Перевод: с французского на узбекский

с узбекского на французский

venir+d'un+lieu

  • 1 venir

    vi.
    1. kelmoq, yetib kelmoq; kelmoq (transport vositasida); suzib kelmoq; uchib kelmoq; venir à pied piyoda kelmoq; venez me voir kelib turing, menikiga keling; vous venez mal à propos bevaqt, bemavrid keldingiz; venir en foule yopirilmoq, yopirilib, to‘dalashib kelmoq, gurillab kelavermoq; fam. je ne fais qu'aller et venir zumda, darrov qaytaman, boramanu kelaman; faire venir chaqirmoq, chorlamoq, taklif qilmoq; olib kelishni buyurmoq; buyurtma qilmoq; le mot ne vient pas bu so‘z tilimning uchida turibdi; un jour viendra hali bir kyn keladi, bir kun kelib; je te vois venir (avec tes gros sabots) ichingdagini bilib turibman, nima o‘ylaganing ochiq-oydin ko‘rinib turibdi
    2. bormoq; yurmoq; venir à la rencontre de kutib olishga chiqmoq, qarshi olmoq, peshvoz chiqmoq
    3. sodir bo‘lmoq, ro‘y bermoq; boshlanmoq, kelib chiqmoq; l'heure est venue de réfléchir o‘ylab olish fursati yetdi
    4. o‘smoq, rivojlanmoq
    5. predlogli konstruksiyalarda: venir de olib kelinmoq, yetib kelmoq; qolmoq, tegmoq, nasib bo‘lmoq, meros bo‘lib o‘ tmoq; chiqmoq, kelib chiqmoq, yuzaga kelmoq, sodir bo‘lmoq; venir à kelmoq; bormoq, yetmoq, ko‘ tarilmoq, erishmoq, muvaffaqiyat qozonmoq; borib yetmoq; venir au monde tug‘ilmoq, dunyoga kelmoq; venir à maturité voyaga yetmoq; venir à bout uddalamoq, eplamoq, bardosh bilan yengmoq; venir à point vaqtida kelmoq; mos, loyiq kelmoq; yetilmoq; venir à ses fins, à son but maqsadiga yetishmoq, niyatini amalga oshirmoq; venir après ketidan, izidan bormoq, ergashmoq; venir en dernier lieu oxirgi o‘rinda bo‘lmoq, bormoq; venir en estafette xabar bermoq, ogohlantirmoq; à venir kelajakdagi, oldindagi, kelasi; les générations à venir kelajak avlod; en venir à la conclusion xulosa chiqarmoq, xulosaga kelmoq; en venir aux mains, aux coups bir-biriga tashlanmoq, olishib ketmoq, do‘pposlashmoq; d'où vient que, de là vient que shuning uchun, shundan kelib chiqadiki, demak; vouloir en venir à biror tomonga yoki o‘zi istagan tomonga burmoq, olib kelmoq, shama qilmoq; il faut en venir là bunga barham berish kerak; y venir biror ahvolga borib yetmoq; qaror, ahd, jazm qilmoq; venir à faire qqch. bexosdan, bilmasdan, beixtiyor qilmoq; prov. tout vient à point à qui sait attendre sabrning tagi sariq oltin
    6. venir de + inf. (passé immédiat): je viens de me lever men endigina turdim
    II s'en venir vpr.vx. kelmoq.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > venir

  • 2 fin

    nf.
    1. oxiri, tugashi, final; la conférence aura lieu fin décembre konfirensiya dekabr oyining oxirida bo‘lib o‘tadi; d'ici la fin de l'année yilning oxirigacha; mettre fin à qqch. oxiriga nuqta qo‘yish, tugatish (biror narsani); toucher à sa fin nihoyasiga yetmoq, tugashga yaqinlashmoq; à la fin nihoyat; vers la fin, sur la fin oxiriga, oxirigacha; en fin de compte va nihoyat so‘nggida
    2. o‘lim, vafot
    3. niyat, maqsad; arriver à ses fins, en venir à ses fins maqsadga, niyatga erishmoq; à quelle fin avez-vous fait cela? nima maqsadda buni qildingiz? à cette fin shu niyatda; aux fins de maqsadda, niyatda; à seule fin de yagona maqsad bilan.
    -fine
    I adj.
    1. yupqa, ingichka
    2. mayda; une pluie fine mayda yomg‘ir; des fines herbes dorivor, ziravor
    3. nozik, o‘ tkir, ziyrak; une oreille fine ziyrak eshitish
    4. toza, haqiqiy, yuqori sifatli; de l'or fin sof oltin
    5. o‘tkir, o‘ta zehnli
    6. ayyor; uddaburo, olg‘ir, dog‘uli
    7. nazokatli, latofatli, nafis, nozik
    8. mohir, usta, ustasi farang
    II nm.
    1. eng muhim narsa, mohiyat, asl ma'no, mag‘iz; le fin d'une affaire ishning asl ma'nosi, mag‘izi
    2. mug‘ombir, shayton odam; jouer au plus fin avec qqn. kimgadir ayyorlik qilmoq
    3. yupqa choyshab (ich kiyim)
    III adv. butunlay, tamoman; c'était fin prêt bu deyarli, butunlay tayyor.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > fin

См. также в других словарях:

  • venir — Venir, neut. acut. Est fait du Latin Venire par apocope, et signifie arþriver à quelque lieu. Venir et arriver, Aduenire. Venir souvent, Ventitare. Venez ca, Heus, Eho. D ou viens tu? Vnde agis te? Plaut. Vien ça ici à moy, Adesdum. Vien ça à moy …   Thresor de la langue françoyse

  • lieu — 1. (lieu) s. m. 1°   L espace qu un corps occupe. 2°   Un espace quelconque considéré sans aucun rapport avec les corps qui peuvent le remplir. 3°   Il se dit par rapport à la destination. 4°   Mauvais lieu. 5°   Lieux d aisance. 6°   Endroit… …   Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré

  • venir — [ v(ə)nir ] v. intr. <conjug. : 22; auxil. être> • 880; lat. venire I ♦ (Sens spatial) Marque un déplacement qui aboutit ou est près d aboutir au lieu où se trouve le locuteur ou un point de référence. ⇒ 1. aller, fam. s amener, se déplacer …   Encyclopédie Universelle

  • venir — VENIR. v. n. Se mouvoir, se transporter d un lieu à un autre: Il ne se dit que pour marquer le mouvement qui se fait d un lieu esloigné à un plus proche. Il vint à nous tout effrayé. le voila qui vient aprés moy. aprés vinrent les presents de la… …   Dictionnaire de l'Académie française

  • venir — (ve nir), je viens, tu viens, il vient, nous venons, vous venez, ils viennent ; je venais ; je vins, nous vînmes ; je viendrai ; je viendrais ; viens, qu il vienne, venons, venez ; que je vienne, que nous venions, que vous veniez ; que je vinsse …   Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré

  • VENIR — v. n. ( Je viens, tu viens, il vient ; nous venons, vous venez, ils viennent. Je venais. Je vins. Je suis venu. Je viendrai. Je viendrais. Viens, venez. Que je vienne. Que je vinsse. Venant. ) Se transporter d un lieu à un autre dans lequel est,… …   Dictionnaire de l'Academie Francaise, 7eme edition (1835)

  • VENIR — v. intr. Se transporter d’un lieu à un autre dans lequel est, était ou sera celui qui parle, ou à qui l’on parle, ou dans lequel on suppose celui qui parle. Il est venu ici. Il est venu à pied, à cheval, en voiture. Il viendra demain. Il va venir …   Dictionnaire de l'Academie Francaise, 8eme edition (1935)

  • lieu — 1. lieu [ ljø ] n. m. • XIIe; leu Xe; lat. locus I ♦ 1 ♦ Portion déterminée de l espace, considérée de façon générale et abstraite. ⇒ endroit. Situation d un objet dans un lieu. ⇒ position. Être, se trouver dans un lieu …   Encyclopédie Universelle

  • Lieu de pèlerinage — Pèlerinage Pour les articles homonymes, voir Pèlerin. Pèlerinage à la grotte sacrée de Benzaiten, p …   Wikipédia en Français

  • Monde à venir — Olam haba Religion Religions abrahamiques : Judaïsme Christianisme Islam     …   Wikipédia en Français

  • Lac de Grand-Lieu — Photo satellite du lac (crédit : CNES Spot Image) Administration …   Wikipédia en Français

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»