-
21 elegiacs
subst. \/ˌelɪˈdʒaɪəks\/( metrikk) elegiske vers, distikon -
22 flow
fləu 1. verb1) (to move along in the way that water does: The river flowed into the sea.) renne, strømme, flyte2) ((of the tide) to rise: The boat left the harbour when the tide began to flow.) stige2. noun(the act of flowing: a flow of blood; the flow of traffic.) flyt(ing), (gjennom)strømmingelv--------flyte--------menstruasjon--------renne--------strøm--------strømmeIsubst. \/fləʊ\/1) ( også overført) flyt, strøm2) ( overført) tilstrømning3) gjennomstrømning, tilgang4) overflod5) (om klær, hår) bølger6) oversvømmelse7) ( om tidevann) stigning, flodet er flo \/ tidevannet stiger8) ( fysikk) strømning, strømningshastighet9) ( maling) flyteevne10) menstruasjonsblødning, mensebb and flow se ➢ ebb, 1(a) flow of -flom, -strømgo against the flow ( overført) gå mot strømmengo with the flow ( overført) flyte med strømmen, gjøre som alle andre ta det som det kommer, akseptere sin skjebnein full flow i full sving ( om tale) i en flom, i en strømmenstrual flow mens, menstruasjonsblødningIIverb \/fləʊ\/1) ( også overført) flyte, renne, strømme2) flomme over, strømme ut3) ( om tidevann) flø4) ( om vers e.l.) flyte lett, gli godt5) (om hår, klesplagg) bølge, falle, flomme6) ( også overført) renne over, flomme overebb and flow se ➢ ebb, 1flow freely renne i strie strømmer, flyte frittflow into renne ut i, munne ut iflow with flyte av, flyte over av -
23 gest
Isubst. \/dʒest\/ ( gammeldags)1) heltedåd2) krønike, fortelling på versIIsubst. \/dʒest\/ eller geste1) gest, geberd, fakte2) symbolsk handling -
24 halt
ho:lt 1. verb(to (cause to) stop walking, marching, running etc: The driver halted the train; The train halted at the signals.) stanse, stoppe (opp)2. noun1) (a complete stop: the train came to a halt.) full stans/stopp2) (a short stop (on a march etc).) stans, stopp3) (a small railway station.) holdeplass, stoppested•- call a halt to- call a haltstans--------stanse--------stopp--------stoppeIsubst. \/hɔːlt\/, \/hɒlt\/1) stopp, rast, pause, opphold2) rastested3) (britisk, jernbane) stoppested, holdeplasscome to a halt eller make a halt gjøre holdt, gå i stå, stanseIIverb \/hɔːlt\/, \/hɒlt\/1) stanse, stoppe, gjøre holdt2) sette en stopper forIIIverb \/hɔːlt\/, \/hɒlt\/1) halte2) (overført, om vers e.l.) halte, vakle -
25 iambics
-
26 jingle
'‹iŋɡl 1. noun1) (a slight metallic ringing sound (made eg by coins or by small bells): The dog pricked up its ears at the jingle of its master's keys.) klirring, bjelleklang2) (a simple rhyming verse or tune: nursery rhymes and other little jingles; advertising jingles.) barnerim, regle; slagord2. verb(to (cause to) make a clinking or ringing sound; He jingled the coins in his pocket.) klirre, rasleklirre--------ringleIsubst. \/ˈdʒɪŋɡl\/1) klirring, rasling, skramling, klingklang2) barnerim, sangsnutt, regle3) (irsk eller austr.) lukket vogn med to hjuljingles regler, rim, sangsnutter utilsiktet repetisjon av ord eller melodiIIverb \/ˈdʒɪŋɡl\/1) klirre (med), rasle (med)2) ( nedsettende om vers eller prosa) rime, være full av (bokstav)rim -
27 lame
leim 1. adjective1) (unable to walk properly: He was lame for weeks after his fall.) halt2) (not satisfactory; unacceptable: a lame excuse.) dårlig (unnskyldning)2. verb(to make unable to walk properly: He was lamed by a bullet in the ankle.) gjøre halt/til krøpling- lamely- lamenesshaltIverb \/leɪm\/1) gjøre halt, gjøre vanfør, forkrøple2) ( overført) lamme, forkrøple, skade permanentIIadj. \/leɪm\/1) halt2) vanfør, ufør, forkrøplet3) ( overført) lite overbevisende, utilfredsstillende, haltende, tam -
28 Leonine
adj. \/ˈliːə(ʊ)naɪn\/leonisk (som har med Leo eller paven å gjøre) -
29 limping
-
30 long
I 1. loŋ adjective1) (measuring a great distance from one end to the other: a long journey; a long road; long legs.) lang, stor2) (having a great period of time from the first moment to the last: The book took a long time to read; a long conversation; a long delay.) lang(varig)3) (measuring a certain amount in distance or time: The wire is two centimetres long; The television programme was just over an hour long.) i lengde, stor4) (away, doing or using something etc for a great period of time: Will you be long?) lenge5) (reaching to a great distance in space or time: She has a long memory) lang2. adverb1) (a great period of time: This happened long before you were born.) lenge2) (for a great period of time: Have you been waiting long?) lenge•- longways- long-distance
- long-drawn-out
- longhand
- long house
- long jump
- long-playing record
- long-range
- long-sighted
- long-sightedness
- long-suffering
- long-winded
- as long as / so long as
- before very long
- before long
- in the long run
- the long and the short of it
- no longer
- so long! II loŋ verb((often with for) to wish very much: He longed to go home; I am longing for a drink.) lengte (etter)- longing- longinglylang--------lengeIsubst. \/lɒŋ\/1) ( fonetikk) lang stavelse, lang lyd2) lang, langt signal (i morsealfabetet)3) (amer., økonomi) haussespekulant, haussist4) ( musikk) longanote5) lang tid, langt tidsrom, lang stundlong and the short of it saken er i korthet, for å si det kort og godt, sakens kjernelongs (også amer. økonomi) langsiktige obligasjonerlongs and shorts ( også) klassisk versIIverb \/lɒŋ\/lengtelong for lengte etterIIIadj. \/lɒŋ\/1) ( også etterstilt) lang2) ( om tid) lang, langvarig, langsiktig, langtrukken, langtekkelig3) omfattende, lang4) (sport, om en ball) lang, langtgående, langtrekkende5) (om person, hverdagslig) lang, høy6) (språkvitenskap, om vokal) lang7) usannsynlig, lite trolig, dårlig8) ( om tid eller avstand) drøyt, godt og vel9) ( økonomi) haussespekulerende, hausse-11) ( hverdagslig) velforsyntas long så lang tid, så lengeas long as eller so long as så lenge (som), like lenge (som)forutsatt, hvis bare, så lengebe long about something bruke lang tid på noebe long on ha rikelig medlong in the tooth ( hverdagslig) gammellong since for lenge sidenlong time no see ( hverdagslig) lenge siden sistnot be long for this world ikke ha lenge igjen, være døendenot by a long shot på langt nærso long (sørafr.) ha det, på gjensyntake the long view ha et langsiktig perspektiv, tenke fremover, se fremoverIVadv. \/lɒŋ\/1) lenge, lenge siden• how long since he left?2) ( etter tidsuttrykk) hel, langbefore long i løpet av kort tid, snartbe long være lenge ta lang tidfor long lenge, på lenge -
31 lyric
'lirik 1. adjective((of poetry) expressing the poet's personal feeling.) lyrisk2. noun1) (a lyric poem.) lyrikk, vers2) ((in plural) the words of a song: The tune is good, but I don't like the lyrics.) (sang)tekstlyriskIsubst. \/ˈlɪrɪk\/ eller lyric poemlyrisk diktlyrics lyrikk sangtekstIIadj. \/ˈlɪrɪk\/1) ( også lyrical) lyrisk2) ( om sangstemme) lyrisk3) sangbar, sang-4) følelsesbetont, spontan, svermerisk, høystemtlyric poetry lyrikklyric stage lyrisk scene, operalyric verse lyrikk -
32 metric
adjective (of the metre or metric system: Are these scales metric?) meter-, metriskmetriskadj. \/ˈmetrɪk\/1) meter-, metrisk2) ( i poesi) metrisk, på vers, i bunden formgo metric gå over til metersystemet, innføre metersystemetmetric centner 100 kgmetric ton tonn, metertonn, 1000 kg -
33 poetic
adjective (of, like, or suitable for, a poem: a poetic expression.) poetisk, dikteriskpoetiskadj. \/pəʊˈetɪk\/ eller poeticalpoetisk, dikterisk, lyrisk, dikter-i versform, på verspoetic justice rettferdighetens seier, poetisk rettferdighet (der det gode får sin belønning og det onde sin straff)poetic licence dikterisk frihet, licentia poetica -
34 rhyme royal
subst.forklaring: slags vers som rimer, bestående av sju linjer -
35 roman
'rəumən 1. adjective1) (connected with Rome, especially ancient Rome: Roman coins.) romersk2) ((no capital) (of printing) in ordinary upright letters like these.) antikva (trykkskrift)2. noun(a person belonging to Rome, especially to ancient Rome.) romer- Roman Catholic
- Roman Catholicism
- Roman numeralssubst. \/ˈrəʊmən\/1) (litterært, gammeldags) roman2) forklaring: fortelling på vers -
36 sing-song
Isubst. \/ˈsɪŋsɒŋ\/1) ( britisk) sangstund, allsang2) monoton synging, messing (monoton stemme)in a sing-song monotont, med en ensformig rytme, i en ensformig toneIIverb \/ˈsɪŋsɒŋ\/prate med ensformig rytme, messe, lese med en monoton stemmeIIIadj. \/ˈsɪŋsɒŋ\/rytmisk, ensformig, monoton -
37 stanza
-
38 stave
steiv(in music, a staff.) fem notelinjerstrofeIsubst. \/steɪv\/1) (tønne)stav2) sprosse, stang, stav, stokk (også om våpen)3) stigetrinn4) ( musikk) notelinje, notesystem5) ( poesi) vers, strofeII1) slå hull i, få hull i, knuse, bli knust2) bryte (noe) til staver, bryte til pinner3) sette stav i tønne, reparere med stav4) ( teknikk) slå flatstave in slå inn, slå hull på, gå i stykker, slå inn, knusesstave off avverge, holde borte, holde fra livet -
39 stich
subst. \/stɪk\/vers, linje -
40 strain
I 1. strein verb1) (to exert oneself or a part of the body to the greatest possible extent: They strained at the door, trying to pull it open; He strained to reach the rope.) anstrenge (seg), stramme, anspenne2) (to injure (a muscle etc) through too much use, exertion etc: He has strained a muscle in his leg; You'll strain your eyes by reading in such a poor light.) overanstrenge; vrikke3) (to force or stretch (too far): The constant interruptions were straining his patience.) være en tålmodighetsprøve4) (to put (eg a mixture) through a sieve etc in order to separate solid matter from liquid: She strained the coffee.) sile, filtrere2. noun1) (force exerted; Can nylon ropes take more strain than the old kind of rope?) stramming; belastning, påkjenning2) ((something, eg too much work etc, that causes) a state of anxiety and fatigue: The strain of nursing her dying husband was too much for her; to suffer from strain.) press, overanstrengelse, påkjenning3) ((an) injury especially to a muscle caused by too much exertion: muscular strain.) forstrekning, forstuing4) (too great a demand: These constant delays are a strain on our patience.) prøvelse, påkjenning•- strained- strainer
- strain off II strein noun1) (a kind or breed (of animals, plants etc): a new strain of cattle.) rase, -stamme2) (a tendency in a person's character: I'm sure there's a strain of madness in her.) anlegg, element3) ((often in plural) (the sound of) a tune: I heard the strains of a hymn coming from the church.) tone, melodibelastning--------forstuing--------låt--------melodi--------raseIsubst. \/streɪn\/1) spenning, tøying, strekk(ing), stramming2) ( teknikk) påkjenning, belastning, trykk3) press, stress, påkjenning, belastning, prøvelse4) utmattelse, overanstrengelse5) ( medisin) forstrekning, vrikking, forstuing6) tone, (sinns)stemning7) stilat full strain ( gammeldags) med stort besværbe a strain on something slite på noe, tære på noebe under severe strain være under sterkt press være utsatt for harde påkjenningerin lofty strains i høystemte ordelagput a great strain on utsette for en stor belastning, sette på en hard prøvestand the strain motstå presset tåle påkjenningenIIsubst. \/streɪn\/1) slekt, ætt, familie2) avstamning, herkomst3) ( biologi) stamme4) ( biologi) rase, sort, art5) anstrøk, trekk, element, tendens, snev6) (arve)anlegg, genIIIverb \/streɪn\/1) anstrenge seg, streve, slite2) overanstrenge, overbelaste3) ( medisin) forstrekke, forstue, vrikke4) spenne, strekke, stramme5) utnytte, dra veksler på6) presse, tøye, gjøre vold på7) overskride8) stille på prøve, prøve9) slite, hale, rykke11) ( ved avføring) trekke sammen musklenestrain (off) sile av, sile bortstrain after anstrenge seg for å få, være ute etter jage etterstrain a point avvike sine prinsipper, gjøre et unntakstrain a point in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstrain at streve med, slite med slite (og dra) inære betenkeligheter vedstrain at a gnat and swallow a camel sile(r) myggen, men sluke(r) kamelenstrain every nerve anstrenge seg til det ytterste, sette alt inn påstrain one's ears lytte spent, spisse ørerstrain oneself anstrenge seg til det ytterste overanstrenge segstrain one's eyes kikke spent, skjerpe blikket (over)anstrenge øynenestrain one's voice snakke så høyt man kan, synge så høyt man kan anstrenge stemmen sin, presse stemmen sinstrain someone to one's bosom trykke noen til sitt bryststrain the law tøye loven (vel langt), tolke loven altfor liberalt
См. также в других словарях:
vers — vers … Dictionnaire des rimes
VERS — Dans le langage courant, le terme «ver» désigne des animaux caractérisés essentiellement par une forme allongée, une certaine mollesse, le corps ne comprenant aucun élément dur, ni extérieur ni intérieur, et enfin l’absence de pattes ou la… … Encyclopédie Universelle
vers — 1. (vêr ; l s ne se prononce jamais, et dire vers , comme font quelques uns, est très mauvais ; au pluriel, l s ne se lie pas : des vêr harmonieux ; cependant quelques uns la lient : des vêr z harmonieux) s. m. 1° Assemblage de mots mesurés et… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
vers — VERS, versuri, s.n. Unitate prozodică elementară, alcătuită dintr unul sau mai multe cuvinte, potrivit unei scheme şi determinată fie de cantitatea silabelor, fie de accent, fie de numărul silabelor; fiecare dintre rândurile care alcătuiesc… … Dicționar Român
Vers — may refer to:* an abbreviation for versine * an abbreviation or the French word for verse, especially in the musical style vers mesurés * an acronym for Victorian Electronic Records Strategy, a system for records managementPlacesVers is the name… … Wikipedia
Vers — (lat.: versus, von vertere umwenden ) bezeichnet In der Poesie eine Reihe metrisch gegliederter Rhythmen. Verse werden üblicherweise in Zeilen gesetzt und daher auch als Verszeilen bezeichnet. Die rhythmische Gliederung, zu der nach Umständen der … Deutsch Wikipedia
Vers — »Gedichtzeile; kleinster Abschnitt des Bibeltextes«: Das Substantiv mhd., ahd. vers »Vers; Strophe« ist wie entsprechend niederl. vers und aengl. fers aus lat. versus »das Umwenden; die gepflügte Furche; Reihe, Linie, Zeile; Vers« entlehnt. Das… … Das Herkunftswörterbuch
Vers — Sm std. (9. Jh.), mhd. vers m./n., ahd. fers m./n. Entlehnung Entlehnt aus l. versus (eigentlich Umwenden ), Abstraktum zu l. vertere (versum) umkehren, wenden, drehen . Die Bedeutung Zeile in metaphorischer Anlehnung an die Linie einer… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
vers — sb., et, vers, ene, i sms. vers el. verse , fx vers(e)kunst; på vers; synge på sidste vers … Dansk ordbog
Vers — puede referirse a: Vers, comuna francesa situada en Lot. Vers, comuna francesa situada en Alta Saboya. Vers, comuna francesa situada en Saona y Loira. Esta página de desambiguación catalog … Wikipedia Español
Vers — Vers, n. sing. & pl. A verse or verses. See {Verse}. [Obs.] Ten vers or twelve. Chaucer. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English