-
1 VART
VART, Volunteer Air Reserve trainingEnglish-Russian dictionary of planing, cross-planing and slotting machines > VART
-
2 VART
Военный термин: Volunteer Air Reserve training -
3 Aythya
-
4 wherever you go I go
vart du än går är jag vid din sida (från bibeln-uttryck för lojalitet) -
5 Volunteer Air Reserve training
VART, Volunteer Air Reserve trainingEnglish-Russian dictionary of planing, cross-planing and slotting machines > Volunteer Air Reserve training
-
6 wherever
adv. var? vart?--------conj. var...än; vart...än; varifrån...än* * *1) (no matter where: I'll follow you wherever you may go; Wherever he is he will be thinking of you.) varhelst, varthelst, var (vart)... än2) ((to or in) any place that: Go wherever he tells you to go.) varhelst, varthelst, var (vart)... än -
7 ours
pronoun (the one(s) belonging to us: The house is ours.) vårvår--------våredeterm. \/ˈaʊəz\/( som selvstendig ledd) vår, vårt, våre -
8 long-standing
adj. \/ˈlɒŋˌstændɪŋ\/gammel, av gammel dato, mangeårig, som har vart lenge -
9 pose
I 1. pəuz noun1) (a position or attitude of the body: a relaxed pose.) stilling, positur2) (a false manner or way of behaving assumed in order to impress others; a pretence: His indignation was only a pose.) påtatt spill2. verb1) (to position oneself eg for a photograph to be taken: She posed in the doorway.) posere, stå modell2) ((with as) to pretend to be: He posed as a doctor.) utgi seg for, late som omII pəuz verb(to set or offer (a question or problem) for answering or solving: He posed a difficult question; This poses a problem.) sette fram, reiselegge--------posere--------stillingIsubst. \/pəʊz\/1) (fysisk eller mental) positur, stilling, attityde2) påtatt egenskap, affektert holdningIIverb \/pəʊz\/1) fremsette, postulere, stille opp2) anta, supponere3) ( om fare eller problem) utgjøre, innebære4) ( om modell) plassere (i ønsket stilling eller positur)5) sitte modell, stå modell, poserepose a question stille et spørsmålpose as gi seg ut for å være, opptre somhan fikk adgang til husene til folk ved å gi seg ut for å være fra gassverketIIIverb \/pəʊz\/(med spørsmål eller problemer, gammeldags) gjøre forlegen, sette fast, målbinde, gjøre rådvill -
10 whither
adv. vart?, varthän?; varför?--------conj. till varje plats som-, dit där-* * *['wiðə]relative pronoun, adverb(to which place(?).) varthän, vart -
11 where
adv. var?; på vilket sätt?; vart?; varifrån?--------conj. var; där; när; vart; dit, där--------n. plats; var--------pron. var; där; platsen där; punkten där -
12 whereto
adv. vartill?; vart?; varför?--------conj. vartill, vart -
13 adjacent
ə'‹eisənt((often with to) lying next (to): We had adjacent rooms in the hotel; They have bought the house adjacent to mine.) tilstøtende, ved siden av (hverandre)adj. \/əˈdʒeɪs(ə)nt\/tilgrensende, nærliggende, nabo-• adjacent farm\/countryadjacent to nærliggende, i umiddelbar nærhet avbe adjacent to grense opp til, støte opp til -
14 BLT
subst. \/ˌbiːelˈtiː\/(forkortelse for bacon, lettuce and tomato (sandwich)) baconsandwich med tomat og salatprøv vårt smørbrød med bacon, salat og tomat, avokado og paprika -
15 canker
Isubst. \/ˈkæŋkə\/1) (amer., medisin) munnsår2) ( veterinærfag) hovkreft, hovåt, hovpapillom3) (veterinærfag, hos fugl) byll, sår4) (veterinærfag, hos hund\/katt) eksem5) (botanikk, patologi, på plante\/tre) sår, dødt område6) ( overført) kreftsvulst, kreft, ondeIIverb \/ˈkæŋkə\/1) forderve(s), fortære(s), forgifte(s)2) (botanikk, patologi) bli angrepet av sykdom -
16 cord
ko:d1) ((a piece of) thin rope or thick string: The burglars tied up the nightwatchman with thick cord.) snor, snøre, bånd2) (a string-like part of the body: the spinal cord; the vocal cords.) -bånd, (rygg)marg3) (a length of electric cable or flex attached to an electrical appliance: the cord of his electric razor.) ledning, kabel4) (a kind of velvet fabric with a ribbed appearance; (in plural) trousers made of this: a pair of cords.) kordfløyelsnorIsubst. \/kɔːd\/1) snor, snøre, line, rep, stropp2) ( overført) bånd3) (amer., elektronikk) ledning4) ( anatomi) streng, bånd5) ( tekstil) riflet tøy (spesielt kordfløyel), rifle, rille6) ( i bildekk e.l.) kord7) målesnor8) (vedmål, 128 kubikkfot) favncords kordfløyelsbuksercut the cord eller cut the umbilical cord skjære over navlestrengen (også overført), klare seg selvIIverb \/kɔːd\/1) binde fast, binde (med snøre)2) utstyre med snøre3) ( om ved) stable i favner -
17 counter
I noun 0. see count II II 1. adverb((with to) in the opposite direction or manner to: The election is running counter to the forecasts.) stikk i strid med, i motsatt retning2. verb(to meet or answer (a stroke or move etc by another): He successfully countered all criticisms.) svare igjen, imøtegå- counter-III noun(a kind of table or surface on which goods are laid: Can you get me some sweets from the confectionery counter?) disk; kjøkkenbenkdiskIsubst. \/ˈkaʊntə\/1) teller, telleverk, telleapparat2) brikke, sjetong, pollett3) ( i butikk) disk4) ( i bank e.l.) kasse, luke, skranke5) bardisk6) (amer.) arbeidsbenk, kjøkkenbenkcounters spillepenger, spillemerkerover the counter ( på apotek e.l.) uten reseptsell under the counter selge under disken, selge under diskIIsubst. \/ˈkaʊntə\/1) mottrekk, mottiltak, svar, forsvar2) ( boksing) kontraslag, kontring3) ( fekting) kontraparade4) ( på hest) bringe, bryst5) ( sjøfart) hekk, akterspeil6) ( på sko) kappe, hælkappeIIIverb \/ˈkaʊntə\/1) motsette seg, motarbeide, motvirke, sette seg imot, kjempe imot2) besvare, svare på, ta til motmæle, ta til gjenmæle3) ( sjakk) besvare (med mottrekk), møte4) ( boksing) gi kontrastøt5) ( fekting) hugge kontracounter somebody ( boksing) gi noen et kontrastøtIVadj. \/ˈkaʊntə\/1) mot-, kontra-, motsatt2) fiendtlig, stridig3) kontroll-be counter to stride mot, være uforenlig med, være i strid medVadv. \/ˈkaʊntə\/1) i motsatt retning2) ( jakt) på baksporcounter to tvert imot, stikk i strid medhunt counter ( jakt) følge sporet i motsatt retning, være på feil spor (overført)run\/go counter to ( overført) gå på tvers av, stride mot, være i strid med -
18 dead
ded 1. adjective1) (without life; not living: a dead body; Throw out those dead flowers.) død, livløs2) (not working and not giving any sign of being about to work: The phone/engine is dead.) død, i ustand, strømløs3) (absolute or complete: There was dead silence at his words; He came to a dead stop.) absolutt, fullstendig2. adverb(completely: dead drunk.) totalt, fullstendig- deaden- deadly 3. adverb(extremely: deadly dull; deadly serious.) svært, dødsens, døds-- dead end- dead-end
- dead heat
- dead language
- deadline
- deadlockdødIsubst. \/ded\/bare i uttrykkin the\/at dead of night midt på natten, i nattens mulm og mørkein the dead of winter midt på (den) kaldeste vinterenrise from the dead stå opp fra de dødethe dead de dødeIIadj. \/ded\/1) død, livløs, tørr, vissen2) dødslignende, dyp3) ( om kroppsdel) død, følelsesløs, nummen, stiv4) ( om følelser) ufølsom, uimottagelig5) fullstendig utkjørt, utslitt6) ( om farge) matt, glansløs, død7) sluknet, oppbrukt, utbrent8) ( om jord) gold, ufruktbar9) ( om lov eller bestemmelse) ugyldig, som ikke lenger er i kraft11) akkurat, nøyaktig, (treff)sikker, presispå nøyaktig samme plan\/nivå12) ( hverdagslig) fullstendig, absolutt, helt, brå13) ( hverdagslig) dau, matt, trett, uinteressant14) urørlig, stillestående• dead air15) stille, tyst, uaktuell, flau, mattet dødt\/flaut marked16) ( elektrisitet) spenningsløs, strømløs17) ( om hus eller sted) forlatt, ubebodd, utdødd19) (slang, om flaske eller glass) tom20) (sport, lek) ute21) ( om overflate) jevn, slett, ensformig22) rettuavgjort løp \/ dødt løpbe dead meat ( hverdagslig) være i kjempevanskeligheter, ligge tynt anbe dead to være uimottagelig forbe dead to (all feelings of) shame ikke eie skamvett, ikke eie skam i livetbe in dead earnest mene fullt alvorcome to a dead stop tverrstoppe, bråstoppe, ikke komme av flekkendead and gone (hverdagslig, også overført) død og begravet, borte (for lenge siden)dead as a\/the dodo fullstendig utdødddead from the neck up ( hverdagslig) tykk i hodet, hjernedøddead men tell no tales ( ordtak) de døde sladrer ikkedead on ( hverdagslig) midt i blinken, på en prikk, presis• your description of him is dead on, it fits perfectlybeskrivelsen din av ham er midt i blinken, den stemmer perfektdead on one's feet ( hverdagslig) kjempetrøttdead to the world ( hverdagslig) død for omverden, helt borte, i dyp søvn ( hverdagslig) beruset, stupfullflog a dead horse se ➢ horse, 1go dead dovne bli stille, slukne, ta slutthit the dead centre of the target ( også overført) treffe midt i blinkenin the dead hours of midt på, i mørkesteleave someone for dead forlate noen i troen at han\/hun er død ( sport) legge noen langt bak seg, distansere noen klartover my dead body ( overført) over mitt likstrike someone dead slå noen i hjelwouldn't be seen\/caught dead in\/with\/at ( hverdagslig) vil ikke for sitt bare liv bli sett i\/med\/påIIIadv. \/ded\/1) ( hverdagslig) død-, døds-, dødelig, drepende2) ( hverdagslig) totalt, aldeles, absolutt, fullstendig, kjempe-3) beint, rett, rakt, direktebe dead set on ( hverdagslig) for enhver pris ville, ha satt seg i hodet at en skal( hverdagslig) ha slått inn påcut somebody dead ( hverdagslig) ikke hilse på noen, behandle noen som luftdead against stikk imotdead on time nøyaktig i rute -
19 diffusion
diffusjon--------dispersjonsubst. \/dɪˈfjuːʒ(ə)n\/1) (ut)spredning, utbredelse2) ( fysikk eller kjemi) diffusjon -
20 distress
di'stres 1. noun1) (great sorrow, trouble or pain: She was in great distress over his disappearance; Is your leg causing you any distress?; The loss of all their money left the family in acute distress.) fortvilelse, bedrøvelse, smerte2) (a cause of sorrow: My inability to draw has always been a distress to me.) bekymring, skuffelse2. verb(to cause pain or sorrow to: I'm distressed by your lack of interest.) volde lidelse/bekymring, engste- distressinglybekymre--------nødIsubst. \/dɪˈstres\/1) elendighet, nød2) nødssituasjon, nødstilstand3) (om skip, fly) (havs)nød4) fattigdom5) smerte, sorg, fortvilelse, lidelse6) ( medisin) utmattelse, besvær7) ( jus) utpantning, utlegg, utleggsforretningin distress i nødlevy a distress (up)on gjøre utpantning hos ta pant iIIverb \/dɪˈstres\/1) sette i klemme, bringe i forlegenhet, gå hardt løs på2) utmatte, uttrette3) plage, pine, gjøre ulykkelig4) uroe, bekymre, forurolige5) ( jus) gjøre utpantning hos noen6) ( gammeldags) tvinge
См. также в других словарях:
vart — biot sa·vart; … English syllables
vart — ×vart adv. praedicativum 1. žr. 4 varta: Anas ir kapeikos nevart LzŽ. Kiek itas telaitis vart LzŽ. 2. reikia, būtina: Dėl blogų marčių už tikrą vart paimti pagalį Sz … Dictionary of the Lithuanian Language
vart — I v varda II adv till vilken plats, vart ska du gå? … Clue 9 Svensk Ordbok
Vårt Land (Norwegian newspaper) — Vårt Land (which literally means Our Country in Norwegian) is a daily newspaper published in Oslo. It has a nationwide target audience. Its average daily circulation in 2003 was 26,782, it was Norway s 23rd largest newspaper. It is by far the… … Wikipedia
Vårt Land — means Our Country in Swedish and Norwegian.* Vårt Land is the Swedish language title of the national anthem of Finland, originally a poem by Runeberg. The anthem is known in Finnish as Maamme. * Vårt Land is a Norwegian newspaper, published since … Wikipedia
Vart land — Maamme Maamme (fi) Notre pays … Wikipédia en Français
Vårt land — Maamme Maamme (fi) Notre pays … Wikipédia en Français
Vårt land — Maamme Maamme (finnisch) oder Vårt land (schwedisch) („Unser Land“) ist die Nationalhymne Finnlands. Sie wurde komponiert von Fredrik Pacius, der schwedische originale Text stammt von Johan Ludvig Runeberg und wurde ursprünglich als Prolog zu den … Deutsch Wikipedia
värt — pian … Suomen slangisanakirjaa
värt — adj (oböj … Clue 9 Svensk Ordbok
vart man vänder sig — • ständigt(och jämt), vid varje steg, vid varje tillfälle … Svensk synonymlexikon