-
1 vehicle
'viəkl(any means of transport on land, especially on wheels, eg a car, bus, bicycle etc.) kjøretøy, transportmiddelkjøretøysubst. \/ˈviːɪkl\/, \/ˈvɪəkl\/1) kjøretøy, vogn, befordringsmiddel, transportmiddel2) ( overført) hjelpemiddel, redskap, meningsbærer, formidler, (uttrykks-)middel3) ( legemidler) (oppløsning e.l. som medisin inntas i)4) ( maling) bindemiddel -
2 all-terrain vehicle
,o:l tə'rein 'vi:əklnoun ((also ATV) a small vehicle, looking like a small tractor, that can travel fast on rough ground.) terrengkjøretøy -
3 number-plate
noun (one of the metal plates carried on the front and back of a motor vehicle showing the registration number of the vehicle.) nummerskilt -
4 bumper
noun (a bar on a motor vehicle to lessen damage when it collides with anything.) støtfangerIsubst. \/ˈbʌmpə\/1) ( på bil) støtfanger, fender2) (gammeldags, om alkohol) bredfullt glass, glass fylt til randen3) ( cricket) forklaring: en ball som stusser høyt4) (austr., hverdagslig) røykstump, sigarettstumpIIverb \/ˈbʌmeə\/1) fylle til randen2) utbringe en skål, skåle (for)IIIadj. \/ˈbʌmpə\/rik-, kjempe-, rekord- -
5 car
1) ((American automobile) a (usually privately-owned) motor vehicle on wheels for carrying people: What kind of car do you have?; `Did you go by car?') bil2) (a section for passengers in a train etc: a dining-car.) (jernbane)kupé3) ((American) a railway carriage for goods or people: a freight car.) (jernbane)vogn•- car park- car phonebilsubst. \/kaː\/1) ( også motor car) bil2) ( poetisk) vogn3) (amer., også tramcar) sporvogn, trikk4) (amer.) jernbanevogn, togvogn5) ( luftfart) gondol, kurv6) stol (i taubane)7) heiskupé (i heis)dining car bistrovogn, spisevogngo by car ta bil, kjøre bilsleeping car sovevogn -
6 conveyance
1) (the act of conveying: the conveyance of goods.) transport, befordring2) (a vehicle of any kind: A bus is a public conveyance.) transport-/befordringsmiddeltransportsubst. \/kənˈveɪəns\/1) befordring, transport2) overføring, ledning3) ( høytidelig eller spøkefullt) transportmiddel, befordringsmiddel, kjøretøy4) (jus, om eiendom) overdragelse, tilskjøting -
7 driving licence
noun (a licence for driving a road vehicle.) førerkortsubst. \/ˈdraɪvɪŋˌlaɪs(ə)ns\/ eller driver's licenseførerkort, sertifikat -
8 hovercraft
noun (a vehicle which is able to move over land or water, supported by a cushion of air.) luftputefartøyluftputefartøysubst. (flertall: hovercraft) \/ˈhɒvəkrɑːft\/luftputebåt, luftputefartøy, hovercraft -
9 muffler
1) (a scarf worn round the neck.) skjerf, halstørkle2) ((American) a silencer on a motor vehicle.) lydpotteskjerfsubst. \/ˈmʌflə\/1) halstørkle, (ull)skjerf2) (spesielt amer.) lyddemper, lydpotte (på motorkjøretøy)3) ( musikk) demper, moderator4) boksehanske, vante -
10 scooter
1) (a type of small motor-bicycle.) scooter2) (a child's two-wheeled toy vehicle propelled by the foot.) sparkesykkelsubst. \/ˈskuːtə\/1) ( for barn) sparkesykkel2) scooter3) (amer.) forklaring: type flatbunnet båt -
11 spacecraft
noun (a vehicle etc, manned or unmanned, for travelling in space.) romskipsubst. \/ˈspeɪskrɑːft\/( tar verb i både entall og flertall) romskip -
12 stagecoach
-
13 trailer
1) (a vehicle pulled behind a motor car: We carry our luggage in a trailer.) tilhenger2) ((American) a caravan.) campingvogn3) (a short film advertising a complete film.) forfilm med glimt fra neste filmtilhenger--------trailersubst. \/ˈtreɪlə\/1) tilhengervogn, trailer2) (amer.) campingvogn3) ( botanikk) krypplante, slyngplante4) ( film) trailer5) ( på lokomotiv) bakhjul6) ( EDB) båndsluttende -
14 transporter
noun (someone or something that transports, especially a heavy vehicle for carrying large goods.) transportør; vogntogsubst. \/trænˈspɔːtə\/, \/trɑːnˈspɔːtə\/1) transportør (av varer)2) transportanordning (kran e.l.)3) varebil, transporter4) ( militærvesen) patronfører -
15 truck
1) (a railway vehicle for carrying goods.) godsvogn2) ((especially American) a lorry: He drives a truck;(also adjective) a truck-driver.) lastebillastebil--------transportvognIsubst. \/trʌk\/1) ( jernbane) (åpen) godsvogn2) (spesielt amer.) lastebil3) truck4) ( også hand truck) dragkjerre, håndkjerre, tralle5) (amer.) trillebord (med hyller)6) ( teknikk) blokkhjul7) ( jernbane) boggi8) ( sjøfart) flaggknapp, masteknapp, fløyknappIIsubst. \/trʌk\/1) byttehandel, tuskhandel2) forretning, handel, kjøp3) ( hverdagslig) affærer, mellomværende4) (amer., også garden truck) (ferske) grønnsaker5) (spesielt historisk, også truck system)lønn (i form av naturalier)6) småvarer, småartikler, diverse småsaker7) byttevarer, ting som gis i bytte8) (spesielt amer., hverdagslig) skrap, skrot, juggelhave no truck with someone ikke ha noe å gjøre med noenIIIverb \/trʌk\/transportere i lastebil, kjøre i lastebilIVverb \/trʌk\/1) drive byttehandel (med), tuske2) gjøre forretninger3) ( nedsettende) sjakre (med) -
16 van
(a vehicle for carrying goods on roads or railways: He drives a van; ( also adjective) a van-driver; a vanload of waste paper.) vare-/flyttebil; godsvognflyttevogn--------godsvognIsubst. \/væn\/ eller motorvan1) (stor, lukket) varebil2) flyttebil3) (mindre) buss4) ( jernbane) godsvogn5) husvognIIsubst. \/væn\/ ( tennis)( hverdagslig forkortelse for advantage) fordelvan in ( for serveren) fordel innevan out ( for mottakeren) fordel uteIIIsubst. \/væn\/forkortelse for vanguardin the van of se ➢ vanguard -
17 wiper
noun ((also windscreen wiper) a moving arm for clearing rain etc from a vehicle's windscreen.) vindusviskersubst. \/ˈwaɪpə\/1) ( også windscreen wiper) vindusvisker2) støvklut, vaskefille3) ( sjelden) lommetørkle4) ( elektrisitet) kontaktarm, slepekontakt5) ( teknikk) kamaksel, hevarm -
18 cable-car
noun (a vehicle that moves up and down a mountain, cliff etc by means of a cable.) taubane; kabeltrikk (USA) -
19 fire-engine
noun (a vehicle carrying firemen and their equipment.) brannbil -
20 horse-box
noun (an enclosed vehicle etc used for carrying horses.) hestetilhenger
См. также в других словарях:
vehicle — noun 1 used for transporting people or things ADJECTIVE ▪ moving, oncoming, passing ▪ She was blinded by the lights from an oncoming vehicle. ▪ parked, stationary (esp. BrE) … Collocations dictionary
vehicle — ► NOUN 1) a thing used for transporting people or goods on land. 2) a means of expressing, embodying, or fulfilling something: she used paint as a vehicle for her ideas. 3) a film, programme, song, etc., intended to display the leading performer… … English terms dictionary
vehicle — noun 1) a stolen vehicle Syn: means of transport, conveyance, motor vehicle 2) a vehicle for the communication of original ideas Syn: channel, medium, conduit, means, means of expression, agency, agent, instrument … Thesaurus of popular words
vehicle — noun Etymology: French véhicule, from Latin vehiculum carriage, conveyance, from vehere to carry more at way Date: 1612 1. a. an inert medium (as a syrup) in which a medicinally active agent is administered b. any of various media acting usually… … New Collegiate Dictionary
Vehicle Identification Number — noun A mandatory unique number assigned to each vehicle produced, stamped into the metal on the dashboard on the drivers side (viewable through the windshield), on the engine block and at least one other place somewhere on the body of the vehicle … Wiktionary
vehicle — noun 1) a stolen vehicle Syn: means of transport, conveyance 2) a vehicle for the communication of ideas Syn: channel, medium, means, agent, instrument, mechanism, organ, apparatus … Synonyms and antonyms dictionary
vehicle excise duty — noun A tax payable on motor vehicles • • • Main Entry: ↑vehicle … Useful english dictionary
vehicle-borne transmission — noun indirect transmission of an infectious agent that occurs when a vehicle (or fomite) touches a person s body or is ingested • Hypernyms: ↑indirect transmission … Useful english dictionary
vehicle — noun /viːəkl/ a) A conveyance; a device for carrying or transporting substances, objects or individuals. b) A medium for expression of talent or views. Syn: vahan See Also: vector … Wiktionary
vehicle — noun 1》 a thing used for transporting people or goods on land, e.g. a car, truck, or cart. 2》 a means of expressing, embodying, or fulfilling something. ↘a substance that facilitates the use of a drug, pigment, or other material mixed with it … English new terms dictionary
vehicle arrester bed — noun → arrester bed …