, kalke15) ( metallurgi) plettere, belegge, forgylle, forsølve, fornikle16) (børs, slang) foreta fiktivt kjøp og salgget washed vaske segwash ashore skylle i land, kaste i land, skylle opp på stranden skylles i land, kastes i land, skylles opp på strandenwash away vaske bort, spyle bort, skylle bort( overført) utslette, stryke utwash down vaske grundig, vaske nedskylle nedwash from renvaske frawash off vaske bort, vaske avgå bort i vask, mulig å vaske bort skylle bort, spyles bortwash one's dirty linen in public ( overført) foreta en offentlig skittentøyvaskwash one's hands vaske hendene ( forskjønnende) gå på toalettetwash one's hands of ( overført) toe sine hender, si fra seg ansvaret for, ikke ville ha noe mer å gjøre medwash out skylle ut, skylle bortregne bort( overført) glemme, utelukke• wash out the idea of going to the moon!( overført) sette en strek over, gi oppwash over skylle over, strømme over (murerfag, maling) kalke, hvitteIIIverb \/wɒʃ\/se ➢ separate, 3 -
84 free
fri: 1. adjective1) (allowed to move where one wants; not shut in, tied, fastened etc: The prison door opened, and he was a free man.) fri2) (not forced or persuaded to act, think, speak etc in a particular way: free speech; You are free to think what you like.) fri, utvungen3) ((with with) generous: He is always free with his money/advice.) raus, gavmild4) (frank, open and ready to speak: a free manner.) fri, åpen, likefram5) (costing nothing: a free gift.) gratis, fri-6) (not working or having another appointment; not busy: I shall be free at five o'clock.) ledig, fri7) (not occupied, not in use: Is this table free?) ledig8) ((with of or from) without or no longer having (especially something or someone unpleasant etc): She is free from pain now; free of charge.) fri for, med fri/gratis adgang til2. verb1) (to make or set (someone) free: He freed all the prisoners.) befri, slippe løs/ut2) ((with from or of) to rid or relieve (someone) of something: She was able to free herself from her debts by working at an additional job.) frigjøre (seg)•- freedom- freely
- free-for-all
- freehand
- freehold
- freelance 3. verb(to work in this way: He is freelancing now.) frilanse- Freepost- free skating
- free speech
- free trade
- freeway
- freewheel
- free will
- a free hand
- set freefri--------frigjøre--------gratis--------ledig--------utvungenIverb \/friː\/befri, frigi, frigjøre, sette fri, slippe løsfree someone from\/of something befri noen fra noeIIadj. \/friː\/1) fri, uavhengig, selvstendig2) fri3) fri, ubundet, ledig4) fri, på frifot, ikke fengslet5) uinnskrenket, ubegrenset, uhindret6) ( om fritid) fri7) tilgjengelig, åpen, tillatt8) befridd, fri(tatt)9) privilegert, med borgerrettigheter10) fri fra (handels)restriksjoner, skattefri, tollfri11) kostnadsfri, gratis, omkostningsfri12) fri, ledig, utvungen13) fri, åpenhjertig, likefrem14) freidig, uforskammet, frekk, uanstendig, dristig15) frigjort, fordomsfri16) rundhåndet, sjenerøs17) rikeligbe free to stå fritt til åfor free ( hverdagslig) kostnadsfri, gratisfree alongside (ship) (handel, forkortet f.a.s.) fritt til skipssidenfree alongside quay se ➢ quay, 1free and easy utvunget, naturlig tøylesløs usjenert lett på tråden, løsaktig som lar humla suse (som substantiv: fest) uformell sammenkomstfree as air se ➢ air, 1free association fri assosieringfree fall fritt fallfree fight alminnelig slagsmålfree from utenfree from alongside (handel, forkortet f.f.a.)fritt fra skipssidenfree gift fri gave (for å overtale en kunde til å handle)free labour frie arbeidere (ikke slaver)uorganisert arbeidskraft, uorganiserte arbeiderefree library offentlig bibliotekfree list friliste, liste over personer med fribillettfree of all average (handel, forkortet f.a.a.)fri for alt ansvar ved havarifree of charge kostnadsfrifree of general average (handel, hverdagslig forkortet f.g.a.) fri for ansvar ved felleshavarifree on board (handel, forkortet f.o.b.) fritt om bordfree speech ytringsfrihet, talefrihetfree union samvittighetsekteskapgive somebody a free hand se ➢ hand, 1have a free hand se ➢ hand, 1leave somebody free to se ➢ leave, 2make free with somebody ( overført) ta seg friheter med noenmake free with something behandle noe som om man eier detset free slippe fri, løslateIIIadv. \/friː\/( i ulike betydninger) fritt, gratis -
85 world
wə:ld1) (the planet Earth: every country of the world.) jorda2) (the people who live on the planet Earth: The whole world is waiting for a cure for cancer.) folk, alle, (hele) verden3) (any planet etc: people from other worlds.) planet, verden4) (a state of existence: Many people believe that after death the soul enters the next world; Do concentrate! You seem to be living in another world.) verden, tilværelse5) (an area of life or activity: the insect world; the world of the international businessman.) verden, rike6) (a great deal: The holiday did him a/the world of good.) meget (godt), alt7) (the lives and ways of ordinary people: He's been a monk for so long that he knows nothing of the (outside) world.) hverdagslivet, den vanlige verden•- worldly- worldliness
- worldwide
- World Wide Web
- the best of both worlds
- for all the world
- out of this world
- what in the world? - what in the worldunivers--------verdensubst. \/wɜːld\/1) verden2) jord3) masse, mengdeall over the world over hele verden, i hele verden, verden overall the world eller the whole world hele verden alle menneskerthe animal world dyreriketas the world goes som det nå er i verden, som forholdene er nå, etter omstendighetenebe all the world to someone bety alt for noenbeat the world slå alle rekorder, stå i verdensklassenbe not long for his world ikke ha lenge igjen (å leve)be thrown\/turned (up)on the world kastes ut i verden være ensom i verdenbe the world for være i verdensklasse når det gjelderbe worlds apart være svært forskjelligebring someone into the world sette noen til verdencarry the world before oneself slå seg fram i verdencitizen of the world verdensborgercome down in the world bli fattigerecome into the world komme til verden, bli fødtcome up in the world komme seg frem i livetfor all the world as if akkurat som omfor all the world like på en prikk lik, akkurat somthe Fourth World den fjerde verden (urbefolkningene i den industrialiserte verden)from all over the world fra hele verdenget into the world komme ut i verdengive to the world offentliggjøre, publiserehow goes the world? hvordan står det til med deg?how\/what\/where in the world hvordan\/hva\/hvor i all verdenignorant of the world verdensfjernin the whole world i hele verden, på hele jordenin the world i all verden• why in the world did you not start earlier?a man of the world en verdensmannnot for the world ikke for alt i verdenout of this world ( hverdagslig) av en annen verdenround the world jorden rundtsee the world se seg omkring i verdenso goes the world slik går det her i verdenstart in\/begin the world begynne sin bane, begynne sin karrieretake the world as one finds it ta ting som de erthe best of both \/ all possible worlds det beste fra to verdener(all) the world and his wife Gud og hvermann, alle og enhverthink the world of somebody sette svært stor pris på noen, forgude noenthe wide world hele verdena world of en masse, uendelig mengde, himmelvidthe world, the flesh and the devil djevelen, verden og vårt eget kjødthe world to come\/be livet etter dettea world too wide alldeles for vid, alldeles for bredworld without end i evighetens evighetthe world's commerce verdenshandelenthe world's end verdens endeworld's fair eller world fair verdensutstilling -
86 lige
I sg - lígen, pl - lígeподо́бие сII 1. aúden líge — не име́ющий себе́ ра́вного, бесподо́бный
прямо́й; ра́вныйen líge línje — пряма́я ли́ния
líge réttigheder — ра́вные права́
2. advi líge mǻde — взаи́мно, и вам та́кже
пря́мо; одина́ково; как разdet er mig líge méget — мне э́то всё равно́
han er líge gǻet — он то́лько что ушёл
líge i begýndelsen — в са́мом нача́ле
* * *cleanly, directly, equal, even, evenly, exactly, flat, just, level, right, share and share alike, square, straight* * *I. (en -)( sidestykke) like, match;( ligemand) equal, peer;[ uden lige](neds) unheard-of,F unprecedented ( fx rudeness);( rosende) unequalled,F peerless.II. adj( ret) straight ( fx line);( ens; ligeberettiget) equal ( fx opportunities, pay, rights; all men are equal);( jævnbyrdig) even ( fx match);( jævn) even ( fx distribution);( om tal) even;( i tennis) deuce;[ alt andet lige] other things being equal;[ alle borgere er lige for loven] all citizens are equal before the law;[ give lige for lige] give as good as one gets;T it was tit for tat;(omtr =) fair is fair![ i lige linie] in a straight line, as the crow flies,( om nedstamning) in direct line of descent;[ holde ved lige], se vedligeholde;III. adv( direkte, ikke skævt) straight ( fx go straight home; walk straight);( ligeligt) equally ( fx divide it equally between them);( jævnt) evenly ( fx distribute it evenly);( præcis, netop) just ( fx just here (, there); it is just two o'clock; just what I said); exactly ( fx exactly 20 pounds; exactly the opposite; he is exactly the right man),T right ( fx right here (, there); right in the middle);T right ( fx right over our heads; right in front of us; right after lunch);( om tid: for lidt siden) just ( fx I've just seen him; he had just left);( helt, hele vejen) all the way ( fx to London),T right ( fx right to the end; right from childhood);( i høflig anmodning) would you mind,(+ -ing, fx would you mind waiting here?),(T ved bydemåde) just ( fx just wait here!);[ vil du ikke lige vente] won't you just wait;(ved adj: i lige grad) equally ( fx good, mad, strong, thick);[ lige gamle] the same age; of an equal age;[ lige høje] the same height, of equal height;[ lige lange] the same length ( fx they are the same length), of equal length; equal ( fx cut it into five equal pieces);[ lige store] the same size ( fx they are the same size), of equal size; equal ( fx divide it into five equal parts);[ forskellige forb:][ det var lige alt det vi kunne løfte den] it was all we could do to lift it, we were hardly able to lift it;[ lige da] just as;[ lige meget] the same quantity (of) ( fx they bought the same quantity(of wheat));( i lige grad) equally, alike;( alligevel) all the same, even so,( ligegyldigt) no matter ( fx no matter what you say I'll do it);[ det er lige meget] it doesn't matter; never mind![ det er mig lige meget] I don't mind (el. care), it is all the same to me;[ lige netop], se netop;[ stille lige med] place on an equal footing with;(mht løn) give parity with;[ stå lige](fig) be equal ( fx the votes are equal), be even (el. level) ( fxthe two teams (, parties) are even (el. level)),T be all square ( fx the two teams (, their scores) are allsquare);[ chancerne står lige] the chances are fifty-fifty;[ lige så] as;[ lige så rig som] (just) as rich as;[ ikke lige så rig som] not so rich as;[ lige så lidt som] no more than;[ vil du så lige komme her!] come here this minute![ med præp & adv:][ lige efter] immediately after;[ lige foran huset] just (el. immediately) in front of the house;T right in front of the house;[ lige fra]( sted) straight from,( tid) ever since,T right from;[ lige frem] straight on, straight ahead;(se også ligefrem);[ lige før] just now ( fx you said just now that...);[ lige før krigen] just (el. immediately) before the war;[ det var lige før hun slog mig] she very nearly hit me;[ lige i midten] right in the middle, in the very middle;[ lige ind i] straight into;[ lige ned] straight down;[ lige nu] just now; this very moment;( om kjole) straight up and down;[ lige på og hårdt] straight from the shoulder;[ lige på det rigtige sted] just on the right spot;[ lige siden] ever since;[ lige til]( om tid) up to,T right to;(dvs helt) all the way to London;[ gå lige til sagen] come straight to the point;[ skulle lige til at], se skulle h;(se også ligetil);[ jeg gik lige tilbage] I walked right back;[ lige ud] straight on,(fig) point-blank, outright,T straight out ( fx tell (, ask) him point-blank (etc));[ 50 kroner lige ud] exactly 50 kroner;[ han sagde det ikke lige ud men] he did not tell me in so many words but;[ lige ved]( i nærheden) near by, nearby;( nærmere) close by ( fx he lives near by (etc));( i nærheden af) near, close to ( fx live near (, close to) thestation);( om tal) close on;[ være lige ved at], se ved i;[ lige ved siden af ham] right beside him. -
87 skam
substantiv1. skam, skamfuldhed, blufærdighed, skændsel, vanæreAnette har ingen skam i kroppen, hon gör precis som hon vill
A. har ikke skam i livet, hun gør lige hvad der passer hende
skamfläck; skamgrepp; skamvrå
skamplet; uhæderlig handlingsmåde; skammekrog
Ikke have skam i livet, ikke skamme sig selv om man burde gøre det
Stå med skammen, skamme sig
Det är inte fy skam: Det är inte fy skam att vinna 10 000 kr.
Det er godt: Man siger ikke nej tak til at vinde 10 000 kr.
Med skam at melde, når jeg selv skal sige det
-
88 flat
flat--------flate--------flau--------plan--------sletteIsubst. \/flæt\/1) ( britisk) leilighet2) (amer.) (leilighet i) leiegård, del av etasje innredet til boligblock of flats se ➢ block, 1cold-water flat (amer.) umoderne leilighetflats leiegårdIIsubst. \/flæt\/1) flate, slette, flat myrstrekning2) langgrunn strand, fjære, grunne3) flate, flatside (av hånd, sverd)4) ( arkitektur) flatt tak5) (spesielt amer., hverdagslig) punktering6) ( musikk) b-fortegn, b, en halv tone ned7) (astronomi, optikk) plan(slipt) gjennomsiktig skive8) (astronomi, optikk) planreflektor, planspeil9) (amer.) flat bredbremmet hatt, flat stråhatt10) ( gartnerfag) lav kurv, flat plantekasse11) ufalset papir15) (amer., jernbane e.l.) flatvogn17) dumrian, tufs, tosk, kjedelig person19) ( gruvedrift) vannrett gruvegangflat as a board flatbrysteton the flat ( om tegning og maling) flatemaleri (dvs. uten dybdevirkning)painted flats malte kulissersalt flats saltleierIIIverb \/flæt\/1) gjøre flat, jevne, rette2) (amer., musikk) senke en halv toneIVadj. \/flæt\/1) flat, jevn, glatt, platt, plan2) flat (i motsetning til dyp)3) utstrakt, liggende4) enhetlig, enhets-, ensartet• a flat price of £55) flat, uten dybde(virkning), matt, uten kontrast6) tørr, kjedsommelig, ensformig, matt, flau7) trist, nedslått, uten energi, treg, sløv8) ( handel) matt, treg9) ( handel) rentefri• when she finally came back, her beer had gone flatda hun endelig kom tilbake, var ølet hennes blitt dovent11) (om stemme, lyd e.l.) matt, tonløs, klangløs, monoton, dødpianoet er for lavt stemt \/ pianoet er ustemt13) ( språkvitenskap) uten bøyningsendelse, uten infinitivsmerke14) ( om batteri) flatt, dødt, oppbrukt, utladet15) (amer., hverdagslig) blakk, bunnskrapt16) uttrykkelig, åpenbar, direkte, ren, absolutt, bestemt, kategorisk, blankand that's flat! og dermed basta!fall flat falle så lang man er, falle på magen, falle på nesen, gå på trynet ( overført) falle til jorden, ikke ha virkning, mislykkesflat against something tett inntil noeflat price se ➢ price, 1flat refusal se ➢ refusalknock somebody flat se ➢ knock, 2lay something flat se ➢ lay, 4Vadv. \/flæt\/1) nøyaktig, blankt, eksakt, presis2) rett ut, uten videre, tvert, helt3) flatt, plant, jevnt, glattfeel flat kjede segflat aback ( sjøfart) bakk (i seil)flat broke ( hverdagslig) blakk, bunnskraptflat out rett utskikkelig, totalt, fullstendigjeg ble skikkelig forbanna da du sa det for fullt, i full fartgo flat out stå ising flat synge falskt, synge for lavt -
89 veta
uregelmæssigt verbum1. vide (besked med), have viden om, kendeT. ved besked, ved hvad det drejer sig omH. ved virkelig meget om bilerHon kanske inte kan, vad vet jag!
Måske kan hun ikke, jeg aner det ikke!2. bruges mhp færdigheder, noget som man er god til og lign.I. ved, hvordan hun skal opføre sig3. i udtryk hvor hovedbetydningen er noget svækket, og fx for at opmuntre eller overtale nogenNej, vet du vad!
Nej, ved du hvad!Særlige udtryk:Få veta att man lever, bli hårt ansatt
Veta bättre!
Vide at man ikke gør sådan!Det är mer än jag vet!
Det vet jag inte!Det vete fan!
Svært at sige!Det vete sjutton (tusan)!
Svært at vide!Om jag det visste!
Hvis bare jeg vidste det!Vet hut!, Vet skäms!
Skam dig!, Du borde skamme dig! -
90 lura
verbumNelly mejlade att hon var sjuk och inte kunde komma, men oss lurade hon inte
N. sendte en mail om at hun var syg og ikke kunne komme, men det troede vi ikke på
2. få nogen til at gøre noget som er godt for en selv men dårligt for andre, snyde nogen/lokke nogen til noget3. stå på lur og lign. (hverdagssprog/slang)4. spekulere på noget (hverdagssprog/slang)Vi lurar på att lära oss att knyppla, vi har ärvt en knyppeldyna
Vi spekulerer på at lære os at kniple, vi har arvet et kniplebræt
5. sove, blunde (hverdagssprog/slang)M. blundede lidt
frånlurad; grundlurad; lättlurad
franarret; grundigt narret; let at snøre
Lura någon på pengar, lura av någon pengar
Franarre penge fra nogen, snyde nogen for penge
Få en lang næse, blive skuffet (snydt)
-
91 lura
verbumNelly mejlade att hon var sjuk och inte kunde komma, men oss lurade hon inte
N. sendte en mail om at hun var syg og ikke kunne komme, men det troede vi ikke på2. få nogen til at gøre noget som er godt for en selv men dårligt for andre, snyde nogen/lokke nogen til noget3. stå på lur og lign. (hverdagssprog/slang)4. spekulere på noget (hverdagssprog/slang)Vi lurar på att lära oss att knyppla, vi har ärvt en knyppeldyna
Vi spekulerer på at lære os at kniple, vi har arvet et kniplebræt5. sove, blunde (hverdagssprog/slang)M. blundede lidtSammensatte udtryk:frånlurad; grundlurad; lättlurad
franarret; grundigt narret; let at snøreSærlige udtryk:Lura någon på pengar, lura av någon pengar
Franarre penge fra nogen, snyde nogen for pengeFå en lang næse, blive skuffet (snydt) -
92 hoved
голова, обрывочныйголоваголова, обрывочныйголова; главный (в сложн. словах)голова; главный (в сложн. словах)* * *[ho-əð] sb. -et, -er, -erne1. голова; башка2. ум3. главаdet går lige efter mit hoved это по мне/ это мне по вкусуdu skal slå de tanker ud af hovedet тебе надо выкинуть из головы эти мыслиhan kan ikke få den sang ud af hovedet он не может выбросить эту песню из головыprøv, at holde hovedet koldt! попробуй сохранить присутствие духа/самообладаниеdu skal ikke presse noget ned over hovedet på os не навязывай нам ничего без нашего согласияjeg gider ikke stå på hovedet for dig J я не собираюсь для тебя выворачиваться на изнанкуhun har sat sig i hovedet, at hun skal være sanger она вбила себе в голову, что станет певицейskal vi stikke hovederne sammen? а не сговориться ли нам?undskyld, men jeg tabte hovedet i går извини, но вчера я потерял головуhun varter ham op i hoved og røv она прислуживает ему не за страх, а за совестьhan stikker altid bare hovedet i busken он всегда боится смотреть правде в глазаhun sprang lige på hovedet ud i problemerne она бросилась решать проблемы очертя голову -
93 god
adjektiv1. god, som fungerer udmærket, som er positiv m.m.En god ven er en nær og pålidelig (dejlig, rar, sympatisk) ven2. god, dygtigDen kvinnliga rapparen är både bättre och roligare än den manliga, hon är bäst och roligast
Den kvindelige rapper er både bedre og sjovere end den mandlige, hun er den bedste og den sjoveste3. rigelig4. god, rar, sympatisk, som tænker på andre og vil gøre det godeEn god människa (tydelig udt. af d)
God bättring!, God fortsättning!, God kväll! (Gokväll!)
God bedring!, Godt Nytår!, Godaften!6. velsmagende, som smager godtSærlige udtryk:Gå i god för någon/något; Lova att betala för någon, som inte själv kan
Love at man kan stole på nogen/noget; Love at betale for nogen, hvis vedkommende ikke selv kanHolde sig for god til noget, mene at noget er forkert og derfor ikke ville gøre detVærge, tilsynsførende for umyndig eller fraværende personSå god som någon: En utmaning så god som någon
Som er meget god (udmærket): En rigtig god udfordring(Være) af det gode (fordelagtig, positiv) -
94 bud
substantiv1. bud, befalingGud har gett oss tio bud. Nu behöver vi några hundra till!
Gud har givet os ti bud. Nu trænger vi til et par hundrede mere!2. budskabHun fik meddelelsen om dødsfaldet, mens hun sad ved morgenmaden3. bud(bringer)Det højeste bud var på 1 million for et maleri af A.Z. (svensk maler 1860-1920)Særlige udtryk:Meget skrappe/vanskelige vilkårDer er mange, der vil have det sammeMan ved ikke rigtig, hvad der er sandt, eller hvad der skal gøresGuds ti bud, de ti budStå till buds, stå till förfogande: Alla till buds stående medel
Være til rådighed/disposition: Alle de midler, der var til rådighed -
95 skam
substantiv1. skam, skamfuldhed, blufærdighed, skændsel, vanæreSærlige udtryk:Ikke have skam i livet, ikke skamme sig selv om man burde gøre detStå med skammen, skamme sigDet är inte fy skam: Det är inte fy skam att vinna 10 000 kr.
Det er godt: Man siger ikke nej tak til at vinde 10 000 kr.Med skam at melde, når jeg selv skal sige det -
96 push
puʃ 1. verb1) (to press against something, in order to (try to) move it further away: He pushed the door open; She pushed him away; He pushed against the door with his shoulder; The queue can't move any faster, so stop pushing!; I had a good view of the race till someone pushed in front of me.) dytte, skubbe, skyve2) (to try to make (someone) do something; to urge on, especially foolishly: She pushed him into applying for the job.) drive fram, tilskynde3) (to sell (drugs) illegally.) lange, pushe (narkotika)2. noun1) (a movement of pressure against something; a thrust: She gave him a push.) dytt, skubb, støt2) (energy and determination: He has enough push to do well in his job.) pågangsmot, driv, tæl•- push-chair
- pushover
- be pushed for
- push around
- push off
- push on
- push overknapp--------puffe--------skubbeIsubst. \/pʊʃ\/1) dytt, skubb, støt, trykk, press• would you mind giving my old car a push?2) ( overført) innsats, krafttak, anstrengelse, fremstøt, offensiv3) makt, innflytelse, forbindelser4) puff, tak, støt5) reklame6) ( slang) oppsigelseat\/with one push med ett (eneste) takbe a push gå så vidtget the push få sparken ( i forhold) bli vraket, bli dumpetgive somebody the push gi noen sparken slå opp med noen, bryte med noenmake a push ta i av alle krefter, gjøre et fremstøtwhen push comes to shove når det virkelig gjelderIIverb \/pʊʃ\/1) dytte, skubbe, puffe2) ( overført) drive (frem\/igjennom), presse, forsere3) skyve, drive, kjøre, trykke (på)4) ( overført) presse, tvinge, drive5) reklamere for, agitere for6) ( om narkotika) lange, pushe7) ( EDB) lagre i stakkbe pushed være i knipebe pushing ( om alder) nærme segbe pushing up daisies ( hverdagslig) ligge under torv, være død og begravetlike pushing at\/against an open door som fot i hosepush ahead ( overført) gå videre, fortsette, skynde segpush along ( britisk) gå sin vei, komme seg av gårdepush around ( hverdagslig) herje med, kommanderepush aside skubbe vekk ( overført) fjernepush for forlange, kreve, pressepush forward trenge seg frem, rykke frem ( overført) slå seg frem hjelpepush it stå på, jobbe hardt være kravstor• don't push it!( hverdagslig) gi seg i vei, stikke av gårde ( som interjeksjon) stikk!, ha deg vekk!push oneself (forward) ( overført) være frempåpush one's luck gå for langt, utfordre skjebnenpush open åpnepush over dytte overendepush somebody's buttons få en til å tenne, hisse en opppush something (up)on somebody dytte noe på noen, tvinge noe på noenpush the boat out ( britisk) slå stort på, være rauspush through trenge seg frem ( overført) presse igjennom, presse frem -
97 feel
fi:lpast tense, past participle - felt; verb1) (to become aware of (something) by the sense of touch: She felt his hand on her shoulder.) føle, kjenne, merke2) (to find out the shape, size, texture etc of something by touching, usually with the hands: She felt the parcel carefully.) føle, kjenne (etter)3) (to experience or be aware of (an emotion, sensation etc): He felt a sudden anger.) føle, kjenne4) (to think (oneself) to be: She feels sick; How does she feel about her work?) føles, kjennes, føle/kjenne seg5) (to believe or consider: She feels that the firm treated her badly.) føle, synes, tenke•- feeler- feeling
- feel as if / as though
- feel like
- feel one's way
- get the feel offøle--------følelse--------kjenneIsubst. \/fiːl\/1) følelse2) grep, tak (på noe)• have a feel!3) fornemmelse, følelsekjennes myk \/ kjennes myk å ta påbe firm to the feel kjennes fast å ta på\/iII1) kjenne, merke, fornemme, ha en følelse av, (få) kjenne på, erfare, kjenne til, lide av, ha kjenning avdet kommer til å kjennes (hardt) for henne å bli nødt til å forlate alt sammen2) kjenne på, ta på, ta i3) kjenne etter, lete etter4) famle5) sondere6) mene, ansejeg anser det som min plikt å gå \/ jeg mener det er min plikt å gå7) innse, oppfatte, være bevisst på8) kjenne, ha følelse(r), reagere9) kjenne seg, være, ha, kjenne seg som, synes• how are you feeling today?• I felt as if...det kjentes som om... \/ jeg følte det som om...• how do you feel about that?10) følesjeg vet hvordan det er\/følesfeel ashamed skamme segfeel at home with kjenne seg utvungen med, kjenne seg fortrolig medfeel awful ( hverdagslig) føle seg dårlig, ha det fæltfeel badly\/bad about være ille berørt over, ha dårlig samvittighet forfeel cold være kald, frysefeel for\/after famle etter, lete etter føle med, ha sympati forfeel in one's bones kjenne på seg, ha på følelsen, ha en fornemmelse avfeel kindly towards være vennlig stemt motfeel like kjenne seg somha lyst til, ha lyst påkjenne seg opplagt til• do you feel like a walk?det skulle smake med en kopp te \/ jeg har lyst på en kopp tefeel like a million dollars ha det kjempebrafeel no pain ( slang) være døddrukkenfeel off ( hverdagslig) kjenne seg utenforfeel oneself føle seg, kjenne seg, synes at man er, kjenne at man er, merke at man er, kjenne seg somkjenne på seg selv, ta på seg selvkjenne seg i form, være seg selvfeel one's feet finne seg til rette, kjenne seg hjemmefeel one's ground føle seg frem, sondere terrengetfeel one's legs\/oats lære seg å stå, lære seg å gå finne seg til rette, bli sikker på seg selvfeel one's way famle seg frem ( overført også) prøve seg frem, føle seg fremfeel small kjenne seg ubetydelig være skamfullfeel somebody out kjenne noen på pulsenfeel somebody up ( hverdagslig) gjøre noen opphisset (ved berøring)feel sorry for synes synd påfeel strongly about reagere sterkt mot, føle sterkt for ha en bestemt mening omfeel up to være opplagt tilfeel with føle med, ha sympati forjeg føler med deg i din tunge stund \/ jeg kondolerermake oneself felt gjøre seg gjeldende, sette sitt preg på -
98 second
I 1. 'sekənd adjective1) (next after, or following, the first in time, place etc: February is the second month of the year; She finished the race in second place.) annen; nummer to, nest best2) (additional or extra: a second house in the country.) annen3) (lesser in importance, quality etc: She's a member of the school's second swimming team.) nest best2. adverb(next after the first: He came second in the race.) som nummer to3. noun1) (a second person, thing etc: You're the second to arrive.) annen, nummer to2) (a person who supports and helps a person who is fighting in a boxing match etc.) sekundant4. verb(to agree with (something said by a previous speaker), especially to do so formally: He proposed the motion and I seconded it.) støtte5. noun(a secondary school.) ungdomsskole/videregående skole- seconder- secondly
- secondary colours
- secondary school
- second-best
- second-class
- second-hand
- second lieutenant
- second-rate
- second sight
- second thoughts
- at second hand
- come off second best
- every second week
- month
- second to none II 'sekənd noun1) (the sixtieth part of a minute: He ran the race in three minutes and forty-two seconds.) sekund2) (a short time: I'll be there in a second.) øyeblikk, sekundandre--------annen--------sekundIsubst. \/ˈsek(ə)nd\/1) ( sport) toer, nummer to, andremann2) (sport, konkurranser) andreplass3) ( motorteknikk) andregir, andresett bilen i andre \/ sett bilen i andregir4) ( om hjelper i debatt eller konkurranse) sekundant, kampvitne5) medhjelper, assistent, høyre hånd6) ( jernbane) annenklasses kupé, annenklasses vogn7) ( universitet) haud8) ( musikk) annenstemme9) ( musikk) sekund, sekundakkordsecond of exchange ( handel) sekunda, sekundaveksel( hverdagslig) påfyll, annen gangs forsyning, en porsjon tilIIsubst. \/ˈsek(ə)nd\/1) sekund2) øyeblikk3) ( del av grad i en vinkel) sekundIIIverb \/ˈsek(ə)nd\/1) understøtte, bifalle2) ( politikk) slutte seg til, sekundere, uttrykke formell støtte3) sekundere, være sekundant forbe seconded ( også) bli overført, bli forflyttetIVverb \/sɪˈkɒnd\/( militærvesen) stille til rådighet, avgi, overføre, destasjere, avdele• captain S. was seconded for servicekaptein S. ble avgitt til tjenesteVadj. \/ˈsek(ə)nd\/1) annen, andre, nest, etter-2) nest best, sekundær, annenrangs, underordnet, underlegen, mindreverdig3) nest eldst, mellomst (av tre)4) ( handel) sekunda, annenklasses, annensorterings-be second nature to somebody ligge noen i blodetbe second to none kunne måle seg med hvem som helst, ikke stå tilbake for noenevery second annenhvergive something a second look se på noe en gang tilgo second eller go second class reise på annen klassein the second place for det andre, i tillegga second en ny, en annenennå en, ytterligere en, en tilden siste nevnte (av to)den mellomste (av tre)second ballot ( politikk) omvalgsecond birth ( overført) gjenfødelsesecond class ( universitet) haudthe second distance forklaring: området mellom for- og bakgrunnsecond in command nestkommanderendesecond name (amer.) etternavnsecond papers (amer.) endelig søknad om statsborgerskapsecond sight klarsyn, synskhet, fremsynthet, clairvoyancesecond teeth tenner (i motsetning til melketenner)second thigh ( anatomi hos hund e.l.) underlåra second time enda en gang, en gang tilsecond to somebody underlegen noen, mindre verdt enn noenVIadv. \/ˈsek(ə)nd\/1) nest2) andre klasse, annenklasses3) som nummer to, på annenplass, i annen rekke -
99 bud
substantiv1. bud, befalingGuds ti bud, de ti bud
2. budskabHun fik meddelelsen om dødsfaldet, mens hun sad ved morgenmaden
3. bud(bringer)Det højeste bud var på 1 million for et maleri af A.Z. (svensk maler 1860-1920)
Meget skrappe/vanskelige vilkår
Der er mange, der vil have det samme
Man ved ikke rigtig, hvad der er sandt, eller hvad der skal gøres
Stå till buds, stå till förfogande: Alla till buds stående medel
Være til rådighed/disposition: Alle de midler, der var til rådighed
-
100 object
I 'ob‹ikt noun1) (a thing that can be seen or felt: There were various objects on the table.) gjenstand, ting2) (an aim or intention: His main object in life was to become rich.) mål, hensikt3) (the word or words in a sentence or phrase which represent(s) the person or thing affected by the action of the verb: He hit me; You can eat what you like.) objektII əb'‹ekt verb(often with to) to feel or express dislike or disapproval: He wanted us to travel on foot but I objected (to that). innvende, ha noe imot- objectionable
- objectionablyformål--------gjenstand--------hensikt--------mål--------objekt--------sikte--------tingIsubst. \/ˈɒbdʒɪkt\/1) ( også overført) gjenstand, objekt, ting2) formål, hensikt, mening• the object of the society is to...foreningens formål er å...jeg kan ikke se hva det skal være godt for \/ jeg kan ikke se hensikten med detdet skal ikke stå på penger\/prisen spiller ingen rolle3) mål• the students started the campaign with the object of raising money to charitystudentene startet kampanjen med det mål for øye å skaffe penger til veldedighet4) ( hverdagslig) ynkelig syn, usselt syn• what an object you look in that outfit!5) ( grammatikk) objektsalary no object ( i annonse) lønnsspørsmålet er underordnetIIverb \/əbˈdʒekt\/1) innvende, ha innvendinger, protestere2) tilbakevise, trekke i tvilobject to ha innvendinger mot, protestere motikke tåle, ikke like, mislike
См. также в других словарях:
§ 49. Komma eller ikke komma — (1) HOVEDREGEL: FAST SLUTKOMMA, VALGFRIT STARTKOMMA Der skal normalt altid sættes slutkomma efter en ledsætning (se dog punkt 2.b og punkt 6 nedenfor), hvorimod det som hovedregel er valgfrit om man også vil sætte startkomma foran ledsætningen… … Dansk ordbog
§ 50. Startkommaets placering — Som det er fremgået af eksemplerne i § 49. Komma eller ikke komma, placeres startkommaet som hovedregel umiddelbart før den ledsætning kommaet afgrænser. I nogle tilfælde hører et ord eller en ordforbindelse i den overordnede sætning dog så nøje… … Dansk ordbog
§ 48. Helsætninger — Det er normalt punktum der bruges til at adskille helsætninger, men ofte hører to eller flere helsætninger så tæt sammen at det er tilstrækkeligt at adskille dem med komma: (1) MELLEM HELSÆTNINGER DER ER FORBUNDET MED KONJUNKTION Der sættes komma … Dansk ordbog
Herr — 1. Ain Herr, der zu lugen lust hat, dess diener seind alle gottloss. – Agricola II, 221. 2. Alle sind Herren, wer ist Sklave? 3. Alles kamme unsem leiwen Heren alleine anvertruggen, awwer kein jung Méaken un kein draug Hög. (Westf.) Alles kann… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
§ 47. Komma ved selvstændige sætningsdele — (1) GENERELT Med komma afgrænser man ord eller sætningsdele der står med en vis selvstændighed, ofte ligesom udenfor sætningen. Selvstændige sætningsdele er kendetegnet ved at de i reglen kan udelades uden at sammenhængen bliver meningsløs. Komma … Dansk ordbog
Glück — 1. Am Glück ist alles gelegen. Frz.: Il n y a qu heure et malheur en ce monde. Lat.: Fortuna homini plus quam consilium valet. 2. Bâr d s Glück hat, fürt di Braut hem. (Henneberg.) – Frommann, II, 411, 141. 3. Bei grossem Glück bedarf man gute… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Danish grammar — This article is part of the series on: Danish language Use: Alphabet Phonology Grammar Other topics … Wikipedia
Премия Министерства культуры Норвегии «За детскую и юношескую литературу» — Оригинальное название норв. Kulturdepartementets priser for barne og ungdomslitteratur Награда за выдающиеся достижения в области детской литературы … Википедия
Leben (Verb.) — 1. Allens, wat liewet, dat liewet gêrn. (Waldeck.) Holl.: Al, wat leven heeft ontvangen, gaat op losse en looze gangen. (Harrebomée, II, 19.) 2. Anders lebt man bei uns, anders zu Rom. 3. Aso lang man lebt, thur (darf) män nit reden; as män… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Translations of The Lord's Prayer — The Lord s Prayer is a common tool used to compare languages. Since the publication of the Mithridates booksTwo examples are Mithridates de differentis linguis , Conrad Gessner, 1555; and Mithridates oder allgemeine Sprachenkunde mit dem Vater… … Wikipedia
Kopf — 1. Abgehauener Kopf braucht keine Sturmhaube mehr. 2. Am Kopf des Narren lernt der Junge scheren. Die Araber in Algerien: Am Kopfe der Waise macht der Chirurg Versuche. Die ägyptischen Araber: Er lernt das Schröpfen an den Köpfen der Waisen.… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon