-
41 shit
ʃit 1. noun(an impolite or offensive word for the solid waste material that is passed out of the body.) skitt, dritt, lort2. verb(to pass waste matter from the body.) skite, driteheroin--------lort--------skittIsubst. \/ʃɪt\/ eller shite1) (vulgært, hverdagslig, også overført) dritt, skitt, lort• I don't give a shit!2) skittprat, sludder, tull3) ( slang) narkotika (især marihuana og hasj)beat the shit out of someone slå noen helseløsbe in the shit sitte i klisteret, ligge dårlig anget one's shit together skjerpe seg, få ting til å fungeregive someone the shits irritere noen, gi noen noiahave a shit drite, skitehave shit for brains være en komplett idiotholy shit herregud, jøssnot know\/tell shit from Shinola (amer.) ikke ha peiling, ikke vite hva som er hva, ikke kunne se forskjellen på skitt og kanel• he really doesn't know shit from Shinola, but nobody seems to give a damnhan har virkelig ikke peiling, men alle ser ut til å gi blankeoh, shit! pokker også!, faen også!push shit uphill forsøke å gjøre det umuligescare the shit out of someone skremme vettet av noena shit-for-brains en komplett idiotshit happens sånn er livet, slikt skjerwhen the shit hits the fan når helvete bryter løs, når det braker løsII1) ( vulgært) drite, skite, gjøre på seg2) ( vulgært) lure, lyve for• if she finds out you're shittin' her, you're dead meat, honeyhvis hun finner ut at du lurer henne, er du så godt som død, min kjærebe shat off with være møkka lei avshat off forbannetIIIadj. \/ʃɪt\/( vulgært) drit-, skit-, jævlabe up shit creek ligge dårlig an, sitte til halsen i dritten, være ille ute, være i trøbbelIVinterj. \/ʃɪt\/ eller shite( vulgært) faen, skitt -
42 trouble
1. noun1) ((something which causes) worry, difficulty, work, anxiety etc: He never talks about his troubles; We've had a lot of trouble with our children; I had a lot of trouble finding the book you wanted.) vanskelighet, problem, bryderi2) (disturbances; rebellion, fighting etc: It occurred during the time of the troubles in Cyprus.) uro, bråk3) (illness or weakness (in a particular part of the body): He has heart trouble.) (-)plage, (-)sykdom, skavank2. verb1) (to cause worry, anger or sadness to: She was troubled by the news of her sister's illness.) bekymre, uroe2) (used as part of a very polite and formal request: May I trouble you to close the window?) bry en med, uleilige3) (to make any effort: He didn't even trouble to tell me what had happened.) bry seg med, ta seg tid til•- troubled- troublesome
- troublemakerbekymre--------bekymring--------bråk--------larm--------oppstuss--------oppstyr--------problem--------ståkIsubst. \/ˈtrʌbl\/1) uro, bekymring, engstelse2) besvær, møye, bry, bryderi, strev, anstrengelse, uleilighet3) vanskelighet(er), problem(er)4) krangel, bråk5) knipe, vansker, vanskeligheter6) problem, kinkighet• what's the trouble?7) motgang, ulykke, sorg8) besværligheter, mas, plage, hodebry9) ubehag(eligheter), trøbbel, kluss10) (gammeldags, hverdagslig) utenomekteskapelig graviditet11) sykdom, skade, problem, plage, besvær12) uro, urolighet(er)ask for trouble ( hverdagslig) rote seg opp i noe, lage vanskeligheter for seg selv, utfordre skjebnen ( hverdagslig) være ute etter bråk, lage bråkfor (all) one's trouble (hverdagslig, spøkefullt) som takk for alt en har gjort• for all my trouble, I got suspended for a weeksom takk for alt jeg hadde gjort, ble jeg utvist i en ukeget into trouble komme i knipe, komme i vanskeligheter, få problemer komme i konflikt med politiet ( hverdagslig) bli på tjukken, bli ufrivillig gravidget someone into trouble lage vanskeligheter for noen ( hverdagslig) sette noen fast ( hverdagslig) gjøre noen gravidgive someone trouble volde noen sorg gi noen problemer volde noen besvær, uleilige noengo to the trouble of doing something eller give oneself the trouble of doing something eller take the trouble of doing something gjøre seg mye bry med noe, gjøre seg umak med noein a time of trouble i nødens stundbe in trouble være i knipe, være ille ute, ha problemer, ha kommet galt av sted ( hverdagslig) være i konflikt med politietlook for trouble ( hverdagslig) rote seg opp i noe, lage vanskeligheter for seg selv, utfordre skjebnen ( hverdagslig) være ute etter bråk, lage bråk uroe seg unødigmake trouble lage vanskeligheter, lage bråkmeet trouble halfway ta bekymringene på forskuddno trouble at all! ingen årsak!, bare hyggelig!put someone to trouble volde noen besvær, være til bryderi for noentake the trouble to gjøre seg umak å..., ta seg bryet å...trouble and strife (britisk, rimslang for wife) kone, kjerringa trouble shared is a trouble halved felles skjebne er felles trøsttroubles never come singly en ulykke kommer sjelden aleneIIverb \/ˈtrʌbl\/1) uroe, gjøre urolig, bekymredet som bekymrer meg, er at jeg ikke kan gjøre det2) besvære, bry, uleilige, plage3) være til besvær for, volde besvær, volde bryderi4) ( gammeldags og poetisk) uroe, gjøre urolig, bringe uro i, røre opp5) ( gammeldags) forstyrre, avbryte, hindredon't trouble to... du behøver ikke..., du kan spare deg bryet å...trouble about something gjøre seg besvær med noe, uleilige seg med noe ( også trouble over something) uroe seg over noe, bekymre seg for noebe troubled by bli uroet av, bli urolig avbe troubled in something bli forstyrret i noe, bli avbrutt i noe, bli hindret i noebe troubled with plages av, lide avtrouble (someone) for be (noen) om• may I trouble you for a cigarette?trouble oneself uroe seg, bekymre seg gjøre seg besvær, gjøre seg umaktrouble one's head about something bry hjernen sin med noetrouble (someone) to be (noen) om at -
43 tick
I 1. tik noun1) (a regular sound, especially that of a watch, clock etc.) tikking2) (a moment: Wait a tick!) øyeblikk2. verb(to make a sound like this: Your watch ticks very loudly!) tikkeII 1. tik noun(a mark () used to show that something is correct, has been noted etc.) kryss, hake, merke2. verb((often with off) to put this mark beside an item or name on a list etc: She ticked everything off on the list.) krysse av, merke- tick someone off- tick off
- give someone a ticking off
- give a ticking off
- tick someone off
- tick off
- tick over
- ticked off III tik noun(a type of small, blood-sucking insect: Our dog has ticks.) blodmidd, flåttflått--------tikke--------tikkingIsubst. \/tɪk\/1) tikk(ing), knepp(ing)2) hakk, merke3) øyeblikkhalf a tick ( hverdagslig) et øyeblikk!in two ticks ( hverdagslig) på et øyeblikk, bare et øyeblikk!on the tick ( hverdagslig) på slagetto\/on the tick ( hverdagslig) på sekundetIIsubst. \/tɪk\/1) ( edderkoppdyr i familien Ixodidae) flått2) (hverdagslig, insekt) forklaring: lusflue, særlig arten sauelusflue, Melophagus ovinusIIIsubst. \/tɪk\/1) dynetrekk, putevar2) bolster (stoff til madrasstrekk)3) (lett) madrassIVsubst. \/tɪk\/kredittget tick få kreditton tick på kreditt\/kritaVsubst. \/tɪk\/(hverdagslig, nedsettende) drittsekk, idiotVIverb \/tɪk\/1) tikke, kneppe2) ( hverdagslig) fungere, virke, gå rundt, funke3) krysse av, markere, notere, sjekkebe\/get ticked off ( britisk) få sitt pass påskrevet (amer.) bli forbannet\/sinttick along gå videre\/fremover, komme fremover, gjøre fremskritttick away\/by\/past ( om tid) tikke av gårde, tikke forbi• hurry up - the minutes are ticking away!tick away something ( om klokke) tikke fremtick out tikke frem\/uttick over ( også overført) gå på tomgangtick someone off ( britisk) lekse opp for noen, gi noen en oppstrammer\/skjennepreken (amer.) gjøre noen forbannet\/sinttick something off krysse av noe, sette merke ved noe, sette en hake ved noe• can you tick off the names on a list?VIIverb \/tɪk\/1) gi på kreditt, selge på kreditt, kjøpe på kreditt2) kreditere• tick it up to him! -
44 slip
I 1. slip past tense, past participle - slipped; verb1) (to slide accidentally and lose one's balance or footing: I slipped and fell on the path.) skli, gli, miste fotfeste2) (to slide, or drop, out of the right position or out of control: The plate slipped out of my grasp.) glippe3) (to drop in standard: I'm sorry about my mistake - I must be slipping!) forverre, skli ut, miste fotfeste4) (to move quietly especially without being noticed: She slipped out of the room.) slippe ubemerket bort5) (to escape from: The dog had slipped its lead and disappeared.) unnslippe, slippe bort fra6) (to put or pass (something) with a quick, light movement: She slipped the letter back in its envelope.) stikke, liste2. noun1) (an act of slipping: Her sprained ankle was a result of a slip on the path.) skliing2) (a usually small mistake: Everyone makes the occasional slip.) feiltrinn, lapsus3) (a kind of undergarment worn under a dress; a petticoat.) underkjole4) ((also slipway) a sloping platform next to water used for building and launching ships.) slipp, bedding•- slipper- slippery
- slipperiness
- slip road
- slipshod
- give someone the slip
- give the slip
- let slip
- slip into
- slip off
- slip on
- slip up II slip noun(a strip or narrow piece of paper: She wrote down his telephone number on a slip of paper.) papirstrimmel/-lappfeil--------gli--------skli--------skrense--------sluringIsubst. \/slɪp\/1) gliding, skliing, snubling2) fall, nedgang3) feil(trinn), lapsus4) putevar, putetrekk5) underkjole, underskjørt, løstsittende plagg6) remse, strimmel, bit• could you give me the slip of wood?7) blankett, seddel, slipp, lapp8) ( cricket) slip (utespiller rett bak slagmannen på off-siden)9) ( sjøfart) slipp, bedding, slippanordning16) ( elektronikk) sakking, slippgive somebody the slip ( hverdagslig) unngå noen, stikke av fra noenslip of the pen skrivefeilslip of the tongue forsnakkelseslip proof spaltekorrektur(the) lip man skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt, ingen kjenner dagen før sola har gått nedIIverb \/slɪp\/1) gli, skli, snuble• mind you don't slip!2) smette, glippe, smyge3) liste seg, snike, smette• how time slips by!4) stikke (til), liste, smugle5) ( om kvalitet) bli verre, gå ned6) begå en (mindre) feil, feile7) miste grepet, glippe• Vincent used to be good at tennis, but has been slipping latelyVincent pleide å være god i tennis, men han har mistet grepet i det siste8) (mekanikk, om clutch) slure9) slippe (løs), rømme10) ( om strikking) hente (over)11) unnslippe, glippe, unngålet slip gå glipp av, la gå fra seg la glippe ut (av munnen)slip into ( om rask påkledning) ta fort på seg, slenge på seg, smette på seg, hive seg islip off liste seg bort kle av seg, ta (fort) av seg, vrenge av segslip out smette ut, smyge seg utsive ut, lekke utslip over something fare lett over noe, gli lett over noeslip something over on someone lure noen, bedra noenslip up skli (og miste fotfestet) ( hverdagslig) tabbe seg ut -
45 crack
kræk 1. verb1) (to (cause to) break partly without falling to pieces: The window cracked down the middle.) slå sprekker, (få til å) revne, knake2) (to break (open): He cracked the peanuts between his finger and thumb.) knekke3) (to make a sudden sharp sound of breaking: The twig cracked as I stepped on it.) knalle, smelle4) (to make (a joke): He's always cracking jokes.) slå vitser5) (to open (a safe) by illegal means.) sprenge, bryte opp6) (to solve (a code).) løse7) (to give in to torture or similar pressures: The spy finally cracked under their questioning and told them everything he knew.) bryte sammen, bli brutt ned2. noun1) (a split or break: There's a crack in this cup.) sprekk, revne, brist, brudd2) (a narrow opening: The door opened a crack.) gløtt, sprekk3) (a sudden sharp sound: the crack of whip.) knall, smell, knekk4) (a blow: a crack on the jaw.) slag5) (a joke: He made a crack about my big feet.) vits6) (a very addictive drug: He died of too much crack with alcohol)3. adjective(expert: a crack racing-driver.) topp-, førsteklasses, mester(lig)- cracked- crackdown
- cracker
- crackers
- crack a book
- crack down on
- crack down
- get cracking
- have a crack at
- have a crackkløft--------spalte--------sprekkIsubst. \/kræk\/1) knak, brak, knall, smell, skrell2) klask, (piske)snert3) sprekk, revne, skavank4) gløtt5) ( hverdagslig) klask, (hardt) slag• give him a crack on the head to shut him up!6) ( hverdagslig) spydighet, ondskapsfullhet, giftighet, snert, spark7) ( hverdagslig) forsøk8) ( hverdagslig) toppmann, trumfess9) ( slang) fitte, sprekk11) (slang, narkotika) crackat the crack of dawn ( hverdagslig) ved daggry, i grålysningengive someone a fair crack of the whip ( hverdagslig) gi noen en (sportslig) sjanse til å vise hva man duger tilhave a crack at something ( hverdagslig) forsøke (seg på) noemake a crack at someone ( overført) gi noen et sparkmake cracks about slå vitser om, komme med spydigheter ompaper over the cracks tapetsere over sprekkene, glatte over feiltill the crack of doom til dommedagsbasunene høres, til dommedag (overført)IIverb \/kræk\/1) ( om lyd) knake, brake, smelle, knalle, få til å knake• I can't stand listening to people cracking the joints of their fingers!2) sprekke, briste, revne, slå sprekker, bryte sammen, kollapse3) knekkes, gå i stykker, springe, ryke, gå av4) brekke, knekke, slå i stykker, knuse (overført)• don't crack my heart!5) klaske, snerte (med)6) ( om stemme) sprekke, brytes7) ( hverdagslig) knekke, løse• can you help me crack this problem?denne koden er det umulig å knekke\/løse8) slå til, klappe til9) sprenge• the burglars cracked the safe, but did not find anything inside itinnbruddstyvene sprengte safen, men fant ikke noe inne i den10) avbryte, gjøre slutt på, rokke (ved)crack a book (amer., hverdagslig) åpne\/lese en bokcrack a crib (slang, om innbrudd) gjøre et brekkcrack a smile ( hverdagslig) bryte ut i et smil, smilecrack down on ( hverdagslig) slå ned på, slå til motcrack jokes vitse, slå en vits, skjemtecrack off slites\/gå av, brytes avcrack onto ( hverdagslig) legge an påcrack open bryte opp, sprengecrack up ( hverdagslig) kollapse, klappe sammen, ta knekken på seg selv ( hverdagslig) krasje, smadre( hverdagslig) overvurdere, anslå for høyt( hverdagslig) begynne å le, briste i latterIIIadj. \/kræk\/( hverdagslig) fin, førsteklasses, topp-, mester-, elite- -
46 idea
1) (opinion; belief: I have an idea that it won't work.) idé, tanke, forestilling2) (a plan: I've an idea for solving this problem.) idé, plan, påfunn3) (mental picture: This will give you an idea of what I mean.) idé, forestilling, anelsehensikt--------idé--------tanke--------vurderingsubst. \/aɪˈdɪə\/1) idé2) begrep, forestilling, oppfatning, syn, mening3) mening, hensikt, tanke4) innfall, påfunn5) temaget ideas få fikse ideergive someone ideas gi noen fikse ideerhave no idea ikke vite, ikke ha den fjerneste anelselofty ideas høyttravende ideer, store vyernot someone's idea of ikke hva noen forbinder medput ideas into someone's head sette griller i hodet på noenthat's the idea det er tankenthe very idea bare tanken, selve tanken -
47 lend
lendpast tense, past participle - lent; verb1) (to give (someone) the use of for a time: She had forgotten her umbrella so I lent her mine to go home with.) låne (ut)2) (to give or add (a quality) to: Desperation lent him strength.) gi, kaste et skjær over•1) låne, låne ut2) gi, forlene medlend a hand with something hjelpe til med noelend a helping hand rekke en hjelpende hånd, gi en hjelpende håndlend an\/one's ear to lytte til, høre pålend at interest låne ut mot rentelend itself to ( om ting) passe for, passe tilinnby tillend one's aid hjelpe tillend oneself to gå med på, samtykke til nedverdige seg til, få seg til, la seg bruke tillend one's name gi sitt navn tillend someone a hand gi noen en hjelpende hånd, hjelpe noenlend someone something låne noen noelend something to somebody låne noe bort til noen -
48 pleasure
'pleʒə(something that gives one enjoyment; joy or delight: the pleasures of country life; I get a lot of pleasure from listening to music.) glede, fornøyelse- pleasurably
- pleasure-boat / pleasure-craft
- take pleasure infornøyelse--------glede--------lystIsubst. \/ˈpleʒə\/1) glede, fornøyelse• it is a great pleasure for me to...det er meg en stor glede å...\/ det er en stor glede for meg å...• oh, do come - it would give me such pleasure2) nytelse, lyst, lystfølelseet liv i nytelse, et liv viet til nytelse3) seksuell tilfredsstillelse, seksuell nytelse4) ønske, vilje, valg, forgodtbefinnendeafford\/give pleasure to someone glede noen, skjenke noen gledeat one's pleasure etter eget ønske, etter behag, etter eget forgodtbefinnendederive pleasure from eller find pleasure in ha glede av, finne glede iduring His\/Her Majesty's pleasure (britisk, jus) på ubestemt tid, så lenge kongen\/dronningen finner det for godtgive someone pleasure tilfredsstille noen seksuelthave pleasure in ha glede av, finne glede ihave the pleasure of ha gleden av å, ha fornøyelsen av å• may I have the pleasure of the next dance with you?man of pleasure levemann, livsnytermy pleasure! ( som svar på takk) ingen årsak!, ingenting å takke for!, gleden er på min side!pleasure resort forlystelsesstedtake no pleasure in mislike å, ikke like åtake pleasure in ha glede av (å gjøre)with pleasure med glede, gjerne, mer enn gjerneIIverb \/ˈpleʒə\/glede, tilfredsstille (spesielt seksuelt)pleasure in ( hverdagslig) finne glede i, nyteIIIadj. \/ˈpleʒə\/lyst- -
49 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
50 revenge
rə'ven‹ 1. noun1) (harm done to another person in return for harm which he has done (to oneself or to someone else): The man told the manager he would get/have his revenge / take revenge on the company for dismissing him; His revenge was to burn down the factory.) hevn2) (the desire to do such harm: The man said he had burned down the factory out of revenge / in revenge for being dismissed.) hevnlyst2. verb((with on) to get (one's) revenge: He revenged himself on his enemies; I'll soon be revenged on you all.) hevne (seg)Isubst. \/rɪˈven(d)ʒ\/1) hevn, hevnakt2) hevnlyst, hevngjerrighet3) ( også sport eller kortspill) revansjcry (out) for revenge tørste etter hevngive someone (their) revenge ( sport) la noen få revansjtake\/have one's revenge ta\/få hevntake revenge on someone hevne seg på noen, ta hevnIIverb \/rɪˈven(d)ʒ\/hevne, hevne seg, ta hevnrevenge oneself for something hevne noerevenge on someone for something hevne seg på noen for noe, ta revansj over noen for noerevenge oneself (up)on someone eller be revenged (up)on someone ta hevn over noen, hevne seg på noen -
51 sock
sok I noun(a (usually wool, cotton or nylon) covering for the foot and ankle, sometimes reaching to the knee, worn inside a shoe, boot etc: I need a new pair of socks.) sokk, halvstrømpeII 1. verb(slang) to strike someone hard with the fist: He socked the burglar (on the jaw). dra til2. noun((slang) a strong blow with the fist: He gave me a sock on the jaw.) slag, en på kjakensokkIsubst. (flertall også: sox) \/sɒk\/1) sokk, halvstrømpe2) innleggssåle3) strømpelegg, strømpeskaft (til å oppbevare penger i)4) ( antikken) soccus (sko for komediant), komedie (overført)bore the socks off ( hverdagslig) kjede vettet avknock\/blow someone's socks off ( hverdagslig) spille fletta av noen, spille skjorta av noenknock the socks off ( overført) slå ned i støvlenepull one's socks up eller pull up one's socks ( hverdagslig) spytte i nevene, skjerpe seg, ta seg sammenput a sock in it! ( slang) hold kjeft!sock and buskin ( gammeldags) teateret, de skrå bredderIIsubst. \/sɒk\/(skolevesen, slang) godteri, slikkeriIIIsubst. \/sɒk\/ ( slang)1) slag, smell2) (amer.) pangsuksess3) (spesielt amer.) slagkraftgive someone socks gi noen en på tygga skjelle ut noenIVverb \/sɒk\/(spesielt amer., om penger) sette inn, legge vekk, plasseresock in (amer.) hylle inn (i tåke e.l.)sock money away legge seg opp penger, salte ned pengerVverb \/sɒk\/ ( slang)1) slå, denge (til)2) slenge, kaste, hivebe socked with bli belastet med, bli utsatt for, bli belemret medsock it to'em! gi dem inn!, gi dem hva de fortjener!sock it to someone gi noen en på kjeften, gi noen så han\/hun tiersock someone on the jaw slå noen på kjeftenVIadj. \/sɒk\/(amer., slang) vellykket, suksess-• a sock performance!VIIadv. \/sɒk\/( slang) like, midt, rett -
52 hammer
'hæmə 1. noun1) (a tool with a heavy usually metal head, used for driving nails into wood, breaking hard substances etc: a joiner's hammer.) hammer2) (the part of a bell, piano, clock etc that hits against some other part, so making a noise.) hammer3) (in sport, a metal ball on a long steel handle for throwing.) slegge2. verb1) (to hit, beat, break etc (something) with a hammer: He hammered the nail into the wood.) banke, slå, hamre2) (to teach a person (something) with difficulty, by repetition: Grammar was hammered into us at school.) banke inn•- give someone a hammering- give a hammering
- hammer home
- hammer outhamre--------sleggeIsubst. \/ˈhæmə\/1) hammer, slegge2) ( anatomi) hammer3) ( piano) hammer4) auksjonshammer5) ( sport) slegge6) ( på gevær) hanebring something to the hammer la noe komme under hammeren (selge noe på auksjon)come\/go under the hammer komme under hammeren, bli solgt på auksjongo at it hammer and tongs ( hverdagslig) arbeide så det står etter, gå på med krum halshammer and sickle hammer og sigdforklaring: sleggekast som konkurransegrenIIverb \/ˈhæmə\/1) ( med hammer) hamre, spikre2) slå, banke, dunke, hamre3) ( også hammer out) hamre ut, banke flatt4) (overført, også hammer out) utarbeide (med stort besvær), utforme, diskutere utførlig, gjennomdrøfte5) (hverdagslig, i spill e.l.) banke, slå6) angripe hardt, kritisere sterkt7) (handel, hverdagslig) forklaring: erklære noen for insolvent (ikke betalingsdyktig, konkurs)hammer (away) at arbeide iherdig med, slite medhammer something into someone's head banke noe inn i hodet på noenhammer the truth home banke inn sannhetenhammer up eller hammer down utarbeide -
53 handle
'hændl 1. noun(the part of an object by which it may be held or grasped: I've broken the handle off this cup; You've got to turn the handle in order to open the door.) håndtak, skaft, hank2. verb1) (to touch or hold with the hand: Please wash your hands before handling food.) ta på/i, holde2) (to control, manage or deal with: He'll never make a good teacher - he doesn't know how to handle children.) behandle, tumle med, styre3) (to buy or sell; to deal in: I'm afraid we do not handle such goods in this shop.) forhandle, føre, handle med4) (to treat in a particular way: Never handle animals roughly.) behandle, gi en (ublid) medfart•- - handled- handler
- handlebarshank--------lede--------skaft--------skjefteIsubst. \/ˈhændl\/1) håndtak, hank, grep2) skaft, skjefte, håndtak3) ( overført) middel, verktøy, påskudd, anledning4) ( hverdagslig) navn (på person eller sted)5) ( hverdagslig) ølkrus, ølseideldead man's handle ( jernbane e.l.) dødmannshåndtak, dødmannsknappfly off the handle ( hverdagslig) bli aldeles rasende, fly i flint, fly i taketget a handle on something få noe under kontroll, få taket på noegive someone a handle gi noen grunn til å klage på engive someone a handle against gi noen et våpen mothave a handle to one's name ( hverdagslig) ha en tittelIIverb \/ˈhændl\/1) ta i, ta på, berøre, fingre med2) håndtere, bruke, behandle, benytte, anvende, ha med å gjøre3) passe på, lede, styre, stelle med, kontrollere, behandle, hanskes med4) greie, klare, mestre5) angripe, gripe an, takle6) handle med, forhandle, føre7) behandle, ta seg av, ivareta8) forklaring: være lett å bearbeide, være lett å behandle9) kjøre, kontrollere10) sette håndtak på, skjefte -
54 poke
pəuk 1. verb1) (to push something into; to prod: He poked a stick into the hole; He poked her in the ribs with his elbow.) stikke, dytte2) (to make (a hole) by doing this: She poked a hole in the sand with her finger.) stikke hull i3) (to (cause to) protrude or project: She poked her head in at the window; His foot was poking out of the blankets.) stikke gjennom/ut fra2. noun(an act of poking; a prod or nudge: He gave me a poke in the arm.) dytt, støt- poker- poky
- pokey
- poke about/around
- poke fun at
- poke one's nose intodytt--------sekkIsubst. \/pəʊk\/1) ( dialekt) pose, liten sekk2) ( gammeldags) lommebuy a pig in a poke kjøpe katta i sekkenIIsubst. \/pəʊk\/støt, dytt, puffIIIsubst. \/pəʊk\/1) kysehatt2) brem på kysehattIVsubst. \/pəʊk\/1) ( den amerikanske plantearten Phytolacca americana) kermesbær2) ( plantearten Veratrum viride) forklaring: amerikansk nyserotVverb \/pəʊk\/1) dytte, skubbe, støte, puffe (med spiss gjenstand, finger e.l.), gjennombore2) rake (med ildrake)3) stikke4) ( vulgært) knulle5) pirke6) rote7) stikke frem, stikke utbe poked up ( hverdagslig) være innestengtpoke about\/around drive omkring, slenge omkringpoke about\/into snuse i, rote ipoke and pry snuse omkring, snoke rundtpoke fun at se ➢ fun, 1poke oneself up ( hverdagslig) stenge seg innepoke one's nose into snoke i, stikke nesen i blande seg opp i, legge seg opp ipoke somebody on the nose klappe til noen, gi noen en (midt) på trynettake a poke at ( hverdagslig) rette et slag mot -
55 rope
rəup 1. noun((a) thick cord, made by twisting together lengths of hemp, nylon etc: He tied it with a (piece of) rope; a skipping rope.) tau, reip2. verb1) (to tie or fasten with a rope: He roped the suitcase to the roof of the car.) feste med tau, surre fast2) (to catch with a rope; to lasso: to rope a calf.) fange med lasso•- rope in
- rope offbinde--------line--------reip--------tauIsubst. \/rəʊp\/1) rep, tau, line2) klessnor3) lasso4) strikk5) (amer., slang) sigar6) ( slang) marihuana7) kjede8) langt perlekjede9) ( boksing) taucoil of rope taukveilcome to the end of one's rope løpe linen ut være i knipe, være i en fortvilet situasjongive someone enough rope (to hang oneself) la noen løpe linen utgive someone plenty of rope gi noen frie tøyler\/hender, gi noen fritt spilleromjump rope hoppe taumake a rope of sand bygge luftslottmoney for rope lettjente pengeron a slack rope på slakk lineon the rope ( klatring) bundet sammen, fastspent (i hverandre)rope of pearls perlekjederope of sand luftslottIIverb \/rəʊp\/1) binde, knyte, feste (med tau)2) (amer.) fange med lasso3) innhegne med tau4) ( sjøfart) surre5) være fastspent6) danne seige\/klebrige tråder7) ( veddeløp) forklaring: holde tilbake en hest slik at den ikke vinnerrope down fire (seg) nedrope in kapre, trekke til seg( overført) sjarmere noen i senkrope off\/out sperre av med taurope together binde sammen (med tau) -
56 skin
skin 1. noun1) (the natural outer covering of an animal or person: She couldn't stand the feel of wool against her skin; A snake can shed its skin.) skinn, hud2) (a thin outer layer, as on a fruit: a banana-skin; onion-skins.) skinn, skall, skrell3) (a (thin) film or layer that forms on a liquid: Boiled milk often has a skin on it.) snerk, hinne2. verb(to remove the skin from: He skinned and cooked the rabbit.) flå; skrelle- skin flick
- skin-tight
- by the skin of one's teethhinne--------hud--------skinn--------snerkIsubst. \/skɪn\/1) hud, skinn2) skall, skinn, skrell• where did you put the banana skin?3) ( på væske) snerk4) lærsekk, skinnsekk5) ( sjøfart) forhudning, hud6) ( luftfart) hud, trekk7) ( britisk hverdagslig) skinhead, snauskalle8) ( hverdagslig) sigarettpapir9) ( bygg) kledning10) ( foranstilt) porno-, naken-11) (amer. slang) dollarseddel12) (amer. slang) dong, kondombe in someone's skin være i noens bukser, være i noens stedbe skin and bone være (bare) skinn og benby the skin of one's teeth eller with the skin of one's teeth med nød og neppe, med knapp margin, på hengende håretchange one's skin skifte hamfear for one's skin være redd for skinnet sitt, frykte for sitt livget somebody under one's skin ( hverdagslig) bli besatt av noenget under somebody's skin ( hverdagslig) gå noen på nervene komme innpå noen, komme under huden på noengive someone (some) skin (amer., hverdagslig) gi noen hånden, vise noen hånden (til en form for hilsen hvor hendene berøres)• hey man, give me some skin!hei kamerat, gi\/vis meg hånden!have a thick skin ( overført) være tykkhudet, være ufølsomhave a thin skin ( overført) være tynnhudet, være følsomjump out of one's skin ( overført) gå ut av sitt gode skinnkeep \/ sleep in a whole skin ( gammeldags) komme helskinnet fra noeouter skin overhudsave one's skin ( overført) redde skinnetskin and all med hud og hårskin and blister (britisk, rimslang = sister)søsterskin and bone skinn og bein, meget tynnskin flute ( slang) penisunder the skin ( overført) i bunn og grunn, når det kommer til stykketbe wet to one's skin være våt til skinnet, være gjennomvåtIIverb \/skɪn\/1) flå, dra av huden\/skinnet på2) skrelle, ta av skallet på3) skrape, skrubbe4) ( slang) jule opp, hudstryke5) (amer., overført) hudflette, kritisere, skjelle ut6) ( hverdagslig) flå, snyte7) ( fotball) drible (med letthet)8) ( slang) stikke (av)keep one's eyes skinned ( hverdagslig) holde øynene oppe, ha øynene med segskin a flint være gjerrigskin alive ( også overført) flå levendeskin one's teeth ( vestindisk) leskin over ( gammeldags) bli dekket med, leges, gro igjenthere is more than one way to skin a cat ( ordtak) det er flere veier til målet, ting kan gjøres på flere måter -
57 day
dei 1. noun1) (the period from sunrise to sunset: She worked all day; The days are warm but the nights are cold.) dag2) (a part of this period eg that part spent at work: How long is your working day?; The school day ends at 3 o'clock; I see him every day.) arbeidsdag, skoledag3) (the period of twenty-four hours from one midnight to the next: How many days are in the month of September?) døgn4) ((often in plural) the period of, or of the greatest activity, influence, strength etc of (something or someone): in my grandfather's day; in the days of steam-power.) dager, tid; epoke•- daybreak- day-dream 2. verbShe often day-dreams.) dagdrømme, fantasere- daylight- day school
- daytime
- call it a day
- day by day
- day in
- day out
- make someone's day
- one day
- some day
- the other daydagsubst. \/deɪ\/1) dag, datohele dagen \/ dagen lang• what day of the month is it (today)?• what day (of the week) is it?2) ( også day and night) døgn3) (ofte flertall: days) tid, tidsalder, periode, glansperiode4) dagsreise5) vær• what sort of day is it?6) konkurranse, slag, seier7) ( bygg) fag (del av et vindu)8) ( mineralogi) dag(brudd)against a rainy day for\/til dårligere tiderall in a\/the day's work ( hverdagslig) noe som hører til, noe en er vant tilany day ( hverdagslig) når som helst, snartat break of day ved daggry, i grålysningenat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, når det kommer til stykketat the last day ( religion) på den ytterste dagat the present day på det nåværende tidspunkt, i vår tidat this time of day se ➢ time, 1before day før dagens frembrudd, før dagen gryrby day eller in the day om dagencall it a day ( hverdagslig) være nok, ta kvelden• let's\/we'll call it a daybe come day, go day ta lett på saker og tingday after day dag etter dag, dag ut og dag inn a\/theday after the fair for sent, post festumthe day after tomorrow i overmorgenthe day before yesterday i forgårsday by day eller by the day dag for dag, dagligday in, day out eller day in and day out dag ut og dag inna day of rejoicing en gledesdag, en gledens dagthe day of wrath vredens dagday one begynnelse, første stunddays (som adv., spesielt amer.) på dagtidday's work et dagsverkearly closing day dag hvor man har ettermiddagsstengt, dag hvor man stenger tidliga fair day's wage for a fair day's work hederlig lønn for hederlig arbeidfall on evil days komme ut for fattigdom og nødfor days on end i dagevis, flere dager i strekk, flere dager på radforever and a day ( hverdagslig) i det uendelige, til kjedsommelighetfrom day to day fra dag til dag, dag for daggive someone the time of day se ➢ time, 1have one's days stå på høyden, være i sine glansdagerhe who fights and runs away lives to fight another day mannen som flykter, kan atter kjempeif somebody is a day så sikkert som bare detin all my born days i hele mitt livin somebody's day(s) på noens tid, under noens glansdagerin the early days of something i tidlige tider av noein the good old days i gode, gamle dagerin this day and age i våre dager, i vår tidjust one of those days en skikkelig ulykkesdag• it's just one of those days!live from day to day leve for dagen, ta en dag om gangenmake someone's day være dagens høydepunkt for noen ( hverdagslig) ødelegge dagen for noen• go ahead, make my day!bare gjør det, dagen var allikevel ødelagt!name the day ( vanligvis om bryllup) bestemme dagof the day dagens• what's your soup of the day?one (fine) day en (vakker) dag (i fortiden eller fremtiden)one of these (fine) days en dag, en vakker dagone of those days en slik dag da alt går galton ordinary days eller on ordinary occasions til hverdagspass the time of day (with) se ➢ time, 1pay by the day betale per dag, betale fra dag til dagsave the day redde situasjonensee its best days se sine beste dagersee the day when være med på den tiden nårseize the day gripe dagensome day en dag, en gang (i fremtiden), en vakker dagthat'll be the day! jeg synes jeg ser det!, det vil jeg se først! det ser jeg frem til!, det blir skjønt!the other day her om dagenthese days nå for tidenthis day fortnight (om) fjorten dager i dagthis day week (om) åtte dager i dagthose were the days! det var (andre) tider (det)!, det var den gang!to a day (akkurat) på dagento the day på dagento this day hittil, helt til i dagwithout day på ubestemt tid -
58 tumble
1. verb1) (to (cause to) fall, especially in a helpless or confused way: She tumbled down the stairs; The box suddenly tumbled off the top of the wardrobe.) ramle, falle over ende, trille2) (to do tumbling.) gjøre akrobatkunster2. noun(a fall: She took a tumble on the stairs.) fall, kollbøtte- tumbler- tumblerful
- tumble-drier
- tumblingfall--------tumleIsubst. \/ˈtʌmbl\/1) ( også overført) (plutselig) fall, rundkast2) kollbøtte, saltomortale3) ( om priser) ras, fall4) røre, virvar, uorden, rot5) haugall in a tumble bare rotgive someone\/something a tumble skjenke noe(n) en tanke, vie noe(n) interessetake a tumble falle (over ende), ramle (over ende) falle, styrtesIIverb \/ˈtʌmbl\/1) ramle, falle, rulle, trille2) falle ned, falle over ende, ramle over ende, ramle sammen, velte3) ( om priser) rase, falle4) ( om makthavere) falle, styrte(s)5) tumle6) rulle, trille7) gjøre akrobatkunster, slå kollbøtte, gjøre saltomortale8) få til å falle, få til å tumle9) slenge omkring, kaste hulter til bulter10) rote til, lage uorden i11) buste (til)12) tørke klær i tørketrommel16) skrukke til, krølletumble (about) tumle rundt( overført) virvle rundt, surre rundttumble (down) ( om bygning e.l.) rase sammen, falle sammen, styrte sammentumble down eller tumble over ramle ned, tumle over ende, ramle over ende, veltetumble in ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge segtumble into plutselig bli rammet avtumble into bed stupe i sengtumble into ruins ( også overført) slå i stykker, knusetumble over something snuble over noetumble together falle om kull (i en eneste røre)tumble to something ( hverdagslig) forstå noe, bli klar over noe, finne ut av noe, gjennomskue -
59 benefit
'benəfit 1. noun(something good to receive, an advantage: the benefit of experience; the benefits of fresh air and exercise.) gode, fordel, nytte, gagn2. verb1) ((usually with from or by) to gain advantage: He benefited from the advice.) ha fordel av2) (to do good to: The long rest benefited her.) gagne, gjøre godt•- give someone the benefit of the doubt- give the benefit of the doubtgodeIsubst. \/ˈbenɪfɪt\/1) fordel, nytte, gagn2) ( også overført) gevinst, utbytte, fortjeneste3) trygd, bidrag, understøttelse4) gode, privilegium5) ( forsikring) ytelse, utbetalt forsikringssumfor the benefit of somebody til fordel for noen, til noens beste, for noens skyldgive somebody the benefit of the doubt la tvilen komme noen til godeIIverb \/ˈbenɪfɪt\/gagne, vært til nytte for, dra nytte (av)få deg en utdannelse, det vil du alltid ha nytte avbenefit by\/from dra nytte av, ha utbytte av, tjene på -
60 due
dju: 1. adjective1) (owed: I think I'm still due some pay; Our thanks are due to the doctor.) skyldig2) (expected according to timetable, promise etc: The bus is due in three minutes.) (for)ventet3) (proper: Take due care.) behørlig, passende2. adverb(directly South: sailing due east.) rett (sør, nord, osv)3. noun1) (what is owed, especially what one has a right to: I'm only taking what is my due.) det som tilkommer noen/som en har fortjent, fortjeneste2) ((in plural) charge, fee or toll: He paid the dues on the cargo.) avgift, kontingent•- duly- due to
- give someone his due
- give his dueforfallen--------skyldigIsubst. \/djuː\/1) det man er skyldig, det man skylder2) det man har rett til, det som tilkommer en• to give him his due, he is very cleverfor å yte ham rettferdighet, må man innrømme at han er dyktigdues toll, avgifterfor a full due ( hverdagslig) endelig, definitivthave one's due få som fortjent, ytes rettferdighetmore than one's due mer enn man har krav påIIadj. \/djuː\/1) som skal betales2) skyldig, forfalt (til betaling)• when is the rent due?3) tilbørlig, behørig, passende4) ( i henhold til rute e.l.) betimelig, skal være\/komme, ventetjeg skal være i \/ komme til London i kveldtoget skal være her \/ er ventet klokken 6after due consideration etter nøye overveielseas is due and fitting som seg hør og børbe\/become\/fall due forfalle (til betaling)be due for something stå for tur tilbe due to skyldes, tilkomme, ha sin årsak iskulle (i henhold til avtale\/rute e.l.)due reward velfortjent lønndue to på grunn avin due course (of time) med tiden, i rett tid, når den tid kommerin due time i rett tid, i tidekeep due time være punktligwages due innestående lønn, lønn til godewhen due på forfallsdagen, ved forfallIIIadv. \/djuː\/rett
См. также в других словарях:
give someone a shout — spoken phrase to go and tell someone something Give me a shout when it’s ready. Thesaurus: to tell someone something, or to give informationsynonym Main entry: shout * * * … Useful english dictionary
give someone a bell — (slang) To telephone someone • • • Main Entry: ↑bell * * * give someone a bell british informal phrase to phone someone Thesaurus: using a telephonehyponym … Useful english dictionary
give someone a piece of your mind — informal phrase to speak very angrily to someone because they have done something wrong I’m going to give that girl a piece of my mind when I see her. Thesaurus: to say something, or to speak to someone in an angry waysynonym Main entry: piece *… … Useful english dictionary
give someone a dose of their own medicine — give someone a taste/dose/of their own medicine phrase to treat someone in the same bad way that they have treated someone else It’s time those cheats got a taste of their own medicine. Thesaurus: to treat someone in the same bad way they treat… … Useful english dictionary
give someone a ring — british informal phrase to phone someone Give me a ring tomorrow and we’ll arrange something for this weekend. Thesaurus: using a telephonehyponym Main entry: ring * * * give (som … Useful english dictionary
give someone a hard time — informal phrase to be unpleasant to someone, or to criticize them a lot Has Luke been giving you a hard time? Thesaurus: to be cruel or unkind to someonesynonym to criticize, accuse or blamesynonym Main entry … Useful english dictionary
give someone gyp — To cause someone pain • • • Main Entry: ↑gyp * * * give someone gyp phrase to be very painful Her new shoes were giving her gyp. Thesaurus: to feel or cause physical pain and sufferingsynonym pain and pains … Useful english dictionary
give someone enough rope — If you give someone enough rope, you give them the chance to get themselves into trouble or expose themselves. (The full form is give someone enough rope and they ll hang themselves) … The small dictionary of idiomes
give someone or something a clean bill of health — give (someone or something) a clean bill of health : to officially say that someone is healthy or that something is working correctly The doctor gave him a clean bill of health. The governor gives the program a clean bill of health. • • • Main… … Useful english dictionary
give someone the bum's rush — (slang) 1. To eject someone by force 2. To dismiss someone summarily, esp from one s employment • • • Main Entry: ↑bum * * * give someone (or get) the bum s rush forcibly eject someone (or be forcibly ejected) from a place or gathering ■ abruptly … Useful english dictionary
give someone the bird — phrase mainly american informal to hold up your middle finger as a very rude sign Thesaurus: to use a particular gesture to communicate somethinghyponym Main entry: bird * * * see flip someone the bird * * * gi … Useful english dictionary