-
1 Irish
Isubst. \/ˈaɪ(ə)rɪʃ\/irsk (språk)get one's Irish up (austr.) bli sint, sprekkeIIadj. \/ˈaɪ(ə)rɪʃ\/1) irsk2) (hverdagslig, nedsettende) absurd, ulogiskIrish hurricane (sjøfart, slang) havblikk, speilblank sjø -
2 Irish bull
subst.selvmotsigende utsagn• «he comes from a long line of childless couples» is an Irish bull -
3 Irish coffee
subst.irish coffee (kaffe med whisky, sukker og kremfløte) -
4 Irish Free State
the subst.Den irske fristaten -
5 Irish Republican Army
the subst.den irske republikanske hær, IRA -
6 Irish Sea
the subst.Irskesjøen -
7 Irish stew
subst.forklaring: stuing av fårekjøtt, poteter og løk -
8 Irish terrier
subst.irsk terrier -
9 blood
1) (the red fluid pumped through the body by the heart: Blood poured from the wound in his side.) blod2) (descent or ancestors: He is of royal blood.) ætt, slekt, opphav•- bloody
- bloodcurdling
- blood donor
- blood group/type
- blood-poisoning
- blood pressure
- bloodshed
- bloodshot
- bloodstained
- bloodstream
- blood test
- bloodthirsty
- bloodthirstiness
- blood transfusion
- blood-vessel
- in cold bloodblodIsubst. \/blʌd\/1) ( også overført) blod2) ( biologi) sevje, blod, saftdruens blod\/saft3) ( om slektskap) blod, herkomst4) ( gammeldags) laps, snobbbad blood ondt blod, fiendskapbe out for somebody's blood tørste etter noens blod, være ute etter skalpen til noen, være ute etter å ta noenblood and iron jern og blod, blodig kamp og våpenmaktblood is thicker than water blod er tykkere enn vannblood sport blodig\/voldsom sport (som jakt, hanekamp e.l)blue blood blått blod, kongelig bloddraw blood tappe blod, årelate forårsake blødning, såre til blods ( overført) krenke dypt, såre dyptgive blood gi blod, være blodgiverhave blood on one's hands ha blod på hendene, få hendene besudlet med blod, være skyldig i blodsutgytelsein cold blood kaldblodig, med overlegg, med velberådd hulet blood årelate, tappe blodmake somebody's blood boil få noen til å se rødt, få noen til å koke av sinnenew blood eller young blood nytt blod, friskt blod, nye\/unge talenterone's own flesh and blood se ➢ flesh, 1pass blood ha blod i urinenrelated by blood slekt gjennom blodsbåndrun blood blø, dryppe av blodrun\/be in the blood ligge i blodet, ligge i slektensomebody's blood freezes\/runs cold blodet isner i årene på noen, det går kaldt nedover ryggen på noensomebody's blood is up\/boiling man koker\/freser av sinne\/opphisselsetaste blood ( hverdagslig) få smaken på noe• she was scared at first, but once she had tasted blood she wanted to do nothing elsehun var redd til å begynne med, men da hun fikk smaken på det, ville hun ikke gjøre annetyou can't get blood out of a stone hvor intet er, har keiseren tapt sin rettIIverb \/blʌd\/1) ( om hunder) gi smak på blod2) årelate3) ( hverdagslig) innvie, ta opp (som medlem) -
10 bull
bul1) (the male of the ox family and of the whale, walrus, elephant etc.) okse; hann (om hval osv.)2) (a bull's-eye.) blink•- bullock- bullfight
- bullfighter
- bullring
- bull's-eyeokse--------stut--------tyrIsubst. \/bʊl\/(pavelig) bulle, bulletin, uttalelse fra VatikanetIIsubst. \/bʊl\/1) okse, stut2) hann (elefant, hval e.l.)3) ( børs) haussespekulant, haussist4) (slang, amer.) snut, purk5) ( britisk) midten av en blink6) (militærvesen, hverdagslig) pussing og rengjøring av utstyr7) (austr., aboriginal) forklaring: søt alkoholholdig drikk laget av honning og vann8) ( britisk) forklaring: drikk laget av destillasjonsrester fra brennevin eller sukkerbull operation ( børs) haussespekulasjonlike a bull at a gate utålmodig, vill, fremfusende, hensynsløslike a bull in a china shop som en elefant i en porselensbutikktake the bull by the horns ta tyren ved horneneIIIsubst. \/bʊl\/sludder, nonsens, tullprat, pisspratIrish bull forklaring: ulogisk, selvmotsigende ytring (ofte humoristisk)IVverb \/bʊl\/1) skyve hardt, tvinge2) ( børs) hausse, spekulere i hausse3) (hverdagslig, slang) knulle med4) (amer., slang) skryte, overdrive5) (amer., slang) føre bak lyset, narre, lyve forbull the market ( børs) forklaring: ligge i eller spekulere i hausse -
11 carrageen
subst. \/ˈkærəɡiːn\/ eller carragheen( også Irish moss, rødalgearten Chondrus crispus) krusflik -
12 foot
futplural - feet; noun1) (the part of the leg on which a person or animal stands or walks: My feet are very sore from walking so far.) fot2) (the lower part of anything: at the foot of the hill.) fot(stykke), sokkel3) ((plural often foot; often abbreviated to ft when written) a measure of length equal to twelve inches (30.48 cm): He is five feet/foot six inches tall; a four-foot wall.) engelsk fot•- footing- football
- foothill
- foothold
- footlight
- footman
- footmark
- footnote
- footpath
- footprint
- footsore
- footstep
- footwear
- follow in someone's footsteps
- foot the bill
- on foot
- put one's foot down
- put one's foot in itfot--------infanteriIsubst. (flertall: feet) \/fʊt\/, flertall: \/fiːt\/1) ( anatomi) fot2) ( overført) fot, nedre del, nederste del, underdel, fotende3) fot, stativ, sokkel4) ( måleenhet) fot (12 inches = omtrent 30,48 cm)5 fot 6 tommer (= 1,67 m)5 fot 6 tommer (= 1,67 m)5 fot høy (= 1,52 m)5) ( på symaskin) fot, trykkfot, labb6) versefot7) (militærvesen, tar verb i flertall) infanteri, fotfolk8) ( geometri) fotpunkt9) (flertall: foots) bunnfall, sediment10) (musikk, på orgel) pipefot11) (sjøfart, på seil) underlikat someone's feet for noens føtterbe on one's feet stå, reise seg være på beina, være frisk være på fote (økonomisk), greie segbe run off one's feet ( hverdagslig) ha mer enn nok å gjøre, være stressetcarry someone off one's feet kaste noen over ende ( overført) ta noen med storm, overvelde noen, gjøre noen helt henførtcatch someone on the wrong foot overraske noenfall\/land on one's feet komme (seg) ned på beinafeel one's feet eller find one's feet sette bein under seg, lære seg å gå ( overført) lære å stå på egne ben, finne seg til rette, få fotfestefleet of foot rask til bens, lett på fotenget off on the right\/wrong foot få en god\/dårlig startget\/have one's foot in eller get\/have a foot in the door ( overført) få en fot innenforget one's foot under the table bli husvarmget (up) on one's feet reise seg, stille seg opp (for å tale) ( overført) komme på fote, komme på rett kjølhave\/keep a foot in both camps stå med én fot i hver leirhave feet of clay ha en svak side, være svakt fundert, ha leirføtterhave one foot in the grave stå med ett ben i graven, ha ett ben i gravenhave one's feet \/ both feet planted firmly on the ground stå med begge føttene på jordahave\/know the length\/measure of someone's foot ( gammeldags) kjenne en persons svake siderhelp someone to his\/her\/their feet hjelpe noen på fote, hjelpe noen oppjump to one's feet springe oppkeep one's feet holde seg på beina, holde balansen, ikke falleknock someone off his\/her feet slå noen over ende, slå noen i bakken ( overført) overrumple noen fullstendigmy foot! særlig!, sludder!, pisspreik!• peace my foot!fred, du liksom! \/ og det kaller du fred?on foot til fots, gående i gang, i gjæreput a foot wrong gjøre noe galtput one's best foot foremost\/forward sette det lengste benet foranput one's feet up ( hverdagslig) sette seg ned, hvile seg, hvile bena, legge bena på bordetput\/set one's foot down være bestemt, si fra, protestere, nekte, slå i bordet, sette ned fotenput one's foot down (hverdagslig, om bil) gi gassput one's foot down with someone sette noen stolen for døren, presse noen til å ta en beslutningput one's foot in it trampe i klaveret, dumme\/tabbe seg ut, tråkke i salatenput one's foot in one's mouth (amer.) trampe i klaveret, dumme seg utrise to one's feet reise seg, stå opprush someone off their feet vippe noen av pinnen, bringe noen ut av fatningset foot in\/on sette sin fot i\/påset something on foot sette i gang noe, starte noeshoot oneself in the foot ( hverdagslig) skyte seg i foten, dumme seg grundig ut, gjøre det verre for seg selvsit at the feet of somebody eller sit at someone's feet ( spesielt overført) sitte ved noens føtter, sitte ved noens knestand on one's own two feet stå på egne beinstart to one's feet springe opptake one's feet in one's hand ta beina på nakkentread under foot ( overført) trampe på\/under føtteneunder foot se ➢ underfootIIverb \/fʊt\/1) sette ny fot i (strømpe)2) ( bankvesen) legge sammen, summere3) ( irsk) stable torvfoot it gå til fots, ta beina fatt, traske, strene danse, svinge seg i dansenfoot the bill betale regningen\/kalaset\/fornøyelsensitte igjen med ubehaget \/ måtte betale gildetfoot up summere, legge sammenfoot up to beløpe seg til -
13 gun-shy
adj. \/ˈɡʌnʃaɪ\/( også overført) skuddredd -
14 I
(it would be better if I, he etc had or did (something): I could do with a cup of coffee.) kunne godt tenke segI( bokstaven) I, idot the i's and cross the t's passe på at alt er korrektIIsubst. \/aɪ\/( filosofi) jegthe I jegetIIIpron. \/aɪ\/jegIVforkortelse for Imperial, Independence, Independent, Institute, International, Irish, Island, Isle -
15 Ir.
forkortelse for Ireland, Irish -
16 IRA
I\/ˌaɪɒːrˈeɪ\/(forkortelse for Irish Republican Army) IRAIIamer., forkortelse for Individual Retirement Account) pensjonsforsikring -
17 lilting
-
18 lore
lo:(knowledge handed down on a subject: the lore of the sea.) tradisjon; kunnskapsubst. \/lɔː\/1) kunnskap, kjennskap, lære, folkekultur2) ( gammeldags) undervisning, lære, lærdom -
19 melody
'melədiplural - melodies; noun1) (a tune: He played Irish melodies on the harp.) melodi2) (the principal part in a piece of harmonized music: The sopranos sang the melody, and the other voices added the harmony.) melodi•- melodic- melodious
- melodiously
- melodiousnesslåt--------melodisubst. \/ˈmelədɪ\/1) melodi2) musikk -
20 pick
I 1. pik verb1) (to choose or select: Pick the one you like best.) velge/plukke ut2) (to take (flowers from a plant, fruit from a tree etc), usually by hand: The little girl sat on the grass and picked flowers.) plukke; sanke, høste3) (to lift (someone or something): He picked up the child.) løfte/ta opp4) (to unlock (a lock) with a tool other than a key: When she found that she had lost her key, she picked the lock with a hair-pin.) dirke opp (en lås)2. noun1) (whatever or whichever a person wants or chooses: Take your pick of these prizes.) valg2) (the best one(s) from or the best part of something: These grapes are the pick of the bunch.) kremen, det beste, toppen•- pick-up
- pick and choose
- pick at
- pick someone's brains
- pick holes in
- pick off
- pick on
- pick out
- pick someone's pocket
- pick a quarrel/fight with someone
- pick a quarrel/fight with
- pick up
- pick up speed
- pick one's way II pik noun((also (British) pickaxe, (American) pickax - plural pickaxes) a tool with a heavy metal head pointed at one or both ends, used for breaking hard surfaces eg walls, roads, rocks etc.) hakkehakke--------plukke--------sankeIsubst. \/pɪk\/1) det å velge, retten til å velge2) (spesielt amer.) valg (en\/noe som er utvalgt)have one's pick få velge (etter behag)take your pick det er bare å velge, ta ut det du vil haIIsubst. \/pɪk\/1) spisshakke, ishakke2) ( veving) skudd3) ( gruvedrift) hakke4) ( musikk) plekterIIIverb \/pɪk\/1) plukke(s), sanke(s), høste(s)2) pille, plukke, pirke3) velge ut, plukke ut4) hakke (opp), lage et hull (med en hakke)5) rense, plukke6) klimpre på7) stjele innholdet i (lomme, veske e.l.)pick a fight\/quarrel provosere frem en slåsskamp\/krangelpick and choose velge og vrakepick at one's food plukke i maten, spise litepick at something plukke på noepick off plukke (bort), plukke av skyte ned (en etter en), fjerne (en etter en)(amer. fotball, også interception) å snappe ballen fra motstanderenpick oneself up (etter fall, også overført) reise seg, komme seg på benapick on somebody plage noen, kritisere noen for småfeilpick out velge (ut), plukke ut peke ut, kjenne igjen få fram, forsøke å finnepick over rense, gå gjennom, sorterepick somebody off skyte noen ned (med omhyggelig sikte)pick somebody's brain(s) spørre en velinformert person om informasjon eller rådpick somebody to pieces kritisere noen nådeløstpick somebody up hente noen med kjøretøy, ta noen med i kjøretøy( hverdagslig) arrestere noen ( hverdagslig) bli kjent med noen (i håp om et amorøst eventyr)pick somebody up on something påpeke en feil i noe som noen har sagt• the teacher said Lusaka was in Kenya, but we picked her up on that one straight awaypick something off plukke noe av\/bortpick something to pieces plukke noe i fillerpick up plukke opp, ta opp, løfteta av telefonrøret \/ svare telefonenkomme over, finne, få tak igjenvinne, få tilbake, gjenopptakomme seg (på bena), bli frisk, bli bedrelære, få med seg, tilegne seg (uten videre strev)• where did you pick up your Irish intonation?hvor lærte du å bruke irsk tonefall? fange inn, oppfatte, få innhakke opp, hakke i stykkerpick up with somebody ( hverdagslig) bli kjent med noen
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Irish — may refer to: * Ireland, an island in northwest Europe consisting of: ** Ireland, known as the Irish Free State up until 1937, then the Republic of Ireland, a sovereign state covering 5/6 of the island. ** Northern Ireland, a semi autonomous… … Wikipedia
Irish — boat (cutter rigged fishing vessel), Irish ford (paved ford), Irish coffee (spiked with Irish whiskey and topped with whipped cream), Irish moss (edible seaweed also called carrageen), Irish pennant (unwhipped rope end flying in the breeze),… … Eponyms, nicknames, and geographical games
IRISH (W.) — IRISH CORNELL GEORGE HOPLEY WOOLRICH dit WILLIAM (1903 1968) Surnommé l’Edgar Poe du XXe siècle, considéré comme un maître du mystère, William Irish est né le 4 décembre 1903 à New York. Après le divorce de ses parents, il passe une adolescence… … Encyclopédie Universelle
irish — irish; irish·er; irish·ism; irish·ize; irish·ly; irish·man; irish·ness; irish·ry; Irish; … English syllables
Irish — I rish, a. [AS. [imac]risc, fr. [imac]ras the Irish. Cf. {Aryan}, {Erse}.] Of or pertaining to Ireland or to its inhabitants; produced in Ireland. [1913 Webster] {Irish elk}. (Zo[ o]l.) See under {Elk}. {Irish moss}. (a) (Bot.) Carrageen. (b) A… … The Collaborative International Dictionary of English
Irish — c.1200, Irisce, from stem of O.E. Iras inhabitant of Ireland, from O.N. irar, ultimately from O.Ir. Eriu (acc. Eirinn, Erinn) Erin, which is from O.Celt. *Iveriu (acc. *Iverionem, ablative *Iverione), perhaps from PIE *pi wer fertile, lit. fat,… … Etymology dictionary
Irish — or get one s Irish up [ī′rish] adj. [ME < OE Īrisc < Īras, the Irish < OIr Eriu, Ireland > EIRE] of Ireland or its people, language, or culture n. 1. the Celtic language spoken in Ireland 2. the English dialect spoken in Ireland 3.… … English World dictionary
Irish — I*rish , n. sing. & pl. 1. pl. The natives or inhabitants of Ireland, esp. the Celtic natives or their descendants. [1913 Webster] 2. The language of the Irish; also called {Irish Gaelic} or the {Hiberno Celtic}. [1913 Webster +PJC] 3. An old… … The Collaborative International Dictionary of English
Irish — ► NOUN (also Irish Gaelic) ▪ the Celtic language of Ireland. ► ADJECTIVE 1) relating to Ireland or Irish. 2) offensive illogical or apparently so. DERIVATIVES Irishman noun Irishness noun Irishwoman … English terms dictionary
Irish — Irishly, adv. /uy rish/, adj. 1. of, pertaining to, or characteristic of Ireland, its inhabitants, or their language. n. 2. the inhabitants of Ireland and their descendants elsewhere. 3. the aboriginal Celtic speaking people of Ireland. 4. Also… … Universalium
Irish — Musique irlandaise La musique irlandaise s est développée sur toute l île d Irlande depuis l Antiquité, parfois influencée par le contexte politique ou religieux de l époque. Suite à l émigration massive des Irlandais au XIXe siècle, elle s… … Wikipédia en Français