-
1 plead
pli:dpast tense, past participles - pleaded; verb1) ((of a prisoner) to answer a charge, saying whether one is guilty or not: `How does the prisoner plead?' `He pleads guilty.') erkjenne seg (ikke) skyldig2) (to present a case in court: My lawyer will plead my case; My lawyer will plead for me.) føre en sak (for retten)3) ((often with with) to make an urgent request: He pleaded with me not to go; He pleaded to be allowed to go.) bønnfalle, trygleerkjennepled) \/pliːd\/, amer. i flertall: \/pled\/( også jus)1) føre en sak (for retten), pledere, prosedere2) tale noens sak3) trygle, bønnfalle, be4) ( jus) forklaring: svare på spørsmål om skyld• did he plead guilty?5) påberope (seg), unnskylde seg med, anføre (som unnskyldning), gjøre gjeldendeplead for someone føre noens sakplead guilty ( jus) erkjenne seg straffeskyldig, erklære seg straffeskyldigplead not guilty ( jus) nekte seg straffeskyldigplead self-defence ( jus) prosedere for nødrettplead with somebody bønnfalle noen forsøke å overtale noen -
2 guilty
adjective (having, feeling, or causing guilt: The jury found the prisoner guilty; a guilty conscience.) skyldig, skyldbevisstskyldigadj. \/ˈɡɪltɪ\/1) skyldig2) straffskyldig, kriminell3) skyldbevisst, skyldbetyngetadmit guilt ( jus) erkjenne skyld, innrømme skyldfeel guilty ha dårlig samvittighet, føle seg truffetfind somebody guilty \/ not guilty finne noen skyldig \/ ikke skyldigguilty conscience dårlig samvittighetplead guilty erkjenne straffskyld, erklære seg skyldigplead not guilty nekte seg skyldig, nekte straffskyld -
3 cause
ko:z 1. noun1) (something or someone that produces an effect or result: Having no money is the cause of all my misery.) årsak2) (a reason for an action; a motive: You had no cause to treat your wife so badly.) grunn3) (an aim or concern for which an individual or group works: cancer research and other deserving causes; in the cause of peace.) sak2. verb(to make (something) happen; to bring about; to be the means of: What caused the accident?; He caused me to drop my suitcase.) forårsake, få til å, bringe til, påføreforårsake--------grunn--------kampanje--------årsakIsubst. \/kɔːz\/1) årsak, grunn, foranledning2) sak3) ( jus) sak, rettsspørsmålbe the original cause of gi støtet tilcause and effect årsak og virkningcause of action ( jus) søksmålsgrunnlag, saksgrunnlagcause of death ( jus) dødsårsakefficient cause bevirkende årsak, grunnenlist in a cause arbeide ivrig for en sak, engasjere seg i en sakenlist somebody in a cause vinne noen for en (god) sakfight a just cause kjempe for en rettferdig sakjust cause ( jus) skjellig grunn, rimelig grunnmake common cause with gjøre felles sak med• they used to be adversaries but now they made common cause with each otherfør var de motstandere, men nå gjorde de felles sakplead a cause føre en sak, prosedereplead somebody's cause ( også jus) snakke for noen, tale noens saksmall cause for something liten grunn til noeshow cause ( jus) anføre skjellig grunnwithout cause uten foranledning, umotivert, ubegrunnetIIverb \/kɔːz\/1) forårsake, foranledige, være årsak til, fremkalle, volde, medføre, føre til, skape, bevirke, bringe, avstedkomme2) tilføre, påføre3) få til åcause something to be done sørge for at noe blir gjortcause trouble to somebody skape vanskeligheter for noen -
4 pled
-
5 extenuation
subst. \/ekˌstenjʊˈeɪʃ(ə)n\/, \/ɪkˌstenjʊˈeɪʃ(ə)n\/1) formildende omstendighet, unnskyldning2) ( også overført) forskjønnelse, smykkingin extenuation of som unnskyldning forplead in extenuation ( jus) anføre som formildende omstendighet -
6 honour
'onə 1. noun1) (respect for truth, honesty etc: a man of honour.) ære, heder, ærbødighet2) ((the keeping or increasing of) a person's, country's etc good reputation: We must fight for the honour of our country.) ære3) (fame; glory: He won honour on the field of battle.) heder4) (respect: This ceremony is being held in honour of those who died in the war.) (til) ære (for)/minne (om)5) (something which a person feels to be a reason for pride etc: It is a great honour to be asked to address this meeting.) ære, heder6) (a title, degree etc given to a person as a mark of respect for his services, work, ability etc: He has received many honours for his research into cancer.) æres-/hedersbevisning, utmerkelse7) ((with capital: with His, Your etc) a title of respect used when talking to or about judges, mayors etc: My client wishes to plead guilty, Your Honour.) herr dommer/borgermester2. verb1) (to show great respect to (a person, thing etc): We should honour the Queen.) ære, heder2) (to do, say etc something which is a reason for pride, satisfaction etc to: Will you honour us with your presence at the meeting?) beære3) (to give (someone) a title, degree etc as a mark of respect for his ability etc: He was honoured for his work with the mentally handicapped.) hedre, utmerke4) (to fulfil (a promise etc): We'll honour our agreement.) innfri, honorere•- honorary- honourable
- honours
- in honour bound
- honour bound
- on one's honour
- word of honour Isubst. \/ˈɒnə\/ eller honor1) ære2) høyaktelse, vørdnad, heder, aktelse3) ærbødighet4) verdighet, opphøydhet5) æresfølelse, ære, æresbegrep, æreskodeks6) ære, privilegium7) ( hos kvinne) kyskhet, ærbarhet8) ( kortspill) honnør, honnørkort9) ( golf) honour, honnør (det å være den første som slår tee-en fordi man vant ved siste hull), det å ha honnørenacceptance for honour ( handel) hedersintervensjon, intervensjonsaksept, aksept av nødlidende vekselacceptor for honour honorantdo honour to gjøre ære på vise ærbødighet overfor, hylledo somebody the honour of gjøre noen den æredo the honours opptre som vert, være den som serverer maten, være den som heller i glassenethe field of honor slagstedet, slagmarkenhave the honour of ha den ære åhonour bright ( hverdagslig) hånden på hjertet, jeg lover, æresord (også som spørsmål), kors på halsen (også som spørsmål)honours ( også) utmerkelser, æresbevisninger, hederstegn, hedersbevisninger (akademisk, også honours degree) forklaring: universitetsgrad ( akademisk) utmerkelse ved en eksamen, laudhonours are even ( britisk) det er en jevn kampan honours man en person som skal avlegge\/har avlagt honours degreehonours of war ( militærvesen) privilegier (gitt til beseiret fiende)honour(s) school eller honour(s) course høyere (spesial)kurs for honours degreehonour were honour is due æres den som æres børin honour bound moralsk forpliktet, æresforpliktetin honour of for å feire, for å hedre, til minne om, i anledningit's a great honour to me det er meg en stor ære, det er en stor ære for mega man of honour en hedersmann, en ærens mannmeet with honour ( økonomi) innløsemilitary honours militær honnør (ved begravelsen av en medsoldat)on my honour på æresord, med hånden på hjerteton my honour and conscience på ære og samvittighetbe on one's honour to være bundet på heder og ære til å, være bundet av sitt æresord tilpay somebody the last honours vise noen den siste ære, følge noen til gravenplace of honour hedersplass, æresplasspoint of honour æressakput someone on his honour avkreve noen æresordthere is honour among thieves det finnes æresfølelse selv blant tyverto somebody's honour be it said til ens heder må det sieswith the full honours med leverop (ved utbringelsen av en skål)word of honour æresord, hedersordIIverb \/ˈɒnə\/ eller honor1) respektere høyt, høyakte2) utmerke, hedre3) ( handel) innfri, honorere, løse inn (veksel)4) akseptere, ta imot5) ( religion) tilbe, høyakte6) beærebe honoured være beæret, ha den ærehonour a challenge ta imot en utfordringhonour somebody with gjøre noen den ære å, beære noen med, hedre noen med• will you honour me with a visit? -
7 suit
su:t 1. noun1) (a set of clothes usually all of the same cloth etc, made to be worn together, eg a jacket, trousers (and waistcoat) for a man, or a jacket and skirt or trousers for a woman.) dress; drakt2) (a piece of clothing for a particular purpose: a bathing-suit / diving-suit.) -drakt; -dress3) (a case in a law court: He won/lost his suit.) rettssak4) (an old word for a formal request, eg a proposal of marriage to a lady.) frieri, beiling5) (one of the four sets of playing-cards - spades, hearts, diamonds, clubs.) farge (i kortspill)2. verb1) (to satisfy the needs of, or be convenient for: The arrangements did not suit us; The climate suits me very well.) passe, tilfredsstille2) ((of clothes, styles, fashions etc) to be right or appropriate for: Long hair suits her; That dress doen't suit her.) passe til, kle3) (to adjust or make appropriate or suitable: He suited his speech to his audience.) tilpasse, innrette etter•- suited- suitor
- suitcase
- follow suit
- suit down to the ground
- suit oneselfdress--------farge--------søksmålIsubst. \/suːt\/, \/sjuːt\/1) ( sett med klær) drakt, dress2) ( jus) rettssak, prosess3) ( jus) tvistemål4) (jus, også lawsuit) søksmål, saksøking5) ( kortspill) farge6) frieri, beiling7) ( gammeldags) følgefile a suit ( jus) anlegge sak, innlede rettergangfollow suit følge farge, melde farge ( overført) følge eksempelet, gjøre det samme, følge opplong suit eller strong suit styrke, sterk side, forsemen in (dark\/grey) suits eller suits ( hverdagslig) byråkrater sjeferpress\/plead one's suit with fri til, beile tilsuit for divorce begjæring om skilsmissesuit of armour rustningsuit of mourning sørgedraktsuit of sails alle seilene en seilbåt trengersurvival suit se ➢ survivalIIverb \/suːt\/, \/sjuːt\/1) passe (for)• which day suits you best?• will tomorrow suit you?2) kle3) passe, stemme overens, stå i stil4) tilfredsstille, behage, gjøre til lags5) oppfylle6) passe inn i, passe sammen med7) ( gammeldags) beile, frisuit someone's book passe med noens planersuit someone's convenience rette seg etter noensuit the action to the word omsette ord i handlingsuit to avpasse etter, innrette etter -
8 unfit
1) (not good enough; not in a suitable state: He has been ill and is quite unfit to travel.) uegnet, uskikket2) ((of a person, dog, horse etc) not as strong and healthy as is possible: You become unfit if you don't take regular exercise.) ikke i form•Isubst. \/ˌʌnˈfɪt\/1) uegnet person2) ( militærvesen) tjenesteudyktigIIverb \/ˌʌnˈfɪt\/( foreldet) diskvalifisere, gjøre uegnet, gjøre ubrukeligIIIadj. \/ʌnˈfɪt\/1) uanvendelig, ubrukbar, uegnet, udugelig2) midlertidig arbeidsudyktig (pga. sykdom), ikke i form3) ( biologi) dårlig utrustetmedically unfit ( militærvesen) ikke våpenførunfit for food uspiseligunfit to plead ( jus) ikke tilregnelig, utilregnelig -
9 unfitness
noun uegnethet, uskikkethetsubst. \/ˌʌnˈfɪtnəs\/1) uegnethet, uskikkethet2) det å ikke være i form, det å være i dårlig formunfitness to plead ( jus) utilregnelighet -
10 pleaded
past tense, past participles; see plead
См. также в других словарях:
plead — / plēd/ vb plead·ed or pled also plead / pled/, plead·ing [Anglo French plaider to argue in a court of law, from Old French plaid legal action, trial more at plea] vi … Law dictionary
Plead — Plead, v. t. 1. To discuss, defend, and attempt to maintain by arguments or reasons presented to a tribunal or person having uthority to determine; to argue at the bar; as, to plead a cause before a court or jury. [1913 Webster] Every man should… … The Collaborative International Dictionary of English
Plead — Plead, v. t. [imp. & p. p. {Pleaded} (colloq. {Plead}or {Pled}); p. pr. & vb. n. {Pleading}.] [OE. pleden, plaiden, OF. plaidier, F. plaider, fr. LL. placitare, fr. placitum. See {Plea}.] 1. To argue in support of a claim, or in defense against… … The Collaborative International Dictionary of English
Plead — Plead, v. t. [imp. & p. p. {Pleaded} (colloq. {Plead}or {Pled}); p. pr. & vb. n. {Pleading}.] [OE. pleden, plaiden, OF. plaidier, F. plaider, fr. LL. placitare, fr. placitum. See {Plea}.] 1. To argue in support of a claim, or in defense against… … The Collaborative International Dictionary of English
Plead the Fifth — Студий … Википедия
plead — [pli:d] v [Date: 1200 1300; : Old French; Origin: plaidier, from plaid; PLEA] 1.) [I and T] to ask for something that you want very much, in a sincere and emotional way = ↑beg ▪ Don t go! Robert pleaded. plead for ▪ Civil rights groups pleaded… … Dictionary of contemporary English
plead — [ plid ] (past tense and past participle pleaded or pled [ pled ] ) verb ** 1. ) intransitive to ask for something in an urgent or emotional way: plead for: He knelt in front of the king, pleading for mercy. plead with someone (to do something):… … Usage of the words and phrases in modern English
plead — [pliːd] verb pleaded PTandPP or pled PTandPP [pled] [intransitive, transitive] LAW to state in a court of law whether you are guilty of a crime or not … Financial and business terms
plead — The past tense and past participle in standard BrE are both pleaded, but pled and plead (pronounced pled) are used as well as pleaded in America, Scotland, and some dialects in the UK. In legal usage, an accused person can plead guilty or not… … Modern English usage
plead — [plēd] vi. pleaded or pled or plead [pled] pleading [ME pleden < OFr plaidier < plaid: see PLEA] 1. a) to present a case in a law court; argue the case of either party b) to present a PLEA (sense … English World dictionary
plead the Fifth — see ↑fifth, 1 • • • Main Entry: ↑plead * * * take/plead the ˈfifth idiom (US) to make use of the right to refuse to answer questions in court about a crime, because you may give information which will make it seem that you are guilty From the … Useful english dictionary