-
1 youth
ju:Ɵplural - youths; noun1) ((the state of being in) the early part of life: Enjoy your youth!; He spent his youth in America.) ungdomstid2) (a boy of fifteen to twenty years old approximately: He and two other youths were kicking a football about.) ungdom3) (young people in general: Some people say that today's youth has/have no sense of responsibility.) ungdom, unge mennesker•- youthful- youthfully
- youthfulness
- youth hostel
- youth mentorungdomsubst. \/juːθ\/ i flertall: \/juːħz\/1) ungdom(men), ungdomstid(en)2) ( med verb vanligvis i flertall) ungdom(men)3) yngling, ung mann4) ungdommelighet5) barndom, begynnelseas a youth som ung, som ynglingfrom youth onwards\/upwards helt siden ungdommenin someone's youth i noens ungdom, da noen var ungrenew one's youth få tilbake sin ungdom -
2 chap
æp(a man: He's a nice chap.) fyr, karfyr--------karIsubst. \/tʃæp\/ eller chappie( hverdagslig) fyr, kar, type, gubbeold chap ( hverdagslig) gamle venn, gamle gutt, gamle ørnIIsubst. \/tʃæp\/sprekk (særlig i huden)IIIsubst. \/tʃæp\/(brukes vanligvis i flertall, chaps) kjeve, kinnIVverb \/tʃæp\/1) gjøre sprukken2) bli sprukken -
3 intestine
in'testin((often in plural) the lower part of the food passage in man and animals.) tarmIsubst. \/ɪnˈtestɪn\/ ( anatomi)( brukes vanligvis i flertall) tarm(er), innvoll(er)large intestine tykktarmsmall intestine tynntarmIIadj. \/ɪnˈtestɪn\/1) innenlandsk, hjemlig2) ( gammeldags) indre -
4 tatter
fillesubst. \/ˈtætə\/( vanligvis i flertall) fille, trasein tatters ( overført) i ruinertear to tatters eller leave in tatters rive i filler, rive i stykker, slå hull på, plukke fra hverandrekritisere sønder og sammen -
5 U.V.
subst.hverdagslig, vanligvis i flertall, forkortelse for ultra violet (ray)) sol, solstråler• I've gotta get some U.V.s before that beach party, I look like I've been bleached in chlorinejeg må få meg litt sol før den strandfesten, jeg ser ut som om jeg er klorbleket -
6 alms
(money etc given to the poor.) almissealmissesubst. (i flertall: alms) \/ɑːmz\/ ( tar vanligvis verb i flertall) (barmhjertighets)gave(r) til trengende, almisse -
7 little
'litl 1. adjective1) (small in size: He is only a little boy; when she was little (= a child).) liten2) (small in amount; not much: He has little knowledge of the difficulties involved.) lite, litt3) (not important: I did not expect her to make a fuss about such a little thing.) lite(n)2. pronoun((only) a small amount: He knows little of the real world.) lite, litt3. adverb1) (not much: I go out little nowadays.) bare litt, ikke mye2) (only to a small degree: a little-known fact.) lite-3) (not at all: He little knows how ill he is.) ikke i det hele tatt•- a little- little by little
- make little ofkort--------lite--------liten--------littI1) liten, små (flertall)2) lille-, små- (flertall)3) liten, ung4) småskåren, smålig, lumpen5) kort stund, kort varighetlittle farmer småbrukerLittle Italy det italienske kvarteret (i storby)the little man vanlige mennesker, den lille mannlittle people (alver, nisser e.l.) småfolk ( folk i dårlige kår) småfolk, fattigfolk, småkarer småbarn, småungerdverger, små menneskera little thing en liten sak, en småtingen liten pjokk, en liten ungelittle things please little minds ( ordspråk) små barn, små glederII1) lite, ikke mye, ikke stort, knapt, i liten grad2) sjelden, ikke ofteIIIlite, ikke mye, knaptevery little helps\/counts hvert minste bidrag mottas med takk, alle monner drar, mange bekker små gjør en stor åin little ( gammeldags) i liten skala, i miniatyra little lite, en smule, en tanke, lite grannlitt av hvert \/ alt mulig( om tid) litt, et øyeblikk, en liten stund• wait a little!( om strekning) en liten bit, en turlittle better ikke stort bedrelittle by little litt etter litt, gradvis, etter hvertlittle or nothing lite eller ingenting, så godt som ingentinglittle short of nesten (det samme som)make little of bagatellisere, ikke gjøre stort vesen ut av, ikke bry seg stort om, slå bort forstå lite avno little ikke så lite, temmelig myenot a little ikke så lite, ganske mye, ganske, temmeligonly a little litt, knapt, minimalt -
8 saltworks
subst. (flertall: saltworks) \/ˈsɔːltwɜːks\/ ( tar vanligvis verb i flertall) saltverk, saltkokeri -
9 day
dei 1. noun1) (the period from sunrise to sunset: She worked all day; The days are warm but the nights are cold.) dag2) (a part of this period eg that part spent at work: How long is your working day?; The school day ends at 3 o'clock; I see him every day.) arbeidsdag, skoledag3) (the period of twenty-four hours from one midnight to the next: How many days are in the month of September?) døgn4) ((often in plural) the period of, or of the greatest activity, influence, strength etc of (something or someone): in my grandfather's day; in the days of steam-power.) dager, tid; epoke•- daybreak- day-dream 2. verbShe often day-dreams.) dagdrømme, fantasere- daylight- day school
- daytime
- call it a day
- day by day
- day in
- day out
- make someone's day
- one day
- some day
- the other daydagsubst. \/deɪ\/1) dag, datohele dagen \/ dagen lang• what day of the month is it (today)?• what day (of the week) is it?2) ( også day and night) døgn3) (ofte flertall: days) tid, tidsalder, periode, glansperiode4) dagsreise5) vær• what sort of day is it?6) konkurranse, slag, seier7) ( bygg) fag (del av et vindu)8) ( mineralogi) dag(brudd)against a rainy day for\/til dårligere tiderall in a\/the day's work ( hverdagslig) noe som hører til, noe en er vant tilany day ( hverdagslig) når som helst, snartat break of day ved daggry, i grålysningenat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, når det kommer til stykketat the last day ( religion) på den ytterste dagat the present day på det nåværende tidspunkt, i vår tidat this time of day se ➢ time, 1before day før dagens frembrudd, før dagen gryrby day eller in the day om dagencall it a day ( hverdagslig) være nok, ta kvelden• let's\/we'll call it a daybe come day, go day ta lett på saker og tingday after day dag etter dag, dag ut og dag inn a\/theday after the fair for sent, post festumthe day after tomorrow i overmorgenthe day before yesterday i forgårsday by day eller by the day dag for dag, dagligday in, day out eller day in and day out dag ut og dag inna day of rejoicing en gledesdag, en gledens dagthe day of wrath vredens dagday one begynnelse, første stunddays (som adv., spesielt amer.) på dagtidday's work et dagsverkearly closing day dag hvor man har ettermiddagsstengt, dag hvor man stenger tidliga fair day's wage for a fair day's work hederlig lønn for hederlig arbeidfall on evil days komme ut for fattigdom og nødfor days on end i dagevis, flere dager i strekk, flere dager på radforever and a day ( hverdagslig) i det uendelige, til kjedsommelighetfrom day to day fra dag til dag, dag for daggive someone the time of day se ➢ time, 1have one's days stå på høyden, være i sine glansdagerhe who fights and runs away lives to fight another day mannen som flykter, kan atter kjempeif somebody is a day så sikkert som bare detin all my born days i hele mitt livin somebody's day(s) på noens tid, under noens glansdagerin the early days of something i tidlige tider av noein the good old days i gode, gamle dagerin this day and age i våre dager, i vår tidjust one of those days en skikkelig ulykkesdag• it's just one of those days!live from day to day leve for dagen, ta en dag om gangenmake someone's day være dagens høydepunkt for noen ( hverdagslig) ødelegge dagen for noen• go ahead, make my day!bare gjør det, dagen var allikevel ødelagt!name the day ( vanligvis om bryllup) bestemme dagof the day dagens• what's your soup of the day?one (fine) day en (vakker) dag (i fortiden eller fremtiden)one of these (fine) days en dag, en vakker dagone of those days en slik dag da alt går galton ordinary days eller on ordinary occasions til hverdagspass the time of day (with) se ➢ time, 1pay by the day betale per dag, betale fra dag til dagsave the day redde situasjonensee its best days se sine beste dagersee the day when være med på den tiden nårseize the day gripe dagensome day en dag, en gang (i fremtiden), en vakker dagthat'll be the day! jeg synes jeg ser det!, det vil jeg se først! det ser jeg frem til!, det blir skjønt!the other day her om dagenthese days nå for tidenthis day fortnight (om) fjorten dager i dagthis day week (om) åtte dager i dagthose were the days! det var (andre) tider (det)!, det var den gang!to a day (akkurat) på dagento the day på dagento this day hittil, helt til i dagwithout day på ubestemt tid -
10 do
du: 1. 3rd person singular present tense - does; verb1) (used with a more important verb in questions and negative statements: Do you smoke?)2) (used with a more important verb for emphasis; ; ðo sit down)3) (used to avoid repeating a verb which comes immediately before: I thought she wouldn't come, but she did.)4) (used with a more important verb after seldom, rarely and little: Little did he know what was in store for him.)5) (to carry out or perform: What shall I do?; That was a terrible thing to do.) gjøre6) (to manage to finish or complete: When you've done that, you can start on this; We did a hundred kilometres in an hour.) gjøre, fullføre7) (to perform an activity concerning something: to do the washing; to do the garden / the windows.) vaske, rydde8) (to be enough or suitable for a purpose: Will this piece of fish do two of us?; That'll do nicely; Do you want me to look for a blue one or will a pink one do?; Will next Saturday do for our next meeting?) være nok, holde, passe, gjøre seg9) (to work at or study: She's doing sums; He's at university doing science.) arbeide med, ta seg av, studere10) (to manage or prosper: How's your wife doing?; My son is doing well at school.) greie seg, klare seg11) (to put in order or arrange: She's doing her hair.) ordne, sette i stand12) (to act or behave: Why don't you do as we do?) gjøre, handle, opptre13) (to give or show: The whole town gathered to do him honour.) vise14) (to cause: What damage did the storm do?; It won't do him any harm.) forårsake15) (to see everything and visit everything in: They tried to do London in four days.) gjøre, bese2. noun(an affair or a festivity, especially a party: The school is having a do for Christmas.) tilstelning, fest- doer- doings
- done
- do-it-yourself
- to-do
- I
- he could be doing with / could do with
- do away with
- do for
- done for
- done in
- do out
- do out of
- do's and don'ts
- do without
- to do with
- what are you doing withgjøre--------lage--------utføreI( hverdagslig)1) ( mest britisk) fest, selskap2) (barnespråk, hverdagslig) bæsj3) (amer., hverdagslig, også 'do, kort for hairdo) frisyre, hårfasong4) ( militærvesen) aksjon5) (britisk, gammeldags) bedrageri, svindel, narrestrekdo's and don'ts regler for hva man bør og ikke bør gjøre, råd og advarslerfair dos\/do's like for like, rett skal være rettmake a do of something (austr.) få noe til å lykkes, få noe til å klaffeIIsubst. \/dəʊ\/ eller doh( musikk) doIII \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) gjøre• do as you're told!• what am I to do?• oh, do!(bare) gjør det, du!• please, do!for all del, (bare) gjør det!2) gjøre, prestere, yte, utrette, utføre3) ( om tilvirkning) lage, male, tegne, skrive, fremstille, ta4) klare, få til, lykkes i, greievis meg hva du kan \/ hvis meg hva du duger tildenne gangen klarte jeg det \/ denne gangen lyktes jeg5) ( om arbeidsoppgave) gjøre, lage, klare, ordne, gjøre i stand, sette i stand, ta seg av, ta hånd om, stå for• who did the drying-up?• first I'll do the stockings, and then I'll do the windowsførst skal jeg stoppe strømper, og så skal jeg pusse vinduenejeg tok oppvasken \/ jeg vasket opp• I'll do you next, sir6) (om yrke, hobby eller studium) vie seg til, sysle med, arbeide med, arbeide på, gjøre, holde på med, studere, lese• what are you doing?7) arrangere8) ( matlaging) anrette, lage til, tilberede, koke, steke9) (om skuespill, opera eller rolle) oppføre, spille10) (om hastighet, distanse e.l.) tilbakelegge, gå, kjøre, løpe, gjøre (hverdagslig)11) (hverdagslig, om turist e.l.) se, bese, gjøre12) løse, klare, legge13) (hverdagslig, om fengselsstraff) sone, sitte inne14) ( hverdagslig) lure, narre, svindle, snyte16) ( hverdagslig) gi kost og losji til, ha kost og losji17) greie seg, klare seg• how is he doing at school?• how are you doing?hvordan går det? \/ hvordan har du det?18) ( om noe som er tilstrekkelig eller akseptabelt) være nok, greie seg, klare seg, passe, gå andet er bra \/det holder \/ det klarer segnå klarer det seg \/ nå får det være nok \/ nå kan du holde oppdet går ikke \/ det duger ikke19) (slang, om narkotika) gå på, bruke20) ( hverdagslig) ta knekken påbe doing holde på med, være opptatt med, foreta seg, ha fore• are you doing anything tonight?foregå, hende, skjebe doing well gjøre det bra være på bedringens veibe done for være ferdig, være fortapt, være solgt, være i alvorlige vanskeligheterhan er ferdig \/ han er solgt \/ han er fortaptbe done in være utmattet, være utkjørt, være helt ferdig, være drept (slang)be done up være utkjørt, være helt ferdigbe done up in være kledd i, være iførtbe\/have done with være over, være et avsluttet kapittel, være ute av verdenla oss få en slutt på det \/ vi må få saken ut av verdenbe hard done by bli dårlig behandletbe up and doing være i full vigør, være i full virksomhetdo a freeze ( slang) fryse seg fordervetdo and die kjempe og falledo a slow burn ( slang) være rødglødende av sinnedo as you would be done by gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot degdo away with avskaffe, bli kvitt, kvitte seg med ta livet av, avlive, rydde av veiendo by behandle• do well by my cat!do down ( hverdagslig) lure, snyte, ta ved nesen rakke ned på, tråkke på, svertedo for duge til, passe som( hverdagslig) stelle huset forfå tak i• how will you do for water?ta knekken på, kverke, myrde, drepe, gjøre av meddo fractions ( matematikk) regne med brøkdo in ( slang) kverke, drepe, gjøre det av med ta knekken på, knekke, ruinere lure, snyte, ta ved nesendo into oversette til, gjøre tildet gjorde utslaget \/ det gjorde susendo one's best gjøre sitt beste, gjøre seg umakdo one's duty gjøre sin pliktdo oneself in ta livet av segdo oneself well være glad i å leve, nyte livetdo or die seire elle dø, vinne eller forsvinne, klare seg eller gå underdo out rydde opp, sette i stand, male (og tapetsere)do over ( hverdagslig) pusse opp, gjøre om jule opp, banke opp, overfalle og rane (spesielt amer.) gjøre om igjendo somebody a favour gjøre noen en tjenestedo somebody credit\/honour gjøre noen æredo somebody out of something lure noen for noe, snyte noen for noedo something for someone gjøre noe for noen, hjelpe noen med noe• what can I do for you?hva kan jeg hjelpe deg med? \/ kan jeg hjelpe deg med noe?do something in ( hverdagslig) skade, såredo something twice se ➢ twicedo the backstroke svømme ryggdo time ( om fengselsstraff) sitte innedo to death ta livet avdo to others as you would have them do to you gjør mot andre som du vil at de skal gjøre imot deg, vær mot andre som du vil at de skal være med degdo up gjøre i stand, sette i stand, reparere gjøre om, pusse opppakke innknappe, hekte, kneppe igjen( hverdagslig) ruineredo up one's face sminke segdo up one's hair sette opp håretdo well trives, ha det braklare seg godthun klarer seg bra \/ det går bra for hennedo well by somebody behandle noen pentdo well for oneself gjøre det godtdet går veldig bra for ham \/ han gjør det godt \/ han klarer seg brado well to do something eller do wisely to do something gjøre klokt i å gjøre noedo with gjøre med• what am I to do with him?(kunne) klare seg med, greie seg med, trenge, behøve, tenke segdo with oneself foreta seg, sysselsette seg medvære fra segdo without klare seg uten, unnværevi er bare glad til om vi slipper streiker \/ vi greier oss godt uten streikereasy does it rolig nå, ta det roligfree to do something fri til å gjøre noehave to do with ha å gjøre med, angådet har ingenting med deg å gjøre \/ det angår ikke deghow do you do? ( ved presentasjon) god dag, hvordan står det til?, hvordan har du det?make do with greie seg med, klare seg medmake it do! ( også) det får holde!, det får være nok!make something do få noe til å holde, klare seg med noenothing doing! ( hverdagslig) ikke prøv deg!, aldri i livet!so said, so done se ➢ say, 2when (after) all is said and done se ➢ say, 2IVhjelpeverb \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) i spørsmål og negative setninger• do you know him?• so you want to be a doctor, do you?så du vil altså bli lege, du?• you saw it, didn't you?du så det, ikke sant?• did you like it?• do I get off here?• doesn't he know it?• don't go!2) ved henvisning tilbake til et tidligere nevnt verb• he didn't go, nor did Ihan gikk ikke, og det gjorde ikke jeg heller3) forsterkendejeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg \/ om jeg bare kunne hjelpe deghan lovte at han skulle komme, og det gjorde han også• I did see him, but...jeg så ham nok, men...• do come!for all del, bare kom! \/ kom nå!4) i setninger innledet med nektende eller forsterkende adverb -
11 gallows
'ɡæləuz(a wooden frame on which criminals were hanged.) galgegalgesubst. (i flertall: gallows(es)) \/ˈɡæləʊz\/ ( tar vanligvis verb i entall) galgesend somebody to the gallows dømme noen til døden ved hengningthe gallows galgen (død ved hengning) -
12 offspring
avkomsubst. (flertall vanligvis: offspring) \/ˈɒfsprɪŋ\/1) ( om mennesker) etterkommer, barn, avkom (spøkefullt)2) ( om dyr) avkom, yngel3) ( overført) produkt, frukt, resultat -
13 scissors
'sizəz(a type of cutting instrument with two blades: a pair of scissors.) sakssakssubst. \/ˈsɪzəz\/1) ( tar vanligvis verb i flertall) saks2) (tar verb i entall, bryting) saksegrep, saksscissors and paste eller cut and paste forklaring: noe en har stjålet eller snappet opp fra andre, forklaring: noe som er tatt fra alle mulige kilder -
14 tidings
(news: They brought tidings of a great victory.) nytt, nyhet, budskapsubst. flt. \/ˈtaɪdɪŋz\/ ( tar vanligvis verb i flertall)(gammeldags, litterært) etterretning(er), tidende(r), bud, budskapglad tidings gledesbudskap, glade nyhetersad tidings et sørgelig budskap, triste nyheter -
15 trannie
1) (spesielt britisk, hverdagslig) transistor(radio)2) (hverdagslig, vanligvis trannie) transvestitt -
16 wake
I weik past tense - woke; verb(to bring or come back to consciousness after being asleep: He woke to find that it was raining; Go and wake the others, will you?) vekke; våkne- wakeful- wakefully
- wakefulness
- waken
- wake up II weik noun(a strip of smooth-looking or foamy water left behind a ship.) kjølvannvekkeIsubst. \/weɪk\/1) ( historisk) kirkeinnvielsesfest2) ( spesielt irsk) (lik)vake, gravøl3) (gammeldags, poetisk) nattevake, vakewakes (nordengelsk, tar verb i entall eller flertall) (årlig) marked(sfest)Wakes Week ( Nord-England) fabrikkarbeidernes årlige ferieukeIIsubst. \/weɪk\/1) ( sjøfart) kjølvann2) ( overført) spor, kjølvannin (the) wake of som et resultat av i kjølvannet til, etterfulgt av• what does that have in its wake?III1) våkne (opp)2) (gammeldags, dialekt) vake (over), være våken, holde (lik)vake (hos)3) vekke (opp)wake an echo eller wake echoes gi ekko, gi gjenlydwake to life vekke til liv, gjenopplivewake up våkne (opp)• what time do you usually wake up?vekke (opp), fremkallewake up (to) ( overført) få opp øynene for, bli klar over, bli bevisst påwake up and smell the coffee se virkeligheten i øynene -
17 ware
vareIsubst. \/weə\/1) ( vanligvis flertall wares) varer, vare, vareutvalg, artikler2) ( i sammensetninger) -varer, -gods, -artikler, -tøy3) keramikk, leirgods, steintøy, fajanseIIverb \/weə\/( spesielt jakt) se opp for, gi akt, pass på• ware hounds!IIIadj. \/weə\/(poetisk, også 'ware) se ➢ aware -
18 we
wi:((used only as the subject of a verb) the word used by a speaker or writer in mentioning himself or herself together with other people: We are going home tomorrow.) vivipron. \/wiː\/, \/wɪ\/1) vi• shall we have something to eat?2) man, en3) (kongelig flertall, brukt av talere e.l.) vi4) ( nedlatende) du, De, «vi»• how are we feeling today?hvordan har «vi» det i dag? -
19 wind-chimes
subst.( vanligvis flertall) vindklokker, uro som gir fra seg lyd i vinden
Перевод: со всех языков на норвежский
с норвежского на все языки- С норвежского на:
- Все языки
- Со всех языков на:
- Все языки
- Английский
- Норвежский