-
21 knocka
-
22 långgardin
substantivI Karen Blixens rum hänger det vita, broderade långgardiner - så långa att dom nästan släpar längs golvet
I K. B' stue ligger de hvide, broderede gardiner ødselt hen ad gulvet (K.B. 1885-1962, dansk forf., kunstner m.m. Hendes hjem Rungstedlund er nu museum). -
23 sjabbla bort
verbum1. sjuske med noget, tabe på gulvet m.m.Viktiga beslut om EU:s framtid får inte schabblas bort
T. formøblede hele formuen -
24 bar
I - etstrø med bar — посыпать хвоей, убрать еловыми ветками (на похоронах)
II -en, -erбар, пивная, закусочнаяпесчаная отмель (у входи в гавань, в устье реки)IV adj -t1) голый, обнажённый, непокрытый2) голый, лишённый растительности, лишённый листьев (о деревьях)3) в определённой форме без определяющего слова перед существительным с определённым артиклем, один только:i bare skjorten — без пиджака, в одной только рубашке
6) обычно в определённой форме перед отвлечёнными именами существительными, настоящийV
pret — от bære II -
25 disse
I -a (-et), -a (-et)диал.1) колебаться, качаться, трястись, дрожать2) качать, раскачивать (качалку, качели)II pronсм. denne -
26 flyte
fløt (flaut), flytt1) течь, литься, струиться2) плыть (об облаках и т. п.)3) протекать, проходить (о жизни, периоде и т. д.)4) изобиловать (чем-л. - med, av)5) плавать, держаться на поверхности воды (жидкости)flyte gjennom — протекать (сквозь что-л., по чему-л.)
flyte opp — всплывать, подниматься на поверхность воды
flyte over:
flyte på noe — плавать, держась за что-л.
flyte sammen — стекаться, сливаться
flyte ut:
б) впадать (в море, реку)flyte utover:
б) растеряться, отклониться от своей мысли -
27 gå
I gikk, gått (gangen)1) ходить, идти (тж. о средствах транспорта)la oss gå — пойдём, пошли
gå etter:
а) следовать за кем-л.б) идти (по карте, плану)в) гоняться (за каким-л. предметом)det går (ikke) — это (не) годится, (не) подходит
2) ходить (на лыжах, ходулях)3) уст. идти (о поезде, пароходе)4) отправляться, отходить (о поезде), отплывать (о судне); стартовать, подниматься (о самолёте)la en gå — посылать, отправлять
la gå — мор. отдавать (трос, швартов)
5) пройти, покрыть (расстояние)6) ходить в чём-л., носить7) двигаться (о небесных светилах), плыть (об облаках)8) пронестись, разразиться (о грозе, буре)9) протекать, течь (о реке)10) проходить, про летать (о дороге, местности)11) работать (о моторе, машине), ходить (о часах)12) вращаться, ходить (на петлях, оси, валу)13) вздыматься (о волнах, груди)14) бродить (о пиве), подходить (о тесте)15) распространяться, ползти (о слухах, сплетнях), бытовать (о традициях)16) раздаваться, звенеть (о звуке, музыке, песне)17) проходить, протекать (о времени)18) течь, идти своим чередом19) работать, функционироватьholde det gående — всё время заниматься чем-л.
20) идти (о спектакле, пьесе)21) быть в ходу, в обращении (о деньгах), быть действительным22) умереть, скончатьсяvære gått — кончиться, скончаться
23) произойти, случиться (о стихийном бедствии)24) грам. склоняться, спрягаться (по образцу - som)25) с последующим инфинитивом указывает на длительный характер действия:gå av:
б) пройти (о каком-л. событии)gå bort — умереть, скончаться
gå for:
gå for å vær — e
а) слыть (кем-л.)б) сойти (за кого-л.)gå forbi — проходить мимо (чего-л.)
gå fra:
gå fra hverandre — разлучиться, расстаться
gå fram — исходить (от кого-л.); быть созданным (кем-л. - av)
gå i:
gå i seg selv — заниматься анализом своих поступков, уйти в себя
gå igjen:
б) являться, посещать (о призраках)gå igjennom:
а) выдержать, вынести (горе, боль, трудности)б) внимательно прочесть, изучитьgå imellom — пройти (между кем-л.)
gå en imot — протекать невыгодно для кого-л.
gå inn:
а) наступать (о сезоне, времени)б) попасть (о пуле, снаряде)gå inn for noe — выступать, ратовать за что-л.
gå inn på:
а) согласиться (на что-л.); дать согласиеб) производить впечатление, действовать на кого-л.gå løs:
gå med:
gå med på noe — пойти (согласиться на что-л.
gå mot:
а) броситься на кого-л.б) выступать против кого-л.gå ned:
а) заходить (о солнце, луне)б) садиться (о самолёте); приземлятьсяgå opp:
а) восходить (о солнце, луне)в) кончиться, быть израсходованным (о предметах потребления)г) раскалываться (о льдинах), освобождаться ото льда (о реке)gå opp for en — проясниться, стать ясным (для кого-л.)
det gikk opp for (i) ham at... — ему стало ясно, что...
gå over:
б) пересесть (на трамвай, поезд и т п.)в) превращаться (во что-л. - til)г) проходить (о беспамятстве, боли)gå på:
а) торопиться, спешитьgå på! — скорей!, торопись!
б) справляться с чем-л.в) случаться, происходитьgå sammen:
gå under — утонуть (о человеке), пойти ко дну
gå unna — разг. расходиться (распродаваться), находить быстрый сбыт (о товаре)
ga ut:
а) выходить, быть израсходованнымб) погаснуть, потухнутьг) ходить по ресторанам, участвовать в какой-л. компаниид) мор. выходить в мореgå ut fra — происходить, исходить (от кого-л., из чего-л.)
det er gått ut med ham:
gå ut og inn hos en — дневать и ночевать у кого-л.
gå ut på:
а) ставить себе задачу, быть направленным на что-л.II -dde, -ddдиал. обращать внимание, замечать, ощущать -
28 på
prep1) в пространственном значении указывает на:а) нахождение одного предмета на поверхности другого, наhenge på veggen — висеть на стене, повесить на стену
ligge på bordet (på gulvet —, på marken) - лежать на столе (на полу, на земле)
б) нахождение жидкости в сосуде, вв) способ, средство передвижения, на, по (иногда переводится наречием)kjøre på tog (på sykkel —, på kjelke) - ехать на поезде (на велосипеде, на санях)
г) присутствие или участие в процессе, совершающемся в определённом месте, в, наvære på ball (på forelesning —, på kino, på kontoret) - быть на балу (на лекции, в кино, на службе)
д) местонахождение в пределах территории или небольшого населённого пункта, в, нае) с глаголами движения (gå, komme, reise, seile — и т. д.) указывает на движение к определённому предмету или на поверхность предмета, на, в
2) во временном значении выражает:а) точное время, день, часть дня, вpå etter middagen — во второй половине дня, после обеда
б) период времени, в течение которого происходило или будет происходить действие, в течениев) предел, границу времени:г) последовательную смену событий, фактов, за3) выражает способ совершения действия; указывает на орудие, с помощью которого совершается действие, на (иногда переводится наречием):på egen bekostning — за собственный счёт, на собственные средства
4) указывает на язык, которым пользуются, по, на5) используется для выражения различных отношений:а) части и целого, обычно переводится формой родительного падежа:б) учреждения и работающих в нём сотрудников, переводится формой родительного падежа:kapteinen på — «Fram» - капитан «Фрама»
6) используется для указания расстояния от одного предмета до другого, наpå lang avstand — на большом расстоянии, далеко
7) указывает на возраст человека или на численный состав, на, в8) указывает количество, на которое что-л. рассчитано, спланировано, на9) указывает на объект действия, на, оspekulere på noe — размышлять о чём-л.
undres på noe — удивляться чему-л.
-
29 ad
præp.1. auf; (styrer dat. ved sted, akk. ved retning)gå op og ned ad gulvet auf dem Fußboden auf und abgehen;tre ad gangen drei auf einmal;han gik ad byen til er ging auf (die) Stadt zu;ad denne vej kommer vi ikke videre auf diesem Weg kommen wir nicht weiter; ( retning ved en åbning)han så ud ad vinduet er sah zu Fenster hinaus;han kom ind ad døren er kan zur Tür herein; (dat. ved sted)hunden springer op ad mig der Hund springt an mir empor; (akk. om vejen)op (/ned) ad trappen (die) Treppe hinauf (/hinunter);vi gik op ad gaden wir ginge (die) Straße hinauf2.en ad gangen einer nach dem anderen -
30 fernis
sb.give gulvet fernis den Fußboden lackieren -
31 canvas
'kænvəsplural - canvases; noun1) (( also adjective) (of) a coarse cloth made of hemp or flax etc, used for sails, tents etc, and for painting on: canvas sails.) seilduk, strie, grovt lerret2) ((a piece of canvas for) a painting: He painted twenty canvases.) lerret•seilsubst. \/ˈkænvəs\/1) lerret, seilduk, teltduk2) ( til broderi) kanvas, kanevas3) seil4) telt5) ( kunst) maleri, bilde, lerret6) (boksing, bryting) mattebe on the canvas ( boksing) bli sendt i kanvasen, bli slått i gulvetunder canvas i teltunder (full) canvas for fulle seil -
32 dancer
noun a ballet dancer.) dansersubst. \/ˈdɑːnsə\/danser, danserinne, dansendebe a good dancer danse godt -
33 endpin holder
( musikk) forklaring: kloss eller plate cellister og bassister setter instrumentets pigg i for å hindre at instrumentet glir og for å beskytte gulvet -
34 flatten
verb \/ˈflæt(ə)n\/1) flate ut, gjøre flat(ere), jevne (ut), gjøre plan2) ( mekanikk) rette ut, hamre flat, valse flat3) trykke flat• Tom flattened his nose against the window in order to see what was going on in the room4) ( landbruk e.l.) slå ned5) ( slang) slå i gulvet, slå ned6) ( overført) gjøre nedslått, ta motet fra7) ( overført) ta knekken på, valse over, valse ned, knuse8) ( overført) gjøre kjedelig9) ( jakt) felle, nedleggeflatten (down) gjøre kjedelig, miste interessen forflatten in the sheets ( sjøfart) hale (inn på) skjøteneflatten out flate ut, bli flat(ere), gjøre flat(ere) ( luftfart) rette opp flyet etter et stup -
35 floor
flo: 1. noun1) (the surface in a room etc on which one stands or walks.) gulv, bunn2) (all the rooms on the same level in a building: My office is on the third floor.) etasje2. verb1) (to make or cover a floor: We've floored the kitchen with plastic tiles.) legge gulv2) (to knock down: He floored him with a powerful blow.) slå ut•- - floored
- floorboard
- flooringetasje--------golvIsubst. \/flɔː\/1) gulv2) etasje3) bunn (av sjø, hule, gruve)4) (sjøfart, hverdagslig) dørk5) flat mark, bakke, grunn6) ( tømrerfag) etasjeskiller7) minimumsgrense, minste-cross the floor gå over til motstanderne (i en debatt), stemme på motpartens forslagfrom the floor ( under debatt) fra publikum, fra salenget\/have the floor få\/ha ordetgo through the floor ( om priser) falle, synkeground floor se ➢ ground floorprice floor se ➢ price, 1take the floor starte dansen, danse ut ta ordetwage floor minstelønnwipe the floor with ( hverdagslig) slå sønder og sammenIIverb \/flɔː\/1) legge gulv i, legge gulv på2) slå over ende, slå i gulvet3) ( overført) forvirre, slå utfloored gulvlagt( overført) overrasket, slått ut -
36 floorer
subst. \/ˈflɔːrə\/1) ( hverdagslig) forklaring: noe som slår en i gulvet2) ( hverdagslig) hard nøtt, komplisert problem3) gulvlegger -
37 flump
Isubst. \/flʌmp\/( hverdagslig) dunkIIverb \/flʌmp\/ ( hverdagslig)1) dumpe ned2) kaste med et dunk, sette ned med et dunk -
38 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
39 knock-down
Isubst. \/ˈnɒkdaʊn\/1) ( boksing) forklaring: slag som sender motstander i gulvet2) (amer.) prisnedsettelse3) slagsmål, mølje4) (amer., austr., newzealandsk, slang) introduksjon5) (sjøfart, om liten båt) forklaring: kullseiling som følge av sterk vind6) sterk drink, sterkt ølIIadj. \/ˈnɒkdaʊn\/1) ( overført) overveldende, lammende2) ( om pris) sterkt nedsatt, minste- (på auksjon)3) ( om møbel) lett å demontere, lett å ta fra hverandrea knock-down blow et lammende slagknock-down furniture møbler i byggesett -
40 litter
'litə(r) 1. noun1) (an untidy mess of paper, rubbish etc: Put your litter in that bin.) avfall, søppel, rot2) (a heap of straw etc for animals to lie on etc.) halm, strø3) (a number of animals born to the same mother at the same time: a litter of kittens.) kull2. verb(to cover (the ground etc) with scattered objects: Papers littered the table.) rote til, la flyte utoveravfall--------kullIsubst. \/ˈlɪtə\/1) avfall, søppel, skrot, skrap2) uorden, røre, uryddig tilstand3) ( om dyr) kull4) ( landbruk) strø, strå, halm, høy5) ( for syke) båre6) ( historisk) bærestol, bæresengin a litter rotet• her room was in such a litter that...det var så rotete på rommet hennes at...make a litter rote, stelle til uorden, forsøpleIIverb \/ˈlɪtə\/1) ( spesielt om dyr) føde, få (et kull) unger, yngle2) ( også litter up) rote på, rote i, skape uorden, la ligge og flyte, strø om seg3) ( også litter up) ligge omkring og rote til, ligge strødd, fylle opp4) (gammeldags, om dyr) strø under, legge strå under5) legge strø på, dekke med strø(be) littered with ( overført) (være) overstrødd med
См. также в других словарях:
2008 Kabul Serena Hotel attack — Infobox terrorist attack title=2008 Kabul Serena Hotel attack caption=The Serena Hotel in Kabul location=Kabul, Afghanistan target=Senior foreign military officers date=January 14, 2008 time begin= time end= timezone=UTC+4:30 type=Suicide attack… … Wikipedia
Norwegian language struggle — The Norwegian language struggle ( målstriden , språkstriden or sprogstriden ) is an ongoing controversy within Norwegian culture and politics related to spoken and written Norwegian. From the 16th to the 19th centuries, Danish was the standard… … Wikipedia
Norwegian language conflict — This article is part of the series on: Norwegian language Variants: Official: Bokmål | Nynorsk Unofficial: Riksmål | Landsmål/Høgnorsk Norwegian language … Wikipedia
Grethe Sønck — (* 16. Juli 1929 in Hjerm, Region Midtjylland; † 12. Februar 2010 in Rågeleje, Nordseeland) war eine dänische Sängerin und Schauspielerin. Inhaltsverzeichnis 1 Leben 2 Filmografie (Auswahl) … Deutsch Wikipedia
Премия Министерства культуры Норвегии «За детскую и юношескую литературу» — Оригинальное название норв. Kulturdepartementets priser for barne og ungdomslitteratur Награда за выдающиеся достижения в области детской литературы … Википедия
Bundbrædder — Sammensatte brædder, der danner dørken ( gulvet ) … Danske encyklopædi
Parket — (fransk), afsondret rum; første plads på gulvet i et teater; tavlet gulv: i Frankrig og flere steder det dommerne forbeholdte rum under offentlige retsmøder, statsadvokatens plads; på Paris børs det for mæglerne besteme rum … Danske encyklopædi
arrigskab — ar|rig|skab sb., en; hun stampede i gulvet af arrigskab … Dansk ordbog
aske — I as|ke 1. as|ke sb., n, r, rne, i sms. aske , fx askelag, askesky; komme fra asken og i ilden (fra en ubehagelig situation til en endnu værre) II as|ke 2. as|ke vb., r, de, t; du må ikke aske på gulvet! … Dansk ordbog
kanvas — I kan|vas 1. kan|vas sb., sen el. set (et groft bomulds el. hørstof) II kan|vas 2. kan|vas sb., sen, ser, serne (gulvet i en boksering) … Dansk ordbog
klatte — klat|te vb., r, de, t; klatte på gulvet; klatte tiden væk … Dansk ordbog