-
41 mischief
'mis if1) (action or behaviour (especially of children) that causes small troubles or annoyance to others: That boy is always up to some mischief.) rampestrek, spillopper2) (evil, damage or harm.) stor skade, ugagn•- mischievous
- mischievouslyskadesubst. \/ˈmɪstʃɪf\/1) rampestreker, skøyerstreker, ugagn, spillopper2) skjelmskhet, skøyeraktighet3) rakkerunge, rampunge, ugagnskråke, spilloppmaker, skøyer4) skade, fortred, ugagn5) ( gammeldags) person som volder skade, person som gjør ugagn6) ( gammeldags) djevelencut up mischief (amer.) gjøre gale strekerdo mischief volde skade, gjøre ugagndo mischief to something volde skade på noedo somebody a mischief skade noen, gjøre noen fortred drepe noendo something out of mischief gjøre noe ut av pur ondskapfull of mischief eller up to all kinds of mischief full av rampestrekerget into mischief komme på gale veier, rote seg opp i noe galtkeep out of mischief eller stay out of mischief la være å gjøre rampestreker, holde seg i skinnet, holde seg på mattamake mischief gjøre ugagn sette ondt blod, stifte ufred, så splidgjøre skademean mischief ha onde hensikter, ha ondt i sinne• where the mischief have you been?play the mischief with gjøre ondt mot, skade bringe uorden ithere is mischief brewing det er ugler i mosen, det er noe i gjærebe up to mischief pønske på rampestreker ha ondt i sinnework (great) mischief stelle i stand store problemer, volde stor skade -
42 night
1) (the period from sunset to sunrise: We sleep at night; They talked all night (long); He travelled by night and rested during the day; The days were warm and the nights were cool; ( also adjective) He is doing night work.) natt2) (the time of darkness: In the Arctic in winter, night lasts for twenty-four hours out of twenty-four.) natt•- nightly- night-club
- nightdress
- nightgown
- nightfall
- nightmare
- nightmarish
- night-school
- night shift
- night-time
- night-watchmankveld--------nattsubst. \/naɪt\/ eller nite1) natt (også overført)2) kveld, aften3) mørke4) natt(e)-, kvelds-, nattligat night eller by night om kvelden(e), på kvelden(e), på kveldstid om natten, om nettene, på natten, på nettene, ved nattetid, natterstidfull many a night ( poetisk) mang en natthave an early night gå og legge seg tidlig, gå tidlig til sengshave a night off ta (seg) en frikveldhave a night out ta (seg) en tur på byenin the night om natten, på natten, i løpet av natten, ved nattetid, natterstid i nattenin the night all cats are grey i mørket er alle katter grålast night i går kveld i natt, natt til i dagmake a night of it ( hverdagslig) gjøre det til en helaftennight! ( hverdagslig for good night!) natta!night and day dag og natt, hele tiden, kontinuerlig, ustanseliga night's lodging nattelosji(on) Saturday night (på) lørdag kveld, på lørdagskvelden (på) lørdag natt, natt til søndagstop the night overnatte, bli over natten(on) the night before yesterday forrige kveld (i løpet av) natten til i gårthis night i kveld i natt (inneværende eller kommende natt)turn night into day gjøre natt til dagwork into the night arbeide til langt på natt -
43 place
pleis 1. noun1) (a particular spot or area: a quiet place in the country; I spent my holiday in various different places.) sted2) (an empty space: There's a place for your books on this shelf.) plass3) (an area or building with a particular purpose: a market-place.) -sted, -plass4) (a seat (in a theatre, train, at a table etc): He went to his place and sat down.) plass, sete5) (a position in an order, series, queue etc: She got the first place in the competition; I lost my place in the queue.) plass, stilling6) (a person's position or level of importance in society etc: You must keep your secretary in her place.) plass7) (a point in the text of a book etc: The wind was blowing the pages of my book and I kept losing my place.) plass, sted8) (duty or right: It's not my place to tell him he's wrong.) oppgave9) (a job or position in a team, organization etc: He's got a place in the team; He's hoping for a place on the staff.) plass, stilling10) (house; home: Come over to my place.) hus, hjem11) ((often abbreviated to Pl. when written) a word used in the names of certain roads, streets or squares.) plass12) (a number or one of a series of numbers following a decimal point: Make the answer correct to four decimal places.) desimal2. verb1) (to put: He placed it on the table; He was placed in command of the army.) sette, legge, plassere2) (to remember who a person is: I know I've seen her before, but I can't quite place her.) plassere•- go places
- in the first
- second place
- in place
- in place of
- out of place
- put oneself in someone else's place
- put someone in his place
- put in his place
- take place
- take the place ofheim--------hus--------identifisere--------legge--------plass--------plassere--------posisjon--------sted--------stillingIsubst. \/pleɪs\/1) plass, sted2) ( i bok e.l.) sted, passasje3) oppgave, plikt• it's not my place to...det er ikke min oppgave å..., det er ikke opp til meg...4) ( for en person) plass, sete, sitteplass, kuvert5) lokale6) hjemsted, by, bygd7) plass, torg, kort gate• St. James's Place8) ( matematikk) forklaring: uttrykk for antall desimaler9) ( hverdagslig) hjem, bolig, bosted10) stilling, rang, posisjon, plass, rette plass12) (amer., hesteveddeløp) andreplass13) ( spesielt offentlig) ansettelse, stilling, vervabout the place på stedet, i husetall over the place overalt, litt her og litt der kaotisk, i uordenback a horse for a place ( hesteveddeløp) spille på at en hest blir plassert blant de tre bestebe at the wrong place at the wrong time være på feil sted til feil tidcalculate to the third place of decimals eller calculate to three places of decimals eller calculate to three decimal places regne med tre desimalerevery place (amer.) overaltfall into place ordne seg falle på plass, bli klarere, begynne å gi mening, stemmefill somebody's place etterfølge noen, ta en annens plassget a place ( i konkurranse) få en plassering, plassere seg blant de tre bestegive place to vike for, bli etterfulgt av, avløses avgo places ( hverdagslig) nå langt, bli noe stortgo places and see things ( hverdagslig) komme seg ut, reise ut og se seg omkringhold a high place innta en fremskutt plass, ha en høy posisjon i samfunnethold in place holde fast, holde i robe in place (være) på plassen sin, (være) på plass være installertin the first place for det første, først og fremstin (the) place of i stedet forknow one's place kjenne sin plass, vite hva man kan tillate segmake place for gjøre plass for vike forno place (amer.) ingenstedsof this place herfra, her fra stedetout of place på feil sted, upassende (som ikke passer inn)place of amusement fornøyelsessted, forlystelsesstedplace of birth fødestedplace of business forretningslokaleplace of dispatch avsenderadresseplace of work arbeidsstedplace of worship sted der det holdes gudstjenesterput somebody in their place eller teach somebody (to know) their place sette noen på plassput something into place sette noe på plass, sette noe fasttake a place ta en stilling, ta en jobbtake one's place sette seg på plassen sin, finne plassen sintake place finne sted, inntreffe, hendetake the place of somebody avløse noen, steppe inn for noenIIverb \/pleɪs\/1) plassere, sette, stille, legge, anbringe2) plassere, utnevne, settehan fikk kommandoen over, han ble satt til å lede3) (handel, om varer eller ordre) plassere4) (handel, om penger) investere, plassere5) ( om hukommelsen) plassere6) ( golf) plassere, plassere ballenbe placed ( sport) ( britisk) bli en av de tre\/fire første (amer.) bli en av de tre første (amer., hesteveddeløp) komme på annenplassbe placed fifth\/eleventh ( sport) komme på femte\/ellevte plassbe placed next to somebody bli plassert ved siden av noenbe well placed to do something ha et godt utgangspunkt for å gjøre noe -
44 practice
'præktis1) (the actual doing of something, as opposed to the theory or idea: In theory the plan should work, but in practice there are a lot of difficulties.) praksis2) (the usual way(s) of doing things; (a) habit or custom: It was his usual practice to rise at 6.00 a.m.) skikk, vane3) (the repeated performance or exercise of something in order to learn to do it well: She has musical talent, but she needs a lot of practice; Have a quick practice before you start.) øving, øvelse4) (a doctor's or lawyer's business: He has a practice in Southampton.) (lege-/advokat)praksis•- make a practice of
- put into practicetreningIsubst. \/ˈpræktɪs\/1) praksis2) praksis, skikk, skikk og bruk, kutyme, (sed)vane, fremgangsmåtesom jeg har for vane (å gjøre), som jeg vanligvis gjør3) øvelse, trening4) ( advokats eller leges) praksis5) ( om yrke) utøvelse6) ( jus) rettspraksisbe\/keep in practice være i treningbe out of practice være ute av trening, mangle trening\/øvelsecontrary to the usual practice stikk i strid med vanlig praksisdepart from one's practice avvike fra sitt vanlige mønsterin practice i praksismake a practice of gjøre noe til en fast regel, gjøre noe til en vanea matter of common practice ganske vanlig, ganske alminneligpractice makes perfect øvelse gjør mesterpractices (ulovlig) trafikk, (tvilsomme) metoder, knep, trickput something in(to) practice omsette noe i praksissharp practice lureri, uredelige metoderwasteful practices sløseri, sløsingIIverb \/ˈpræktɪs\/(amer.) se ➢ practise -
45 room
ru:m ]( in compounds rum, ( American) ru:m)1) (one part of a house or building, usually used for a particular purpose: This house has six rooms; a bedroom; a dining-room.) rom, værelse2) (the space or area in which a person, thing etc is or could be put etc: The bed takes up a lot of room; There's no room for you in our car; We'll move the bookcase to make room for the television.) plass3) (a need or possibility (for something): There is room for improvement in his work.) rom, plass, mulighet•- - roomed- roomful
- rooms
- roomy
- room-matebo--------plass--------romIsubst. \/ruːm\/, \/rʊm\/1) rom, værelse2) (i flertall, rooms) leilighet, bopel3) plass, rom, volum4) ( overført) mulighet, anledning, grunndo up a room pusse opp et rom, gjøre i stand et værelsefind room for få plass tilfurnished rooms møblert leilighetlive in rooms leie rommake room gjøre plassmake room for gjøre plass tilnot enough room to swing a cat (in) eller no room to swing a cat (in) liten plass til å røre seg påplenty of room god plassroom and board kost og losjiroom for doubt rom for tvilset of rooms leilighettake up much\/a lot of room kreve\/ta stor plassthere's room for improvement det er mye som kan forbedresIIverb \/ruːm\/, \/rʊm\/ (spesielt amer.)1) leie (rom)2) dele rom med, dele hybel medroom together dele rom\/hybel, bo sammenroom with somebody dele rom\/hybel med noen leie rom\/hybel hos noen -
46 slog
sloɡ 1. past tense, past participle - slogged; verb1) (to hit hard (usually without aiming carefully): She slogged him with her handbag.) slå hardt2) (to make one's way with difficulty: We slogged on up the hill.) streve/arbeide seg framover3) (to work very hard: She has been slogging all week at the shop.) slite/arbeide hardt2. noun1) ((a period of) hard work: months of hard slog.) slit2) (a hard blow: He gave the ball a slog.) hardt slagIsubst. \/slɒɡ\/1) (spes. om cricket) hardt slag2) slavearbeid, slit3) forklaring: hard og slitsom marsjIIverb \/slɒɡ\/1) ( sport) smelle til, slå hardt, treffe hardt2) slite, streve, henge i med3) traske, slepe seg fremslog it out sloss hardt gi hard konkurranse -
47 Sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnthe stedsnavn \/saʊnd\/Øresund -
48 sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnIsubst. \/saʊnd\/1) lyd2) tone, klang3) ( dialekt) besvimelse4) ( overført) betydning, implikasjon5) ( gammeldags) bud, varsel6) ryktegive a hollow sound lyde hult, gi fra seg en hul lydlike the sound of one's own voice like å høre sin egen stemmeout of sound of utenfor hørevidde avsound archives fonotek, lydarkivsound reproduction lydgjengivelsewithin (the) of sound of innenfor hørevidde avIIsubst. \/saʊnd\/( medisin) sondeIIIsubst. \/saʊnd\/1) ( geografi) sund2) ( zoologi) svømmeblæreIVverb \/saʊnd\/1) høres, lyde, låte, gi lyd, klinge2) gi lyd med, la lyde3) virke, høres ut4) ( spesielt militærvesen) blåse til, beordre5) forkynne, utbasunere6) prøve (ved lungeundersøkelse e.l., medisin), lytte påsound a bell ringe med en klokkesound a coin prøve klangen til en myntsound a gong slå på en gongong slå ansound a note slå an en tone, stemme opp, spillesound a trumpet blåse på en trompetsound each letter uttale hver bokstavsound off ( hverdagslig) si fra, synge ut ( hverdagslig) skrike, skryte, holde tale, legge ut (amer., militærvesen) regne\/markere takten (amer., militærvesen, slang) rope opp sitt navn og nummersound someone's chest ( medisin) lytte på noens lungersound someone's praise(s) lovprise noensound the alarm slå alarm, trykke på alarmknappen, la alarmen gåsound the all-clear ( militærvesen) melde 'faren over'sound the attack\/retreat ( militærvesen) blåse til angrep\/retrettsound the hour slå timeslagetsound the note of alarm uttrykke urosound the note of warning rette en advarende pekefinger, mane til forsiktighetVverb \/saʊnd\/1) ( sjøfart) peile, lodde2) ( medisin) sondere, undersøke med sonde3) ( overført) sondere terrenget, peile, ta pulsen på, føle seg frem, undersøke4) ( om hval e.l.) synke, dykkesound someone out on something forsøke å finne ut hva noen synes om noe• have you sounded him out yet?sound the depth lodde dybdenVIadj. \/saʊnd\/1) sunn, frisk2) uskadd, feilfri3) solid, forsvarlig, ordentlig, skikkelig, god, pålitelig, velbegrunnet, holdbar4) fornuftig, sunn, sikker, solid, bra, klok5) dyktig, flink6) ordentlig, skikkelig, real, grundig7) ( jus) gyldig, lovligas sound as a nut\/bell frisk som en fiskbe sound on ha gode kunnskaper om, ha tilstrekkelig innsikt isafe and sound trygg og uskadda sound advice et godt rådsound fruit frisk frukta sound investment en trygg investeringa sound mind in a sound body en sunn sjel i et sunt legemea sound principle et fornuftig prinsippsound sleep dyp søvnsound teeth gode tennera sound thrashing en skikkelig omgang (juling)a sound title to land et gyldig skjøtesound timber friskt\/feilfritt virkeVIIadv. \/saʊnd\/( gammeldags) godtsleep sound eller be sound asleep sove dypt\/godtsound-thinking citizens fornuftige borgere -
49 system
'sistəm1) (an arrangement of many parts that work together: a railway system; the solar system; the digestive system.) system2) (a person's body: Take a walk every day - it's good for the system!) organisme, kropp3) (a way of organizing something according to certain ideas, principles etc: a system of government/education.) system, ordning4) (a plan or method: What is your system for washing the dishes?) plan, metode5) (the quality of being efficient and methodical: Your work lacks system.) plan, system•- systematicallyorganisasjon--------systemsubst. \/ˈsɪstəm\/1) system2) ordning3) systematikk, orden, metode, plan, prinsipp4) (administrasjon, politikk) system, samfunn, vesen, etat, nett5) ( anatomi) system, organisme6) ( geologi) system, formasjon7) ( astronomi) systemdo something on system gjøre noe systematiskget something out of one's system ( om følelser e.l.) bli ferdig med noe, gjøre seg ferdig med noemake a system of sette i systemreduce to a system systematiserework with system arbeide systematisk\/metodisk -
50 account
1) (an arrangement by which a person keeps his money in a bank: I have (opened) an account with the local bank.) (av)regning2) (a statement of money owing: Send me an account.) regnskap(s-)3) (a description or explanation (of something that has happened): a full account of his holiday.) (bank)konto4) (an arrangement by which a person makes a regular (eg monthly) payment instead of paying at the time of buying: I have an account at Smiths.) konto, avdrag5) ((usually in plural) a record of money received and spent: You must keep your accounts in order; ( also adjective) an account book.) utredning; beretning•- accountant
- account for
- on account of
- on my/his etc account
- on my/his account
- on no account
- take something into account
- take into account
- take account of something
- take account offaktura--------forklaring--------konto--------krønike--------rapport--------regningIsubst. \/əˈkaʊnt\/1) oppgjør, regnskap2) regning, kontoføre opp \/ sette inn på en konto3) fordel, nytte4) redegjørelse, forklaring5) vekt, betydning6) beretning, rapport, fremstilling7) ( musikk) tolkning, gjengivelseaccounts regnskapsavdeling, regnskapas per account rendered ( handel) følge (inngitt) oppgjørbalance\/square accounts gjøre opp et regnskap, gjøre oppby all accounts eller from all accounts etter alt å dømmeby one's own account ifølge ens eget utsagncall\/bring somebody to account trekke noen til ansvar\/regnskapdemand an account forlange regnskapthe final account regnskapets time, dommedaggive a good\/bad account of oneself klare seg godt\/dårlig, lykkes\/mislykkes medklare seg bra\/gjøre sine saker bragive an account of redegjøre forgo to one's last account møte sin skaperhave accounts against somebody ha tilgodehavende hos noenhave an account with ha kreditt\/konto hoskeep accounts føre regnskapleave out of account ikke ta med i beregningen, se bort fra, ikke ta hensyn tilmake little account of ikke regne for noe større, bagatelliseremake out an account skrive ut en regningof no account uten betydningof small account av liten betydning, av liten verdiof some account viktig, med betydningon account a konto, i løpende regningon account of ( overført) på grunn avon no account eller not on any account ( overført) ikke under noen omstendighet, ikke i noe tilfelleon one's own account for egen regningon somebody's account ( overført) for noens skyldon that account ( overført) av den grunnpay\/settle an account betale\/gjøre opp en regningpayment on account avbetaling, betaling a kontorender an account avlegge regnskap for avlegge\/avgi rapport omrun up an account with begynne å handle på kreditt hos, skaffe seg konto hossettle\/square accounts with somebody ( også overført) gjøre opp (regning) med noen, betale det man skyldertake account of eller take into account ta med i beregningen, ta hensyn tilturn\/put to (good) account dra nytte av, utnytte, dra fordel avIIverb \/əˈkaʊnt\/1) ( gammeldags) avlegge regnskap2) betrakte som, anse somaccount for gjøre greie for, svare for, avlegge regnskap for forklare årsaken til, gjøre rede for ( jakt e.l.) nedlegge, felle, skyteivareta, ta hånd om, utgjørebe accounted for være kommet til rettethere's no accounting for tastes smak og behag kan ikke diskuteres -
51 application
1) (a formal request; an act of applying: several applications for the new job; The syllabus can be obtained on application to the headmaster.) søknad2) (hard work: He has got a good job through sheer application.) flid, hardt arbeid3) (an ointment etc applied to a cut, wound etc.) sårsalve; omslagsubst. \/ˌæplɪˈkeɪʃ(ə)n\/1) søknad, formell henvendelse2) det å ta noe i bruk, det å benytte3) bruk(sområde), anvendelse(sområde), anvendelighet4) innmelding, påmelding5) ( medisin) salve6) hardt arbeid, flid7) ( handel) tegning (av aksjer)8) ( EDB) applikasjonapplication for remand in custody ( jus) fengslingsbegjæringapplication oriented ( EDB) brukerorientertfile an application legge inn en søknad, søkemake an application for something søke om (eller på) noemake (an) application to henvende seg tilon application på forespørsel, etter anmodning, på forlangendepatent application se ➢ patent, 1 -
52 cut
1. present participle - cutting; verb1) (to make an opening in, usually with something with a sharp edge: He cut the paper with a pair of scissors.)2) (to separate or divide by cutting: She cut a slice of bread; The child cut out the pictures; She cut up the meat into small pieces.)3) (to make by cutting: She cut a hole in the cloth.)4) (to shorten by cutting; to trim: to cut hair; I'll cut the grass.)5) (to reduce: They cut my wages by ten per cent.)6) (to remove: They cut several passages from the film.)7) (to wound or hurt by breaking the skin (of): I cut my hand on a piece of glass.)8) (to divide (a pack of cards).)9) (to stop: When the actress said the wrong words, the director ordered `Cut!')10) (to take a short route or way: He cut through/across the park on his way to the office; A van cut in in front of me on the motorway.)11) (to meet and cross (a line or geometrical figure): An axis cuts a circle in two places.)12) (to stay away from (a class, lecture etc): He cut school and went to the cinema.)13) ((also cut dead) to ignore completely: She cut me dead in the High Street.)2. noun1) (the result of an act of cutting: a cut on the head; a power-cut (= stoppage of electrical power); a haircut; a cut in prices.) klipp, kutt, snitt2) (the way in which something is tailored, fashioned etc: the cut of the jacket.) fasong, snitt3) (a piece of meat cut from an animal: a cut of beef.) kjøttstykke•- cutter- cutting 3. adjective(insulting or offending: a cutting remark.) skjærende, skarp, sårende- cut-price
- cut-throat 4. adjective(fierce; ruthless: cut-throat business competition.) aggressiv, hensynsløs- cut and dried
- cut back
- cut both ways
- cut a dash
- cut down
- cut in
- cut it fine
- cut no ice
- cut off
- cut one's losses
- cut one's teeth
- cut out
- cut shortklipping--------kutt--------redusere--------skjære--------snittIsubst. \/kʌt\/1) kutt, snitt2) (snitt)sår3) flenge, hugg4) slag, rapp, snert5) ( om film e.l.) klipp, utdrag6) ( musikk) kutt, spor7) klipping, hårklipp, klipp8) ( om landskap) skår, innskjæring, (inn)hakk, gjennomgraving, gjennomskjæring9) utsnitt, utskjæring, utskåret stykke, avklipt stykke11) avling, høst, produksjon12) nedsettelse, reduksjon, nedskjæring15) type, slag, sort16) kritisk bemerkning, forklaring: sårende bemerkning eller handling17) (slang, om utbytte) andel24) (teater, film) forkortelse, kutt29) (veterinærfag, om hest) strykningbe a cut above somebody\/something være bedre\/finere enn noen\/noe, være vanskeligere enn noe, være hevet over noen\/noe, være hakket bedre enn noen, være hakket over noencold cuts pålegg, koldtbordcut and thrust ordveksling, livlig diskusjon (tidligere, i sverdkamp) forklaring: bruk av både egg og spiss på sverdgive somebody the cut ignorere noen, overse noen, gi noen en kald skulderII1) skjære, kutte, snitte2) skjære av, kutte av, hugge av, klippe av, skjære over3) avskjære4) beskjære5) ( også om landskap) skjære igjennom, gjennomskjære, (gjennom)grave6) skjære opp, sprette7) skjære til, klippe tilklippe\/skjære til en kåpe8) skjære ut9) klippe, stusse10) slå, rappe11) slå, meie• cut hay12) felle, hugge, kappe13) hugge til, hugge ut14) lage hakk i (f.eks. fil e.l.)15) dele16) redusere, skjære ned17) begrense, forkorte, skjære ned på18) holde opp med, slutte med, sløyfe, kutte ut19) stryke, utelate20) (geometri, om linjer) skjære22) ( om klesplagg) stramme, ta23) behandle som luft, ikke kjennes ved, ignorere, overse, gi en kald skulder24) skulke25) fare, stikke, stikke av26) bråsnu, svinge brått27) fortynne, tynne ut, spe ut\/opp, løse opp31) (om smykker, stener og glass) slipe32) (maleri, om farge) tre sterkt frem33) (jernbane, om vogner) koble fra34) (biljard, cricket) snitte35) (sport, tennis) kutte38) (mekanikk, om motor e.l.) koble ut, stoppe, stanse40) ( veterinærfag) stryke (gi minuspoeng for feil ved dyr på utstilling)41) ( veterinærfag) gjelde, kastrerebe cut off ( om å dø) rives bortbe cut out for være (som) skåret ut for, være (som) skåret ut til, være (som) skapt for, være (som) skapt tilcut! ( film) kutt! (når opptak skal avsluttes)cut across gå tvers over ( overført) gå på tvers avta en snarvei over\/gjennom, gå tvers over\/gjennomcut after sette etter, løpe ettercut along ( hverdagslig) stikke (av), pigge av, skynde seg avgårdecut and come again det er mer der det kommer fracut and run ( hverdagslig) skynde seg unna, ta bena på nakken, stikke av (fra ubehagelig eller farlig situasjon)• when the police came, the thieves cut and randa politiet kom, tok tyvene bena på nakken( sjøfart) kappe fortøyningene (og dra)cut back kutte av, korte av, beskjære (busker e.l.), skjære ned redusere, skjære ned (på), foreta innskrenkningergå tilbake (til en tidligere scene i en film), gjøre et tilbakeblikk ( kjemi) fortynne ( sport) plutselig skifte retningcut down hugge (ned), felle, meie ned, sable ned, skjære ( hverdagslig) slå begrense, skjære ned på, kutte ned på, knappe inn på, innskrenke, redusere, minskesy inn, ta inn, legge oppcut in skjære inn, hugge inn, gravere klippe inn, sette inn, felle inn føye til, sette inn (om samtale, også cut into) blande seg i, forstyrre, avbryte( samferdsel) trenge seg inn i en (bil)kø ( på telefon) tyvlytte ( spill) gå inn, komme med ( teknikk) koble(s) inncut in on someone eller cut in ( i dans) ta noens partner, overta noens partner, tyvdanse med noens partner• do you mind if I cut in on you?cut into gjøre innhugg i, gjøre inngrep i skjære seg inn i legge beslag påcut it fine ( hverdagslig) komme i siste liten, ha minst mulig margin• you cut it fine this morning!cut it out! legg av!, slutt!, hold opp!cut loose ( også overført) gjøre seg fri, slite seg løs, frigjøre seg slå seg løs ( sjøfart) kappe fortøyningenecut off hugge av, hugge over, klippe av, klippe over, kappe av, kappe over avskjæreisolere, avstenge, lukke ute, stenge utegjøre slutt på, stoppe, inndra (av)bryte, sperre av, stenge (av)avspise, avfeiecut out skjære ut, klippe ut, hugge ut, stanse uthugge seg en sti \/ bane seg veiklippe til, skjære til, ringe ut (en kjole e.l.), forme (overført) ( hverdagslig) skjære vekk, stryke, utelate, hoppe over, kutte ut, sløyfe, holde opp med• cut out the noise!( om rival) slå (ut), danke utforklaring: å skille ut (et dyr) fra flokken\/bølingen( om tann) komme frem berøve, snyte( om planter) tynne ut ( samferdsel) bryte ut av (bil)kø ( elektronikk) kople fra, bryte ( om motor) kople ut, stanseskygge for, stå i veien forcut over ( skogbruk) snauhugge ta en snarvei, gå tvers igjennom, gå tvers over ( mekanikk) skifte overcut round opptre demonstrativtcut someone dead ( hverdagslig) behandle noen som luft, ikke kjennes ved noen, gi noen en kald skulder, overse noen totaltcut someone down ( hverdagslig) prute noen ned, få noen til å slå av på prisen• I cut him down by £20cut someone\/something down to size sette noen på plass, forklaring: redusere eller minske noens\/noes betydning eller innflytelsehan likte ikke holdningen hennes, så han satte henne på plasscut someone in dele fortjeneste med noen, dele overskudd med noencut someone\/something short avbryte noen, avbryte noecut through ta en snarvei, gå tvers gjennom, gå tvers overcut to pieces skjære i stykker, klippe i stykker (overført, om motstander e.l.) ødelegge, knuse, kritisere sønder og sammencut under (handel, hverdagslig) underbycut up skjære i stykker, klippe i stykker, skjære opp, skjære ut, kappe opp, kutte oppklippe til, skjære tilrykke opp( militærvesen) rive opp, sprenge, tilføye store taphugge i stykker, sage i stykker, dele opp ( overført) knuse, splintre ( hverdagslig) kritisere sønder og sammen, slakte( hverdagslig) såre dypt, krenke, støtebedrøve, opprøre(hverdagslig, spesielt amer.) bære seg, bråke, skøye, spille bajascut up mischief (amer.) gjøre rampestreker, gjøre ugagncut up rough\/nasty begynne å bråke, hisse seg opp, sette seg på bakbeinaIIIadj. \/kʌt\/1) skåret, oppskåret, oppkuttet, opphugget, oppkappet, oppdelt, avskåret, avkappet, avhugget, oppsprettet2) forkortet, utelatt, strøket, nedsatt, redusert, begrenset3) ( veterinærfag) gjeldet, kastrert4) slipt, filt, frest, gravert, meisletcut and dried fiks ferdig, klappet og klart -
53 equal
'i:kwəl 1. adjective(the same in size, amount, value etc: four equal slices; coins of equal value; Are these pieces equal in size? Women want equal wages with men.) lik(e), likestilt, jevnbyrdig2. noun(one of the same age, rank, ability etc: I am not his equal at running.) like(mann), make3. verb(to be the same in amount, value, size etc: I cannot hope to equal him; She equalled his score of twenty points; Five and five equals ten.) være lik med, kunne måle seg med- equality- equalize
- equalise
- equally
- equal toens--------lik--------likeIsubst. \/ˈiːkw(ə)l\/1) like, make2) likemann, jevnbyrdig (person)• is he your equal in strength?(the) first among equals den første blant likemennIIverb \/ˈiːkw(ə)l\/1) være lik, være2) kunne måle seg med, komme opp mot3) tangereIIIadj. \/ˈiːkw(ə)l\/1) lik, like2) likestilt, jevnbyrdig, jevngod3) lik, jevn, balansert4) like (så) stor, sammebe equal to the occasion være (fullt) på høyden, være situasjonen voksen, vise seg situasjonen voksenequal pay for equal work lik lønn for likt arbeidequal to svare til, tilsvarelike god som, jevngod med, på høyde med, jevnbyrdig med(kunne) klare, mestre, greielik med ha krefter til (å), orkehave equal rights (with) ha samme rettigheter (som)in equal shares\/parts i like store deleron an equal footing with likestilt med, på like fot med, likeberettiget med, på samme nivå somother\/all things being equal under ellers like forhold, under ellers like omstendigheterprove equal to vise seg voksen forwith equal skill like bra, like dyktig -
54 fit
I 1. fit adjective1) (in good health: I am feeling very fit.) i fin form, sprek, sunn og frisk2) (suitable; correct for a particular purpose or person: a dinner fit for a king.) passende, egnet, skikket2. noun(the right size or shape for a particular person, purpose etc: Your dress is a very good fit.) riktig størrelse og passform3. verbpast tense, past participle fitted -)1) (to be the right size or shape (for someone or something): The coat fits (you) very well.) passe, sitte godt2) (to be suitable for: Her speech fitted the occasion.) passe til3) (to put (something) in position: You must fit a new lock on the door.) tilpasse, legge, felle inn4) (to supply with; to equip with: She fitted the cupboard with shelves.) utstyre, forsyne•- fitness- fitter
- fitting 4. noun1) (something, eg a piece of furniture, which is fixed, especially in a house etc: kitchen fittings.) (fastmontert) tilbehør, beslag2) (the trying-on of a dress etc and altering to make it fit: I am having a fitting for my wedding-dress tomorrow.) prøve, tilpasning•- fit in- fit out
- see/think fit II fit noun1) (a sudden attack of illness, especially epilepsy: She suffers from fits.) anfall2) (something which happens as suddenly as this: a fit of laughter/coughing.) anfall, plutselig innfall•anfall--------høvelig--------passendeIsubst. \/fɪt\/1) ( medisin) anfall, tilfelle (epileptisk anfall e.l.)2) ( hverdagslig) utbrudd, anfallraserianfall\/raseriutbruddlatteranfall\/latterutbrudd3) nykke, innfall4) passformdisse klærne har bra passform \/ disse klærne sitter brasitte godt \/ være trang5) pasning, tilpasning6) ( gammeldags) sang (del av dikt)7) ( maskinfag) passingby fits and starts rykkvis, uregelmessig, i rykk og nappdrunken fit sterk beruselsei fylla\/i beruselsefainting fit besvimelsesanfallfall down in a fit falle om i krampefit of apoplexy slag, slaganfallgive somebody fits slå noen sønder og sammenhave a fit bli fra segin fits ( hverdagslig) med ukontrollert lattermake a tight fit slutte tett (inntil)throw a fit få et anfall, få en raptusII1) ( om klær) passe, sitte• how does it fit me?2) passe, passe til, passe i3) gjøre passende, gjøre skikket, forberede, kvalifisere4) tilpasse, avpasse, svare til5) sette sammen, montere, sette inn, sette opp6) prøve7) utstyre, utruste8) finne plass til, finne rom for9) tilsvare, være i harmoni medfit for ta mål avfit in arrangere, få til passe til, passe inn, passe inn ifit into passe i, passe inn ifit in with stemme overens med, harmonere med, passe sammen medfit out utstyre, utruste, skaffe innrede, møblerefit the bill passe, være egnet fylle behovetfit to tilpasse etterfit to perfection sitte perfektfit up innrede, møblereutruste, utstyre, skaffe sette sammen, monterefabrikkere en falsk anklage motIIIadj.1) passende, skikket2) verd, som fortjener, kvalifisert3) ferdig, klar, nær ved (hverdagslig)4) i god form, pigg, friskbe fit for passe for, duge tilfit for fight klar til strid uten større skaderfit for service våpenførfit for work arbeidsførfit to be tied rasendefit to eat spiseligfit to live in beboeligkeep fit holde seg i formsurvival of the fittest de sterkeste\/best skikkede overleverthink\/see fit to anse\/finne passende å -
55 haste
heist((too much) speed: Your work shows signs of haste - there are too many mistakes in it.) hast(verk)- hasten- hasty
- hastily
- hastiness
- in haste
- make hastefart--------hast--------hastverk--------jagIsubst. \/heɪst\/hast, hastverk, il, travelhetbe in haste ha det travelt, ha hastverkin haste i all hast, i hui og hast forhastet, overiltin hot haste i hui og hast, heseblesendebe in no haste ikke ha det traveltmake haste skynde seg, forte segmore haste, less speed eller haste makes waste ( ordspråk) hastverk er lastverkIIverb \/heɪst\/(gammeldags, poetisk) skynde seg, haste, ile -
56 heavy
'hevi1) (having great weight; difficult to lift or carry: a heavy parcel.) tung, solid, massiv2) (having a particular weight: I wonder how heavy our little baby is.) tung3) (of very great amount, force etc: heavy rain; a heavy blow; The ship capsized in the heavy seas; heavy taxes.) kraftig, tung, solid4) (doing something to a great extent: He's a heavy smoker/drinker.) stor-5) (dark and dull; looking or feeling stormy: a heavy sky/atmosphere.) (storm)tung6) (difficult to read, do, understand etc: Books on philosophy are too heavy for me.) tung, vanskelig, trettende7) ((of food) hard to digest: rather heavy pastry.) tung(tfordøyelig)8) (noisy and clumsy: heavy footsteps.) tung, grov, klosset•- heavily- heaviness
- heavy-duty
- heavy industry
- heavyweight
- heavy going
- a heavy heart
- make heavy weather ofalvorlig--------tungIsubst. \/ˈhevɪ\/1) ( teater) skurkerolle2) ( hverdagslig for heavyweight) tungvektheavies ( militærvesen) tungt artilleri, tungt kavaleriIIadj. \/ˈhevɪ\/1) tung, grov, massiv, solid2) ( om tøystoff) tykk, kraftig3) ( militærvesen) tung, tungt (be)væpnet4) stor, vanskelig, høy, omfattende• a heavy loss\/defeat5) sterk, voldsom, kraftig, tett• a heavy blow\/storm6) bratt, dyp, dyp og kraftig, solid• a heavy sound\/voice7) ladet, tynget ned av, fylt, mettet8) (hverdagslig, også heavy with child) gravid9) ( om vin) tung11) tung, ufremkommelig12) tung, klumpet, klosset, treg, tungfør14) ( spesielt teater) alvorlig, verdig15) kjedelig, ensformig, tungt fordøyelig, vanskelig tilgjengelig• a heavy book\/play\/poem16) tung, mørk, dyster17) streng, hard, tung18) besværlig, tung, vanskelig19) tung, nedtrykt, bedrøvet, sørgmodig, sørgelig, nedslående20) søvnig, døsig, sløv, tung (i hodet)be too heavy on somebody ( hverdagslig) være for streng mot noena heavy buyer person som handler mye, storhandlera heavy crop en god avlinga heavy dose en kraftig dosea heavy drinker en som drikker tett, en som har alkoholproblemera heavy eater en storetera heavy fine en høy botheavy guns eller heavy artillery tungt artilleri, grovt artilleria heavy loser person som taper myebe heavy on bruke mye av, forbruke mye avheavy order eller heavy marching order marsjordre med full oppakningheavy rates høye avgifterheavy roads ( også) tungt føreheavy sale dårlig omsetninga heavy smoker en storrøykerheavy traffic tungtrafikk sterk trafikk, mye trafikkthe heavy villain den store skurken, den store kjeltringenheavy with full av, full medheavy with sleep søvndrukkenheavy woollens tykt ullstoffmake heavy weather of ( overført) gjøre mye vesen\/oppstyr avIIIadv. \/ˈhevɪ\/tungt, langsomtbe heavy into something\/someone ( hverdagslig) ha dilla på noe(n), være veldig opptatt av noe(n)lie heavy on hvile tungt på, tyngetime hangs heavy (on my hands) tiden faller meg lang, tiden går så sakte -
57 like
I 1. adjective(the same or similar: They're as like as two peas.) lik, ens; liknende2. preposition(the same as or similar to; in the same or a similar way as: He climbs like a cat; She is like her mother.) som3. noun(someone or something which is the same or as good etc as another: You won't see his like / their like again.) make, like(mann), noe liknende4. conjunction((especially American) in the same or a similar way as: No-one does it like he does.) som- likely- likelihood
- liken
- likeness
- likewise
- like-minded
- a likely story!
- as likely as not
- be like someone
- feel like
- he is likely to
- look like
- not likely! II verb1) (to be pleased with; to find pleasant or agreeable: I like him very much; I like the way you've decorated this room.) like, være glad i2) (to enjoy: I like gardening.) like, være glad i•- likeable- likable
- liking
- should/would like
- take a liking tolik--------likeIsubst. \/laɪk\/like, noe som lignerand the like og den slags, og lignende (ting), med mer• music, painting, and the likemusikk, maling og lignende tingdo the like gjøre likeså, gjøre det sammegive like for like betale med samme mynt• did you ever hear the like?har du hørt på maken? \/ har du hørt slikt?not look upon someone's like again ( høytidelig) aldri få se noens like meror the like eller den slagsIIverb \/laɪk\/1) like, synes om, holde av2) foretrekke, (helst) ville hanår han vil \/ når det passer ham3) ville, ønske, ha lyst til• would you like a cup of tea?• what would you like?hva vil du ha? \/ hva skal det være?• he's a bit strange, if you like, but...han er kanskje litt underlig, men...4) ( gammeldags) behagehow do you like it? hva synes du om det?, hvordan smaker det? hvordan vil du ha det? hvordan trives du?like better foretrekke, like bedrelike it like det• like it or not, you'll do itlike somebody none the worse like noen like godtlike to do something ( også) gjerne gjøre noelike to know like å vite, gjerne vite, gjerne ha visst, det hadde vært moro å vite (også spøkefullt)not like doing something ikke like å gjøre noewell, I like that! ( spøkefullt) det må jeg si!you would like that, wouldn't you? ( også) det ville du nok likt!IIIadj. \/laɪk\/1) lik(edan), ens2) ( litterært) lignende, samme3) ( gammeldags eller dialekt) sannsynlig, trolig4) ( gammeldags eller dialekt) nær, nær vedin like manner på samme vis, likesåbe like være lik, ligne, se ut som• who do you think he is like?like father, like son eller like mother, like child eplet faller ikke langt fra stammenlike master, like man som herren er, så blir hans tjenerelike signs ( matematikk) samme fortegnthat's more like it det var bedre, det var andre boller, det var ikke så dumtwhat's he like? hvordan er han egentlig?, hvordan ser han ut?what's it like? hvordan er den?, hvordan ser den ut? hvordan smaker det? hvordan føles det?• what's the room like?what something is like hva noe er, hvordan noe tar seg utIVadv. \/laɪk\/( hverdagslig) liksom, så å siVprep. \/laɪk\/1) som, likesom, lik, på samme måte som2) lik, typisk (for)• that is just like him!det er så likt ham! \/ det er typisk han!3) (som) for eksempel• that is something like a record!anything like noenlundeanything like that noe sliktjust like that uten viderelike anything ( hverdagslig) som bare det, så inn i hampen, av alle krefter, av hele sitt hjerte, utrolig, kolossaltlike that som det, slik, sånn• don't shout like that!like this som dette, sliknothing like ( hverdagslig) ikke i det hele tatt, visst ikke, ikke på langt nær, ikke tilnærmelsesvissomething like ( hverdagslig) omkring, omtrent, om lag• something like £100noe lignende, noe i stil med, noenlunde• something like T. S. Eliotnoe i stil med T. S. Eliotsomehing like that noe i den stilen, noe sliktthat's somehing like! det var jammen saker!, sånn skal det være!, det var andre boller!VIkonj. \/laɪk\/1) ( hverdagslig) som, slik2) som om -
58 moan
məun 1. verb1) (to make a low sound of grief, pain etc: The wounded soldier moaned.) stønne, jamre2) (to complain: She's always moaning about how hard she has to work.) klage2. noun(a sound (as if) of grief, pain etc: a moan of pain; the moan of the wind.) stønn(ing), klagejamre--------stønn--------stønneIsubst. \/məʊn\/1) jammer, jamring, klage, stønn(ing)2) ( om vind) klagende lyd, svak tuting, svak uling, sukk(ing), jammermake (one's) moan ( gammeldags) klageIIverb \/məʊn\/1) jamre, klage, stønne, beklage seg2) ( om vind) sukke, tute, ule, jamre3) ( litterært) jamre over, gråte over, begråte4) lage bråkmoan and groan stønne og bære seg -
59 pile
I 1. noun1) (a (large) number of things lying on top of each other in a tidy or untidy heap; a (large) quantity of something lying in a heap: There was a neat pile of books in the corner of the room; There was pile of rubbish at the bottom of the garden.) stabel, bunke, haug2) (a large quantity, especially of money: He must have piles of money to own a car like that.) formue; haugevis med2. verb(to make a pile of (something); to put (something) in a pile: He piled the boxes on the table.) stable, dynge- pile-up- pile up II(a large pillar or stake driven into the ground as a foundation for a building, bridge etc: The entire city of Venice is built on piles.) påle, pælIII noun(the thick soft surface of carpets and some kinds of cloth eg velvet: The rug has a deep/thick pile.) lobunke--------dynge--------haug--------hop--------påleIsubst. \/paɪl\/1) stabel, bunke, haug, såte2) (hverdagslig, om mengde eller nummer) bunke, mengde, masse, haug3) (stort) bygningskompleks, stor bygning, høy bygning4) formue, mye penger, store penger5) likbål6) ( elektronikk) element, batteri7) (fysikk, gammeldags) reaktor8) ( på mynt) bakside, revers9) (gammeldags, kull) mile10) (mekanikk, metall) pakettmake a\/one's pile tjene store penger, tjene masse penger, håve inn penger, tjene en formueIIsubst. \/paɪl\/1) ( på dyr) hår, bunnhår, pels, dun, ull2) ( på tøy e.l.) loIIIsubst. \/paɪl\/1) påle, pæl, søyle2) ( på gress) blad3) ( heraldikk) spiss, kileIVverb \/paɪl\/1) stable, legge i en haug2) lasse på, laste, lesse• pile more wood on, please3) overfylle, belesse, proppe full4) samle seg, hope seg opp5) velle, presse seg6) (mekanikk, metall) paketterepile arms ( militærvesen) koble geværer, sette geværer sammen (i pyramide)be piled with være (over)lesset medpile it on legge på, overdrive, smøre for tykt påpile on the agony ( hverdagslig) beskrive\/gjøre en trist situasjon enda tristerepile up stable opp hope seg opp, samles (sjøfart, hverdagslig) gå på grunn, strande -
60 push
puʃ 1. verb1) (to press against something, in order to (try to) move it further away: He pushed the door open; She pushed him away; He pushed against the door with his shoulder; The queue can't move any faster, so stop pushing!; I had a good view of the race till someone pushed in front of me.) dytte, skubbe, skyve2) (to try to make (someone) do something; to urge on, especially foolishly: She pushed him into applying for the job.) drive fram, tilskynde3) (to sell (drugs) illegally.) lange, pushe (narkotika)2. noun1) (a movement of pressure against something; a thrust: She gave him a push.) dytt, skubb, støt2) (energy and determination: He has enough push to do well in his job.) pågangsmot, driv, tæl•- push-chair
- pushover
- be pushed for
- push around
- push off
- push on
- push overknapp--------puffe--------skubbeIsubst. \/pʊʃ\/1) dytt, skubb, støt, trykk, press• would you mind giving my old car a push?2) ( overført) innsats, krafttak, anstrengelse, fremstøt, offensiv3) makt, innflytelse, forbindelser4) puff, tak, støt5) reklame6) ( slang) oppsigelseat\/with one push med ett (eneste) takbe a push gå så vidtget the push få sparken ( i forhold) bli vraket, bli dumpetgive somebody the push gi noen sparken slå opp med noen, bryte med noenmake a push ta i av alle krefter, gjøre et fremstøtwhen push comes to shove når det virkelig gjelderIIverb \/pʊʃ\/1) dytte, skubbe, puffe2) ( overført) drive (frem\/igjennom), presse, forsere3) skyve, drive, kjøre, trykke (på)4) ( overført) presse, tvinge, drive5) reklamere for, agitere for6) ( om narkotika) lange, pushe7) ( EDB) lagre i stakkbe pushed være i knipebe pushing ( om alder) nærme segbe pushing up daisies ( hverdagslig) ligge under torv, være død og begravetlike pushing at\/against an open door som fot i hosepush ahead ( overført) gå videre, fortsette, skynde segpush along ( britisk) gå sin vei, komme seg av gårdepush around ( hverdagslig) herje med, kommanderepush aside skubbe vekk ( overført) fjernepush for forlange, kreve, pressepush forward trenge seg frem, rykke frem ( overført) slå seg frem hjelpepush it stå på, jobbe hardt være kravstor• don't push it!( hverdagslig) gi seg i vei, stikke av gårde ( som interjeksjon) stikk!, ha deg vekk!push oneself (forward) ( overført) være frempåpush one's luck gå for langt, utfordre skjebnenpush open åpnepush over dytte overendepush somebody's buttons få en til å tenne, hisse en opppush something (up)on somebody dytte noe på noen, tvinge noe på noenpush the boat out ( britisk) slå stort på, være rauspush through trenge seg frem ( overført) presse igjennom, presse frem
См. также в других словарях:
work — [wʉrk] n. [ME werk < OE weorc, akin to Ger werk < IE base * werĝ , to do, act > Gr ergon (for * wergon), action, work, organon, tool, instrument] 1. physical or mental effort exerted to do or make something; purposeful activity; labor;… … English World dictionary
make-work — busy work, activity of no value, 1913 (adj.); 1937 (n.), Amer.Eng., from the verbal expression to make work (see MAKE (Cf. make) (v.) + WORK (Cf. work) (n.)). A big fire devoured a street; It will make work, I heard my father say; a ship was lost … Etymology dictionary
work — {{Roman}}I.{{/Roman}} noun 1 effort/product of effort ADJECTIVE ▪ hard ▪ It s hard work trying to get him to do a few things for himself. ▪ It doesn t require skill it s a matter of sheer hard work. ▪ arduous, back breakin … Collocations dictionary
make — 1 verb past tense and past participle made, PRODUCE STH 1 (T) to produce something by working: I m going to make a cake for Sam s birthday. | Did you make that dress yourself? | a car made in Japan | They re making a documentary about the Civil… … Longman dictionary of contemporary English
work — ▪ I. work work 1 [wɜːk ǁ wɜːrk] verb 1. [intransitive] to do a job that you are paid for: • Harry is 78 and still working. • Most of the people I went to school with work in factories. work for • David works for a broadcasting company … Financial and business terms
work — I n. labor 1) to do work (they never do any work) 2) to begin; quit, stop work (they quit work at one o clock) 3) to take on work 4) to undo smb. s work 5) backbreaking, hard; delicate; demanding; dirty, scut; easy, light; exhausting, tiring;… … Combinatory dictionary
make for — verb cause to happen or to occur as a consequence (Freq. 13) I cannot work a miracle wreak havoc bring comments play a joke The rain brought relief to the drought stricken area • Syn: ↑bring, ↑ … Useful english dictionary
make out — informal 1) how did you make out? Syn: get on/along, fare, do, proceed, go, progress, manage, survive, cope, get by 2) I could just make out a figure in the distance Syn: see, discer … Thesaurus of popular words
make something out — 1 I could just make out a figure in the distance: SEE, discern, distinguish, perceive, pick out, detect, observe, recognize; poetic/literary descry, espy. 2 he couldn t make out what she was saying … Useful english dictionary
make something out — 1) I could just make out a figure in the distance Syn: see, discern, distinguish, detect, observe, recognize 2) he couldn t make out what she was saying Syn: understand, grasp, follow, work out, make … Synonyms and antonyms dictionary
make ends meet — {v. phr.} To have enough money to pay one s bills; earn what it costs to live. * /Both husband and wife had to work to make ends meet./ … Dictionary of American idioms