-
61 circumduco
circum-dūco, dūxī, ductum, ere, I) herumführen, -ziehen, A) im Kreise-, rings herumführen, -ziehen, a) übh.: exercitum, Plaut.: aratrum (bei Gründung einer Stadt, wo der Umkreis, den sie einnehmen sollte, mit einer tiefen Furche vermittelst eines Pfluges bezeichnet wurde), Cic.: flumen ut circino circumductum, Caes.: c. linum ter vel quater, darumwinden, Ulp. dig.: oculos circumducto nigrore fucare, mit ringsherum aufgetragener schwarzer Schminke, Cypr. de hab. virg. 14. – b) prägn., α) mit einem Kreise umziehen, oppida, quae prius erant circumducta aratro, Varr. LL. 5, 143. – u. schriftlich als Zeichen der Ungültigkeit, dah. = einziehen, kassieren, edictum, cognitionem, ICt. – β) eine (runde) Öffnung bilden, utro modo vero id circumductum est, Cels. 8, 3. p. 331, 21 D. – B) im Bogen herumführen, 1) eig.: a) leb. Wesen, im Bogen, auf Umwegen herumführen, herumziehen (milit. t. t.), circumductus hostis per proditorem Ephialtem, Frontin.: cohortes quattuor longiore itinere, Caes.: ad eam partem, quam adierant equites, circumducit agmen, Liv.: agmen per invia circa quamvis longo ambitu, Liv.: alas ad latus Samnitium, Liv.: pars devio saltu circumducta, Liv. – absol., praeter castra hostium circumducit (verst. copias u. dgl.), er umging das feindl. L., Liv. 34, 14, 1. – b) Lebl.: α) als t. t. der Baukunst, ein Bauwerk im Bogen herumführen, brachia, Auct. b. Hisp.: portum exstruxit, circumducto dextrā sinistrāque brachio, Suet. – β) etw. Geschriebenes mit einem Bogen hinaufziehen, ab extrema parte versuum abundantes litteras subicere circumducereque, darunter (unter die Zeilen) schreiben u. hinaufziehen, Suet. Aug. 87, 3. – 2) übtr.: a) jmd. anführen, hinters Licht führen, bei der Nase herumführen, prellen, alqm, Plaut. u. ICt. – dah. alqm alqā re, jmd. um etw. prellen, betrügen, Plaut. Vgl. Spengel Plaut. truc. 4, 4, 21. – b) als gramm. u. rhet. t. t., α) eine Silbe gleichs. im Bogen führen, dehnen, gedehnt aussprechen, syllabam flexam circumducere (Ggstz. acutam syllabam excitare), Quint.: syllabam apice circumducere, durch den Apex (s. apex no. II, C, 1) als gedehnt bezeichnen, zirkumflektieren, Quint. – β) einen Ausdruck erweitern, umschreiben, cum sensus unus longiore ambitu circumducitur, Quint.: si quid modo longius circumduxerunt, übermäßig weitläufig ausgesponnen haben, Quint.: dah. circumductum, ī, n. = περίοδος, die Periode, Quint. 9, 4, 22. – II) umherführen, a) leb. Wesen = in die Runde von dem zu dem führen, alqm vicatim, Suet.: alqm per coetus epulantium, Suet.: asinum in quaestus, Phaedr. – mit dopp. Acc., alqm hasce aedes et conclavia, Plaut. most. 843: alqm omnia sua praesidia c. atque ostentare, Caes. b. c. 3, 61, 1: c. captivos horrea, Frontin. 3, 15, 4. – b) Lebl.: possessores, e quorum agris aqua circumducitur, umhergeführt wird (auf andere Äcker), Frontin. aqu. 75. – / Archaist. Imperat. act. circumduce, Plaut. asin. 97; mil. 221; most. 843.
-
62 optio
optio, ōnis ( von *opio, ere, dem Stammworte zu optāre), I) fem., der freie Wille, die freie Wahl, die Willkür, das Belieben, optio haec tua est; utram harum vis condicionem accipe, Plaut.: utro frui malis, optio sit tua, Cic.: sed magis sumendam et, si optio esset (wenn er seinen freien Willen hätte, wählen dürfte), eligendam Metelli (vitam), Reguli reiciendam (aiebat), Cic.: an erit haec optio et potestas tua, ut dicas etc., steht das in deiner Willkür? Cic.: quando autem dubium fuisset apud patres nostros, eligendi cui patroni daretur optio, quin aut Antonium optaret aut Crassum? Cic.: si mihi optio daretur, utrum malim defendere, an etc., mir die Wahl gestellt würde, ob ich... oder ob ich usw., Cic.: so auch optio vobis datur, utrum velitis casu illo itinere Varenum usum esse, an huius persuasu et inductu, Cic. fr.: si naturae nostrae optio daretur, contentane sit suis integris incorruptisque sensibus, an postulet melius aliquid, Cic.: quotiens ille tibi potestatem optionemque facturus sit, ut eligas, utrum velis, factum esse necne, verum esse an falsum, Cic.: ex collegis optione a senatu datā, obwohl ihm der S. die Wahl eines Kollegen freigestellt hatte, Liv. – II) masc. = der Gehilfe, den man sich wählt, A) im allg., der Assistent, Plaut. u. ICt. – B) insbes.: a) als milit. t. t. = der Gehilfe des Zenturio, etwa der Feldwebel, Varro LL. 5, 91. Tac. hist. 1, 25. Veget. mil. 2, 7. – b) der Unterchef eines Bureaus, Corp. inscr. Lat. 6, 8505.
-
63 utroque
utrōque, Adv. (v. uterque), nach beiden Seiten hin, a) eig., örtlich, utroque citius quam vellemus cursum confecimus, Cic.: exercitus utroque ducti, Liv.: iactans utroque caput, Verg.: nescit, utro potius ruat, et ruere ardet utroque, Ov. – b) übtr., nach beiden od. auf beide Seiten, -Richtungen, utroque horum firmiores, qui in callibus versentur, Varro: utroque trahunt, Liv.: si (natura) utroque adiuncta est, Cic. parad. 3, 24 (s. utrōdie ganze Stelle). – mit versum od. vorsum (wärts) verb., d.i. auf beide Seiten, Plaut.: utroque versum dicantur, in doppeltem Sinne, doppelsinnig, Gell.
-
64 each ear
Medicine: a.u. (лат. auris utro) -
65 неверный
falsk, skjev, usann, utro, utroverdig, vrang -
66 ненадежный
dubiøs, fantaktig, lettferdig, løen, prekær, tvilsom, usikker, utro, utroverdig, utrygg, uvederheftig, uviss, vinglet -
67 adulterous
adj. \/əˈdʌlt(ə)rəs\/1) utenomekteskapelig2) som har begått ekteskapsbrudd, som har vært utro3) ( historisk) falsk, uekte -
68 adultery
(sexual intercourse between a husband and a woman who is not his wife or between a wife and a man who is not her husband.) ekteskapsbrudd, utroskapsubst. \/əˈdʌltərɪ\/ekteskapsbrudd, utroskapcommit adultery begå ekteskapsbrudd, være utro -
69 cheat
i:t 1. verb(to act dishonestly to gain an advantage: He cheats at cards; He was cheated (out of ten dollars).) snyte, bedra, svindle, jukse2. noun1) (a person who cheats: He only wins because he is a cheat.) bedrager, svindler, juksemaker2) (a dishonest trick.) bedrageri, juksbedra--------juks--------jukse--------svindleIsubst. \/tʃiːt\/1) ( også cheater) svindler, bedrager, juksemaker, falskspiller2) bedrageri, svindel, juks, fuskIIverb \/tʃiːt\/1) snyte, lure, narre, bedra2) jukse, fuskecheat at cards jukse i kortspill, spille falsktcheat on somebody ( hverdagslig) være utro mot, bedracheat somobody out of something snyte noen for noe, bedra noen for noe -
70 disloyal
dis'loiəl(unfaithful or not loyal: He has been very disloyal to his friends.) illojal, troløs- disloyaltyillojaladj. \/dɪˈslɔɪ(ə)l\/1) illojal, troløs2) utrodisloyal to troløs mot -
71 play
plei 1. verb1) (to amuse oneself: The child is playing in the garden; He is playing with his toys; The little girl wants to play with her friends.) leke2) (to take part in (games etc): He plays football; He is playing in goal; Here's a pack of cards - who wants to play (with me)?; I'm playing golf with him this evening.) spille3) (to act in a play etc; to act (a character): She's playing Lady Macbeth; The company is playing in London this week.) spille, opptre i/som4) ((of a play etc) to be performed: `Oklahoma' is playing at the local theatre.) oppføres, gå5) (to (be able to) perform on (a musical instrument): She plays the piano; Who was playing the piano this morning?; He plays (the oboe) in an orchestra.) spille6) ((usually with on) to carry out or do (a trick): He played a trick on me.) spille (noen) et puss7) ((usually with at) to compete against (someone) in a game etc: I'll play you at tennis.) spille mot8) ((of light) to pass with a flickering movement: The firelight played across the ceiling.) spille, blafre9) (to direct (over or towards something): The firemen played their hoses over the burning house.) rette mot10) (to put down or produce (a playing-card) as part of a card game: He played the seven of hearts.) spille ut2. noun1) (recreation; amusement: A person must have time for both work and play.) lek(ing), underholdning2) (an acted story; a drama: Shakespeare wrote many great plays.) skuespill, drama, teaterstykke3) (the playing of a game: At the start of today's play, England was leading India by fifteen runs.) spill4) (freedom of movement (eg in part of a machine).) spillerom, klaring•- player- playable
- playful
- playfully
- playfulness
- playboy
- playground
- playing-card
- playing-field
- playmate
- playpen
- playschool
- plaything
- playtime
- playwright
- at play
- bring/come into play
- child's play
- in play
- out of play
- play at
- play back
- play down
- play fair
- play for time
- play havoc with
- play into someone's hands
- play off
- play off against
- play on
- play a
- no part in
- play safe
- play the game
- play uplek--------leke--------spill--------spille--------spøkIsubst. \/pleɪ\/1) lek, leking, spill2) spøk, tull3) ordspill4) ( i spill) tur5) hasardspill, gambling, spill6) spill, fremførelse, forestilling7) skuespill, teaterstykke, drama• let's go to a play!8) spill9) bevegelse, gang, virksomhet, aktivitet10) spillerom, armslag11) slark, klaring, rom, slakkslakke på tauet, fire ut mer tau12) arbeidsstans, arbeidsnedleggelse13) (amerikansk fotball, også play offensive)angrepsplanallow\/give something full play la noe få fritt spillerom, la noe få utvikle seg frittgi sine evner fritt utløp, la sine evner få utvikle seg uhindretat play som deltar i lekbe at play delta i lekbe in full play være i full gangbring into play sette i bevegelse, sette i gangcall into play sette i bevegelse, sette i gang, mobilisere, utvikle sette inn, spille inn, gjøre seg gjeldendechild's play se ➢ childcome into play eller be brought into play eller be called into play komme i gang, tre i kraft, gjøre seg gjeldende gjøre seg gjeldende, spille inndirty play skittent spill, stygt spill (i sport)fair play fair play, ærlig spillhold\/keep somebody in play holde noen sysselsattin play på spøk, på tulli lek, som lek ( om ball) i spillmake a play for ( slang) forsøke å sjekke opp( slang) forsøke å vinne til seg, bearbeidemake play with gjøre et stort nummer av, kokettere med, bruke til å vise segout of play ( om ball) død, ute av spill, uteplace a play få satt opp et stykkeplay fair with være renhårig motplay on words ordspillsee fair play se til at det går riktig for segIIverb \/pleɪ\/1) leke• what shall we play?2) (om sport og spill, også overført) spille• let's play cards!3) ( sport) spille mot noen, spille mot et lag4) spille, beherske (om musikkinstrument), fremføre, lyde (om selve instrumentet)• do you play the piano?spiller du piano?, kan du spille piano?hun spilte en sonate, hun fremførte en sonateorgelet spiller, orgelet lyder5) (om CD, CD-spiller e.l.) spille6) spille (om rolle, drama, forestilling), fremføre (om drama), spille i\/på (om sted)fremføre\/spille en farsede hadde forestillinger\/konserter i alle storbyene7) spille, spille ut (om kort), flytte (om brikke)8) ( i spill) vedde, by, gamble9) ( om lys) leke, spille, skimre10) være i gang, være i funksjon12) (hverdagslig, spesielt ved streik) gå ledig14) (i sport, om ball eller slag) slå15) rette, sikte, holde i gangplay about løpe omkring og lekeopptre uansvarlig, tulle• stop playing about!play about with leke med, klå på, fingre på, pille påplay along late som om en samarbeiderplay a part spille en rolle ( overført) spille komedieplay around ha mange kjærlighetsforhold, flørtevære utro være promiskuøsplay at gjøre\/gjennomføre halvhjertet late som• just what are you playing at?play a trick on bedra, lure, narreplay away spille bortplay back ( om lydopptak) spille gjennom, høre gjennomplay down bagatellisere, avdramatisere, tone ned, dysse nedplay down to the crowd ( overført) spille for gallerietplayed out utbrent, utslitt, tappet for energi gått av moten, ikke lenger nyttigden teorien har spilt ut sin rolle, denne teorien har ikke lenger noe for segoppbrukt, ferdigplay false ( om spill) spille falsktplay fast and loose with leke med, behandle skjødesløstplay fetch leke kast pinnen (med hund)play first begynneplay for somebody akkompagnere noen, kompe noenplay hard to get gjøre seg kostbar, spille kostbarplay into somebody's hands gi noen overtaket uforvarendeplay it by the ear ta det som det kommer, ta noe som det faller segplay it cool ta det rolig, ha is i magenplay it down on utnytte grovt snyteplay it low\/down on somebody ( hverdagslig) utnytte noen grovt ( hverdagslig) lure noen, bedra noenplay off spille ekstra kamp for å avgjøre en uavgjort kampplay on\/upon spille på, utnytteplay one person off against another sette to personer opp mot hverandreplay oneself out bli utmattet, bli utbrentslite seg utplay out spille ut, spille til ende bruke oppplay over spille gjennomplay safe gardere seg, seife, ikke ta sjanserplay somebody spille mot noen( i kamp e.l.) la noen spille, sette inn noen, plassere noen, stille opp noenplay somebody along lure\/villede noen (over tid)play the field (amer., hverdagslig) more seg, flørte være rundbrenner, feie over så mange som mulig, ta for segplay the fool eller act the fool oppføre seg som en idiot, dumme seg utplay the game ( også overført) følge spilleregleneplay up ( britisk) være plagsom, lage trøbbel, gjøre ugagn (om person), lage vanskeligheter ( britisk) gjøre vondt, være til besværdet dårlige benet mitt begynner å verke igjen erte, irriteresette alle krefter til• play up, the Reds!kom igjen, det røde laget!legge vekt på, fokusere på, slå stort opp, blåse opp, reklamere forplay up to somebody innsmigre seg hos noen, snakke noen etter munnen( teater eller overført) spille opp til noen støtte noen, bakke opp noenplay up with ( slang) kullkaste, forpurre, ødeleggeplay with oneself ( forskjønnende) onanere, masturbere -
72 screw
skru: 1. noun1) (a type of nail that is driven into something by a firm twisting action: I need four strong screws for fixing the cupboard to the wall.) skrue2) (an action of twisting a screw etc: He tightened it by giving it another screw.) skruing, omdreining2. verb1) (to fix, or be fixed, with a screw or screws: He screwed the handle to the door; The handle screws on with these screws.) skru, feste med skruer2) (to fix or remove, or be fixed or removed, with a twisting movement: Make sure that the hook is fully screwed in; He screwed off the lid.) vri rundt/av, dreie, stramme3) ((slang, vulgar) to fuck; to have sex (with).) pule4) ((slang) to cheat or take advantage of: They screwed you - these are not real diamonds.) lure, svindle•- be/get screwed
- have a screw loose
- put the screws on
- screw up
- screw up one's courageknulle--------skru--------skrueIsubst. \/skruː\/1) skrue2) skruegang3) korketrekker4) omdreining (av skrue), skruing5) kremmerhus6) ( sport) skru(ball)7) ( hverdagslig) lønn, betaling8) ( hverdagslig) dirk9) gjerrigknark, gnier12) øk, hestekrek, (gammel) merr14) (amer.) streng eksaminator\/eksamenthe body\/pitch of a screw skruegangens bredde\/høydehave a screw loose ha en skrue løs, ikke være riktig klokgive it another screw skru litt til, skru en omdreining tilput on the screw stramme livreimaput someone under the screw presse noenput the screws on eller turn the screw sette tommeskruene på, legge press påtake a screw at kikke på, ta en titt\/kikk påthere is a screw loose somewhere det er noe galt et eller annet stedIIverb \/skruː\/1) skru2) skrus, kunne skru3) stramme, trekke til4) dreie, vri, vri rundt, vri seg5) fordreie, forvrenge6) vri, presse (ved å vri)7) ( overført) presse, vriste8) ( slang) lure, snyte, svindle9) ( slang) fordufte, stikke av12) ( hverdagslig) spare, være gjerrig13) (skolevesen, amer. slang) eksaminere strengthave one's head screwed on the right way eller have one's head screwed on all right eller have one's head screwed well on ha hodet på rette sted (dvs. være gløgg)screw around drive dank være utro være lett på trådenscrew down skru igjenscrew home skru helt innscrew off skru avscrew up skru fast\/igjen, stramme, strekke til ( hverdagslig) forkludre, rote til, spolere, ødeleggescrew up (one's) courage ta mot til segscrew you! ( slang) dra til helvete! -
73 steward
'stjuədfeminine - stewardess; noun1) (a passenger's attendant on ship or aeroplane: an air stewardess.) flyvert/flyvertinne; stuert, lugarpike2) (a person who helps to arrange, and is an official at, races, entertainments etc.) veddeløpsleder3) (a person who supervises the supply of food and stores in a club, on a ship etc.) hovmester4) (a person who manages an estate or farm for another person.) (gods)forvalterintendant--------oppsynsmann--------stuertsubst. \/ˈstjʊəd\/1) (sjøfart, luftfart e.l.) steward, oppvarter, lugartjener2) intendant, økonom3) (gods)forvalter4) ( sjøfart) stuert, proviantforvalter, steward5) ordensmarskalk, seremonimester (ved fest e.l.)6) tillitsmann, fagforeningsrepresentant, faglig ombud -
74 stray
strei 1. verb(to wander, especially from the right path, place etc: The shepherd went to search for some sheep that had strayed; to stray from the point.) komme på avveier2. noun(a cat, dog etc that has strayed and has no home.) herreløst dyr3. adjective1) (wandering or lost: stray cats and dogs.) omstreifende, herreløs2) (occasional, or not part of a general group or tendency: The sky was clear except for one or two stray clouds.) spredt, tilfeldigbortkommenIsubst. \/streɪ\/1) herreløst dyr2) hjemløst barnwaifs and strays hjemløse og omflakkende barn løse eksistenserIIverb \/streɪ\/1) streife omkring, flakke omkring2) forville seg, gå seg vill, gå seg bort, komme på avveier3) ( overført) gli, vandre4) være utrostray from komme bort frastray from the point havne på viddene, snakke seg bort, ikke holde seg til sakenIIIadj. \/streɪ\/1) omflakkende, omstreifende2) villfaren, bortløpt, rømt3) herreløs4) tilfeldig5) strødd, spredt, sporadisk, her og der6) ( fysikk e.l.) sprede-7) ( fysikk e.l.) lekk- -
75 two-time
-
76 two-timer
-
77 two-timing
-
78 изменить
I vt pf ipfизменять forandre, ændre, lave om på.II vi+ datpf ipfизменять1 forråde, begå forrædderi mod ngn2 be- drage, svigte, være utro mod ngn3 svigte (om hukommelse o.l.). -
79 adiudico
ad-iūdico, āvī, ātum, āre, I) jmdm. (richterlich od. schiedsrichterl.) etw. zuerkennen, zusprechen, regnum Ptolemaeo, Cic.: agrum sibi, Liv. epit.: mulierem Veneri in servitutem, Cic.: causam alci, zugunsten jmds. entscheiden, Cic.: alqd Italis armis, den Italerwaffen zusprechen = durch ein bloßes Machtgebot der röm. Herrschaft unterwerfen, Hor.: alqm morti, Ambros.: u. scherzh., adiudicato (entscheide), cum utro hanc noctem sies, Plaut. – II) übtr., übh. jmdm. etw. (als Verdienst, Eigenschaft) zusprechen, zuschreiben, alci salutem imperii huius atque orbis terrarum, Cic.: optimum saporem ostreis. Plin. – ⇒ Parag. Infin. adiudicarier, Trag. fr. inc. 53 (bei Cornif. rhet. 3, 42). – Nbf. adioudico, Corp. inscr. Lat. 1, 200, 62.Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > adiudico
-
80 ambigo
amb-igo, ere (amb u. ago), etwas nach zwei Seiten hin treiben, nur übtr. = über etwas von zwei Seiten denken, d.i. uneins sein, I) mit einem andern, 1) über etwas zweierlei od. entgegengesetzter Ansicht sein, Zweifel erheben, Anstand nehmen, streiten, etw. bezweifeln, bestreiten, u. bes. im Passiv = zweifelhaft od. streitig sein, dem Zweifel od. Anstand od. Streit unterliegen, a) aktiv: haud ambigam, hicine fuerit Ascanius, an maior quam hic, will es unentschieden lassen, Liv.: de quo si quis ambiget, Vell.: de hoc, utrum imperaverit, scriptores inter se ambigunt, Treb. Poll. – gew. b) passiv: α) pers.: temporis aeterni, non unius horae ambigitur status, um die ewige Zeit, nicht um einige wenige Stunden handelt es sich, Lucr.: ius quod ambigitur inter peritissimos, Cic.: quamquam apud quosdam ambigitur, obgleich es von einigen bezweifelt wird, Vell.: ex contrariis scriptis si quid ambigitur, Cic.: in iis causis, quae propter scriptum ambiguntur, Cic.: id ambigitur, belline... an etc., Liv.: omnis res eandem habet naturam ambigendi, erfordert immer gleiche Behandlung beim Disputieren für u. wider, Cic. de or. 3, 111. – bes. β) impers., m. folg. de alqa re, od. m. indir. Frage- od. Infinitivsätzen u. bei vorhergeh. Negat. auch m. folg. Acc. u. Infin. od. m. folg. quin u. Konj., cum de vero ambigetur, Cic.: quid sit, de quo————conveniat, quid, de quo ambigatur, Quint.: id, de quo verbis ambigebatur, Liv. – id cum inter omnes constet, eo magis miror ambigi, quānam Hannibal Alpes transierit, Liv.: ambigitur quoties, uter utro sit prior, Hor.: haec impulerint illum ad regni cupiditatem, an tantum suspectum fecerint ambigi potest, Curt.: tria an plura sint ambigitur, Quint.; vgl. ambigitur quid enim? (worüber ist denn Streit?) Castor sciat an Dolichos plus, Hor. – m. Acc. u. Infin., aspici aliquando eam volucrem non ambigitur, darüber herrscht kein Zweifel, Tac. ann. 6, 28 (u. so Tac. ann. 11, 4; 12, 65; hist. 4, 49. Amm. 17, 5, 14). – neque ambigitur, quin Brutus pessimo publico id facturus fuerit, Liv. 2, 1, 3. – 2) über ein (an sich wohl strittiges oder zweifelhaftes) Recht oder Besitztum Anstand nehmen, rechten, streiten, zunächst mit Worten, bes. vor Gericht, ambigendi causa, der Streitpunkt, Cic.: ii, qui ambigunt, die streitenden Parteien, Cic.: amb. cum eo, qui heres est, Cic.: de finibus, Ter.: de hereditate, Cic.: de agro, Liv. epit.: de parte finium cum vicino, Tac.: de regno, Liv.: de regni certamine, Liv. – II) mit sich selbst uneins sein = über etw. in Zweifel-, unentschieden-, unschlüssig-, ungewiß sein, schwanken, (Alexandrum) regnum Asiae occupaturum esse haud ambigere, Curt.: quaenam post Augustum militiae condicio, ambigentes, die in zweifelnder Besorgnis lebten, Tac.: in hac causa, de qua tu ambigis,————Gell.: ambigebant de illis (darüber), quidnam fieret, Vulg.
См. также в других словарях:
Utro- — U tro A combining form used in anatomy to indicate connection with, or relation to, the uterus; as in utro ovarian. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
utro — u|tro ubøj. adj … Dansk ordbog
Разгон Верховного Совета РФ (1993) — Противостояние ветвей власти в России Танки таманской дивизии с офицерскими экипажами расстреливают Дом Советов России. Дата 21 сентября 4 октября 1993 года … Википедия
Государственный переворот 1993 — Противостояние ветвей власти в России Танки таманской дивизии с офицерскими экипажами расстреливают Дом Советов России. Дата 21 сентября 4 октября 1993 года … Википедия
Государственный переворот Ельцина — Противостояние ветвей власти в России Танки таманской дивизии с офицерскими экипажами расстреливают Дом Советов России. Дата 21 сентября 4 октября 1993 года … Википедия
Конституционный кризис 1993 года в России — Противостояние ветвей власти в России Танки таманской дивизии с офицерскими экипажами расстреливают Дом Советов России. Дата 21 сентября 4 октября 1993 года … Википедия
Ликвидация Верховного Совета РФ (1993) — Противостояние ветвей власти в России Танки таманской дивизии с офицерскими экипажами расстреливают Дом Советов России. Дата 21 сентября 4 октября 1993 года … Википедия
Октябрьские события 1993 — Противостояние ветвей власти в России Танки таманской дивизии с офицерскими экипажами расстреливают Дом Советов России. Дата 21 сентября 4 октября 1993 года … Википедия
Октябрьские события 1993 года — Противостояние ветвей власти в России Танки таманской дивизии с офицерскими экипажами расстреливают Дом Советов России. Дата 21 сентября 4 октября 1993 года … Википедия
Октябрьский путч 1993 года — Противостояние ветвей власти в России Танки таманской дивизии с офицерскими экипажами расстреливают Дом Советов России. Дата 21 сентября 4 октября 1993 года … Википедия
Разгон Верховного Совета — Противостояние ветвей власти в России Танки таманской дивизии с офицерскими экипажами расстреливают Дом Советов России. Дата 21 сентября 4 октября 1993 года … Википедия