-
1 tut
Iverb \/tʌt\/1) uffe seg2) uffe seg over, rynke på nesen forIIinterj. \/tʌt\/( uttrykk for misbilligelse eller irritasjon) uff!, æsj!, fy! -
2 tut-tut
interj. verb \/ˌtʌtˈtʌt\/se ➢ tut -
3 tut(-tut)
(used in writing to represent the sound used to express disapproval, mild annoyance etc.) æsj, uff -
4 tut(-tut)
(used in writing to represent the sound used to express disapproval, mild annoyance etc.) æsj, uff -
5 носик
-
6 honk
hoŋk 1. noun((a sound like) the cry of a goose or the sound of a motor-car horn.) tut(ing)2. verb(to make such a noise: Don't honk that horn any more - you'll disturb the neighbours.) tute (i horn)tutIsubst. \/hɒŋk\/1) skrik, snadring (av villgjess)2) ( om bilhorn) tut, bert3) tuting, bertingIIverb \/hɒŋk\/1) (om bilhorn, om sjåfør) tute, berte2) ( sykling) stå og trå (på pedalene)3) (britisk, hverdagslig) spy -
7 nozzle
'nozl(a narrow end-piece fitted to a pipe, tube etc: The fireman pointed the nozzle of the hose-pipe at the fire.) tut; munnstykke, strålerørdysesubst. \/ˈnɒzl\/1) munnstykke, tut2) ( teknikk) dyse, forstøver -
8 puff-puff
subst. \/ˈpʌfpʌf\/( barnespråk) tøff-tøff, tut-tut -
9 spout
1. verb1) (to throw out or be thrown out in a jet: Water spouted from the hole in the tank.) sprute, blåse2) (to talk or say (something) loudly and dramatically: He started to spout poetry, of all things!) deklamere, lire av seg2. noun1) (the part of a kettle, teapot, jug, water-pipe etc through which the liquid it contains is poured out.) tut2) (a jet or strong flow (of water etc).) stråleIsubst. \/spaʊt\/1) tut2) ( bygg) nedløpsrør, utkaster, skråbrett3) (av vann, damp e.l.) jevn strøm, jevn stråle4) skypumpe5) skybrudd6) ( britisk slang) pantelånerkontor7) ( gammeldags) sjakt (i pantelånerkontor)8) transportrenne, sjakt (for korn, mel e.l.)up the spout ( britisk slang) ødelagt, ferdig, fortapt, dukken, håpløspantsatt, hos onkel gravid, på tjukkenIIverb \/spaʊt\/1) sprøyte, sprute, blåse (som en hval)2) sprøyte ut, sprute ut, spy ut3) ( hverdagslig) snakke i det vide og det brede, dosere4) ( hverdagslig) lire av seg, deklamere5) (gammeldags, hverdagslig) stampe, pantsette -
10 toot
tu:t 1. noun(a quick blast of a trumpet, motor-horn etc.) tut(ing), bert(ing)2. verb(to blow or sound a horn etc: He tooted (on) the horn.) tute, berteIsubst. \/tuːt\/1) tut(ing), bert(ing), støt (i fløyte)2) (ut)rop3) (amer., hverdagslig) fest, kalas4) (spesielt amer., hverdagslig) sniff av kokainIIverb \/tuːt\/1) tute, berte2) blåse (i horn e.l.), støte (i fløyte)3) ( overført) rope ut, utbasunere4) (spesielt amer., hverdagslig) sniffe (kokain) -
11 beep
-
12 boohoo
Isubst. (flertall: boohoos) \/ˌbʊˈhuː\/1) brøl, tut2) brøling, tutingIIverb \/ˌbʊˈhuː\/brøle, tute, storgråte -
13 ewer
subst. \/ˈjuːə\/1) vannkanne, vannmugge (til vaskevannsstell)2) ( kunst) kanne, krus (med tut og håndtak) -
14 hoot
hu:t 1. verb1) (to sound the horn of a car etc: The driver hooted (his horn) at the old lady.) fløyte, tute2) ((of car etc horns, sirens etc) to make a loud noise, as a warning, signal etc: You can't leave the factory till the siren hoots.) pipe, tute, ule, fløyte3) ((of owls) to call out: An owl hooted in the wood.) skrike, tute4) ((of people) to make a loud noise of laughter or disapproval: They hooted with laughter.) hyle, huie, vræle2. noun1) (the sound of a car etc horn, a siren etc.) fløyting, tuting, ul(ing)2) (the call of an owl.) skrik, tuting3) (a loud shout of laughter or disapproval.) hyl, vræl, piping•- hooter- not care a hoot / two hootstute--------ulingIsubst. \/huːt\/1) buing, utpiping, huiing2) ( om ugle) skrik, tuting3) brøl, ropsinte brøl, sinte rop4) (spesielt britisk, om dampfløyte eller horn) ul, tut5) ( hverdagslig) festlig person, artig begivenhetnot a hoot ikke i det hele tattnot give a hoot gi blaffen, blåse i, bry seg døytenIIsubst. \/huːt\/(newzealandsk, hverdagslig) penger (særlig som kompensasjon for noe)IIIverb \/huːt\/1) bue, pipe, huie2) (om uttrykk for sinne, glede e.l.) brøle, rope3) ( om ugle) skrike, tute4) ( særlig britisk) tute (om horn), ule (om dampfløyte)hoot at somebody pipe ut noenhoot down møte med pipekonserthoot one's horn tutehoot out\/off bue uthoot with laughter at something brøle\/hyle av latter over noeIVinterj. \/huːt\/se ➢ hoots -
15 horn
ho:n1) (a hard object which grows (usually in pairs) on the head of a cow, sheep etc: A ram has horns.) horn2) (the material of which this is made: spoons made of horn; ( also adjective) horn spoons.) horn3) (something which is made of horn: a shoehorn.) horn-4) (something which looks like a horn in shape: a snail's horns.) horn5) (the apparatus in a car etc which gives a warning sound: The driver blew his horn.) (bil)horn6) (an instrument, formerly an animal's horn but now made of brass, that is blown to produce a musical sound: a hunting-horn.) blåseinstrument, horn7) ((also French horn) the type of coiled brass horn that is played in orchestras etc.) valthorn•- horned- - horned
- hornyhorn--------trompetIsubst. \/hɔːn\/1) ( zoologi) horn, antenne, følehorn2) horn, bein, beinsubstans, hornsubstans3) ( om lyd e.l.) bilhorn, tåkelur4) ( musikk) horn, messingblåseinstrument5) forklaring: horn eller hornformet redskap som drikkehorn, krutthorn e.l.6) forklaring: redskap laget av horn eller opprinnelig laget av horn, som skohorn, fingerbøl, skje e.l.7) (hverdagslig, jazz) instrument, horn (om alle slags instrumenter)8) trakt, tut (på gammeldags grammofon)9) ( på måneskive) spiss13) (britisk, vulgært) ståpikk14) (amer., hverdagslig) telefon• that lady is on the horn again!16) (radio, slang) høyttaler18) (urmakerfaget, i engelsk ankergang)forklaring: en av to tinder i gaffel som skal berøre anslagsstiften19) forklaring: hornformet utspring eller fremspringbe on the horns of a dilemma befinne seg i et dilemmablow one's own horn (amer., hverdagslig) skryte, være stor i kjeftendraw in one's horns ( overført) stramme livreimen ta det roligere, slå ned fartenIIverb \/hɔːn\/1) sette horn på, utstyre med horn2) stange, spidde med horn3) ( overført) gjøre til hanrei, sette horn (i pannen) på4) (sjøfart, skipsbygging) forklaring: bygge skrog eller skott i riktig vinkel opp fra kjølen ved å ta beddingens skråing med i beregningenhorn in (on) trenge seg inn (på)horn in kaste inn, slenge inn -
16 lip
lip1) (either of the folds of flesh which form the edge of the mouth: She bit her lip.) leppe2) (the edge of something: the lip of a cup.) rand, framspringende kant•- - lipped- lip-read
- lipstick
- pay lip-service tokant--------leppe--------randIsubst. \/lɪp\/1) ( anatomi) leppe2) ( botanikk) leppe3) kant, rand, leppe, støpekant, nebb, tut4) ( hverdagslig) frekkheter, fleip, nesevisheter5) fremspring, overkant6) ( musikk) embouchure, munnstilling, leppestilling, munnstykke7) ( mekanikk) skjær (på bor)8) (golf, også lip of hole) hullkantbite one's lip bite seg i leppenbutton the lip være stille, ikke si noe, kneppe igjen (munnen)curl one's lip geipe hånlig, se hånlig ut, hånlehang (up)on somebody's lips ( overført) henge ved noens lepper, sluke hvert ord noen sierit is on every lip eller it is on everybody's lips det er på alles lepperkeep a stiff upper lip ( overført) bite tennene sammen, ikke fortrekke en minelick one's lips eller smack one's lips slikke seg om munnenlips lepper, munnlower\/under lip underleppemy lips are sealed min munn er lukket (med sju segl)none of your lip! ( hverdagslig) ikke vær så nesevis!open one's lips si noe, åpne munnenpay lip service snakke etter munnenupper lip overleppeIIverb \/lɪp\/1) berøre med leppene2) ( gammeldags) kysse3) ytre mykt, hviske4) ( om vann) slikke5) ( golf) forklaring: slå ballen helt til kanten av et hull -
17 lipped
adj. \/lɪpt\/1) med leppe(r)2) ( botanikk) leppeblomstret3) forklaring: med utbuet rand, nebb eller tut -
18 nose
nəuz 1. noun1) (the part of the face by which people and animals smell and usually breathe: She held the flower to her nose; He punched the man on the nose.) nese2) (the sense of smell: Police dogs have good noses and can follow criminals' trails.) luktesans, nese3) (the part of anything which is like a nose in shape or position: the nose of an aeroplane.) tupp, spiss, nese, forstavn2. verb1) (to make a way by pushing carefully forward: The ship nosed (its way) through the ice.) bane vei, rykke sakte framover2) (to look or search as if by smelling: He nosed about (in) the cupboard.) snuse rundt•- - nosed- nosey
- nosy
- nosily
- nosiness
- nose-bag
- nosedive
- nose job 3. verb(to make such a dive: Suddenly the plane nosedived.)- lead by the nose
- nose out
- pay through the nose
- turn up one's nose at
- under a person's very nose
- under very nose
- under a person's nose
- under nosedyse--------snute--------teftIsubst. \/nəʊs\/1) nese2) snute, mule, tryne3) ( overført) neseikke legg deg bort i mine saker \/ ikke stikk nesen din i mine saker4) luktesans5) teft• he has a good\/sharp nose6) tut, spiss7) ( på fartøy) forstavn8) ( på fly) nese9) ( slang) angiverblow one's nose snyte seg, pusse nesencount\/tell noses telle antallet tilstedeværende ( ved votering) telle stemmercut off one's nose to spite one's face skyte seg selv i foten, lage selvmål, ødelegge for seg selvdo something under somebody's (very) nose gjøre noe rett for nesen på noenfollow one's nose gå dit nesen peker, gå rett fremget one's nose out of joint ( hverdagslig) bli tråkket på tærne, bli fornærmet• don't get your nose out of jont; he probably didn't mean it like thatikke bli så fornærmet; han mente det sikkert ikke slikget up somebody's nose ( hverdagslig) gå noen på nervene, være slitsomkeep one's nose clean ( hverdagslig) passe seg, holde seg borte fra problemerlook down one's nose at ( hverdagslig) rynke på nesen av, se ned påmake a long nose at peke nese tilon the nose hva lukt angår (austr., hverdagslig) stinkende• phew, something in here is seriously on the nosefysj, et eller annet her stinker noe forferdelig(amer., slang) på en prikk, akkurat (slang, hestesport) som vinnerpay through one's nose ( hverdagslig) betale i dyre dommerplain as the nose on one's face ( hverdagslig) soleklart, klart som solensee beyond (the length of) one's nose se lenger enn nesen rekkerspeak through one's nose snakke i nesenstick\/poke\/push\/put\/shove\/thrust one's nose into somebody's business blande seg opp i noens anliggenderthumb one's nose at peke nese tilturn one's nose up at something rynke på nesen ved\/over noewin by a nose ( hesteveddeløp) vinne med (en) neseIIverb \/nəʊz\/1) trykke nesen mot, trykke snuten mot2) snuse på, lukte på3) bevege seg sakte fremover4) ( også nose out) være, få teften av, spore opp, lukte seg til, snuse opp, få rede på5) ( også nose about, nose around) snoke, snuse rundt6) ( også nose out) slå med knapp marginnose around for\/after snuse rundt etternose at snuse pånose for\/after snuse etternose into snoke inose one's way through bevege seg sakte gjennom, lete seg frem gjennom -
19 tea kettle
subst. \/ˈtiːˌketl\/tekjele (med tut) -
20 trumpet
1. noun1) (a brass musical wind instrument with a high, clear tone: He plays the trumpet; He played a tune on his trumpet.) trompet2) (the cry of an elephant: The elephant gave a loud trumpet.) trompetstøt2. verb(to play the trumpet.) trompetere, gjalle- blow one's own trumpettrompetIsubst. \/ˈtrʌmpɪt\/1) trompet, basun (bibelsk), signalhorn2) ( for tunghørte) hørerør3) trakt, tut4) megafon, ropert5) ( botanikk) trompetblomst (om ulike traktformede blomster)6) trompetist7) trompetstøt, trompetskrall8) ( om elefant) trompetering, trompetstøt9) ( gammeldags) sendebud, heroldblow one's own trumpet skryte av seg selv, reklamere for seg selvblow the trumpet blåse trompetflourish of trumpets se ➢ flourish, 1sound the trumpet blåse i basunen, slå på stortrommen, reklamere for noeIIverb \/ˈtrʌmpɪt\/1) spille trompet, trompetere2) ( spesielt overført) utbasunere, forkynne (høylytt)3) ( om elefant) trompetere
- 1
- 2
См. также в других словарях:
tut — tut … Dictionnaire des rimes
tût — tût … Dictionnaire des rimes
Tut.by — Коммерческий: Да Тип сайта … Википедия
Tut — may refer to: * Tutankhamun, ancient Egyptian pharaoh * Tut, Turkey * Dental click, a sound used to express disapproval in English, often spelled as tut or tsk * King Tut (Batman) * King Tut (song), a Steve Martin song * Tampere University of… … Wikipedia
tut — ou tutt [tyt] onomat. et n. m.; variante t t . ❖ 1 Interj. Variante de tss, employée pour écarter une objection, contredire… 1 T es un peu cinglé, tu sais. Pour un concierge, travailler du porte plume, c est pas une idée. Tutte, j fais c qui m… … Encyclopédie Universelle
Tut — Tut, n. [Cf. Sw. tut a point, pipe, tube, Dan. tut a cornet.] 1. An imperial ensign consisting of a golden globe with a cross on it. [1913 Webster] 2. A hassock. [Obs. or Prov. Eng.] [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
TUT — steht für: Landkreis Tuttlingen als deutsches Kfz Kennzeichen Tokyo University of Technology, die Technische Hochschule Tokio Tshwane University of Technology, eine südafrikanische Universität Time under tension, die Time under tension gibt an… … Deutsch Wikipedia
ţuţ — ŢUŢ, ţuţuri, s.n. (reg.) 1. Proeminenţă sau excrescenţă cărnoasă. 2. (Adverbial; în expr.) A rămâne ţuţ = a rămâne uluit, mirat peste măsură. – et. nec. Trimis de laura tache, 05.02.2003. Sursa: DEX 98 ţuţ s. n., pl. ţúţuri Trimis de siveco, 10 … Dicționar Român
tut — for n. and vi. [, tut; ] for interj., see below interj., n. (a sound) used to express impatience, annoyance, mild rebuke, etc.: a click, or sucking sound, made by touching the tongue to the hard palate and rapidly withdrawing it: usually repeated … English World dictionary
tut! — tut!; tut, tut! … Die deutsche Rechtschreibung
Tut — Be still; hush; an exclamation used for checking or rebuking. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English