-
1 disgrace
dis'ɡreis 1. noun1) (the state of being out of favour: He is in disgrace because of his behaviour.) vanære, skam2) (a state of being without honour and regarded without respect: There seemed to be nothing ahead of him but disgrace and shame.) vanære, skandale, skam3) (something which causes or ought to cause shame: Your clothes are a disgrace!) skam, skandale2. verb1) (to bring shame upon: Did you have to disgrace me by appearing in those clothes?) bringe skam over, gjøre skam på2) (to dismiss from a position of importance: He was publicly disgraced.) skjemme ut, falle i unåde•- disgracefullyskam--------unådeIsubst. \/dɪsˈɡreɪs\/1) ugunst, unåde2) vanære, skam3) skam, skamplett4) skandale• this is a disgrace!be a disgrace to være til skam forbring disgrace on\/upon være en skam for, vanæredu har vanæret familien\/slektenfall into disgrace falle i unådeIIverb \/dɪsˈɡreɪs\/1) vanære2) skjemme ut, være en skam for3) bringe skam overbe disgraced være i unåde, ha falt i unådedisgrace oneself skjemme seg ut, nedverdige seg -
2 shame
ʃeim 1. noun1) ((often with at) an unpleasant feeling caused by awareness of guilt, fault, foolishness or failure: I was full of shame at my rudeness; He felt no shame at his behaviour.) skam(fullhet)2) (dishonour or disgrace: The news that he had accepted bribes brought shame on his whole family.) skam3) ((with a) a cause of disgrace or a matter for blame: It's a shame to treat a child so cruelly.) synd, skam4) ((with a) a pity: What a shame that he didn't get the job!) synd2. verb1) ((often with into) to force or persuade to do something by making ashamed: He was shamed into paying his share.) gjøre til skamme2) (to cause to have a feeling of shame: His cowardice shamed his parents.) skjemme ut, bringe skam over•- shameful- shamefully
- shamefulness
- shameless
- shamelessly
- shamelessness
- shamefaced
- put to shame
- to my
- his shameskamIsubst. \/ʃeɪm\/1) skam, skamfullhet• to my shame, I must admit that she was right2) skjensel, ydmykelse, vanære3) synd, beklagelig situasjon4) ( som interjeksjon) fy for skam!bring shame (up)on bringe skam overa crying shame synd og skamfor shame av skamfor shame! ( gammeldags) fy skam!for very shame ( gammeldags) for skams skyldput somebody to shame skjemme ut noen, bringe skam over noen gjøre noen flau, skamme segshame (up)on you! fy skam!, skam deg!• shame upon the one who swears!what a shame! så synd!a wicked shame synd og skamIIverb \/ʃeɪm\/1) vanære, bringe skam over, skjemme ut2) gjøre skamfull, skamme segshame somebody into doing something få en til å gjøre noe ved å gjøre personen skamfull\/flaushame somebody out of doing something få en til ikke å gjøre noe ved å gjøre personen skamfull\/flau -
3 brand
brænd 1. noun1) (a maker's name or trademark: a new brand; ( also adjective) a brand name.) (vare)merke, fabrikat2) (a variety: He has his own brand of humour.) type3) (a mark on cattle etc to show who owns them, made with a hot iron.) svimerke, brennemerke2. verb1) (to mark cattle etc with a hot iron.) svi, brennemerke2) (to make a permanent impression on: His name is branded on my memory.) prege dypt, brenne seg fast3) (to attach (permanent) disgrace to: branded for life as a thief.) stemple, merke for livet•brennemerke--------merke--------stemple--------sverdIsubst. \/brænd\/1) sort, slag(s), merke, varemerke2) ( overført) stempel, skamplett3) svijern, svimerke4) ( poetisk) sverd, glavin, fakkel5) brann, brent ved6) (botanikk, plantesykdom) brann, sota brand from the burning en nyomvendt person, en frelst personthe brand of Cain kainsmerketIIverb \/brænd\/1) svi inn (et merke på), merke (med svijern)2) ( overført) brennmerke, stemplebrand upon innprente i -
4 degrade
di'ɡreid(to disgrace or make contemptible: He felt degraded by having to ask for money.) fornedre, nedverdige, forsimpledegradereverb \/dɪˈɡreɪd\/1) utarte, degenerere(s), forfalle2) degradere3) avsette4) fornedre, ydmyke5) forverre, forderve6) ( geologi) slipe av, forvitre7) ( kjemi) bryte ned -
5 discredit
dis'kredit 1. noun((something that causes) loss of good reputation.) vanry, skam, miskreditt2. verb1) (to show (a story etc) to be false.) bringe i vanry/miskreditt2) (to disgrace.) gi et dårlig rykte/omdømme, vanære•- discreditablyavviseIsubst. \/dɪˈskredɪt\/1) vanry, dårlig rykte\/anseelse, miskreditt2) vanære, skam3) mistro, tvilbe a discredit to være en skam forbring\/throw discredit (up)on bringe i vanry, gjøre skam påfall into discredit komme i vanry, få dårlig rykteIIverb \/dɪˈskredɪt\/1) gi et dårlig omdømme, svekke tilliten til2) mistro, ikke tro på, betvile -
6 discreditable
adjective (bringing discredit or disgrace.) vanærende, skammeligadj. \/dɪˈskredɪtəbl\/vanærendediscreditable to somebody vanærende for noen -
7 dishonour
dis'onə 1. noun(disgrace; shame.) skam, vanære- dishonourably 2. verb(to cause shame to: You have dishonoured your family by your actions!)- dishonourablyvanæreIsubst. \/dɪˈsɒnə\/, \/dɪˈzɒnə\/1) vanære, skam2) hån, fornærmelse3) ( handel) misligholdelse (av veksel)bring dishonour on somebody vanære noen, bringe skam over noenIIverb \/dɪˈsɒnə\/, \/dɪˈzɒnə\/1) vanære, bringe skam over, være en skam for2) neglisjere, ikke overholdedishonour a bill ( handel) ikke honorere en vekseldishonour a signature ( handel) ikke godkjenne en underskrift -
8 expel
ik'spelpast tense, past participle - expelled; verb1) (to send away in disgrace (a person from a school etc): The child was expelled for stealing.)2) (to get rid of: an electric fan for expelling kitchen smells.)•ekskludere--------utviseverb \/ɪkˈspel\/, \/ekˈspel\/1) kaste ut, fordrive, jage (bort), drive ut2) forvise, utvise, utestenge, ekskludere3) (om organ e.l) støte ut, utdrive -
9 flight
I noun1) (act of flying: the flight of a bird.) flyging, flukt2) (a journey in a plane: How long is the flight to New York?) flytur3) (a number of steps or stairs: A flight of steps.) trapp4) (a number of birds etc flying or moving through the air: a flight of geese; a flight of arrows.) flokk•- flighty- flight deck
- in flight See also:- fly 2II noun(the act of fleeing or running away from an enemy, danger etc: The general regarded the flight of his army as a disgrace.) fluktflukt--------flyging--------flyturIsubst. \/flaɪt\/1) flyging, flytur, fly• which flight did you come on?2) bane, flukt3) ( overført) flukt, hurtig passering4) flukt, rømming5) retrett6) ( militærvesen) sveit (enhet på tre eller fire fly), formasjon7) ( om fugler) flokk8) svev9) ( overført) skur, regn10) trapp, trappeløpgå opp seks trapper\/etasjerto trapper\/etasjer oppflight (of hurdles) rad av hinderflight of a bullet kulebaneflight of capital kapitalfluktflight of fancy fri fantasi, påfunna flight of the imagination luftslott, fantasiflights svingfjærin flight under flygingen, i fluktenin the first flight eller in the highest flight i teten, i spissen, blant de besteput somebody to flight jage noen på fluktspring flight se ➢ spring, 1take (to) flight flykte, rømme, løpe sin veiIIverb \/flaɪt\/1) skyte sjøfugl under flukt2) sette styrefjær på (pil)3) fly i flokk, flokke seg4) ( cricket) variere avleveringen (av ballen) -
10 into
'intu1) (to or towards the inside of; to within: The eggs were put into the box; They disappeared into the mist.) inn i2) (against: The car ran into the wall.) inn i, mot3) (to the state or condition of: A tadpole turns into a frog; I've sorted the books into piles.) til4) (expressing the idea of division: Two into four goes twice.) delt medtilprep. \/ˈɪntʊ\/, foran konsonantlyd også \/ˈɪntə\/1) ( om retning e.l.) inn i, ned i, opp i, ut i, frem i, i2) inn på, ut på, ned på, på3) i4) inne i5) ( overført) i, ut i6) ( om endring) til7) (hverdagslig, om person) (svært) interessert i, opptatt av8) ( om resultat av handling) til9) ( overført) inn på, ut på, ut i• don't get into details, pleaseikke kom inn på detaljer, er du snill10) ( matematikk) gå opp i -
11 outlive
overleveverb \/ˌaʊtˈlɪv\/overleve, leve lenger ennoutlive a disgrace glemme skam, komme over skamoutlive one's day\/usefulness overleve seg selv -
12 positive
'pozətiv 1. adjective1) (meaning or saying `yes': a positive answer; They tested the water for the bacteria and the result was positive (= the bacteria were present).) bekreftende, positiv2) (definite; leaving no doubt: positive proof.) bestemt, uten tvil3) (certain or sure: I'm positive he's right.) sikker4) (complete or absolute: His work is a positive disgrace.) rein, komplett5) (optimistic and prepared to make plans for the future: Take a more positive attitude to life.) optimistisk6) (not showing any comparison; not comparative or superlative.) grunnforms-, positiv7) ((of a number etc) greater than zero.) positiv8) (having fewer electrons than normal: In an electrical circuit, electrons flow to the positive terminal.) positiv2. noun1) (a photographic print, made from a negative, in which light and dark are as normal.) positiv2) ((an adjective or adverb of) the positive (not comparative or superlative) degree.) grunnform, positiv•- positivelypositivIsubst. \/ˈpɒzətɪv\/1) noe positivt, det positive2) ( grammatikk) positiv3) virkelighet, realitet4) ( elektronikk) anode, positiv elektrode, positiv pol5) ( fotografering) positiv, positivt bilde, positivt avtrykkIIadj. \/ˈpɒzətɪv\/1) ( også vitenskapelig) positiv2) ( om kritikk e.l.) konstruktiv, positiv3) uttrykkelig, klar, sikker, bestemt, absolutt, direkte, avgjørende• her refusal was positive, and not negotiablehennes avslag var absolutt, og ikke gjenstand for forhandling4) virkelig, reell, faktisk, sikker, empirisk5) sikker6) bekreftende, bejaende7) (helt) sikker, overbevist, påståelig (nedsettende)8) (elektrisitet, magnetisme) pluss-, positiv9) ( hverdagslig) sann, virkelig, direkte, fullkommen, komplett• it has been a positive pleasure to be here!• she is a positive fool!10) ( spesielt filosofi) praktisk, ikke metafysisk11) ( matematikk) positiv, større enn null13) (grammatikk, grunnform av adjektiv og adverb) positivbe positive of være sikker på, være overbevist ombe positive that være sikker på at, påstå bestemt at -
13 to
1. tə,tu preposition1) (towards; in the direction of: I cycled to the station; The book fell to the floor; I went to the concert/lecture/play.) til, mot, på2) (as far as: His story is a lie from beginning to end.) til3) (until: Did you stay to the end of the concert?) til4) (sometimes used to introduce the indirect object of a verb: He sent it to us; You're the only person I can talk to.) til, med5) (used in expressing various relations: Listen to me!; Did you reply to his letter?; Where's the key to this door?; He sang to (the accompaniment of) his guitar.) på, til6) (into a particular state or condition: She tore the letter to pieces.) i7) (used in expressing comparison or proportion: He's junior to me; Your skill is superior to mine; We won the match by 5 goals to 2.) sammenliknet med; til, mot8) (showing the purpose or result of an action etc: He came quickly to my assistance; To my horror, he took a gun out of his pocket.) til9) (tə used before an infinitive eg after various verbs and adjectives, or in other constructions: I want to go!; He asked me to come; He worked hard to (= in order to) earn a lot of money; These buildings were designed to (= so as to) resist earthquakes; She opened her eyes to find him standing beside her; I arrived too late to see him.) for å (kunne)10) (used instead of a complete infinitive: He asked her to stay but she didn't want to.)2. tu: adverb1) (into a closed or almost closed position: He pulled/pushed the door to.) igjen2) (used in phrasal verbs and compounds: He came to (= regained consciousness).) til (bevissthet), (sette) i gang•for--------til--------åIadv. \/tuː\/1) igjen, lukket2) vendt fremover3) ( sjøfart) opp til vinden4) (hverdagslig, om hest) spent forIIprep. tsterk: \/tuː\/, trykksva \/, foran vokal: \/tʊ\/, foran konsonant: \/tə, t\/1) (om bevegelse, overgang eller retning) til, mot2) ( om plassering) til3) ( om resultatet av en handling eller prosess) til, i, med• what happened to them?4) ( om den personen eller tingen som berøres) til, mot, for, på, hos• what did he say to you?• a toast to the President!• here's to you!5) ( om en mottaker) til, mot, for• to whom did you give it?• give the book to him!6) ( om forholdet mellom personer eller ting) til, med, for, ved, overforhan er sekretær ved\/for den britiske legasjonen7) ( om konkret eller abstrakt forbindelse) til, på, mot• do you have a key to the door?• have you found the solution to the problem?8) ( om reaksjon) til, etter• to my surprise, she started to cry• to my thinking, the reaction was correct• what do you say to a nice beefsteak?9) ( i sammenligninger) mot, i forhold til, sammenlignet med, i, enn• ten to one he'll do it!10) ( i uttrykk med mengde) på, i, mot11) ( i klokkeslett) påbe equal to the situation være situasjonen voksentake somebody to witness ta noen til vitnetell somebody something to his\/her face si noen noe rett opp i ansiktettestify to vitne om bevitne, attestere, bekrefte bære vitnesbyrd omto it (again)! sett i gang (igjen), friskt mot!to one's heart's content av hjertens lyst så mye man vilto the ( matematikk) ito the day på dagenwhat is that to you? hva angår det deg?, hva betyr det for deg?would to God that... Gud gi at...IIIsubjunksjon \/tuː\/1) ånår man hører ham snakke, skulle man tro at han hadde problemer2) for å, til å3) for å, til å, etter å, over å• we didn't want to go, but we had tovi ville ikke gå, men vi måtte (gjøre det)• they asked me to come, but I haven't time tode bad meg om å komme, men det har jeg ikke tid tilbe to skulle, være bestemt tilin order to for åso as to for (på den måten) å -
14 degrading
adjective (tending to make lower in rank etc or to disgrace: a degrading occupation.) degraderende, nedverdigende, forringet -
15 in the doghouse
(in disgrace: He forgot his wife's birthday, so he's in the doghouse.) i unåde, i skammekroken -
16 under a cloud
(in trouble or disgrace.) under mistanke, i unåde
См. также в других словарях:
disgrâce — [ disgras ] n. f. • 1539; it. disgrazia → grâce 1 ♦ Vieilli Perte des bonnes grâces, de la faveur (d une personne dont on dépend). ⇒ défaveur. « Lorsque tout tremble devant le tyran, et qu il est aussi dangereux d encourir sa faveur que de… … Encyclopédie Universelle
Disgrace (film) — Disgrace Directed by Steve Jacobs Produced by Steve Jacobs Anna Maria Monticelli Emile Sherman … Wikipedia
Disgrace (band) — Disgrace is a Finnish rock band. Disgrace was founded in the city of Turku at 1987.Disgrace has played hundreds of gigs during their career, most of them in continental Europe [http://www.riemu.com/artistit/disgrace.html] . The band is known for… … Wikipedia
disgrace — n Disgrace, dishonor, disrepute, shame, infamy, ignominy, opprobrium, obloquy, odium mean the state, condition, character, or less often the cause of suffering disesteem and of enduring reproach or severe censure. Disgrace may imply no more than… … New Dictionary of Synonyms
disgrâce — DISGRÂCE. s. f. Perte, privation des bonnes grâces d une personne puissante. On ne sait d où vient sa disgrâce, la cause, le sujet de sa disgrâce. Tomber en disgrâce. Encourir la disgrâce du Prin ce. Durant sa disgrâce. f♛/b] Il signifie aussi,… … Dictionnaire de l'Académie Française 1798
disgrace — Disgrace. s. f. Défaveur, perte, privation des bonnes graces d une personne puissante. On ne sçait d où vient sa disgrace. la cause, le sujet de sa disgrace. estre en disgrace. tomber en disgrace. encourir la disgrace du Prince. durant sa… … Dictionnaire de l'Académie française
Disgrace — Disgrâce (roman) Disgrâce Auteur John Maxwell Coetzee Genre Roman Version originale Titre original Disgrace Éditeur original Secker Warburg Langue originale Anglai … Wikipédia en Français
Disgrâce — (roman) Disgrâce Auteur John Maxwell Coetzee Genre Roman Version originale Titre original Disgrace Éditeur original Secker Warburg Langue originale Anglai … Wikipédia en Français
Disgrâce (roman) — Disgrâce Auteur John Maxwell Coetzee Genre Roman Version originale Titre original Disgrace Éditeur original Secker Warburg Langue originale Anglais … Wikipédia en Français
Disgrace — Dis*grace , v. t. [imp. & p. p. {Disgraced}; p. pr. & vb. n. {Disgracing}.] [Cf. F. disgracier. See {Disgrace}, n.] 1. To put out of favor; to dismiss with dishonor. [1913 Webster] Flatterers of the disgraced minister. Macaulay. [1913 Webster]… … The Collaborative International Dictionary of English
Disgrace — Dis*grace (?; 277), n. [F. disgr[^a]ce; pref. dis (L. dis ) + gr[^a]ce. See {Grace}.] 1. The condition of being out of favor; loss of favor, regard, or respect. [1913 Webster] Macduff lives in disgrace. Shak. [1913 Webster] 2. The state of being… … The Collaborative International Dictionary of English