-
21 spell
I spel past tense, past participle - spelt; verb1) (to name or give in order the letters of (a word): I asked him to spell his name for me.) stave2) ((of letters) to form (a word): C-a-t spells `cat'.) staves3) (to (be able to) spell words correctly: I can't spell!) stave/skrive rett4) (to mean or amount to: This spells disaster.) bety•- speller- spelling II spel noun1) (a set or words which, when spoken, is supposed to have magical power: The witch recited a spell and turned herself into a swan.) trylleord/-formular2) (a strong influence: He was completely under her spell.) fortryllelse; det å være forheksetIII spel noun1) (a turn (at work): Shortly afterwards I did another spell at the machine.) tørn, omgang, tur2) (a period of time during which something lasts: a spell of bad health.) periode, tid3) (a short time: We stayed in the country for a spell and then came home.) kort tidperiode--------stund--------trylleformular--------trylleriIsubst. \/spel\/1) trylleformular, trylleord2) fortryllelse, trolldom, forhekselse, forbannelsebe under a spell være (som) fortrollet, være trollbundet, være forheksetbe under the spell of someone\/something være trollbundet av noen\/noe, være forhekset av noen\/noe, være i noens\/noes voldbreak the spell heve fortryllelsen, heve forbannelsencast a spell on\/over someone eller put a spell on someone fortrylle noen, forhekse noen, bergta noenlay someone under a spell forhekse noenweave a spell lese en trylleformel, svinge tryllestaven, utøve trolldom, trylleIIsubst. \/spel\/1) skift, tørn, omgang, tur2) (kort) periode3) ( hverdagslig) (kort) anfall, omgang, ri, tur, kule4) (spesielt austr.) hvilestund, pauseat one spell i et kjørby spells skiftevis, i omgangerfor a spell et øyeblikk, en stundfresh spell avløsningIII1) stave, bokstavere2) ( om bokstaver) bli til3) innebære, medføre, bety, være ensbetydende medspell out forklare bokstav for bokstav, redegjøre detaljert for, si rett ut\/klart og tydelig stave seg gjennom, stave seg tilIVverb \/spel\/1) (spesielt amer.) avløse2) (austr.) la hvile, ta en hvilepause -
22 breath
breƟ1) (the air drawn into, and then sent out from, the lungs: My dog's breath smells terrible.) pust, ånde2) (an act of breathing: Take a deep breath.) pusting, åndedrag•- breathlessly
- breathlessness
- hold one's breath
- out of breath
- under one's breathpustsubst. \/breθ\/1) pust, ånde, åndedrag, åndedrett2) vindpust, pust3) pusterom4) sukk, hvisking5) ( overført) antydning, anelse, spor6) ( språkvitenskap) ubetont lydcatch one's breath snappe etter pusten, gispe, holde pustendraw breath trekke pusten, puste innfirst draw breath ( poetisk) se dagens lys, fødeshold one's breath holde pustenkeep one's breath to cool one's porridge eller save one's breath to cool one's porridge holde inne med det man har å silong breath dypt åndedragout of breath andpusten, heseblesende, stakkåndetrun oneself out of breath løpe pusten av segsave one's breath ikke si noe, holde munnbe short of breath være andpusten\/stakkåndettake breath eller recover one's breath (again) eller get one's breath (again) trekke pusten, puste uttake someone's breath away få noen til å miste pusten, ta pusten fra noenunder\/below one's breath hviskende, lavmælt, med dempet røstwaste one's breath snakke forgjeves, tale for døve ørerwaste one's breath on kaste bort ord på -
23 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
24 not
not1) ((often abbreviated to n't) a word used for denying, forbidding, refusing, or expressing the opposite of something: I did not see him; I didn't see him; He isn't here; Isn't he coming?; They told me not to go; Not a single person came to the party; We're going to London, not Paris; That's not true!) ikke2) (used with certain verbs such as hope, seem, believe, expect and also with be afraid: `Have you got much money?' `I'm afraid not'; `Is he going to fail his exam?' `I hope not'.) ikke; dessverre•adv. \/nɒt\/ ( etter hjelpeverb ofte) n'tikke, ei• not a bad idea!not at all absolutt ikke, slett ikke ( som svar på takk) helt i orden, bare hyggelignot a thing slett ingentingnot but what ( gammeldags) men allikevelnot that... ikke for det at..., det er ikke det at..., ikke som omikke så vidt jeg vet \/ ikke det jeg vetnot to for ikke ånot until then ikke før da, først da -
25 occasional
adjective (happening, done etc now and then: I take an occasional trip to London.) som skjer nå og da, leilighetsvis, tilfeldigadj. \/əˈkeɪʒənl\/1) tilfeldig, sporadisk, som forekommer nå og da2) løs-, strø-, tilfeldig3) (om dikt, sang eller tale) leilighets-, laget for anledningen4) ( om møbler) ekstra(-) -
26 wet
wet 1. adjective1) (containing, soaked in, or covered with, water or another liquid: We got soaking wet when it began to rain; His shirt was wet through with sweat; wet hair; The car skidded on the wet road.) våt, fuktig2) (rainy: a wet day; wet weather; It was wet yesterday.) regnfull2. verb(to make wet: She wet her hair and put shampoo on it; The baby has wet himself / his nappy / the bed.) gjøre våt, fukte, væte, tisse på seg3. noun1) (moisture: a patch of wet.) væte, fuktighet2) (rain: Don't go out in the wet.) regn(vær)•- wetness- wet blanket
- wet-nurse
- wetsuit
- wet throughfuktig--------rå--------våt--------væteIsubst. \/wet\/1) regn(vær), nedbør2) fukt(ighet), væte3) ( hverdagslig) drink, styrketår, glass4) (amer., historisk, slang) motstander av brennevinsforbud5) (britisk, slang) reddhare, kujon, narr6) en konservativ med liberale tendenserIIverb \/wet\/1) væte, fukte, bløte2) væte (seg), tisse i, tisse på3) ( slang) feire med et glass, skylle ned med et glass4) ( sjøfart) lekke, ta inn vannwet oneself tisse på segwet one's pants tisse i buksenwet one's whistle ( slang) fukte strupen, ta seg et glasswet the baby's head (britisk, hverdagslig) feire et barns fødsel med en drinkIIIadj. \/wet\/1) våt, bløt, fuktig2) ( om vær) regnfull, våt, fuktig3) alkoholisert, forfyllet, ikke tørrlagt, avhengig av alkohol4) markert med alkohol, alkoholfylt, fuktig5) ( slang) tåredryppende6) ( slang) sprø, fjollet, bløt7) (britisk, hverdagslig) veik, svak, ynkelig8) (slang, negativt) konservativ med liberale tendenserall wet (amer.) fullstendig galt, borti veggenemake wet bløte, fukte, gjøre våtwet behind the ears (hverdagslig, overført) ikke tørr bak ørenewet fish fersk fiskwet from the press ( om avis) fersk, nyutgittwet look wet look (kunstig våt eller skinnende ytre på klær eller hår)wet method ( teknikk) våtmetode, våtbehandlingWet Paint! Nymalt!wet snow våt snø kladdeførewet through gjennomvåt, klissvåt• you're wet through!wet to the skin våt til skinnetwet with våt av, fuktig av
- 1
- 2
См. также в других словарях:
then and there — {adv. phr.} At that very time and place in the past; right then. * /He said he wanted his dime back then and there, so I had to give it to him./ Compare: IN ONE S TRACKS, ON THE SPOT, HERE AND NOW … Dictionary of American idioms
then and there — {adv. phr.} At that very time and place in the past; right then. * /He said he wanted his dime back then and there, so I had to give it to him./ Compare: IN ONE S TRACKS, ON THE SPOT, HERE AND NOW … Dictionary of American idioms
then and there — adverb Date: 15th century on the spot ; immediately < wanted the money right then and there > … New Collegiate Dictionary
Here and there — There There, adv. [OE. ther, AS. [eth][=ae]r; akin to D. daar, G. da, OHG. d[=a]r, Sw. & Dan. der, Icel. & Goth. [thorn]ar, Skr. tarhi then, and E. that. [root]184. See {That}, pron.] 1. In or at that place. [They] there left me and my man, both… … The Collaborative International Dictionary of English
here and there — {adv. phr.} 1. In one place and then in another. * /I looked here and there for my pen, but I didn t look everywhere./ * /Here and there in the yard little yellow flowers had sprung up./ 2. In various directions. * /We went here and there looking … Dictionary of American idioms
here and there — {adv. phr.} 1. In one place and then in another. * /I looked here and there for my pen, but I didn t look everywhere./ * /Here and there in the yard little yellow flowers had sprung up./ 2. In various directions. * /We went here and there looking … Dictionary of American idioms
Now and Then, Here and There — Promotional image for Now and Then, Here and There depicting Shu and Lala Ru 今、そこに いる僕 (Ima, Soko ni Iru Boku) … Wikipedia
The Return / Then and Now (album) — Infobox Album Name = The Return Type = Album Artist = Vanilla Fudge |200.px Released = 2002 Recorded = Genre = Psychedelic rock Length = Label = WorldSound Records Producer = Carmine Appice Reviews = * Allmusic Rating|3.5|5… … Wikipedia
there — See: ALL THERE, HERE AND THERE, NEITHER HERE NOR THERE, THEN AND THERE … Dictionary of American idioms
there — See: ALL THERE, HERE AND THERE, NEITHER HERE NOR THERE, THEN AND THERE … Dictionary of American idioms
There Will Be Blood — Theatrical release poster Directed by Paul Thomas Anderson Produced by … Wikipedia