-
1 contrast
1. verb1) (to show marked difference from: His words contrast with his actions.) stå i motsetning til, danne motsetning til2) (to compare so as to show differences: Contrast fresh and frozen vegetables and you'll find the fresh ones taste better.) stille opp mot hverandre2. noun1) (difference(s) in things or people that are compared: The contrast between their attitudes is very marked.) kontrast(virkning), motsetning2) (a thing or person that shows a marked difference (to another): She's a complete contrast to her sister.) (klar/rak) motsetningIsubst. \/ˈkɒntrɑːst\/1) kontrast, motsetning, motstykke2) motsetningsforhold, kontrast3) kontrastvirkningbe in glaring contrast to stikke seg ut i forhold til, stå i sterk kontrast tilforce of contrast se ➢ force, 1in contrast derimot, på den annen sidein contrast to\/with eller by contrast with i motsetning til, til forskjell fra, sammenlignet medIIverb \/kənˈtrɑːst\/1) stille opp mot hverandre, sette opp mot hverandre2) stille opp som motsetning3) kontrastere, danne motsetning, danne kontrast, stikke sterkt av motas contrasted with i motsetning til, til forskjell fra, sammenlignet medcontrast with danne motsetning mot, stå i motsetning til -
2 close
I 1. kləus adverb1) (near in time, place etc: He stood close to his mother; Follow close behind.) nær, på nært hold, rett/like (bak)2) (tightly; neatly: a close-fitting dress.) ettersittende, trangt, tett2. adjective1) (near in relationship: a close friend.) nær2) (having a narrow difference between winner and loser: a close contest; The result was close.) omtrent likt, svært jevn3) (thorough: a close examination of the facts; Keep a close watch on him.) nøyaktig, nøye, omhyggelig4) (tight: a close fit.) trang, ettersittende5) (without fresh air: a close atmosphere; The weather was close and thundery.) innestengt, kvalm; lummer6) (mean: He's very close (with his money).) smålig, gjerrig7) (secretive: They're keeping very close about the business.) hemmelighetsfull•- closely- closeness
- close call/shave
- close-set
- close-up
- close at hand
- close on
- close to II 1. kləuz verb1) (to make or become shut, often by bringing together two parts so as to cover an opening: The baby closed his eyes; Close the door; The shops close on Sundays.) stenge, lukke(s), lukke seg2) (to finish; to come or bring to an end: The meeting closed with everyone in agreement.) slutte, opphøre; avslutte3) (to complete or settle (a business deal).) avslutte, slå til2. noun(a stop, end or finish: the close of day; towards the close of the nineteenth century.) slutt- close uplukke--------nær--------slutte--------stengeIsubst. \/kləʊz\/1) slutt, avslutning2) ( musikk) kadens, slutningdraw\/bring something to a close avslutte\/ende noe, få en slutt på noedraw to a close gå mot sluttenda han følte at slutten nærmet seg \/ det nærmet seg sluttenIIsubst. \/kləʊz\/1) innhegning, inngjerding, lukket grunn, lukket plass, gård2) skolegård, lekeplass3) (kirke)gård4) passasje5) ( spesielt britisk) forklaring: boliggate hvor gjennomkjøring er forbudt eller umuligIIIverb \/kləʊz\/1) lukke, stenge(s), slå sammen, sperre av, bli lukket, lukke seg2) legge ned3) slutte, avslutte, sluttføre4) minske, redusere5) slutte, ende, avslutte(s), opphøre, ta slutt, bli tatt av plakaten6) ( sjøfart) holde kloss opp til, passere på nært hold, gå tett inntil7) slutte seg sammen, samle seg, nærme seg, møtes, forenes8) komme i kamp, komme i håndgemeng, gå løs på9) bli enig, komme overensclose about\/round lukke seg om, omringe fullstendig slutte opp omclose a ring round an army omringe en hærclose down lukke, stenge opphøre, innstille driften, legge ned\/nedlegge virksomheten ( om radio og TV) avslutte sendingenclose in (up)on omringe (etter hvert), kaste seg overclose off avsluttestenge ute, isolere, lukke igjen forclose on slutte seg om, lukke seg omclose one's eyes to ( overført) lukke øynene forclose out få\/gjøre (en) slutt på, avslutte(amer.) selge utclose the ranks\/files ( militærvesen) slutte rekkene ( overført) slutte opp omclose to the right ( militærvesen) høyre omclose up stenge igjen, fylle, tette igjen (amer., hverdagslig) slutte å prate, holde kjeft rykke sammen, slutte oppclose upon lukke helt, tette igjen ( om sår) gro, heles, lukke seg bli enig om gripe om, slutte seg omclose with komme i kamp med, komme i håndgemeng med komme overens med gå med på, akseptere, ta imot, godta, antaclose with the land ( sjøfart) gå tett inntil landIVadj. \/kləʊz\/1) nær2) intim, fortrolig, inderlig3) kort, glatt4) tett, tettvevd, trang5) inngående, omhyggelig, grundig, nøyaktig, nøye• on closer investigation, he turned out to be innocent6) stor, full7) som ligger nær opp til originalen, tro8) logisk, stringent, streng9) oppmerksom10) strengt bevoktet, godt bevart11) lukket (dvs. ikke åpent for alle), eksklusiv12) skjult, hemmelig, hemmelighetsfull, taus, umeddelsom13) lummert, kvalmt, innestengt, trykkende• close air\/weather14) påholdende, smålig, gjerrig, gnien15) ( om konkurranse e.l.) svært jevn16) ( språkvitenskap) lukket• a close vowel\/syllableat close quarters eller at close range på nært hold i håndgemeng, i nærkampbe at close quarters with komme tett innpå livet, være nær innpåcome to close quarters komme i slagsmål, komme i håndgemengin close proximity\/vicinity to i umiddelbar nærhet avin close quarters trangtkeep a close watch on somebody holde strengt oppsyn med noen, passe godt på noenkeep close about something eller keep something close holde tett med noe, holde noe hemmeligkeep\/lie close holde seg skjult, gjemme segrun somebody a close second være like i hælene på noenVadv. \/kləʊz\/1) tett, nær, straks, alldeles2) ( ofte close together) tett sammen3) ( sjøfart) dikt, tett (opptil), nær (ved)4) ( sjelden) inngående, grundigclose at hand like ved, like i nærheten, for hånden, som står for dørenclose by\/to tett inntil, rett ved siden av, like i nærhetenclose on nær, nesten, nærmereclose on somebody's heels like i hælene på noenclose upon rett etter, tett innpårun it close ha liten tid å gå pårun somebody close være rett bak noen, være like i hælene på noen være nesten like god som noen -
3 daisy
'deiziplural - daisies; noun(a type of small common flower with a yellow centre and usually white petals: The field was full of daisies.)tusenfrydsubst. \/ˈdeɪzɪ\/1) ( plantearten Bellis perennis) tusenfryd2) forklaring: tusenfrydlignende blomst3) ( plantearten Leucanthemum vulgare) prestekrage4) ( slang) forklaring: noe som er førsteklasses, forklaring: noe som er helt topp(as) fresh as a daisy i toppform, forfrisketpushing up (the) daisies ( slang) ligge under torven, være død og begravet -
4 supply
1. verb(to give or provide: Who is supplying the rebels with guns and ammunition?; Extra paper will be supplied by the teacher if it is needed; The town is supplied with water from a reservoir in the hills; The shop was unable to supply what she wanted.) forsyne, levere, skaffe2. noun1) (the act or process of supplying.) forsyning, levering, tilgang2) ((often in plural) an amount or quantity that is supplied; a stock or store: She left a supply of food for her husband when she went away for a few days; Who will be responsible for the expedition's supplies?; Fresh supplies will be arriving soon.) lager, forråd, forsyning•forråd--------forsyning--------levere--------leveringIsubst. \/səˈplaɪ\/1) tilførsel, anskaffelse, forsyning, leveranse2) tilgang, forråd, lager3) oppfylling, dekning av behov4) ( handel) tilbud5) ( gammeldags) vikarelectricity supply strømforsyningfood supply matforsyningin good\/short supply god\/dårlig tilgang påmoney\/monetary supply pengebeholdningon supply ( gammeldags) som vikarsupply and demand ( handel) tilbud og etterspørselsupply of tilgang på, -lager, -forrådsupply ship forsyningsskipIIverb \/səˈplaɪ\/1) stille til rådighet, tilby2) gi, komme med3) ( spesielt handel) levere4) forsyne, utruste, skaffe5) (om behov, ønsker) dekke, oppfylle6) supplere, utfylle7) ( gammeldags) vikariere for, overta for, konstituere somsupply a deficiency dekke et underskuddsupply a demand tilfredsstille et behov imøtekomme et kravsupply someone's place fylle noens plass, erstatte noenIIIadv. \/ˈsʌplɪ\/mykt, smidig -
5 colour
1. noun1) (a quality which objects have, and which can be seen, only when light falls on them: What colour is her dress?; Red, blue and yellow are colours.) farge2) (paint(s): That artist uses water-colours.) -farge3) ((a) skin-colour varying with race: people of all colours.) (hud)farge4) (vividness; interest: There's plenty of colour in his stories.) fargerikdom2. adjective((of photographs etc) in colour, not black and white: colour film; colour television.) farge-, kulørt3. verb(to put colour on; to paint: They coloured the walls yellow.) farge(legge), male, legge/sette farge på- coloured4. noun((sometimes used impolitely) a dark-skinned person especially of Negro origin.) farget, neger- colouring
- colourless
- colours
- colour-blind
- colour scheme
- off-colour
- colour in
- show oneself in one's true colours
- with flying coloursfargeIsubst. \/ˈkʌlə\/ eller color1) farge, kulør, koloritt (også overført)2) farge-3) (ansikts)farge, kulør, teint, rødme4) skinn, skjær5) ( musikk) klangfarge6) art, beskaffenhet, slagchange colour skifte farge, bli blek rødmethe colour magazines den kulørte ukepressencolours ( sport) farger (karakteristisk farget emblem eller kjennemerke, f.eks. bånd, lue, drakt, e.l.) flagg, fanecome off with flying colours klare seg med glans, greie noe med glansdesert one's colours desertere ( litterært) begå fanefluktfly the colours flagge, seile underfresh colours klare fargerget\/gain a colour få farge, bli brunget\/win one's colours komme på første kull (på universitet e.l.)give a false colour to forfalske, gi en farget fremstilling av, gi en farget skildring avgive\/lend colour to a thing gi et visst preg av sannsynlighethave a high colour være rødmussetincompatible colours skjærende fargerinconspicuous colours diskré fargerjoin the colours melde seg under fanene (dvs. bli soldat)let's see the colour of your money! ( hverdagslig) sett i gang og bla opp!, kom hit med pengene!lose colour bli bleklower one's colours ( overført) stryke flaggnail one's colours to the mast stå steilt (på sitt), ikke vike fra standpunktet sittnot see the colour of a person's money ( hverdagslig) ikke se snurten av pengene til noen, ikke få et rødt øre av noenpaint something in bright\/dark colours skildre (fremstille e.l.) noe i lyse\/mørke fargersee a thing in its true colours se noe i sitt rette lysserve the colours tjene sitt landserve with the colours tjene under fanene (dvs. være soldat)show one's colours tone flagg, vise farge, bekjenne kulørshow one's true colours eller come out in one's true colours vise sitt sanne jegstick to one's colours ( overført) holde fanen høyt (hevet)turn colour skifte fargeunder colour of under påskudd av, under foregivende avunder false colours under falskt flaggIIverb \/ˈkʌlə\/ eller color1) farge, fargelegge, kolorere, male, legge farge på, sette farge på2) ( overført) farge, fargelegge, overdrive, pynte på, sette kulør på, forskjønne, smykke, prege, sette preg på3) få farge, skifte farge, rødme4) dekke over, gjøre plausibel -
6 start
I 1. verb1) (to leave or begin a journey: We shall have to start at 5.30 a.m. in order to get to the boat in time.) dra av gårde, komme av sted, starte2) (to begin: He starts working at six o'clock every morning; She started to cry; She starts her new job next week; Haven't you started (on) your meal yet?; What time does the play start?) begynne, starte3) (to (cause an engine etc to) begin to work: I can't start the car; The car won't start; The clock stopped but I started it again.) starte (opp), sette i gang4) (to cause something to begin or begin happening etc: One of the students decided to start a college magazine.) starte, begynne med2. noun1) (the beginning of an activity, journey, race etc: I told him at the start that his idea would not succeed; The runners lined up at the start; He stayed in the lead after a good start; I shall have to make a start on that work.) start(strek), begynnelse2) (in a race etc, the advantage of beginning before or further forward than others, or the amount of time, distance etc gained through this: The youngest child in the race got a start of five metres; The driver of the stolen car already had twenty minutes' start before the police began the pursuit.) forsprang•- starter- starting-point
- for a start
- get off to a good
- bad start
- start off
- start out
- start up
- to start with II 1. verb(to jump or jerk suddenly because of fright, surprise etc: The sudden noise made me start.) fare opp/sammen2. noun1) (a sudden movement of the body: He gave a start of surprise.) støkk, rykk2) (a shock: What a start the news gave me!) sjokkbegynne--------rykke--------start--------starteIsubst. \/stɑːt\/1) begynnelse, start2) forsprang3) startplass, start4) rykkat the start i begynnelsenby fits and starts rykkvis, støtvisfor a start ( hverdagslig) for det førstefrom start to finish fra begynnelse til slutt, fra start til målget\/have the start of ( gammeldags) ha et forsprang på, ha en fordel fremforgive a start rykke til, fare sammengive somebody a start gi noen et forspranggi noen en støkk, få noen til å rykke tilgive somebody a start in life gi noen en god start i livet, hjelpe noen fremmake a fresh start begynne på nyttmake an early start starte tidlig, bryte opp tidlig, gi seg i vei tidligIIverb \/stɑːt\/1) begynne (på\/med), starte (på\/med)2) dra av sted, gi seg i vei, sette i gang, (begynne) å bevege seg, reise av gårde3) rykke til, fare opp, fare sammen4) (poetisk, litterært) plutselig komme til syne5) ( teknikk) løsne, gå opp, gi seg6) ( jakt) drive opp, jage oppstart afresh begynne på nytt, begynne forfrastart in ( hverdagslig) begynne å skravle, begynne å pratestart in on (amer.) begynne å gjøre, begynne å ta seg av(begynne å) kritiserestart off begynne, starte, innledesette i gang, bevege segfå (noen) til å begynne, få (noen) til å ta fatt( hverdagslig) begynne, sette i gang, ta fattstart somebody\/something doing something få noen til å gjøre noedet fikk oss til å tenke \/ det gav oss noe å tenke påstart something stelle i stand bråkstart up rykke til, fare opp starteto start with for det første til å begynne med -
7 school
I 1. sku:l noun1) (a place for teaching especially children: She goes to the school; He's not at university - he's still at school; (American) He's still in school.) skole2) (the pupils of a school: The behaviour of this school in public is sometimes not very good.) skole, skolesamfunn3) (a series of meetings or a place for instruction etc: She runs a sewing school; a driving school.) -skole4) (a department of a university or college dealing with a particular subject: the School of Mathematics.) avdeling, fakultet5) ((American) a university or college.) universitet, høyskole6) (a group of people with the same ideas etc: There are two schools of thought about the treatment of this disease.) skole, åndsretning2. verb(to train through practice: We must school ourselves to be patient.) skolere, lære opp- schoolboy
- schoolgirl
- schoolchild
- school-day
- schooldays
- schoolfellow
- school-leaver
- schoolmaster
- schoolmate
- school-teacher II sku:l noun(a group of certain kinds of fish, whales or other water animals swimming about: a school of porpoises.) stimskoleIsubst. \/skuːl\/1) ( også overført) skole• when school breaks up, I'm going for a trip with my parentsnår skolen\/semesteret er slutt, skal jeg på tur med foreldrene mine2) skolegang, skoletid, skoleundervisning3) ( foranstilt) skole-4) klasserom, klasse(værelse), skolelokale5) ( universitet) eksamensbygning6) ( universiet) faggruppe, avdeling, fakultet, institutt7) ( kunst og musikk) skole, retningbe at school være på skolen gå på skole(n)be at school together være skolekamerater, gå på samme skolebe sent to school begynne på skolenflunk out of school bli utvist fra skolen, bli kastet ut fra skolenfresh from school nyutdannetgo through a rough school gå i en hard skole, ha det vanskeliggo to school gå til skolen gå på skolenthe hard school of life livets harde skoleleave school gå ut av skolen, være ferdig med skolenof the old school av den gamle skolen, gammeldagsone's life at school ens skoletidschool of thought (ånds)retningforklaring: bygning der eksamen blir avlagt (i Oxford, hverdagslig) forklaring: avsluttende eksamen for Bachelor of Artsteach school (amer.) være lærer (av yrke)IIsubst. \/skuːl\/( om fisk eller sjødyr) flokk, stimIIIverb \/skuːl\/1) skole(re), lære opp, trene opp2) la få skoleundervisning3) ( om hest) dressere4) ( gammeldags) irettesette, skjenne på, formanebe schooled by adversity ha tatt lærdom av sine erfaringerschool oneself to\/in patience trene seg opp til å bli tålmodigschool one's temper lære seg å beherske sitt temperamentIVverb \/skuːl\/stime, flokkes, opptre i stim -
8 mint
I 1. mint noun(a place where money is made by the government.) mynt(verk)2. verb(to manufacture (money): When were these coins minted?) prege, utmynteII mint noun1) (a plant with strong-smelling leaves, used as a flavouring.) mynte2) ((also peppermint) (a sweet with) the flavour of these leaves: a box of mints; ( also adjective) mint chocolate.) peppermynte(sukkertøy/-sjokolade)mynteIsubst. \/mɪnt\/1) (om flere planter i leppeblomstfamilien, Lamiaceae, f.eks. catmint, kattemynte) mynte2) ( plante i slekten Mentha) mynte4) mintsmak, peppermyntesmak5) peppermyntedropsIIsubst. \/mɪnt\/1) myntverk, mynt, myntfabrikk2) (hverdagslig, særlig om penger) masse, massevis, store mengder, vell3) ( overført) kilde, utspringin mint condition i førsteklasses stand, god som ny, postfrisk (om frimerke), med stempelglans (om mynt)IIIverb \/mɪnt\/1) mynte, utmynte, prege2) finne opp, lage, danne, skapemint again prege ommint gold ( hverdagslig) tjene penger som gressIVadj. \/mɪnt\/1) forklaring: smaksatt med peppermynte, mynte eller krusmynte2) forklaring: laget av peppermynte, mynte eller krusmynte -
9 airy
1) (with plenty of (fresh) air: an airy room.) luftig2) (light-hearted and not serious: an airy disregard for authority.) munter, ubekymretadj. \/ˈeərɪ\/1) luftig2) tynn, lett, luftig3) livlig, munter4) ( om person) nonchalant, uanfektet, likegyldig5) ledig, grasiøs6) (om løfter, ideer) flyktig, urealistisk, useriøs -
10 benefit
'benəfit 1. noun(something good to receive, an advantage: the benefit of experience; the benefits of fresh air and exercise.) gode, fordel, nytte, gagn2. verb1) ((usually with from or by) to gain advantage: He benefited from the advice.) ha fordel av2) (to do good to: The long rest benefited her.) gagne, gjøre godt•- give someone the benefit of the doubt- give the benefit of the doubtgodeIsubst. \/ˈbenɪfɪt\/1) fordel, nytte, gagn2) ( også overført) gevinst, utbytte, fortjeneste3) trygd, bidrag, understøttelse4) gode, privilegium5) ( forsikring) ytelse, utbetalt forsikringssumfor the benefit of somebody til fordel for noen, til noens beste, for noens skyldgive somebody the benefit of the doubt la tvilen komme noen til godeIIverb \/ˈbenɪfɪt\/gagne, vært til nytte for, dra nytte (av)få deg en utdannelse, det vil du alltid ha nytte avbenefit by\/from dra nytte av, ha utbytte av, tjene på -
11 freshen
1) (to become fresh or cool: The wind began to freshen.) friske opp/på2) ((often with up) to (cause to) become less tired or untidy looking: I must freshen up before dinner.) friske seg opp, stelle/pynte segverb \/ˈfreʃ(ə)n\/1) ( om vind) friske på, øke2) vanne ut, utvanne, fjerne saltet fra3) blande ut4) ( om drink) fylle på, helle i mer5) gjøre frisk6) ( om ku eller annet dyr som gir melk) begynne å gi melk igjen7) fornye8) gjøre ferskfreshen up friske opp, fornyemoren min har akkurat fikset på en gammel kjole stelle\/pynte seg, fiffe seg opp -
12 ground
past tense, past participle; = grindbakgrunn--------grunn--------jord--------mark--------terreng--------årsakIsubst. \/ɡraʊnd\/1) bakke, jord, grunn, mark2) mark, terreng, område, plassvi har tilbakelagt et godt stykke i dag \/ vi har kommet langt i dag3) ( overført) område4) havbunn, bunn5) (amer., elektronikk) jordledning6) bunn, underlag, grunn, fundament, grunnlag7) ( maleri) grunnfarge, grunning8) ( maleri) bakgrunn9) grunn, årsak, motivha god grunn til å tro \/ ha all grunn til å tro• you haven't much ground\/many grounds for complaintdu har ingen grunn til å klage \/ du trenger ikke å beklage deg• there is no ground\/are no grounds for anxietyabove ground ( overført) i live, levendebelow ground ( overført) død og begravet, gjemt og glemtbreak fresh ground eller break new ground legge nytt land under plogen, dyrke ny jord ( overført) pløye ny mark, utføre pionerarbeid, gjøre noe banebrytendecover much ground eller cover a lot of ground ( også overført) dekke et stort område tilbakelegge et stort område, legge mange meter bak seg ( overført) komme langt, få mye unnacover the ground behandle et emne, dekke et emnecut the ground from under somebody eller cut the ground from under somebody's feet slå beina (vekk) under noen, ta grunnen vekk under føttene på noendown to the ground jordnær, realistisk fullt og helt, tvers igjennomfall to the ground eller be dashed to the ground falle overende, dette rett i bakken, falle til jorden, falle om kull mislykkes, legges i grus, bli knusthåpet vårt falt i grus \/ alt håp var utefrom the ground up helt fra bunnen avgain ground få fotfeste, vinne innpassgain ground on somebody ta innpå noengive ground vike for, bane vei for, trekke seg tilbakegive ground(s) for gi anledning tilgo over the ground again ( overført) gå igjennom tingene på nyttgo to ground gå under jorden, holde seg borte, gjemme seg, gå i skjulground for divorce ( jus) skilsmissegrunnground for enforcement ( jus) tvangsgrunnlagground for\/of something motivene for, grunnlaget forground of appeal ( jus) ankegrunngrounds tomt, eiendomparkanleggbunnfall, grumsgrounds of judgement ( jus) domsgrunner, avgjørelsesgrunner, domspremisserhave\/keep an\/one's ear to the ground se ➢ ear, 1have one's feet on the ground ( overført) ha begge bena på jorda, holde seg på jordahold\/stand\/keep\/maintain one's ground holde stand, greie seglevel ground flatt terrenglose ground tape terreng til, gå tilbakelose one's ground miste fotfeste, tape terreng (til)on grounds of fact på saklig grunnlag, av saklige grunneron the ground(s) of på grunn av, som følge avrising ground stigende terrengrun something\/somebody into the ground slite ut noe\/noen, gjøre noe\/noen helt utslitt, kjøre noe\/noen helt på felgenrun to ground se ➢ run, 2shift one's ground skifte ståsted, forandre synspunktstand one's ground ikke gi etter, holde standstrike ground ( sjøfart) grunnstøte, ta bunnentake ground innta sin plass ( om prosjektiler) slå nedtake the ground gå på grunn, grunnstøtetouch ground gå på grunn, grunnstøte ( overført) komme til sakens kjernewithout ground(s) helt uten grunn, uten skjellig grunnIIverb \/ɡraʊnd\/1) ( om meninger e.l.) bygge, basere2) (kunst, maleri) grunne3) legge på bakken, legge ned4) ( sjøfart) grunnstøte, gå på grunn5) ( luftfart) tvinge til å lande6) ( luftfart) få startforbud7) (luftfart, pilot) bli overført til bakketjeneste8) ( luftfart) konfiskere flysertifikat til pilot9) ( hestesport) gi startforbud, få startforbud, utestenge10) (amer., elektronikk) jorde, lede ned i jorden11) gi husarrest, sette i husarrestground arms legge på bakken, legge ned, legge ned våpen, gi seg (overgi seg)ground arms! ( kommando) ved foten gevær!grounded in grunnfestet i, forankret ibe grounded in få innføring iground on bygge på, basere påground somebody in something gi noen en innføring i noebe well grounded in ha gode kunnskaper iIIIverb \/ɡraʊnd\/pret. og perf. partisipp av ➢ grind -
13 hockey
'hoki(a game for two teams of eleven players, played with clubs which are bent at one end (hockey-sticks) and a ball, or in ice hockey, a round flat disc called a puck.) land-/ishockeysubst. \/ˈhɒkɪ\/1) (sport, også field hockey) hockey, landhockey2) (amer., slang) hestemøkk3) (amer., slang, også horse hockey) nonsens, drittpreik, tull -
14 infuse
verb \/ɪnˈfjuːz\/1) inngyte, inngi, gjennomsyre, tilføre, fylle2) lage ekstrakt av, legge i bløt (med varmt vann), la stå og trekke3) ( om te e.l.) (stå og) trekkeinfuse into inngyte i, fylle iinfuse with fylle medinfuse life into bringe liv i -
15 speed
spi:d 1. noun1) (rate of moving: a slow speed; The car was travelling at high speed.) hastighet, fart2) (quickness of moving.) fart2. verb1) ((past tense, past participles sped sped speeded) to (cause to) move or progress quickly; to hurry: The car sped/speeded along the motorway.) fare av sted, kjøre fort2) ((past tense, past participle speeded) to drive very fast in a car etc, faster than is allowed by law: The policeman said that I had been speeding.) kjøre for fort•- speeding- speedy
- speedily
- speediness
- speed bump
- speed trap
- speedometer
- speed upfart--------girIsubst. \/spiːd\/1) fart, hastighet, tempo, hurtighet2) ( mekanikk) gir3) ( slang) amfetamin, speedat a speed of... med en fart av...at full\/top speed i\/med\/for full fart, i fullt firsprang, for fulle muggerat speed i høy fart, i hurtig takthalf speed ahead ( sjøfart) sakte fremoverpick up speed få opp farten(good) speed ( gammeldags) fremgang, lykke, lykke på reisenspeed restrictions hastighetsbegrensningerwith all (possible) speed med største (mulige) fartII1) fare, ile, haste, skynde seg, gå fort, kjøre fort2) ( gammeldags) ha fremgang, lykkes, trives3) kjøre for fort, overskride fartsgrensen4) påskynde, fremskynde, sette fart på5) få opp (motor i en viss hastighet)6) ( gammeldags) gi fremgang til, gi lykke til7) ( litterært) sende\/skyte i vei, sende (raskt)speed the parting guests ønske gjesten lykke til på reisenspeed up øke\/sette opp farten\/takten (på\/hos), sette full fres (på), aksellererespeed well! lykke på reisen! -
16 a clean slate
(a fresh start: After being in prison he started his new job with a clean slate.) (begynne på) et nytt blad, med reine ark -
17 swill out
(to rinse: She swilled her mouth out with fresh water.) skylle ut, spyle
См. также в других словарях:
Fresh with Anna Olson — Infobox Television show name = Fresh with Anna Olson caption = Screenshot of the titlecard of Fresh with Anna Olson . genre = Cooking show camera = Multi camera picture format = NTSC audio format = Stereo runtime = 24 minutes creator = Vallery… … Wikipedia
Fresh with the Australian Women's Weekly — Infobox Television show name = Fresh with the Australian Women s Weekly caption = Fresh with the Australian Women s Weekly logo deletable image caption show name 2 = Fresh genre = Cooking creator = writer = director = creative director =… … Wikipedia
get fresh with someone — get fresh with (someone) American & Australian to talk to someone in an impolite way or behave in a way which shows you do not respect them. Don t you get fresh with me, young lady! … New idioms dictionary
get fresh with — (someone) American & Australian to talk to someone in an impolite way or behave in a way which shows you do not respect them. Don t you get fresh with me, young lady! … New idioms dictionary
fresh — W2S2 [freʃ] adj ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(new)¦ 2¦(new and interesting)¦ 3¦(recent)¦ 4 a fresh start 5¦(food/flowers)¦ 6 fresh air 7 fresh water 8¦(taste/smell etc)¦ 9¦(appearance)¦ 10¦(weather)¦ … Dictionary of contemporary English
Fresh — or FRESH may refer to: Rami DunhamMusic*Fresh (album), an album disambiguation page *Fresh Azimiz, a single featured on Bow Wow s 2005 album Wanted *Fresh Records, the name of two defunct independent record labels *Fresh I.E., a Christian rap… … Wikipedia
fresh — /freS/ adjective 1 NEW new or recently made, added etc to replace something or add to it: I ll just make some fresh coffee. | There s been no fresh news of the fighting since yesterday. | a fresh attempt/look/approach etc (=done again in a new… … Longman dictionary of contemporary English
fresh — I adj. recent new fresh from, out of (fresh out of school) II adj. (colloq.) (AE) bold impudent fresh with (don t get fresh with me) * * * [freʃ] out of (fresh out of school) [ recent ] [ new ] fresh from (colloq.) (AE) [ bold ] [ impudent ]… … Combinatory dictionary
fresh — I. adjective Etymology: Middle English, from Anglo French fresch, freis, of Germanic origin; akin to Old High German frisc fresh; akin to Old English fersc fresh Date: 13th century 1. a. having its original qualities unimpaired: as (1) full of or … New Collegiate Dictionary
fresh — adjective 1) fresh fruit Syn: newly picked, garden fresh, crisp, unwilted; raw, natural, unprocessed Ant: stale, processed 2) a fresh sheet of paper Syn … Thesaurus of popular words
fresh — 1. mod. cheeky; impudent. □ Ken ure is fresh sometimes. □ Kids get some pretty fresh ideas. 2. mod. a little aggressive sexually; prone to caress too eagerly. □ Hey, buster! Don’t get fresh with me! … Dictionary of American slang and colloquial expressions