-
1 authority
o:'Ɵorətiplural - authorities; noun1) (the power or right to do something: He gave me authority to act on his behalf.) myndighet, autoritet2) (a person who is an expert, or a book that can be referred to, on a particular subject: He is an authority on Roman history.) ekspert, autoritet3) ((usually in plural) the person or people who have power in an administration etc: The authorities would not allow public meetings.) myndighetene4) (a natural quality in a person which makes him able to control and influence people: a man of authority.) autoritet, respekt•- authoritativeautorisasjon--------byrå--------kontorsubst. \/ɔːˈθɒrətɪ\/1) myndighet, makt, rett2) bemyndigelse, tillatelse, fullmakt3) myndighet, instans, styrelse4) autoritet, innflytelse, anseelse5) støtte, belegg, kilde• what is your authority for that statement?6) autoritet, ekspert, fagmenneske7) vitnesbyrdauthority on autoritet på, autoritet ithe authorities myndighetene, de styrendeauthority over myndighet over, makt overbe in authority ha maktenby authority of med tillatelse fracarry authority ha stor innflytelse, være av stor betydningexercise authority over bestemme over, råde overhave authority to do something ha tillatelse til å gjøre noehave something on good authority ha noe fra pålitelige kilder, ha noe fra et troverdig holdimpart authority to gi myndighet tilon one's own authority på eget ansvaron the authority of med støtte frathe competent authorities vedkommende myndighet, angjeldende myndighet -
2 power
1) ((an) ability: A witch has magic power; A cat has the power of seeing in the dark; He no longer has the power to walk.) evne2) (strength, force or energy: muscle power; water-power; ( also adjective) a power tool (=a tool operated by electricity etc. not by hand).) styrke, kraft, energi3) (authority or control: political groups fighting for power; How much power does the Queen have?; I have him in my power at last) makt, myndighet4) (a right belonging to eg a person in authority: The police have the power of arrest.) myndighet5) (a person with great authority or influence: He is quite a power in the town.) maktfaktor6) (a strong and influential country: the Western powers.) makt7) (the result obtained by multiplying a number by itself a given number of times: 2 × 2 × 2 or 23 is the third power of 2, or 2 to the power of 3.) potens•- powered- powerful
- powerfully
- powerfulness
- powerless
- powerlessness
- power cut
- failure
- power-driven
- power point
- power station
- be in powerevne--------kraft--------maktIsubst. \/ˈpaʊə\/1) evne, makt, kraft2) makt (også konkret), maktfaktor, myndighet3) bemyndigelse, fullmakt, kompetanse, maktområde, myndighet4) (elektronikk, fysikk) kraft, effekt, styrke, drivkraft, energi5) ( optikk) styrke6) (gude)makt• merciful powers!7) ( matematikk) potens8) ( hverdagslig) enormt, kolossalt, masse, veldig mange, veldig9) ( gammeldags) krigsmakt, hærbe beyond one's power eller be out of one's power ikke stå i ens maktbe in power sitte med maktenbe in someone's power være i noens maktcome into power komme til maktendesire for power maktlyst, herskelystexceed one's powers overskride sine fullmakterfall into someone's power falle i noens maktfull powers ubegrenset makt, uinnskrenket maktget power over få makt over, ta makten overget someone in(to) one's power få noen i sin makthave power to eller have it in one's power to stå i ens makt å, ha makt til åin human power i menneskelig maktlie (with)in someone's power stå i noens maktmore power to your elbow! lykke til!, stå på!, tvi, tvi!, skål!power of\/over makt overpowers evne(r), begavelse, talent(er)separation of powers ( jus) maktfordelingsprinsippIIverb \/ˈpaʊə\/1) forsyne med drivkraft\/motor, drive2) ( hverdagslig) mase på, trenge seg på, trenge seg frem, skynde segpowered motordrevetpower something up\/down ( om noe elektrisk) skru noe på\/av -
3 order
'o:də 1. noun1) (a statement (by a person in authority) of what someone must do; a command: He gave me my orders.) ordre, befaling2) (an instruction to supply something: orders from Germany for special gates.) bestilling, ordre3) (something supplied: Your order is nearly ready.) bestilling, ordre4) (a tidy state: The house is in (good) order.) orden5) (a system or method: I must have order in my life.) orden6) (an arrangement (of people, things etc) in space, time etc: in alphabetical order; in order of importance.) orden, (alfabetisk) rekkefølge7) (a peaceful condition: law and order.) orden8) (a written instruction to pay money: a banker's order.) anvisning9) (a group, class, rank or position: This is a list of the various orders of plants; the social order.) klasse, rang, orden10) (a religious society, especially of monks: the Benedictine order.) orden2. verb1) (to tell (someone) to do something (from a position of authority): He ordered me to stand up.) beordre, kommandere, befale2) (to give an instruction to supply: I have ordered some new furniture from the shop; He ordered a steak.) bestille3) (to put in order: Should we order these alphabetically?) ordne•- orderly3. noun1) (a hospital attendant who does routine jobs.) sykepasser; portør2) (a soldier who carries an officer's orders and messages.) ordonnans•- order-form
- in order
- in order that
- in order
- in order to
- made to order
- on order
- order about
- out of order
- a tall orderanordning--------befale--------befaling--------bestilling--------dekret--------klubb--------laug--------orden--------ordne--------ordreIsubst. \/ˈɔːdə\/1) orden, rekkefølge, fast system2) reglement, forskrift3) orden, ordentlighet4) orden, ro5) ( parlamentarisk) dagsorden, forretningsorden6) ordre, befaling, kommando, (dommer)kjennelse (jus)7) ( handel) ordre, bestilling, oppdrag8) ( handel) levering, leveranse9) ( på restaurant) bestilling• waiter, take my order, please!kelner, jeg vil gjerne bestille!10) porsjon• two orders of ice-cream, please11) ( handel eller bank) anvisning, (utbetalings)ordre, (betalings)oppdrag12) ( også religion) (samfunns)klasse, stand, orden (samfunn av munker og nonner)13) ordenstegn, dekorasjon15) ( arkitektur) orden17) slag, art, sort, størrelsesorden18) ( matematikk) grad, orden19) ( militærvesen) formasjon, orden, oppstillingbe on order være bestiltbe under orders to ha ordre om åbe under the orders of være under kommando avbreach of order brudd på dagsordenenby orders (of) eller by the orders(of) etter ordre (fra), på befaling (av)call to order ( parlamentarisk) kalle til orden åpne (et møte) be om roextended order ( militærvesen) spredt ordenget the order of the boot få sparkenin order i orden, i stand i rekkefølge, etter tur• take them in order!på sin plass i henhold til reglementetin order that for at, slik atin order to for å, i den hensikt åin reverse order i omvendt rekkefølgein short order (amer.) umiddelbart, straksinterlocutory order ( jus) prosessledende kjennelsein the right order i riktig rekkefølgein working order i god stand, funksjonsdyktigkeep order holde ordenkeep something\/someone in order holde orden på noe\/noenlaw and order se ➢ lawmajor\/minor orders ( romersk-katolsk) forklaring: høyere\/lavere grader innenfor kirkeobey orders eller be obedient to orders adlyde ordreof a high order ( overført) av høy kvalitet, av høy klasseof\/in the order of i størrelsesordenenon a point of order se ➢ point, 1on the order of (amer.) i størrelsesordenen i stil med, i likhet medopen order ( militærvesen) spredt ordenthe Order of Bishops\/Priests\/Deacons biskopene\/prestene\/diakoneneorder of columns ( arkitektur) søyleordenorder of magnitude størrelsesordenorder of the day dagsordenorder of time tidsrekkefølgeOrder! Order! ( parlamentarisk) ( sagt for å påkalle stillhet når møtet har begynt) møtet er satt!, ro i salen! ( sagt fra salen) til dagsorden!(holy) orders den geistlige stand prestevielseorders in hand innkomne ordrer\/bestillingerout of order ( parlamentarisk) utenfor dagsorden, ikke i henhold til dagsorden• the member is out of order!( om ord eller uttrykk) upassendebrudd på reglementeti ustand i ulage, ikke i formplace an order ( handel) plassere en ordre, bestilleput in order ordne, få orden påread for (holy) orders lese til prest, studere teologiremand order ( jus) fengslingskjennelsereverse the order of things snu opp og ned på forholdeneforklaring: reise seg for å protestere mot reglementeta sense of order ordenssanstake\/enter (holy) orders bli ordinert, bli prest(eviet)tre inn i den geistlige standtake orders ta imot ordrer ta imot bestillingertall order ( hverdagslig) en hard jobb, en ordentlig sjauurimelig krav, drøyt forlangendedet er vel mye forlangt\/det er et urimelig krav(made) to order laget på bestilling skreddersyddIIverb \/ˈɔːdə\/1) beordre, befale, gi ordre om, kommanderehan fikk beskjed om å forlate rommet, han ble beordret ut av rommet2) bestille, rekvirere• what have you ordered for dinner?3) ( medisin) ordinere, foreskrive4) ( jus) dømme5) ordne, innretteorder a player off (the field) ( sport) utvise en spiller (fra banen)order arms! se ➢ armsbe ordered to pay bli forpliktet til å betaleorder somebody about ( overført) kommandere noen, sende noen hit og dit, beordre noen hit og dit, herse med noen -
4 give in
1) (to stop fighting and admit defeat; to yield: The soldiers were outnumbered and gave in to the enemy.) gi tapt, gi seg2) (to hand or bring (something) to someone (often a person in authority): Do we have to give in our books at the end of the lesson?) levere inn -
5 reprimand
1. verb((especially of a person in authority) to speak or write angrily or severely to (someone) because he has done wrong; to rebuke: The soldier was severely reprimanded for being drunk.) irettesette, gi en reprimande, refse2. noun(angry or severe words; a rebuke: He was given a severe reprimand.) irettesettelse, reprimande, refsreprimandeIsubst. \/ˌreprɪmɑːnd\/irettesettelse, reprimandeIIverb \/ˈreprɪmɑːnd\/irettesette, gi en reprimande -
6 rebel
1. 'rebl noun1) (a person who opposes or fights against people in authority, eg a government: The rebels killed many soldiers; ( also adjective) rebel troops.) opprører, rebell2) (a person who does not accept the rules of normal behaviour etc: My son is a bit of a rebel.) opprører2. rə'bel verb(to fight (against people in authority): The people rebelled against the dictator; Teenagers often rebel against their parents' way of life.) gjøre opprør, protestere- rebellious
- rebelliously
- rebelliousness Isubst. \/ˈrebl\/opprører, rebellIIverb \/rɪˈbel\/gjøre opprør, reise seg, rebellere, protestererebel against protestere motIIIadj. \/ˈrebl\/opprørsk, opprørs-, rebelsk -
7 senior
'si:njə 1. noun1) (( also adjective) (a person who is) older in years or higher in rank or authority: John is senior to me by two years; He is two years my senior; senior army officers.)2) ((American) a student in his/her last year in college or high school.)2. adjective((often abbreviated to Snr, Sr or Sen. when written) used to indicate the father of a person who is alive and who has the same name: John Jones Senior.) den eldre (d.e.)- senior citizeneldre--------eldsteIsubst. \/ˈsiːnɪə\/, \/ˈsiːnjə\/1) eldre person• he is six years my senior, he is my senior by six years2) overordnet, sjef3) person som er eldre i tjenesten, person med mer erfaringde er eldre i tjenesten enn meg, de er mine eldre kolleger4) eldre medlem5) ( sport) senior6) ( skole) elev i avgangsklassen7) (amer. college) fjerdeårsstudent, eldre studentIIadj. \/ˈsiːnɪə\/, \/ˈsiːnjə\/1) eldre, eldre i tjenesten, med mer erfaring, den eldre, senior-, høyere i rang, overordnet• John Smith, SeniorJohn Smith senior, John Smith den eldre• I would like to see the senior Mr. Johnson2) eldre, av tidligere dato, tidligere -
8 junior
'‹u:njə 1. noun, adjective((a person who is) younger in years or lower in rank or authority: He is two years my junior; The school sent two juniors and one senior to take part; junior pupils; He is junior to me in the firm; the junior school.)2. adjective((often abbreviated to Jnr, Jr or Jun. when written) used to indicate the son of a person who is still alive and who has the same name: John Jones Junior.) den yngre (d.y.)3. noun((especially American) a name for the child (usually a son) of a family: Do bring Junior!) guttungen, sønnen; veslajunior--------yngreIsubst. \/ˈdʒuːnjə\/1) junior, forklaring: person som er yngre eller av lavere rang• he is six years my junior\/he is my junior by six yearsde som er yngre\/av lavere rang enn meg2) ( spesielt sport) junior3) ( britisk) skoleelev i alderen 7-11 år4) (amer.) tredjeårsstudent (ved college), junior, juniorstudent, tredjeårselev (ved fireårig «high school»)5) (amer., hverdagslig) gutt, ung mann• take it easy, junior!ta det med ro, unge mann!IIadj. \/ˈdʒuːnjə\/1) junior, for\/av yngre mennesker• John Smith, JuniorJohn Smith, den yngre3) ( om rang) junior-, lavere, underordnet4) nyere, yngre, av senere dato, senerejunior to yngre enn -
9 official
ə'fiʃəl 1. adjective1) (of or concerning a position of authority: official powers; official uniform.) offisiell, embets-, tjeneste-2) (done or confirmed by people in authority etc: the official result of the race.) offisiell2. noun(a person who holds a position of authority: a government official.) (stats)tjenestemann, embetsmannoffisiellIsubst. \/əˈfɪʃ(ə)l\/1) embetsmann, tjenestemann2) (jus, også Official Principal) official3) ( sport) funksjonær, kontrollør, dommer (golf)fourth official ( fotball) fjerdedommerIIadj. \/əˈfɪʃ(ə)l\/1) offisiell2) tjeneste-, embets-3) formell, kanselli-4) ( legemidler) offisinellin an official capacity i embets medfør, på embets vegneofficial duty plikt som tjenestemann, embetsplikt oppdragofficial quotation ( handel) forklaring: det å bli registrert på børsenan official secret en statshemmelighetofficial situation (offentlig) embeteofficial style kansellistilon official business i embets medfør, på embets vegne -
10 strain
I 1. strein verb1) (to exert oneself or a part of the body to the greatest possible extent: They strained at the door, trying to pull it open; He strained to reach the rope.) anstrenge (seg), stramme, anspenne2) (to injure (a muscle etc) through too much use, exertion etc: He has strained a muscle in his leg; You'll strain your eyes by reading in such a poor light.) overanstrenge; vrikke3) (to force or stretch (too far): The constant interruptions were straining his patience.) være en tålmodighetsprøve4) (to put (eg a mixture) through a sieve etc in order to separate solid matter from liquid: She strained the coffee.) sile, filtrere2. noun1) (force exerted; Can nylon ropes take more strain than the old kind of rope?) stramming; belastning, påkjenning2) ((something, eg too much work etc, that causes) a state of anxiety and fatigue: The strain of nursing her dying husband was too much for her; to suffer from strain.) press, overanstrengelse, påkjenning3) ((an) injury especially to a muscle caused by too much exertion: muscular strain.) forstrekning, forstuing4) (too great a demand: These constant delays are a strain on our patience.) prøvelse, påkjenning•- strained- strainer
- strain off II strein noun1) (a kind or breed (of animals, plants etc): a new strain of cattle.) rase, -stamme2) (a tendency in a person's character: I'm sure there's a strain of madness in her.) anlegg, element3) ((often in plural) (the sound of) a tune: I heard the strains of a hymn coming from the church.) tone, melodibelastning--------forstuing--------låt--------melodi--------raseIsubst. \/streɪn\/1) spenning, tøying, strekk(ing), stramming2) ( teknikk) påkjenning, belastning, trykk3) press, stress, påkjenning, belastning, prøvelse4) utmattelse, overanstrengelse5) ( medisin) forstrekning, vrikking, forstuing6) tone, (sinns)stemning7) stilat full strain ( gammeldags) med stort besværbe a strain on something slite på noe, tære på noebe under severe strain være under sterkt press være utsatt for harde påkjenningerin lofty strains i høystemte ordelagput a great strain on utsette for en stor belastning, sette på en hard prøvestand the strain motstå presset tåle påkjenningenIIsubst. \/streɪn\/1) slekt, ætt, familie2) avstamning, herkomst3) ( biologi) stamme4) ( biologi) rase, sort, art5) anstrøk, trekk, element, tendens, snev6) (arve)anlegg, genIIIverb \/streɪn\/1) anstrenge seg, streve, slite2) overanstrenge, overbelaste3) ( medisin) forstrekke, forstue, vrikke4) spenne, strekke, stramme5) utnytte, dra veksler på6) presse, tøye, gjøre vold på7) overskride8) stille på prøve, prøve9) slite, hale, rykke11) ( ved avføring) trekke sammen musklenestrain (off) sile av, sile bortstrain after anstrenge seg for å få, være ute etter jage etterstrain a point avvike sine prinsipper, gjøre et unntakstrain a point in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstrain at streve med, slite med slite (og dra) inære betenkeligheter vedstrain at a gnat and swallow a camel sile(r) myggen, men sluke(r) kamelenstrain every nerve anstrenge seg til det ytterste, sette alt inn påstrain one's ears lytte spent, spisse ørerstrain oneself anstrenge seg til det ytterste overanstrenge segstrain one's eyes kikke spent, skjerpe blikket (over)anstrenge øynenestrain one's voice snakke så høyt man kan, synge så høyt man kan anstrenge stemmen sin, presse stemmen sinstrain someone to one's bosom trykke noen til sitt bryststrain the law tøye loven (vel langt), tolke loven altfor liberalt -
11 invest
I in'vest verb((with in) to put (money) into (a firm or business) usually by buying shares in it, in order to make a profit: He invested (two hundred dollars) in a building firm.) investere, plassere- investor II in'vest verb(to establish (a person) officially in a position of authority etc: The governor will be invested next week.) innsetteinvestereverb \/ɪnˈvest\/1) investere, plassere (penger\/kapital)2) ( også overført) satse3) innsette• he helped to invest Mr. Smith in his officehan hjalp til med å innsette Mr. Smith i embetet4) omringe, beleire5) sperre inne, stenge inne6) ( gammeldags) kle, bekleinvest in ( hverdagslig også) koste på seg, spandere på seginvest with utruste med, forsyne medtildelegi, skjenkeadvokaten ville gi klienten en viss verdighet innhylle i, omgi med -
12 recognize
1) (to see, hear etc (a person, thing etc) and know who or what that person, thing etc is, because one has seen or heard him, it etc before: I recognized his voice/handwriting; I recognized him by his voice.) gjenkjenne2) (to admit, acknowledge: Everyone recognized his skill.) anerkjenne, vedkjenne seg3) (to be willing to have political relations with: Many countries were unwilling to recognize the new republic.) anerkjenne4) (to accept as valid, well-qualified etc: I don't recognize the authority of this court.) anerkjenne•- recognisable
- recognizably
- recognisably
- recognitionanerkjenne--------innrømmeverb \/ˈrekəɡnaɪz\/ eller recognise1) kjenne igjen2) anerkjenne, kjennes ved, vedkjenne seg3) erkjenne (for seg selv), medgi, innse, være klar over4) påskjønne, anerkjenne, verdsette -
13 recognise
1) (to see, hear etc (a person, thing etc) and know who or what that person, thing etc is, because one has seen or heard him, it etc before: I recognized his voice/handwriting; I recognized him by his voice.) gjenkjenne2) (to admit, acknowledge: Everyone recognized his skill.) anerkjenne, vedkjenne seg3) (to be willing to have political relations with: Many countries were unwilling to recognize the new republic.) anerkjenne4) (to accept as valid, well-qualified etc: I don't recognize the authority of this court.) anerkjenne•- recognisable
- recognizably
- recognisably
- recognition -
14 office
'ofis1) (the room or building in which the business of a firm is done: The firm's head offices are in New York; ( also adjective) office furniture.) kontor2) (the room in which a particular person works: the bank manager's office.) kontor3) (a room or building used for a particular purpose: Train tickets are bought at the ticket-office.) kontor, luke4) (a position of authority, especially in or as a government: Our party has not been in office for years; the office of mayor.) embete; (i makt)posisjon•- officerbyrå--------embete--------kall--------kontorsubst. \/ˈɒfɪs\/1) kontor2) ( spesielt som sisteledd i sammensetninger) -kontor3) (medisin, amer.) konsultasjonsværelse4) (offentlig) embete, tjeneste, post, -stilling5) tjeneste6) arbeid, oppgave, plikt, funksjon7) ( kirkelig) officium, gudstjeneste, messe8) ( slang) tips, vink• give her the office that...tips henne om at...9) (slang, britisk) do, dassat\/in the office på kontoretby\/in virtue of one's office i kraft av sitt embete, i embets medførdivine office ( kirkelig) officium divinumdo\/perform the office of tjenestegjøre som, fungere som, utøve sin plikt somenter (upon) office tre i tjeneste, bekle en stillinggood office vennetjenestethe Government in office den sittende regjeringthe last offices den siste ære begravelsesritualetOffice departement direktorat, etat ( i sammensetninger) -vesen, -verkoffice boy\/girl kontorbudoffice equipment kontormøblerthe Office for the Dead forbønn for de dødeoffice hours kontortid, ekspedisjonstid, tjenestetid(medisin, amer.) konsultasjonstidoffice landscape eller landscaped office kontorlandskap(an) office of trust (et) tillitsvervhun innehar et offentlig embete \/ hun bekler en offentlig stillingoffice party firmafestoffices byrå, ekspedisjon, redaksjon driftsbygning, uthus kjøkken, vaskeri, verkstedresign\/leave office eller retire from office fratre et embete, gå avrun of office se ➢ run, 1take office eller come\/get into office tiltre et embete overta statrådsembete ( om parti eller regjering) komme til maktenterm of office se ➢ term, 1while in office i sin embetstid, i sin funksjonstid ( om parti eller regjering) mens man har makten -
15 report
rə'po:t 1. noun1) (a statement or description of what has been said, seen, done etc: a child's school report; a police report on the accident.) rapport, melding; innstilling2) (rumour; general talk: According to report, the manager is going to resign.) rykte, folkesnakk3) (a loud noise, especially of a gun being fired.) smell, brak, drønn2. verb1) (to give a statement or description of what has been said, seen, done etc: A serious accident has just been reported; He reported on the results of the conference; Our spies report that troops are being moved to the border; His speech was reported in the newspaper.) avgi rapport om, rapportere, melde2) (to make a complaint about; to give information about the misbehaviour etc of: The boy was reported to the headmaster for being rude to a teacher.) melde, rapportere3) (to tell someone in authority about: He reported the theft to the police.) melde, rapportere4) (to go (to a place or a person) and announce that one is there, ready for work etc: The boys were ordered to report to the police-station every Saturday afternoon; Report to me when you return; How many policemen reported for duty?) møte fram/opp, melde seg•- reporter- reported speech
- report backrapportIsubst. \/rɪˈpɔːt\/1) rapport, redegjørelse, (inn)beretning2) ( av en komité) betenkning, innstilling3) referat, reportasje4) (britisk, skolevesen) vitnesbyrd5) knall, brakaccording to report etter hva ryktene forteller, etter det folk sier, ifølge rykteneby (common) report av omtalemake a report avgi (en) rapport, avgi (en) redegjørelseof good report med godt ryktereport of the proceedings ( fra domsforhandlinger e.l.) protokollIIverb \/rɪˈpɔːt\/1) rapportere, avlegge rapport, meddele2) (an)melde, innrapportere3) ( om utvalg e.l.) avgi en betenkning\/rapport4) melde seg (hos), stille (hos)• as soon as you get here, you report to the manager5) fortelles, ryktes6) ( om journalist) referere, lage en reportasje omit is reported that det sies at, det ryktes atreport back (komme tilbake og) avlegge rapportreport back after absence melde seg etter fraværreport for skrive for, være reporter forreport for duty se ➢ dutyreport on rapportere om, lage reportasje omreport oneself melde seg (hos), stille (hos) melde seg selv (f.eks. til politiet)report progress avlegge tilstandsrapport, avlegge fremgangsrapportreport sick sykemelde segreport someone sick sykemelde noenreport to ha som sjef, være underordnetjeg har bestyreren som (min) sjef, bestyreren er min overordnede -
16 command
1. verb1) (to order: I command you to leave the room immediately!) beordre, befale2) (to have authority over: He commanded a regiment of soldiers.) ha kommandoen over, kommandere3) (to have by right: He commands great respect.) kunne forlange; nyte2. noun1) (an order: We obeyed his commands.) ordre, befaling, kommando, bud2) (control: He was in command of the operation.) kommando•- commander
- commanding
- commandment
- commander-in-chiefbefale--------befaling--------by--------kommandere--------kommandoIsubst. \/kəˈmɑːnd\/1) befaling, bud2) ( militærvesen) ordre, kommando3) herredømme, makt, myndighet4) ( militærvesen) kommando, kommandering5) herredømme, kontroll, makthun har hele situasjonen under kontroll, hun har fullstendig herredømme over situasjonen6) ( om språk) beherskelse7) disposisjon, rådighet8) ( militærvesen) kommando, kommandostilling, kommandogruppe9) ( EDB) kommando, kommando-at the word of command på gitt signalbe in command føre kommandoen• he is first\/second in commandhan er øverstkommanderende\/nestkommanderendedo something at\/by sombody's command gjøre noe på noens ordrein command kommanderende, befalshavende• who is the officer in command?place in command of få kommandoen over, sette til å ledetake command of ta kommandoen overthe higher command øverstbefalende, det høyere befaletunder the command of somebody under noens kommandoword of command kommandoordIIverb \/kəˈmɑːnd\/1) gi befaling til, gi ordre til, befale, kreve, forlange, (på)by2) ha kommandoen over, kommandere3) være herre over, beherske4) disponere (over), råde over, ha rådighet over5) ha, nyte• he commands our respect \/sympathy\/obedience6) beherske, dominere, ha utsikt over7) kunne forlange (en pris), kunne kreve (en pris)kunne forlange\/kreve hva man vilYours to command ( gammeldags) Deres ydmyke tjener -
17 quote
kwəut1) (to repeat the exact words of a person as they were said or written: to quote Shakespeare / Shakespeare's words / from Shakespeare, `Is this a dagger which I see before me?') sitere2) (to name (a price).) oppgi (prisen på)3) (to mention or state in support of an argument: to quote an example.) nevne, (opp)gi•- quotation markssitereIsubst. \/kwəʊt\/1) sitat2) anførselstegnIIverb \/kwəʊt\/1) sitere, fremføre, anføre2) henvise til, påberope seg, oppgi3) nevne, gi eksempel på• can you quote (me) an instance?4) ( handel) notere5) ( om anbud) tilby, gi6) sette i anførselstegnbe quoted as bli sitertquote somebody for gi noen en pris påquote... unquote jeg siterer... sitat slutt, sitat... sitat slutt• the leader of the rebels said, quote, We shall never surrender, unquote -
18 commission
kə'miʃən 1.1) (money earned by a person who sells things for someone else.) provisjon2) (an order for a work of art: a commission to paint the president's portrait.) bestilling3) (an official paper giving authority, especially to an army officer etc: My son got his commission last year.) utnevnelse4) (an official group appointed to report on a specific matter: a commission of enquiry.) nemnd, kommisjon2. verb1) (to give an order (especially for a work of art) to: He was commissioned to paint the Lord Mayor's portrait.) gi/få i oppdrag2) (to give a military commission to.) bli utnevnt som offiser•- commissioner
- in/out of commissionkommisjon--------oppdrag--------provisjonIsubst. \/kəˈmɪʃ(ə)n\/1) oppdrag, ordre, ærend, bestilling2) bemyndigelse, fullmakt, overdragelse av verv3) kommisjon, (offentlig) komité, nemnd4) ( spesielt militærvesen) offisersfullmakt, offisersutnevnelsefå offisersfullmakt, bli (utnevnt til) offiser5) ( handel) kommisjon, provisjon6) utøvelseon commission i kommisjonout of commission ( hverdagslig) ute av drift, ute av funksjon, ikke i tjenesteput a ship in(to) commission ( sjøfart) sette et skip inn i tjenesteput a ship out of commission ( sjøfart) ta et skip ut av tjeneste (la det gå i opplag)stryke flaggIIverb \/kəˈmɪʃ(ə)n\/1) bemyndige, gi fullmakt, forordne2) ( militærvesen) utnevne (til offiser)3) gi i oppdrag, bestillebe commissioned ( militærvesen) bli utnevnt til offiserbe commissioned to få i oppdrag å, få bestilling på -
19 impose
im'pouz1) (to place (a tax, fine, task etc) on someone or something: The government have imposed a new tax on cigarettes.) pålegge, ilegge2) (to force (oneself, one's opinions etc) on a person: The headmaster liked to impose his authority on the teachers.) påtvinge, prakke på3) ((often with on) to ask someone to do something which he should not be asked to do or which he will find difficult to do: I hope I'm not imposing (on you) by asking you to help.) utnytte, benytte seg av•påtvingeverb \/ɪmˈpəʊz\/1) påtvinge, prakke på2) pålegge, legge (på), ilegge3) innføre4) utnytte, misbruke, trekke veksler på5) ( typografi) skyte ut6) ( gammeldags) legge, sette7) være til besvær, trenge seg påimpose a tax (up)on se ➢ tax, 1impose (up)on trenge seg på, forstyrre, være til bry utnytte, benytte seg avimpose one's company\/oneself (up)on somebody trenge\/tvinge seg påimpose on somebody to do something lure noen til å gjøre noeimpose something (up)on somebody tvinge\/prakke\/lure noe på noenpålegge noen noekreve noe av noen -
20 usurp
ju'zə:p(to take (another person's power, position etc) without the right to do so: The king's uncle tried to usurp the throne; I shall not allow him to usurp my authority.) rane til seg, legge beslag på- usurperverb \/juːˈzɜːp\/1) rive til seg, tilrane seg2) gjøre inngrep i3) monopolisere, legge beslag påusurp (up)on legge beslag på, gjøre inngrep iusurp the place of ta plassen til
- 1
- 2
См. также в других словарях:
person in authority — Sheriff, constable, police or peace officer making an arrest and having the prisoner in custody, jailer, prosecuting attorney or district attorney, authorized investigator, a prosecuting witness, an examining magistrate, an interpreter, or the… … Ballentine's law dictionary
The Seal of Confession — The Law of the Seal of Confession † Catholic Encyclopedia ► The Law of the Seal of Confession In the Decretum of the Gratian who compiled the edicts of previous councils and the principles of Church law which he published about 1151,… … Catholic encyclopedia
The Church — The Church † Catholic Encyclopedia ► The Church The term church (Anglo Saxon, cirice, circe; Modern German, Kirche; Sw., Kyrka) is the name employed in the Teutonic languages to render the Greek ekklesia (ecclesia), the term by which… … Catholic encyclopedia
authority — au·thor·i·ty n pl ties 1: an official decision of a court used esp. as a precedent 2 a: a power to act esp. over others that derives from status, position, or office the authority of the president; also: jurisdiction b: the power to act … Law dictionary
The Sacrament of Penance — The Sacrament of Penance † Catholic Encyclopedia ► The Sacrament of Penance Penance is a sacrament of the New Law instituted by Christ in which forgiveness of sins committed after baptism is granted through the priest s absolution to… … Catholic encyclopedia
The United States of America — The United States of America † Catholic Encyclopedia ► The United States of America BOUNDARIES AND AREA On the east the boundary is formed by the St. Croix River and an arbitrary line to the St. John, and on the north by the… … Catholic encyclopedia
The Incarnation — The Incarnation † Catholic Encyclopedia ► The Incarnation I. The Fact of the Incarnation (1) The Divine Person of Jesus Christ A. Old Testament Proofs B. New Testament Proofs C. Witness of Tradition (2) The Human… … Catholic encyclopedia
The Benedictine Order — The Benedictine Order † Catholic Encyclopedia ► The Benedictine Order The Benedictine Order comprises monks living under the Rule of St. Benedict, and commonly known as black monks . The order will be considered in this article under… … Catholic encyclopedia
The Social Contract — The Social Contract † Catholic Encyclopedia ► The Social Contract Du Contrat Social, ou Principes du droit politique, is the title of a work written by J.J. Rousseau and published in 1762. From the time of his stay at Venice, about… … Catholic encyclopedia
The Brehon Laws — The Brehon Laws † Catholic Encyclopedia ► The Brehon Laws Brehon law is the usual term for Irish native law, as administered in Ireland down to almost the middle of the seventeenth century, and in fact amongst the native Irish until… … Catholic encyclopedia
The Pope — The Pope † Catholic Encyclopedia ► The Pope (Ecclesiastical Latin papa from Greek papas, a variant of pappas father, in classical Latin pappas Juvenal, Satires 6:633). The title pope, once used with far greater latitude (see below … Catholic encyclopedia