-
1 vessel
'vesl1) (a container, usually for liquid: a plastic vessel containing acid.) beholder, kar2) (a ship: a 10,000-ton grain-carrying vessel.) skip, fartøybåt--------kar--------skipsubst. \/ˈvesl\/1) skip, båt, fartøy, farkost2) ( også) fly3) forklaring: redskap man kan oppbevare vann i (f.eks. beholder, bolle, fat e.l.)4) ( bibelsk eller overført) kar5) (anatomi, zoologi) kar6) ( botanikk) kar, vedrørcommunicating vessels kommuniserende rør, kommuniserende karempty vessels make the greatest noise\/sound tomme tømmer ramler mest -
2 blood-vessel
noun (any of the tubes in the body through which the blood flows: He has burst a blood-vessel.) blodkar -
3 blood
1) (the red fluid pumped through the body by the heart: Blood poured from the wound in his side.) blod2) (descent or ancestors: He is of royal blood.) ætt, slekt, opphav•- bloody
- bloodcurdling
- blood donor
- blood group/type
- blood-poisoning
- blood pressure
- bloodshed
- bloodshot
- bloodstained
- bloodstream
- blood test
- bloodthirsty
- bloodthirstiness
- blood transfusion
- blood-vessel
- in cold bloodblodIsubst. \/blʌd\/1) ( også overført) blod2) ( biologi) sevje, blod, saftdruens blod\/saft3) ( om slektskap) blod, herkomst4) ( gammeldags) laps, snobbbad blood ondt blod, fiendskapbe out for somebody's blood tørste etter noens blod, være ute etter skalpen til noen, være ute etter å ta noenblood and iron jern og blod, blodig kamp og våpenmaktblood is thicker than water blod er tykkere enn vannblood sport blodig\/voldsom sport (som jakt, hanekamp e.l)blue blood blått blod, kongelig bloddraw blood tappe blod, årelate forårsake blødning, såre til blods ( overført) krenke dypt, såre dyptgive blood gi blod, være blodgiverhave blood on one's hands ha blod på hendene, få hendene besudlet med blod, være skyldig i blodsutgytelsein cold blood kaldblodig, med overlegg, med velberådd hulet blood årelate, tappe blodmake somebody's blood boil få noen til å se rødt, få noen til å koke av sinnenew blood eller young blood nytt blod, friskt blod, nye\/unge talenterone's own flesh and blood se ➢ flesh, 1pass blood ha blod i urinenrelated by blood slekt gjennom blodsbåndrun blood blø, dryppe av blodrun\/be in the blood ligge i blodet, ligge i slektensomebody's blood freezes\/runs cold blodet isner i årene på noen, det går kaldt nedover ryggen på noensomebody's blood is up\/boiling man koker\/freser av sinne\/opphisselsetaste blood ( hverdagslig) få smaken på noe• she was scared at first, but once she had tasted blood she wanted to do nothing elsehun var redd til å begynne med, men da hun fikk smaken på det, ville hun ikke gjøre annetyou can't get blood out of a stone hvor intet er, har keiseren tapt sin rettIIverb \/blʌd\/1) ( om hunder) gi smak på blod2) årelate3) ( hverdagslig) innvie, ta opp (som medlem) -
4 boiler
noun (a vessel in which water is heated or steam is produced.) kokekar; dampkjele; varmtvannsbeholderkjelesubst. \/ˈbɔɪlə\/1) kokekar, kjele2) (damp)kjele3) varmtvannsbeholder4) vaskebalje5) kokehøne, forklaring: stor høne6) (amer.) dobbeltkjele7) (slang, nedsettende) kjerring -
5 coaster
1) (a vessel that sails along near the coast.) kystfartøy2) (a small mat for putting under a drinking-glass etc.) flaske-/ølbrikke, bordvernersubst. \/ˈkəʊstə\/1) kystskipper, kystfartøy, kystskip2) ølbrikke, (flaske)brikke, bordskåner3) (slang, amer.) kjelke, slede4) (amer., også roller coaster) berg-og-dal-bane5) kystbeboer -
6 government
1) (the people who rule a country or state: the British Government.) regjering, styre2) (the way in which a country or state is ruled: Democracy is one form of government.) styreform3) (the act or process of governing.) styring, regjering•- governor
- governorshipregjeringsubst. \/ˈɡʌvnmənt\/, \/ˈɡʌvəmənt\/1) styre, ledelse, regjeringsmakt, stat• the government of a country is...å regjere et land er...2) ( også form of government eller mode of government) styre(sett), styreform, styringsform, styringsmåte, statsform3) regjering, ministerium4) ( grammatikk) reksjon5) regjerings-, stats-form a Government danne regjeringframe of government se ➢ framegovernment control statlig kontrollforklaring: notis fra statshelsetilsyn, f.eks. på sigarettpakkegovernment issue (amer., militærvesen, hverdagslig) vernepliktig, meniggovernment issue (equipment) (amer., militærvesen) utstyr eller utrustning som leveres av statengovernment man (amer.) statsembetsmann regjeringstilhenger (austr., gammeldags, forskjønnende) straffangegovernment official statsansatt, embetsmanngovernment vessel statseid fartøyjoin the government gå inn i regjeringenprovisional government provisorisk regjering, interimsregjeringscience of government statsvitenskap -
7 boat
bəut 1. noun1) (a small vessel for travelling over water: We'll cross the stream by boat.) båt, fartøy2) (a larger vessel for the same purpose; a ship: to cross the Atlantic in a passenger boat.) skip3) (a serving-dish shaped like a boat: a gravy-boat.) sausekopp2. verb(to sail about in a small boat for pleasure: They are boating on the river.) seile, ro- boatman- in the same boat
- speedboatbåtIsubst. \/bəʊt\/1) båt2) skål, mugge (til saus), sausenebb3) ( katolsk) røkelsesskålburn one's boats brenne sine skipgo by boat ta båt, kjøre båtin the same boat ( overført) i samme båtmiss the boat komme for sent til båten ( overført) la sjansen gå fra segpush the boat out ( hverdagslig) feire overdådig sløse med pengerrock the boat vippe på\/med båten ( overført) forkludre alt sammen, forstyrre likevektentake to the boats gå i båteneIIverb \/bəʊt\/1) reise med båt, ro, segle2) frakte i en båt, ta om bord i en båtboat the oars! legg inn årene!go boating dra ut og ro\/seile, ta en båttur (spesielt rotur) -
8 artery
plural - arteries; noun1) (a blood-vessel that carries the blood from the heart through the body.) pulsåre, arterie2) (a main route of travel and transport.) hovedtrafikkåre, hovedvei•- arterialsubst. \/ˈɑːtərɪ\/1) ( fysiologi) arterie, pulsåre2) ( samferdsel) hovedvei, hovedkanal, hovedtrafikkåre -
9 command
1. verb1) (to order: I command you to leave the room immediately!) beordre, befale2) (to have authority over: He commanded a regiment of soldiers.) ha kommandoen over, kommandere3) (to have by right: He commands great respect.) kunne forlange; nyte2. noun1) (an order: We obeyed his commands.) ordre, befaling, kommando, bud2) (control: He was in command of the operation.) kommando•- commander
- commanding
- commandment
- commander-in-chiefbefale--------befaling--------by--------kommandere--------kommandoIsubst. \/kəˈmɑːnd\/1) befaling, bud2) ( militærvesen) ordre, kommando3) herredømme, makt, myndighet4) ( militærvesen) kommando, kommandering5) herredømme, kontroll, makthun har hele situasjonen under kontroll, hun har fullstendig herredømme over situasjonen6) ( om språk) beherskelse7) disposisjon, rådighet8) ( militærvesen) kommando, kommandostilling, kommandogruppe9) ( EDB) kommando, kommando-at the word of command på gitt signalbe in command føre kommandoen• he is first\/second in commandhan er øverstkommanderende\/nestkommanderendedo something at\/by sombody's command gjøre noe på noens ordrein command kommanderende, befalshavende• who is the officer in command?place in command of få kommandoen over, sette til å ledetake command of ta kommandoen overthe higher command øverstbefalende, det høyere befaletunder the command of somebody under noens kommandoword of command kommandoordIIverb \/kəˈmɑːnd\/1) gi befaling til, gi ordre til, befale, kreve, forlange, (på)by2) ha kommandoen over, kommandere3) være herre over, beherske4) disponere (over), råde over, ha rådighet over5) ha, nyte• he commands our respect \/sympathy\/obedience6) beherske, dominere, ha utsikt over7) kunne forlange (en pris), kunne kreve (en pris)kunne forlange\/kreve hva man vilYours to command ( gammeldags) Deres ydmyke tjener -
10 CUP
1. noun1) (a usually round hollow container to hold liquid for drinking, often with a handle: a teacup; a cup of tea.) kopp, beger2) (an ornamental vessel, usually of silver or other metal, given as a prize in sports events etc: They won the Football League Cup.) pokal, cup2. verb1) (to form (one's hands) into the shape of a cup: He cupped his hands round his mouth and called.) forme (hendene) som en kopp2) (to hold (something) in one's cupped hands: He cupped the egg in his hands.) ta om med hendene•- cupful- cupboard
- cup final
- cup-tie
- one's cup of teabeger--------koppforkortelse for Cambridge University Press -
11 cup
1. noun1) (a usually round hollow container to hold liquid for drinking, often with a handle: a teacup; a cup of tea.) kopp, beger2) (an ornamental vessel, usually of silver or other metal, given as a prize in sports events etc: They won the Football League Cup.) pokal, cup2. verb1) (to form (one's hands) into the shape of a cup: He cupped his hands round his mouth and called.) forme (hendene) som en kopp2) (to hold (something) in one's cupped hands: He cupped the egg in his hands.) ta om med hendene•- cupful- cupboard
- cup final
- cup-tie
- one's cup of teabeger--------koppIsubst. \/kʌp\/1) kopp2) ( mål) 250 ml3) beger, kalk4) ( sport) (premie)pokal, cup5) ( om konkurranse) cup6) ( golf) kopp7) ( i brystholder) skål8) skål, skålformet gjenstand, skålformet organ, fordypning9) ( sport) suspensorium10) blandet selskapsdrikkthe cup was full begeret var fulltdrain the cup of bitterness tømme smertens bitre kalkin one's cups ( gammeldags) full, snydensnot my cup of tea ikke noe for megIIverb \/kʌp\/1) ta om med hånden, forme (hånden\/hendene) til en kopp2) (medisin, historisk) koppsette -
12 embolism
'embəlizm(a medical condition in which a mass of clotted blood or a small amount of air blocks a blood-vessel.) blodproppsubst. \/ˈembəlɪ(zə)m\/1) ( medisin) emboli, blodpropp2) innskudd, tilføyelse (f.eks. skuddårsdag) -
13 fixture
1) (a fixed piece of furniture etc: We can't move the cupboard - it's a built-in fixture.) veggfast/innebygd gjenstand2) (an event, especially sporting, arranged for a certain time: The football team has a fixture on Saturday.) (idretts)konkurranse etter turneringsplansubst. \/ˈfɪkstʃə\/1) fast inventar, fast innredning, veggfast gjenstand2) (hverdagslig, ironisk) fast inventar, stamgjest3) ( handel) fraktslutning, avsluttet befraktning4) ( sport) arrangement, kamp, konkurranse5) ( mekanikk) fikstur, fastspenningsapparat6) ( jus) løsørefixture list spilleprogramfixtures veggfaste gjenstandertrade fixtures butikkinnredning -
14 keel
ki:l(the long supporting piece of a ship's frame that lies lengthwise along the bottom: The boat's keel stuck in the mud near the shore.) kjøl- be/keep on an even keelkjølIsubst. \/kiːl\/1) kullpram, lekter (særlig på elven Tyne)2) forklaring: lasten på en slik lekterIIsubst. \/kiːl\/1) (sjøfart, botanikk, zoologi, overført) kjøl2) ( poetisk) skip, fartøyfalse keel ( sjøfart) senkekjøllay (down) the keel of a vessel strekke kjølen til et fartøyIIIverb \/kɪːl\/1) velte, snu opp ned2) velte, kantre -
15 stem
I 1. stem noun1) (the part of a plant that grows upward from the root, or the part from which a leaf, flower or fruit grows; a stalk: Poppies have long, hairy, twisting stems.) stilk2) (the narrow part of various objects, eg of a wine-glass between the bowl and the base: the stem of a wine-glass / of a tobacco-pipe.) stett3) (the upright piece of wood or metal at the bow of a ship: As the ship struck the rock, she shook from stem to stern.) forstavn2. verb((with from) to be caused by: Hate sometimes stems from envy.) stamme fra- - stemmedII stem past tense, past participle - stemmed; verb(to stop (a flow, eg of blood).)baug--------stengel--------stett--------stilkIsubst. \/stem\/1) ( botanikk) stamme, stengel, stilk2) ( sjøfart) stavn, stevn, forstavn, forstevn3) ( mekanikk) (bolt- eller nagle)stamme, (nøkkel)skaft, (låse)tapp, spindel (på ventil)4) stilk (på pipe), stett (f.eks. på vinglass)5) ( musikk) (note)hals6) ( på ur) (opptrekks)krone7) ( radio) (rør)fot8) ( språkvitenskap) (ord)stamme, stav (del av runetegn)9) stamme (linje av forfedre)from stem to stern fra for til akter, fra den ene enden til den andre, tvers igjennomIIsubst. \/stem\/( ski) stem, sving, plogkjøringIIIverb \/stem\/1) ( sjøfart) stevne, styre2) fjerne stilk3) sette stilk på (kunstige blomster e.l.)stem a vessel bokføre et skip for lastetørnstem from stamme fra, skrive seg fra, skyldesstem the current ( sjøfart) gå (opp) mot strømmenIVverb \/stem\/1) stanse, stoppe2) demme opp (for)3) ( overført) stanse, demme opp for4) ( ski) ploge, bremse ved plogkjøring -
16 utensil
ju'tensl(an instrument or vessel used in everyday life: pots and pans and other kitchen utensils.) redskap, verktøysubst. \/juːˈtensl\/( oftest i flertall) redskap, verktøy, utstyr, -saker, -ting, (-)karconsecrated utensils ( religion) hellige kar
См. также в других словарях:
vessel — ► NOUN 1) a ship or large boat. 2) a hollow container used to hold liquid. 3) a tube or duct conveying a fluid within an animal body or plant structure. 4) (in or alluding to biblical use) a person regarded as embodying a particular quality:… … English terms dictionary
vessel — noun 1 ship/boat ADJECTIVE ▪ stranded, stricken ▪ seaworthy ▪ sailing, steam ▪ ocean going, seagoing … Collocations dictionary
vessel — noun 1》 a ship or large boat. 2》 a hollow container used to hold liquid. 3》 Anatomy & Zoology a duct or canal conveying blood or other fluid. ↘Botany any of the tubular structures in the vascular system of a plant, serving to conduct water… … English new terms dictionary
vessel — noun Etymology: Middle English, from Anglo French, from Late Latin vascellum, diminutive of Latin vas vase, vessel Date: 14th century 1. a. a container (as a cask, bottle, kettle, cup, or bowl) for holding something b. a person into whom some… … New Collegiate Dictionary
vessel — noun 1) a fishing vessel Syn: boat, ship, craft, watercraft; literary bark/barque 2) pour the mixture into a heatproof vessel Syn: container, receptacle; basin, bowl, pan, pot; urn … Thesaurus of popular words
vessel — noun 1) a fishing vessel Syn: boat, ship, craft 2) a cooking vessel Syn: container, receptacle, basin, bowl, pan, pot, jug … Synonyms and antonyms dictionary
vessel element — noun or vessel member : one of the individual cells making up a vessel of the plant vascular system … Useful english dictionary
vessel — noun /ˈvɛs.əl/ a) A general term for all kinds of craft designed for transportation on water, such as ships or boats. But my hope was, that if I stood along this coast till I came to that part where the English traded, I should find some of their … Wiktionary
vessel — noun (C) 1 formal a ship or large boat: a fishing vessel 2 old use or formal a container for holding liquids 3 technical a tube that carries blood through your body, such as a vein, or that carries liquid through a plant … Longman dictionary of contemporary English
vessel member — noun see vessel element … Useful english dictionary
vessel ton — noun : ton 2a … Useful english dictionary