-
81 delay
di'lei 1. verb1) (to put off to another time: We have delayed publication of the book till the spring.) utsette, forhale2) (to keep or stay back or slow down: I was delayed by the traffic.) forsinke, somle, hefte2. noun((something which causes) keeping back or slowing down: He came without delay; My work is subject to delays.) utsettelse, forsinkelse, sommelforhale--------forsinkeIsubst. \/dɪˈleɪ\/1) utsettelse2) forsinkelse3) sommel, nølingundue delay ( golf) unødvendig sommelwithout delay umiddelbart, straks, uten forsinkelseIIverb \/dɪˈleɪ\/1) utsette, drøye med, oppsette, nøle2) forhale, forsinke, oppholde, hindre -
82 done
1) (finished or complete: That's that job done at last.) ferdig, gjort2) ((of food) completely cooked and ready to eat: I don't think the meat is quite done yet.) klar, passe kokt/stekt, gjennomkokt/-stekt3) (socially accepted: the done thing.) ifølge skikk og brukferdig--------gjortIverb \/dʌn\/perf. partisipp av ➢ do, 3IIadj. \/dʌn\/1) gjort, utført, utrettet, fremstilt• well done!bravo! \/ det gjorde du bra!da det var gjort, gikk jeg og la meg2) ferdig• are\/have you done?• I wish they would come and have done!• have you done talking?har du pratet ferdig? \/ er du ferdig med å prate snart?3) utmattet, utkjørt, slått ut4) ( matlaging) passe kokt, passe stekt• she wants it lightly done, but I want it well donehun vil ha den lite stekt, men jeg vil ha den godt stektbe done være avsluttet, være ferdig, være fullbyrdethvis jeg ikke hadde fått tak i det i tide, hadde det vært ute med megskje, gå til• how was it done?være passende, sømme segbe done for ( hverdagslig) være ferdig, være dødsensbe the done thing være tingen å gjøre (dvs. være i overensstemmelse med skikk og bruk)done to a turn se ➢ turn, 1easier\/sooner said than done se ➢ say, 2get something done få noe (unna)gjort, få noe unnano sooner said than done se ➢ say, 2that's done it! nå er det nok!, spillet er over!thy will be done ( bibelsk) la din vilje skje -
83 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta -
84 guarantee
1. noun1) (a statement by the maker that something will work for a certain period of time: This guarantee is valid for one year.) garanti2) (a thing that makes something likely or certain: It is no guarantee against failure.) garanti, sikkerhet2. verb1) (to act as, or give, a guarantee: This watch is guaranteed for six months.) garantere, gi garanti for2) (to state that something is true, definite etc: I can't guarantee that what he told me is correct.) garantere, borge (for)garantere--------garanti--------kausjon--------sikreIsubst. \/ˌɡær(ə)nˈtiː\/1) ( også overført) garanti2) ( også guaranty) kausjon, sikkerhet, borgen3) ( også guarantor) kausjonist, borgensmann, garant(ist), sikkerhetsstiller4) garantimottakergive a guarantee kausjonere, stille kausjon gi sikkerhet, stille sikkerhetbe guarantee for gå god for, garantere forstand guarantee ( handel) stå delkredere, stå som garantistIIverb \/ˌɡær(ə)nˈtiː\/1) garantere2) kausjonere for, gå i borgen for3) garantere for, gå god for, svare for, borge for, forsikre, gi garanti for• the method guarantees errors, unfortunately4) ( handel) delkredere -
85 hang
hæŋpast tense, past participle - hung; verb1) (to put or fix, or to be put or fixed, above the ground eg by a hook: We'll hang the picture on that wall; The picture is hanging on the wall.) henge2) (to fasten (something), or to be fastened, at the top or side so that it can move freely but cannot fall: A door hangs by its hinges.) henge (opp/i)3) ((past tense, past participle hanged) to kill, or to be killed, by having a rope put round the neck and being allowed to drop: Murderers used to be hanged in the United Kingdom, but no-one hangs for murder now.) bli hengt, henge4) ((often with down or out) to be bending, drooping or falling downwards: The dog's tongue was hanging out; Her hair was hanging down.) henge (ned/ut)5) (to bow (one's head): He hung his head in shame.) henge med nebbet/hodet•- hanger- hanging
- hangings
- hangman
- hangover
- get the hang of
- hang about/around
- hang back
- hang in the balance
- hang on
- hang together
- hang uphengeIsubst. \/hæŋ\/1) ( måten noe henger på) henging, opphenging, fall2) ( om maskiner e.l.) innretning, virkemåte3) ( EDB) hengget the hang of ( hverdagslig) få tak(et) på noe, forstå meningen med noe, lære noe, skjønne sammenhengengive a hang eller care a hang gi blaffen i, gi pokker iIIhanged) \/hæŋ\/1) henge (opp)2) henge, være opphengt3) ( også hang down) henge (med)4) behenge, pryde, utsmykke5) tapetsere6) drapere, la falle7) ( henrette) henge(s i galgen), bli hengt8) sveve, henge (i luften), flyte9) være uviss10) (amer., om jury) ikke kunne bli enigbe hung over være i bakrushang! eller hang it (all)! pokker også!• hang the expense!• well I'll be hanged!• I'll be hanged if...så pokker om jeg...hang about eller hang around gå og drive, drive dank, stå og henge, stå og vente, drive omkringhang a few on ( hverdagslig) ta seg noen drinker, ta seg noen ølhang a jury (amer., om jurymedlem) forklaring: hindre en jury fra å fatte en enstemmig beslutninghang back\/off holde seg tilbake, holde seg i bakgrunnen nøle, betenke seg, kvie seghang behind henge etter, drøye, somlehang between life and death sveve mellom liv og dødhang, draw and quarter ( historisk) henge, sprette opp og partere gi noen hard straffhang fire ( om skytevåpen) ikke gå av med en gang gå tregt, trekke i langdrag, være treghang in the air være uløst, være uvissthang in the balance være uviss(t), henge i en tråd, ikke være avgjorthang in there! (spesielt amer.) hold ut!, ikke gi opp!, stå på!hang loose ta det rolighang on (som prep. også) hang upon komme an på, avhenge av ( på telefon) hold linjen! høre godt etter, lytte nøye gå tregt, trekke i langdragholde ut vente litt, vente en kort stund• hang on a minute!vent litt! \/ vent et øyeblikk!hang one on ( hverdagslig) bli full, gå på fyllahang one's hat (amer., hverdagslig) bo, ha sitt bosted, ha sitt hjemhang on someone's lips lytte oppmerksomt til alt noen sierhang on to ( også overført) holde seg fast til, henge seg på, klamre seg tilholde på, beholdehang out henge ut (klær e.l.) ( om tunge e.l.) henge ut ( hverdagslig) holde til, holde hus, oppholde seghang over henge over( hverdagslig) noe som er blitt til overs, noe som er blitt tilbakehang someone out to dry (spesielt amer., hverdagslig) la noen i stikkenhang together holde sammen, gå sammen, henge sammen, stemme overenshang tough holde ut, ikke gi opphang up legge på hyllen, utsette, drøye( telekommunikasjon) legge på (røret) henge opphang up on someone legge på røret, bryte forbindelsenhang with someone ( hverdagslig) være sammen med, henge sammen med, vanke med• are you saying you've spent the entire day hanging with that jerk?be hung (up) on være fiksert av, være besatt av, være vill etterhung up ( slang) heftet, forsinket, forhindret deprimert følelsmessig forvirret eller forstyrret, med psykiske problemerI'll see you hanged first! pokker heller!, ikke faen!let it all hang out slappe av, ikke ha noen hemninger snakke rett fra levra, være åpen(hjertig), være frittalendelet things hang ( hverdagslig) gi blaffen i saker og ting -
86 heavy
'hevi1) (having great weight; difficult to lift or carry: a heavy parcel.) tung, solid, massiv2) (having a particular weight: I wonder how heavy our little baby is.) tung3) (of very great amount, force etc: heavy rain; a heavy blow; The ship capsized in the heavy seas; heavy taxes.) kraftig, tung, solid4) (doing something to a great extent: He's a heavy smoker/drinker.) stor-5) (dark and dull; looking or feeling stormy: a heavy sky/atmosphere.) (storm)tung6) (difficult to read, do, understand etc: Books on philosophy are too heavy for me.) tung, vanskelig, trettende7) ((of food) hard to digest: rather heavy pastry.) tung(tfordøyelig)8) (noisy and clumsy: heavy footsteps.) tung, grov, klosset•- heavily- heaviness
- heavy-duty
- heavy industry
- heavyweight
- heavy going
- a heavy heart
- make heavy weather ofalvorlig--------tungIsubst. \/ˈhevɪ\/1) ( teater) skurkerolle2) ( hverdagslig for heavyweight) tungvektheavies ( militærvesen) tungt artilleri, tungt kavaleriIIadj. \/ˈhevɪ\/1) tung, grov, massiv, solid2) ( om tøystoff) tykk, kraftig3) ( militærvesen) tung, tungt (be)væpnet4) stor, vanskelig, høy, omfattende• a heavy loss\/defeat5) sterk, voldsom, kraftig, tett• a heavy blow\/storm6) bratt, dyp, dyp og kraftig, solid• a heavy sound\/voice7) ladet, tynget ned av, fylt, mettet8) (hverdagslig, også heavy with child) gravid9) ( om vin) tung11) tung, ufremkommelig12) tung, klumpet, klosset, treg, tungfør14) ( spesielt teater) alvorlig, verdig15) kjedelig, ensformig, tungt fordøyelig, vanskelig tilgjengelig• a heavy book\/play\/poem16) tung, mørk, dyster17) streng, hard, tung18) besværlig, tung, vanskelig19) tung, nedtrykt, bedrøvet, sørgmodig, sørgelig, nedslående20) søvnig, døsig, sløv, tung (i hodet)be too heavy on somebody ( hverdagslig) være for streng mot noena heavy buyer person som handler mye, storhandlera heavy crop en god avlinga heavy dose en kraftig dosea heavy drinker en som drikker tett, en som har alkoholproblemera heavy eater en storetera heavy fine en høy botheavy guns eller heavy artillery tungt artilleri, grovt artilleria heavy loser person som taper myebe heavy on bruke mye av, forbruke mye avheavy order eller heavy marching order marsjordre med full oppakningheavy rates høye avgifterheavy roads ( også) tungt føreheavy sale dårlig omsetninga heavy smoker en storrøykerheavy traffic tungtrafikk sterk trafikk, mye trafikkthe heavy villain den store skurken, den store kjeltringenheavy with full av, full medheavy with sleep søvndrukkenheavy woollens tykt ullstoffmake heavy weather of ( overført) gjøre mye vesen\/oppstyr avIIIadv. \/ˈhevɪ\/tungt, langsomtbe heavy into something\/someone ( hverdagslig) ha dilla på noe(n), være veldig opptatt av noe(n)lie heavy on hvile tungt på, tyngetime hangs heavy (on my hands) tiden faller meg lang, tiden går så sakte -
87 hurried
1) (done quickly, often too quickly: This was a very hurried piece of work.) hastig, oppjaget2) ((negative unhurried) forced to do something quickly, often too quickly: I hate feeling hurried.) forkavet, oppjagetadj. \/ˈhʌrɪd\/1) oppjaget, forkavet2) hastig, rask, skyndsom, i all hast -
88 hurry
1. verb1) (to (cause to) move or act quickly, often too quickly: You'd better hurry if you want to catch that bus; If you hurry me, I'll make mistakes.) skynde seg, skynde på, haste2) (to convey quickly: After the accident, the injured man was hurried to the hospital.) føre bort i en fart2. noun1) (the act of doing something quickly, often too quickly: In his hurry to leave, he fell and broke his arm.) hast(verk), fart, travelhet2) (the need to do something quickly: Is there any hurry for this job?) (brå)hast•- hurried- hurriedly
- in a hurry
- hurry upfart--------hast--------haste--------hastverk--------ile--------jagIsubst. \/ˈhʌrɪ\/1) hastverk, hast• why all this hurry?hvorfor slikt hastverk?, er det noe som haster?2) iver3) travelhet, hastverk4) ( gammeldags) urolighet, tumult, bråkbe in a hurry ha hastverk, få hastverk, ha det traveltjeg trenger pengene raskt, jeg må ha pengene fortin a hurry i all hast, i full fart, skyndsomt ( hverdagslig) med det første så fort som muligjeg drar ikke tilbake dit med det første, jeg har ingen bråhast med å dra dit igjenthere is no hurry det er ingen hast, det er ingenting som hasterIIverb \/ˈhʌrɪ\/1) skynde seg, haste, ile, styrte2) skynde seg med3) forhaste seg4) påskynde, fremskynde, forserefremskynde middagen, forsere middagen• if we hurry the work, it may be spoiledhvis vi forserer arbeidet, vil det kanskje bli ødelagt5) skynde på, jage på6) skysse, føre i all hast, drive (frem)be hurried ha hastverkhurry on haste videre, ile viderehurry oneself skynde seg• don't hurry yourself, we've got plenty of timeta det rolig, vi har masser av tidhurry on somebody skynde på noen, jage på noen, mase på noenhurry someone away eller hurry someone along skynde på noen, få noen til å skynde segforklaring: presse eller tvinge noen til å gjøre noe raskt eller forhastethurry up skynde seg, raske på -
89 inside
1. noun1) (the inner side, or the part or space within: The inside of this apple is quite rotten.) det indre, innhold, innside2) (the stomach and bowels: He ate too much and got a pain in his inside(s).) innvoller, mage2. adjective(being on or in the inside: the inside pages of the newspaper; The inside traffic lane is the one nearest to the kerb.) inne i (bladet), innerst3. adverb1) (to, in, or on, the inside: The door was open and he went inside; She shut the door but left her key inside by mistake.) inn(e), innenfor2) (in a house or building: You should stay inside in such bad weather.) inne, innendørs4. preposition1) ((sometimes (especially American) with of) within; to or on the inside of: She is inside the house; He went inside the shop.) inne, inn(e) i, innendørs2) ((sometimes with of) in less than, or within, a certain time: He finished the work inside (of) two days.) innen•innside--------innvendigIsubst. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) innside, den indre siden, det indre, det innerste2) ( hverdagslig) mage3) ( hverdagslig) indre krets, innside4) ( gammeldags) midt5) ( gammeldags) forklaring: passasjer eller plass inne i diligence e.l.insides ( hverdagslig) mage, innvollerknow something from the inside kjenne noe innenfra\/fra innsidenIIadj. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) indre, innvendig, inner-2) innvortes3) internIIIadv. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) inni, innenfor, innvendig2) innad, (der) inne, inn• walk inside!3) ( overført) innenbordsbe inside ( hverdagslig) sitte inne, sitte i fengselinside of innen, på mindre ennIVprep. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) innen2) inn i3) på innsiden av, innenfor, inn i, inniinside out ut og innkjenne\/kunne noe ut og innmed vrangsiden ut, med innsiden ut -
90 IT
it1) ((used as the subject of a verb or object of a verb or preposition) the thing spoken of, used especially of lifeless things and of situations, but also of animals and babies: If you find my pencil, please give it to me; The dog is in the garden, isn't it?; I picked up the baby because it was crying; He decided to run a mile every morning but he couldn't keep it up.) den, det2) (used as a subject in certain kinds of sentences eg in talking about the weather, distance or time: Is it raining very hard?; It's cold; It is five o'clock; Is it the fifth of March?; It's two miles to the village; Is it your turn to make the tea?; It is impossible for him to finish the work; It was nice of you to come; Is it likely that he would go without us?) det (foreløpig subjekt)3) ((usually as the subject of the verb be) used to give emphasis to a certain word or phrase: It was you (that) I wanted to see, not Mary.) det4) (used with some verbs as a direct object with little meaning: The car broke down and we had to walk it; Oh, bother it!) det•- its- itselfdet(forkortelse for information technology) IT -
91 leisure
'leʒə, ]( American) 'li:ʒər(time which one can spend as one likes, especially when one does not have to work: I seldom have leisure to watch television.) fritidfritidIsubst. \/ˈleʒə\/, vanlig i amer.: \/ˈliːʒə\/fritid, god tid, otiumat leisure ledig, ikke opptatt rolig, i ro og makat someone's leisure når noen har god tid, når det passer, etter behagbe at leisure ha fri ha god tid, ha tidlead a life of leisure leve et behagelig liv, føre en fredelig tilværelseleisure for something (god) tid til, tid forleisure to do something (god) tid til å gjøre noewait somebody's leisure vente til noen får tidIIadj. \/ˈleʒə\/, vanlig i amer.: \/ˈliːʒə\/ledig, fri, ikke opptatt, fritids- -
92 limit
'limit 1. noun1) (the farthest point or place; the boundary: There was no limit to his ambition.) grense2) (a restriction: We must put a limit on our spending.) grense2. verb(to set a restriction on: We must limit the amount of time we spend on this work.) begrense- limited
- limitlessgrense--------innskrenkeIsubst. \/ˈlɪmɪt\/1) ( også overført) grense, ytterste grense, øvre grense2) ( handel) limit, maksimum(sgrense), maksimumsbeløp, maksimumspris, minimum(sbeløp), prisgrense3) ( matematikk) grenseverdibe the limit! ( hverdagslig) være aldeles håpløs!go the limit gå til ytterligheterlimit of\/to grense forlimit of eleasticity ( maskinfag) elastisitetsgrenselimits grenser, begrensningoff limits ( også overført) (på) forbudt område, (adgang) forbudtover the limit over promillegrensen, fullset limits to eller set a limit to ( overført) sette grenser for, sette en grense for, begrense, innskrenkethat's the limit! ( hverdagslig) det er det verste!there are limits to everything alt har en grensethere's a limit! ( hverdagslig) det får jo være grenser!, det må da være måte på!within limits innenfor rimelighetens grenser, begrenset, til et visst punktwithout limits ubegrenset, grenseløs, uten innskrenkningerIIverb \/ˈlɪmɪt\/1) begrense, sette en grense for, avgrense, innskrenke2) ( handel) limiterelimit to innskrenke til -
93 loiter
'loitə(to proceed, work etc slowly or to stand doing nothing in particular: They were loitering outside the ship.) drive, daffeslentreverb \/ˈlɔɪtə\/surre, drive, daffe, slentre, stå og hengeloiter about drive omkring, drive dankloiter away sløse vekk, kaste bortloiter with intent (britisk, jus, gammeldags) oppholde seg et sted i forbrytersk hensikt -
94 Mass
I 1. mæs noun1) (a large lump or quantity, gathered together: a mass of concrete/people.) klump, masse, mengde2) (a large quantity: I've masses of work / things to do.) masser av3) (the bulk, principal part or main body: The mass of people are in favour of peace.) flertallet, mesteparten4) ((a) measure of the quantity of matter in an object: The mass of the rock is 500 kilos.) masse2. verb(to bring or come together in large numbers or quantities: The troops massed for an attack.) samle i store mengder3. adjective(of large quantities or numbers: mass murder; a mass meeting.) masse-- mass-produce
- mass-production
- the mass media II mæs noun1) ((a) celebration, especially in the Roman Catholic church, of Christ's last meal (Last Supper) with his disciples: What time do you go to Mass?) messe2) (a setting to music of some of the words used in this service.) messemassesubst. \/mæs\/, spesielt katolsk: \/mɑːs\/ eller mass( kirkelig) messe (også musikk)attend mass gå til messe, høre messemass for the dead\/departed sjelemessesay mass lese messe -
95 mass
I 1. mæs noun1) (a large lump or quantity, gathered together: a mass of concrete/people.) klump, masse, mengde2) (a large quantity: I've masses of work / things to do.) masser av3) (the bulk, principal part or main body: The mass of people are in favour of peace.) flertallet, mesteparten4) ((a) measure of the quantity of matter in an object: The mass of the rock is 500 kilos.) masse2. verb(to bring or come together in large numbers or quantities: The troops massed for an attack.) samle i store mengder3. adjective(of large quantities or numbers: mass murder; a mass meeting.) masse-- mass-produce
- mass-production
- the mass media II mæs noun1) ((a) celebration, especially in the Roman Catholic church, of Christ's last meal (Last Supper) with his disciples: What time do you go to Mass?) messe2) (a setting to music of some of the words used in this service.) messemasseIsubst. \/mæs\/1) masse, mengde, klumpet skydekke, en skybankemasse feil, full av feilhele bevismaterialet, alle bevisenehan hadde blåmerker over hele kroppen, han var full av blåmerker2) ( fysikk) masse3) ( kunst) masse, flate, (samlet) parti4) ( militærvesen) masseformasjonthe great mass størstedelen, flesteparten, det store flertall (av)in masses i massevis, massein the masses i sin helhet, under ettIIverb \/mæs\/2) ( militærvesen) konsentrere, trekke sammen3) samles, hope seg sammenmassed attack masseangrep, masseanfallmassed choir massekorIIIadj. \/mæs\/masse-, stor -
96 meal
I mi:l noun(the food taken at one time: She eats three meals a day.) måltid- make a meal of something
- make a meal of II mi:l noun(the edible parts of grain ground to a coarse powder: a sack of meal; oatmeal.) grovmalt mel- mealymåltidIsubst. \/miːl\/måltid, matmål, måltid matat meals ved måltidene, ved bordetmake a meal of spise, sette til livs (overført, hverdagslig) fortære, gjøre det av med gjøre altfor mye ut av, bruke uforholdsmessig lang tid påtake meals away kjøpe med seg ferdigmatIIsubst. \/miːl\/(grovmalt) melIIIsubst. \/miːl\/ eller corn meal(amer.) maismel -
97 mountain
(a high hill: Mount Everest is the highest mountain in the world; ( also adjective) a mountain stream.) fjell- mountain bike
- mountain plateau
- mountain range
- mountain ridge
- mountaineer
- mountaineering
- mountainous
- mountain-side
- mountain-top
- make a mountain out of a molehillberg--------fjellsubst. \/ˈmaʊntɪn\/, \/ˈmaʊntən\/( også overført) berg, fjella mountain of evidence massevis av bevismove mountains eller remove mountains flytte fjell -
98 occupation
1) (a person's job or work.) yrke, stilling, beskjeftigelse2) (the act of occupying (a house, town etc).) ervervelse av eiendom, overtakelse3) (the period of time during which a town, house etc is occupied: During the occupation, there was a shortage of food.) okkupasjon, besettelsearbeid--------jobb--------okkupasjon--------yrkesubst. \/ˌɒkjʊˈpeɪʃ(ə)n\/1) arbeid, yrke• state your name and occupation, please2) sysselsetting, syssel, beskjeftigelse3) ( militærvesen) okkupasjon, besettelse4) ( jus) tilegnelse, besittelse, ervervelse5) innflyttingchoose one's occupation velge yrkegainful occupation arbeid man tjener penger på, inntektsgivende arbeidbe in somebody's occupation være i noens besittelsetake military occupation of okkupere, besette -
99 organize
1) (to arrange or prepare (something), usually requiring some time or effort: They organized a conference.) organisere, arrangere2) (to make into a society etc: He organized the workers into a trade union.) organisere•- organiser
- organization
- organisation
- organized
- organisedorganisereverb \/ˈɔːɡənaɪz\/ eller organise1) organisere, systematisere, strukturere2) organisere, få i stand, arrangere, tilrettelegge, ordne (uformelt)3) organisere seg4) danne fagorganisasjon5) (gammeldags, også overført) forklaring: danne en (del av en) organisme, bli organisk (som en naturlig helhet)6) ( slang) fikse, ordneget organized ( slang) ta seg sammen fikse noe -
100 output
(the quantity of goods, amount of work produced: The output of this factory has increased by 20%; His output is poor.) produksjon, ytelse; utdataavkastning--------utbytte--------utdatasubst. \/ˈaʊtpʊt\/1) ytelse, produksjon, utbytte2) ( petroleum) produksjonsutbytte, produksjonsytelse3) ( elektronikk eller radio) (utgangs)effekt4) ( EDB) utdata (resultat av datamaskinens behandling av tilførte data), utmating, ut-
См. также в других словарях:
Dirty Work (All Time Low album) — Dirty Work Studio album by All Time Low Released … Wikipedia
Great Work of Time — is a novella by John Crowley. A science fiction story involving time travel, it concerns a secret society created by the will of Cecil Rhodes to preserve and expand the British Empire. Originally published in Crowley s 1989 collection Novelty ,… … Wikipedia
a work of time — A change, achievement, etc requiring or brought about by time • • • Main Entry: ↑work … Useful english dictionary
work sheet — n. 1. a sheet of paper on which a record of work, working time, etc. is kept 2. a sheet of paper printed with practice exercises, problems, etc., to be worked on directly by students 3. a sheet of paper containing working notes, preliminary… … English World dictionary
work — ▪ I. work work 1 [wɜːk ǁ wɜːrk] verb 1. [intransitive] to do a job that you are paid for: • Harry is 78 and still working. • Most of the people I went to school with work in factories. work for • David works for a broadcasting company … Financial and business terms
work — work1 W1S1 [wə:k US wə:rk] v ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(do a job for money)¦ 2¦(do your job)¦ 3¦(help)¦ 4¦(do an activity)¦ 5¦(try to achieve something)¦ 6¦(machine/equipment)¦ 7¦(be effective/successful)¦ 8¦(have an effect)¦ 9¦(art/style/literature)¦ … Dictionary of contemporary English
work — {{Roman}}I.{{/Roman}} noun 1 effort/product of effort ADJECTIVE ▪ hard ▪ It s hard work trying to get him to do a few things for himself. ▪ It doesn t require skill it s a matter of sheer hard work. ▪ arduous, back breakin … Collocations dictionary
Time — This article is about the measurement. For the magazine, see Time (magazine). For other uses, see Time (disambiguation). The flow of sand in an hourglass can be used to keep track of elapsed time. It also concretely represents the present as… … Wikipedia
time — n. unlimited duration entire period of existence 1) time flies; passes 2) in time (we exist in time and space) unlimited future period 3) time will tell (time will tell if we are right) 4) in time (in time everything will be forgotten) moment… … Combinatory dictionary
time — n. & v. n. 1 the indefinite continued progress of existence, events, etc., in past, present, and future regarded as a whole. 2 a the progress of this as affecting persons or things (stood the test of time). b (Time) (in full Father Time) the… … Useful english dictionary
Time discipline — In sociology and anthropology, time discipline is the general name given to social and economic rules, conventions, customs, and expectations governing the measurement of time, the social currency and awareness of time measurements, and people s… … Wikipedia