-
1 moon
mu:n 1. noun1) (the heavenly body that moves once round the earth in a month and reflects light from the sun: The moon was shining brightly; Spacemen landed on the moon.) måne2) (any of the similar bodies moving round the other planets: the moons of Jupiter.) måne•- moonless- moonbeam
- moonlight 2. verb(to work at a second job, often at night, in addition to one's regular job: He earns so little that he has to moonlight.) jobbe svart- moonlit
- moon about/aroundmåne--------månelys--------måneskinnIsubst. \/muːn\/1) måne2) ( mest poetisk) måned3) (mest poetisk, også) måneskinnchange of the moon månedskiftefull moon fullmåneit's like crying\/asking for the moon eller it's baying the moon det er like vanskelig\/umulig som å hente ned månenthe man in the moon mannen i månennew moon nymåneonce in a blue moon en sjelden gang, aldribe over the moon være i den syvende himmelenpromise somebody the moon (and the stars) love noen gull og grønne skogershoot the moon ( slang) stikke uten å betalethere is a moon eller the moon is out det er måneskinnIIverb \/muːn\/ ( hverdagslig)1) drømme, drive2) vise baken til noenmoon (about\/around) drive dank, (gå omkring og) være giddesløs, vandre drømmende omkring, gå omkring med hodet i skyenemoon away drømme bort tiden, somle bort tidenmoon into each other's eyes stirre drømmende inn i øynene til hverandre -
2 phase
feiz1) (a stage in the development of something: We are entering a new phase in the war.) stadium, fase2) (one in a series of regular changes in the shape or appearance of something (especially the moon or a planet): the phases of the moon.) fase; skiftefaseIsubst. \/feɪz\/1) (også fysikk, kjemi, teknikk eller astronomi) fase2) tidsavsnitt, stadium, periodein phase synkronisertout of phase usynkronisertIIverb \/feɪz\/1) dele inn (i faser), utføre i faser\/trinn, innføre i etapper2) synkronisere (også fysikk), bringe i overensstemmelse, anpassephase in gradvis innføre, innføre i etapperphase out gradvis avvikle, gradvis fjerne, gradvis reduserephase out of something gradvis trekke seg ut av noe -
3 wash
woʃ 1. verb1) (to clean (a thing or person, especially oneself) with (soap and) water or other liquid: How often do you wash your hair?; You wash (the dishes) and I'll dry; We can wash in the stream.) vaske (seg)2) (to be able to be washed without being damaged: This fabric doesn't wash very well.) tåle vask, holde seg i vask3) (to flow (against, over etc): The waves washed (against) the ship.) skvulpe, skylle mot/over4) (to sweep (away etc) by means of water: The floods have washed away hundreds of houses.) skylle bort, hule ut2. noun1) (an act of washing: He's just gone to have a wash.) vask, stell2) (things to be washed or being washed: Your sweater is in the wash.) vask(etøy)3) (the flowing or lapping (of waves etc): the wash of waves against the rocks.) skvulp(ing), brus, bølgeslag4) (a liquid with which something is washed: a mouthwash.) -vann5) (a thin coat (of water-colour paint etc), especially in a painting: The background of the picture was a pale blue wash.) tynt lag, lavering6) (the waves caused by a moving boat etc: The rowing-boat was tossing about in the wash from the ship's propellers.) sjø, bølger•- washable- washer
- washing
- washed-out
- washerwoman
- washerman
- washcloth
- wash-basin
- washing-machine
- washing-powder
- washing-up
- washout
- washroom
- wash upvask--------vaskeIsubst. \/wɒʃ\/1) vask, vasking2) vask, vasketøy, skittentøy3) ( hverdagslig) vaskeri• did you send it to the wash?4) dønning, bølgeskvulp, bølgeslag, kjølvannsbølge5) (legemidler e.l) lotion, -vann• do you have a mouthwash?6) skyller, grisemat7) (hverdagslig, om drikke e.l.) skvip, søl8) (hverdagslig, overført) sludder, vrøvl9) ( geologi) vannerosjon, utvasking13) (amer.) tørt elveleie14) ( gruvedrift) malm16) ( metallurgi) plett, belegg, forgylling, forsølving, fornikling18) (murerfag, kjemi) slemming19) (børs, slang) fiktiv transaksjonin the wash til vask, på vaskIIverb \/wɒʃ\/1) vaske, skylle, bade2) vaske seg, skylle av seg3) vaske tøy4) ( om tøy e.l.) tåle vask, være vaskeekte5) ( om vann e.l.) skylle, strømme, fosse6) ( om vann e.l.) skylles, kastes, spyles7) ( om bølger e.l.) skylle mot, slå opp over, skylle inn over8) ( hverdagslig) duge, holde, stå sin prøve9) ( kjemi) vaske ut11) fukte, bløte, gjøre våt12) (kjemi, murerfag) vaske (ut), slemme14) (murerfag, maling) hvitte, kalke15) ( metallurgi) plettere, belegge, forgylle, forsølve, fornikle16) (børs, slang) foreta fiktivt kjøp og salgget washed vaske segwash ashore skylle i land, kaste i land, skylle opp på stranden skylles i land, kastes i land, skylles opp på strandenwash away vaske bort, spyle bort, skylle bort( overført) utslette, stryke utwash down vaske grundig, vaske nedskylle nedwash from renvaske frawash off vaske bort, vaske avgå bort i vask, mulig å vaske bort skylle bort, spyles bortwash one's dirty linen in public ( overført) foreta en offentlig skittentøyvaskwash one's hands vaske hendene ( forskjønnende) gå på toalettetwash one's hands of ( overført) toe sine hender, si fra seg ansvaret for, ikke ville ha noe mer å gjøre medwash out skylle ut, skylle bortregne bort( overført) glemme, utelukke• wash out the idea of going to the moon!( overført) sette en strek over, gi oppwash over skylle over, strømme over (murerfag, maling) kalke, hvitteIIIverb \/wɒʃ\/se ➢ separate, 3 -
4 clear
kliə 1. adjective1) (easy to see through; transparent: clear glass.) klar, gjennomsiktig2) (free from mist or cloud: Isn't the sky clear!) klar3) (easy to see, hear or understand: a clear explanation; The details on that photograph are very clear.) klar, tydelig, skarp4) (free from difficulty or obstacles: a clear road ahead.) klar, åpen, ryddig5) (free from guilt etc: a clear conscience.) rein (samvittighet)6) (free from doubt etc: Are you quite clear about what I mean?) klar over, sikker på, uten tvil7) ((often with of) without (risk of) being touched, caught etc: Is the ship clear of the rocks? clear of danger.) klar8) ((often with of) free: clear of debt; clear of all infection.) fri for, uten2. verb1) (to make or become free from obstacles etc: He cleared the table; I cleared my throat; He cleared the path of debris.) rydde, rense, renske2) ((often with of) to prove the innocence of; to declare to be innocent: He was cleared of all charges.) renvaske(s), frikjenne(s)3) ((of the sky etc) to become bright, free from cloud etc.) klarne opp4) (to get over or past something without touching it: He cleared the jump easily.) klare, komme/hoppe over•- clearing
- clearly
- clearness
- clear-cut
- clearway
- clear off
- clear out
- clear up
- in the clearklar--------tydeligIsubst. \/klɪə\/bare i uttrykkin the clear frikjent, renvasket i smult farvann, i åpent hav, utenfor fare (overført)gjeldfri, solvent ( også in clear) i klartekst (ikke kodet)IIverb \/klɪə\/1) gjøre klar, klargjøre, klare, renske, rense2) ( om vær) klarne, lysne, letne3) frita (fra skyld), erklære\/bevise uskyldig, renvaske, frikjenne4) spre seg, lette, forsvinne, gi seg5) befri, løsne6) rydde, rense, rydde av7) tømme(s), bli tom8) (skogbruk, om tre) kviste9) rømme, forlate11) passere forbi, passere over, ta• can your horse clear that hedge?14) gå klar av18) selge ut, selges19) fremlegge for godkjenning, godkjenne20) gi klarsignal forclear a bill of exchange innfri en vekselclear away rydde unna, få unna, ta vekk, rydde vekk, rense vekk, ta av, ta utdra vekk, spre seg, lette, forsvinneclear in(wards) ( sjøfart) innklarereclear land rydde jord, rydde landclear one's mind of something riste av seg noeclear off kvitte seg med, betale( hverdagslig) forlate hurtig, forsvinne rydde avclear off! eller clear out! ( hverdagslig) stikk!, forsvinn!clear one's throat se ➢ throatclear out rense ut\/bort, få unna, tømme, rense( hverdagslig) gå sin vei, stikke• they are after you, you'd better clear outde er etter deg, så det er best du stikker kaste\/jage ut( hverdagslig) gjøre lutfattig, blakkeclear out(wards) ( sjøfart) utklarereclear somebody sikkerhetskontrollere noen, bevitne at noen har gjennomgått en sikkerhetskontrollclear somebody's name renvaske noenclear the air ( overført) rense luften (fjerne misforståelser eller misstemning)clear the ball ( sport) klarere ballen, få ballen ut av målområdetclear the way bane vei gå av veien, gi plassclear through customs fortolle, tollbehandleclear up ordne, få orden i, rydde opp i, rydde vekk( om gåte eller mysterium) oppklareclear with klarere med forelegge til godkjenning hosIIIadj. \/klɪə\/1) klar, lys, ren, frisk, glinsende, gjennomsiktig2) ( meteorologi) klar, skyfri3) klar, tydelig, åpenbar, utvetydig• I don't want any problems, is that clear?jeg vil ikke ha noen problemer, er det oppfattet?4) ( om tankegang) klar, logisk5) sikker, uten tvil6) ren, plettfri, uskyldig7) fri (uten hindring), klar, åpen• is the road clear for traffic?8) frigjort, løs, som ikke sitter fast9) ( sjøfart) klar11) hel, fullall clear! faren over!as clear as day soleklar, klar som dagenbe clear (of) ( sjøfart) gå klar (av)be clear as to something eller be clear about something være sikker på noebe clear that være klart at ( om person) være på det rene medclear as mud ( hverdagslig) uklarclear of fri for, fri frakeep a clear head holde hodet kaldtmake clear klargjøremake oneself clear eller make one's meaning clear uttrykke seg klart, klargjøre hva man menerIVadv. \/klɪə\/1) klart, tydelig2) helt, fullstendigclear to (amer.) helt tilget clear of komme løs fra, bli fri fra, gå klar av (sjøfart)get clear over komme over uten å henge fastkeep\/stay clear of unngå, avholde seg fra, ikke blande seg bort istand clear of gå ut av veien for, se opp for, ikke stå i veien forstear clear of ( hverdagslig) gå klar av, holde seg unna -
5 change
ein‹ 1. verb1) (to make or become different: They have changed the time of the train; He has changed since I saw him last.) forandre/endre (seg), legge om, skifte2) (to give or leave (one thing etc for another): She changed my library books for me.) bytte3) ((sometimes with into) to remove (clothes etc) and replace them by clean or different ones: I'm just going to change (my shirt); I'll change into an old pair of trousers.) skifte, kle seg om4) ((with into) to make into or become (something different): The prince was changed into a frog.) forvandle (seg)5) (to give or receive (one kind of money for another): Could you change this bank-note for cash?) veksle2. noun1) (the process of becoming or making different: The town is undergoing change.) forandring, endring, omlegging2) (an instance of this: a change in the programme.) forandring, endring3) (a substitution of one thing for another: a change of clothes.) (kles)bytte, skifte4) (coins rather than paper money: I'll have to give you a note - I have no change.) mynter; skillemynt5) (money left over or given back from the amount given in payment: He paid with a dollar and got 20 cents change.) vekslepenger, penger igjen6) (a holiday, rest etc: He has been ill - the change will do him good.) forandring•- change hands
- a change of heart
- the change of life
- change one's mind
- for a changeforandre--------forandring--------skifte--------veksleIsubst. \/tʃeɪn(d)ʒ\/1) forandring, endring2) omlegging, overgang, svingning, skifte, omslag3) ombytte, bytte, avveksling4) skift, ekstra sett5) veksel, småpenger, penger igjen• keep the change!behold resten! \/ det er greit!6) ( tømrerfag) vekslinga change from et avbrekk fra, en avveksling frachange of life overgangsalder, menopause overgangsfasechange of the moon ny månefasechange of voice stemmeskiftechanges vekslinger, forklaring: rekkefølgen som klokkene blir anslått i ved klokkeringingfor a change til en forandring, for én gangs skyldget no change out of somebody ikke komme noe sted med noengive change ( om småpenger) vekslegi igjen• can you give me change for a pound?receive change ( om vekslepenger) få tilbakering the changes prøve alle muligheter, vri og vende på, variere et tematake one's change out of somebody hevne seg på noen, ta igjen overfor noenthere is nothing like a change forandring fryderIIverb \/tʃeɪn(d)ʒ\/1) forandre (på\/seg), endre (på\/seg)2) legge om, gjøre om3) forvandle(s)4) bytte, bytte ut, skifte, kle seg om5) ( om penger) veksle, gi tilbake6) ( om sjekk) løse inn7) veksle8) gå over, bytte• change here for Hull!9) ( om bil) girechange about ombestemme seg flere gangerchange colour rødme bleknechange down ( om bil) gire nedchange for forandre (seg) tilbytte (ut) mot, bytte (ut) med, bytte i( om klær) skifte til, kle seg om tilchange from gå fra, veksle frachange front\/face gjøre helomvending, endre standpunktchange hands bytte hånd, bruke den andre hånden skifte eierchange houses flytte (til ny bolig)change into forandre til ( om klær) skifte tilchange one's address få ny adresse, flyttechange one's clothes skifte klær, skiftechange one's mind ombestemme seg, skifte meningchange out of ( om klær) få på seg noe annet ennchange over skifte over ( sport) veksle (i stafett)change places bytte plass bytte rollechange sides bytte side endre standpunkt, forandre meningchange step\/foot\/feet ( ved marsjering) skifte takt -
6 point
point 1. noun1) (the sharp end of anything: the point of a pin; a sword point; at gunpoint (= threatened by a gun).) spiss2) (a piece of land that projects into the sea etc: The ship came round Lizard Point.) nes, odde, pynt3) (a small round dot or mark (.): a decimal point; five point three six (= 5.36); In punctuation, a point is another name for a full stop.) tilsvarer desimalkomma; punktum4) (an exact place or spot: When we reached this point of the journey we stopped to rest.) punkt, sted5) (an exact moment: Her husband walked in at that point.) tidspunkt6) (a place on a scale especially of temperature: the boiling-point of water.) (koke-/fryse osv.)punkt7) (a division on a compass eg north, south-west etc.) strek8) (a mark in scoring a competition, game, test etc: He has won by five points to two.) poeng9) (a particular matter for consideration or action: The first point we must decide is, where to meet; That's a good point; You've missed the point; That's the whole point; We're wandering away from the point.) poeng, sak10) ((a) purpose or advantage: There's no point (in) asking me - I don't know.) vits, hensikt11) (a personal characteristic or quality: We all have our good points and our bad ones.) egenskap; side12) (an electrical socket in a wall etc into which a plug can be put: Is there only one electrical point in this room?) stikkontakt2. verb1) (to aim in a particular direction: He pointed the gun at her.) sikte/rette mot2) (to call attention to something especially by stretching the index finger in its direction: He pointed (his finger) at the door; He pointed to a sign.) peke (på)3) (to fill worn places in (a stone or brick wall etc) with mortar.) fuge, spekke•- pointed- pointer
- pointless
- pointlessly
- points
- be on the point of
- come to the point
- make a point of
- make one's point
- point out
- point one's toesdetalj--------poeng--------prikk--------punkt--------punktum--------spissIsubst. \/pɔɪnt\/1) punkt, prikk2) punkt, detalj, moment, sak, omstendighet3) punkt, tegn, komma, vokaltegn (i hebraisk)• one point five (1.5)en komma fem (1,5)4) tidspunkt, øyeblikkpå dette tidspunktet, i dette øyeblikk(et)5) spiss, takk (på horn), prosjektilspisshakespissen, haken6) odde, nes, pynt7) grad, punkt8) ( i sport e.l.) poeng9) mening, vits, poeng, kjernepunkt, hovedsak, springende punkt• the point is that...saken er den at...• the point was to...hovedsaken var å..., det gjaldt å...• my point is that...det jeg mener er at..., det jeg vil ha sagt er at...10) side, egenskap• his best points as a secretary are...hans beste egenskaper som sekretær er...11) (tekstil, også point lace) sydd eller brodert knipling12) (elektronikk, også power point) stikkontakt, strømtilkobling13) kompasstrek16) fast post (plass for trafikkpoliti i gatekryss e.l.)18) (jakt, hverdagslig) mål20) radernål21) ( militærvesen) forpatrulje, etterpatrulje24) ( gammeldags) sverd, dolkat all points på alle punkter, i alle henseenderat the point of the sword med kniven på strupen med sverd i hånd, med våpenbe at the point of death ligge for dødenbeside the point irrelevantcarry one's point få viljen sincase in point se ➢ casecatch\/get the point få med seg poengetcome\/get to the point komme til sakencome straight to the point gå rett på sak, komme til saken med en gangcome to points komme i kamp, støte sammen i kampexclamation point (amer., også exclamation mark) utropstegnextra point (amer., fotball) ekstrapoeng, enpoengerFirst Point of Aries vårjevndøgngain a point få et poeng, ta et poengget points vinne poengget the point forstå hva saken gjelder, skjønne tegningengive somebody points ( hverdagslig) være noen klart overlegengive up one's point gi seggood and bad points gode og dårlige sider, sterke og svake siderhave a point ha et poeng• you have a point there!in point of fact faktiskkeep\/stick to the point holde seg til sakenmaintain one's point holde på sitt syn, forfekte sitt syn, stå på sittmake a point få et poeng, ta et poeng ( om hund) ta\/få standmake a point of være nøye med, legge vekt på gjøre til en regelmake one's point lykkes i å få frem hva en mener• you've made your point!match point ( i tennis) matchballmiss the point ikke forstå poenget, ikke fatte poengetnear point ( optikk) nærpunktnot to put too fine a point on it for å si det rett ut, for å gå rett på sakbe off the point være irrelevant, være saken uvedkommendeon a point of order til dagsordenon many points på mange punkterpoint by point punkt for punktpoint of articulation ( språkvitenskap) artikulasjonsstedpoint of conscience samvittighetssakpoint of contact berøringspunkt, tangeringspunktthe point of death dødsøyeblikketpoint off ( skolevesen) minuspoengpoint of honour æressakpoint of suspension opphengningspunkt, støttepunkt, festepunktpoint of view synsvinkelpress the point gå nærmere inn på noeraise a point peke på en sak, peke på et forholdreach the point of no return eller be at the point of no return ha ingen vei tilbake, ha ingen retrettmuligheterrise to a point of order ( parlamentarisk) reise seg for å protestere mot reglementetscore a point få et poeng, ta et poengsee the point of se poenget istand upon points henge seg opp i detaljer, være pedantiskstretch a point gjøre et unntaktake somebody's point ( spesielt britisk) forstå hva noen mener, innrømme at noen har kommet med en gyldig påstandto the point være relevant, være treffende uttrykke seg saklig og konsistup to a point til en viss gradwin on points ( i boksing) vinne på poengyour point! ( hverdagslig) et poeng til deg!IIverb \/pɔɪnt\/1) peke, rette, sikte2) ( om jakthund) gjøre stand, gjøre stand for, stå, markere3) (medisin, om byll, kvise e.l.) modne4) understreke, fremheve, markere5) hvesse, spisse6) ( bygg) fuge7) sette skilletegn, sette komma, legge til vokaltegn (i hebraisk)point a cable ( sjøfart) katte en endepoint a sail ( sjøfart) stikke revseisinger i et seilpoint at peke mot, være rettet mot, være vendt motpoint a topmast ( sjøfart) vise en stang i stanghulletpoint off ( matematikk) skille med kommapoint out peke på, påpekepoint the finger at ( hverdagslig) beskylde, legge skylden på, anklagepoint the yards ( sjøfart) brase rærnepoint to vise, stå påpeke mot, indikere, antyde, tale forvære bevis påpoint towards peke mot, være rettet mot, være vendt motpoint up (amer.) fremheve, markere -
7 orbit
'o:bit 1. noun(the path in which something moves around a planet, star etc, eg the path of the Earth round the Sun or of a spacecraft round the Earth: The spaceship is in orbit round the moon.) bane, krets(løp)2. verb(to go round in space: The spacecraft orbits the Earth every 24 hours.) kretse (rundt)kule--------sfæreIsubst. \/ˈɔːbɪt\/1) ( om planet eller satellitt) (omløps)bane2) ( anatomi) øyenhule3) klode4) (zoologi, om fugl) øyering5) ( overført) interessesfære6) ( overført) virkefeltbe in orbit gå i kretsløpin orbit i bane ( hverdagslig) i den syvende himmel, ekstatisk, opprømtgo into orbit ( hverdagslig) tørne, gå i spinnbe out of somebody's orbit være utenfor noens rekkevidde, ikke kunne bli påvirket av noensend into orbit sende opp i banesend something into orbit få noe til å skyte i væretIIverb \/ˈɔːbɪt\/1) gå (eller bevege seg) i bane, kretse2) bringe i bane, sende opp i bane -
8 map
mæp 1. noun1) (a drawing or plan, in outline, of (any part of) the surface of the earth, with various features shown (usually roads, rivers, seas, towns etc): a map of the world; a road map.) (land)kart2) (a similar type of drawing showing eg the surface of the moon, the position of the stars in the sky etc.) (-)kart2. verb(to make a map of (an area): Africa was mapped by many different explorers.) tegne kart over, kartlegge- map outkartIsubst. \/mæp\/1) kart, landkart, sjøkart2) (noe gammeldags, slang) fjesoff the map ( hverdagslig) uaktuell, glemt, foreldet utenfor allfarvei, avsidesliggendeon the map aktuell, sentral, viktigput on the map sette på kartet, gjøre kjentwipe something off the map utslette noe (fullstendig)IIverb \/mæp\/1) lage kart over2) kartlegge, planlegge3) ( EDB) avbildemap out kartlegge (i detalj) stake ut, planlegge, legge opp -
9 shine
1. past tense, past participle - shone; verb1) (to (cause to) give out light; to direct such light towards someone or something: The light shone from the window; The policeman shone his torch; He shone a torch on the body.) skinne, stråle2) (to be bright: She polished the silver till it shone.) skinne, stråle3) ((past tense, past participle shined) to polish: He tries to make a living by shining shoes.) pusse4) ((often with at) to be very good (at something): He shines at games; You really shone in yesterday's match.) briljere2. noun1) (brightness; the state of being well polished: He likes a good shine on his shoes; a ray of sunshine.) glans, skinn2) (an act of polishing: I'll just give my shoes a shine.) pussing•- shining- shiny
- shininessskinn--------skinne--------stråleIsubst. \/ʃaɪn\/1) lysskjær, skinn2) glans, blankhet3) ( hverdagslig) solskinn4) ( slang) forklaring: nedsettende betegnelse på svart persongive a good shine to pusse riktig fin\/blankput a good shine on pusse riktig fin\/blankshine down stille i skyggenshine round (amer., slang) flørte med, legge an påshine up to ( slang) flørte med, legge an påtake a shine to ( hverdagslig) få sansen fortake the shine out of ta glansen av, skade glansen på ( overført) ta glansen av, overgå, stille i skyggenII1) skinne, lyse, glinse, stråle2) ( overført) briljere, glimre, være lysende3) ( hverdagslig) pusse, polere4) lyse medshine shoes pusse skoshine through ( mest overført) skinne gjennom -
10 limb
lim1) (an arm or leg.) lem2) (a branch.) grein•lemIsubst. \/lɪm\/1) lem, arm, ben2) ( overført) medlem3) ( på tre) gren4) ( på kors) arm5) ( på bygning) fløy6) ( britisk) ledd (i setning)life and limb liv og lemmerkomme noenlunde helskinnet unna \/ komme unna med liv og lemmer i beholda limb of the law en lovens vokter (politi eller jurist)sound in (wind and) limb sunn og frisktear someone limb from limb slite noen i stykker, lemleste noenwithout moving a limb uten å røre en fingerIIsubst. \/lɪm\/1) ( spesielt astronomi) kant, rand2) limbus (gradert sirkelbue på f.eks. en sekstant)3) ( botanikk) krave, topp4) ( geologi) utløperIIIverb \/lɪm\/lemleste -
11 down
I 1. adverb1) (towards or in a low or lower position, level or state: He climbed down to the bottom of the ladder.) ned, nedover, nede2) (on or to the ground: The little boy fell down and cut his knee.) på bakken, ned3) (from earlier to later times: The recipe has been handed down in our family for years.) (gå) i arv4) (from a greater to a smaller size, amount etc: Prices have been going down steadily.) (gå) ned(over)5) (towards or in a place thought of as being lower, especially southward or away from a centre: We went down from Glasgow to Bristol.) ned til, nede2. preposition1) (in a lower position on: Their house is halfway down the hill.) nede2) (to a lower position on, by, through or along: Water poured down the drain.) ned(over), ned gjennom, ned langs3) (along: The teacher's gaze travelled slowly down the line of children.) (ned) langs3. verb(to finish (a drink) very quickly, especially in one gulp: He downed a pint of beer.) helle i seg- downward- downwards
- downward
- down-and-out
- down-at-heel
- downcast
- downfall
- downgrade
- downhearted
- downhill
- downhill racing
- downhill skiing
- down-in-the-mouth
- down payment
- downpour
- downright 4. adjectiveHe is a downright nuisance!) komplett, fullkommen- downstream
- down-to-earth
- downtown
- downtown
- down-trodden
- be/go down with
- down on one's luck
- down tools
- down with
- get down to
- suit someone down to the ground
- suit down to the ground II noun(small, soft feathers: a quilt filled with down.) dun- downie®- downydun--------ned--------nedeIsubst. \/daʊn\/( også botanikk) dun, fnokk, fnuggdown quilt dunteppeIIsubst. \/daʊn\/1) høydedrag2) ( gammeldags) sanddyneIIIsubst. \/daʊn\/(amer. fotball) down, forsøkIVsubst. \/daʊn\/nedgang, nedturhave a down on ( hverdagslig) ha et horn i siden tilVverb \/daʊn\/1) slå ned, felle, skyte ned2) beseire3) helle i seg, tømme4) slenge fra seg, legge fra segdown tools legge ned arbeidet, streikeVIadj. \/daʊn\/1) nedover, utfor, synkende2) ( i kryssord) loddrett3) ( i forhold til storby) utgående, bort fra, sør for4) ( i ulike betydninger) nede, nedfor5) ( kortspill) bet, minus, tapt• after an hour of poker I was £50 downvære nedrullet, være rullet nedbrukt opp, utbrent( om vind e.l.) ha lagt seg ( om oversvømmet elv e.l.) ha gått tilbake være slått, være beseiretbe down on one's luck ha motgang, være nedebe down on somebody hakke på noen, være etter noendown in spirits nedstemtdown in\/into the country ute på landetdown in the mouth ( hverdagslig) henge med nebbet, være nedslått, være molefonken, være slukøretVIIadv. \/daʊn\/1) ned2) ovenfra3) kontant• he paid £50 down4) nedskrevet, notert5) oppført på foredragslisten• is he (put) down on the list?6) bort, ned, i fra seg7) ned, over ende, til bakken8) igjen, til, fast9) av, overbe down for være beregnet for, ha i ventedet er meningen at han skal gjøre\/få jobben, han er satt på jobbencalm down roe seg, bli rolig, legge seg, stilnedown from helt siden, helt fradown to helt frem tildown to the last detail ned til (den) minste detaljdown under forklaring: til eller i Australia eller New Zealanddown with ned med• down with the tyrant!down you go! ned med deg!get something down være skikkelig god på noe, være skikkelig flink til noe, svelge noehave something down ha\/få noe nedskrevet, ha\/få noe oppført, ha\/få noe notertnote down eller write down skrive opp, notere, føre oppsend down ( universitet) relegere, utvisewear down slite ut, slite nedVIIIprep. \/daʊn\/1) ned, nedover2) utfor3) ned i4) ( om beliggenhet nærmere havet) nedover5) ned gjennom6) (der) borte i7) (lenger) nede i, langs med, langs etterhun gikk nedover\/bortover gatendown (the) wind med vinden -
12 bark
I 1. noun(the short, sharp cry of a dog, fox etc.) bjeffing, gjøing2. verb1) (to make this sound: The dog barked at the stranger.) bjeffe, gjø2) (to utter abruptly: She barked a reply.) bjeffe, kommandereII 1. noun(the covering of the trunk and branches of a tree: He stripped the bark off the branch.) bark2. verb(to take the skin off (part of the body) by accident: I barked my shin on the table.) skrapebark--------bjeffe--------gjøIsubst. \/bɑːk\/1) bark2) garverbark3) (legemiddel, også Peruvian bark, cortex cinchonae) kinabarkIIsubst. \/bɑːk\/1) bjeff, gjøing, hundeglam2) brøling, brysk tone, kommandostemme3) skrallende hostesomeone's bark is worse than their bite ikke være så farlig som man høres ut, noen har det bare i kjeftenIIIsubst. \/bɑːk\/( poetisk) skip, båt, barkIVverb \/bɑːk\/1) barke, flekke av2) skrape (huden av)3) ( om huder) barkgarveVverb \/bɑːk\/1) ( om dyr) bjeffe, gi hals, gjø2) ( om person) skrike, bjeffe, brøle, tordne• the sergeant didn't speak, he barkedsersjanten snakket ikke, han brølte3) hoste (skrallende)4) forklaring: gjøre reklame for ved å rope ut noebark at the moon protestere til ingen nyttebark (out) an order kommandere, bjeffe en ordrebark up the wrong tree ( hverdagslig) være på villspor, anklage feil person -
13 swim
swim 1. present participle - swimming; verb1) (to move through water using arms and legs or fins, tails etc: The children aren't allowed to go sailing until they've learnt to swim; I'm going / I've been swimming; She swam to the shore; They watched the fish swimming about in the aquarium.) svømme, dra ut og svømme, bade2) (to cross (a river etc), compete in (a race), cover (a distance etc) by swimming: He swam three lengths of the swimming-pool; She can't swim a stroke (= at all).) svømme3) (to seem to be moving round and round, as a result of dizziness etc: His head was swimming; Everything began to swim before his eyes.) svimle/gå rundt for en2. noun(an act of swimming: We went for a swim in the lake.) svømming; svømmetur, bad- swimmer- swimming
- swimming-bath
- swimming-pool
- swimming-trunks
- swimsuit
- swimming-costumeflyteIsubst. \/swɪm\/1) svømming, svømmetur, bad2) (god) fiskeplass3) glidende gange, glidende bevegelsebe in the swim være i begivenhetenes sentrum, være med der det skjerbe out of the swim ikke være med på notene lenger, stå på sidelinjengo for a swim gå og badehave\/take a swim svømme, ta en svømmeturput someone in the swim innvie noen i sakenII1) svømme, svømme over, svømme gjennom2) ( også overført) (få til å) flyte3) bli oversvømt, flomme over4) ( også overført) svømme, velte seg5) ( også overført) gli, sveve, seilego swimming gå og bade, ta en svømmeturone's eyes swim det flimrer for øynene (på en)one's head swims det svimler for ensink or swim (la det) bære eller briste -
14 emerge
i'mə:‹1) (to come out; to come into view: The swimmer emerged from the water; He was already thirty before his artistic talent emerged.) komme fram/til syne, dukke opp, bryte fram2) (to become known: It emerged that they had had a disagreement.) bli kjent, vise seg etter hvert•- emergentverb \/ɪˈmɜːdʒ\/1) dukke opp, komme frem2) oppstå, tre frem, vise seg, komme frem, komme for en dag, fremgåemerge from komme frem fra, dukke frem fraemerge the victor gå seirende ut av kampenemerging nations nye nasjoner -
15 path
plural - paths; noun1) (a way made across the ground by the passing of people or animals: There is a path through the fields; a mountain path.) sti, gang2) ((any place on) the line along which someone or something is moving: She stood right in the path of the bus.) vei, bane•- pathwaygangsti--------stisubst. \/pɑːθ\/, i flertall: \/pɑːħz\/1) gangsti2) gang3) bane4) ( overført) vei, sti• the path of glory\/virtueærens\/dydens vei5) ( EDB) vei6) (for sykling, løping e.l.) banealways be crossing one's path stadig støte på en, ens veier krysses stadigput difficulties in someone's path legge hindringer i veien for noensmooth the path for bane veien forstrike out a path\/line for oneself gå sine egne veier, stake ut sin egen kurs -
16 promise
'promis 1. verb1) (to say, or give one's word (that one will, or will not, do something etc): I promise (that) I won't be late; I promise not to be late; I won't be late, I promise (you)!) love2) (to say or give one's assurance that one will give: He promised me a new dress.) gi løfte om, garantere3) (to show signs of future events or developments: This situation promises well for the future.) tegne (til), love godt2. noun1) (something promised: He made a promise; I'll go with you - that's a promise!) løfte, tilsagn2) (a sign of future success: She shows great promise in her work.) løfterike utsikter•love--------løfteIsubst. \/ˈprɒmɪs\/1) løfte, lovnad2) tilsagn3) forespeiling, utsikt• there was every promise of...det var alle utsikter til...4) forjettelsebe under a promise være bundet av et løftebind oneself by a promise binde seg til et løftebe full of promise love godt, være løfterikgive\/afford promise of gi løfte om, love godtgive something a lick and a promise fare over med harelabbhave a\/the promise of ha fått løfte omhold out the promise of something to a person forespeile noen noekeep a promise holde et løftekeep one's promise holde sitt løftemake\/give a promise (av)gi et løfteof great\/high promise eller full of promise løfterik, svært lovendeon the promise of mot løfte ompromises are like piecrust to be broken løfter er til for å brytesshow promise være lovende, se lovende ut, love godtIIverb \/ˈprɒmɪs\/1) love, utlove2) ( formelt) gi tilsagn til3) bebude, varsle4) love, gi løfte om, gi forventning om, gi håp om5) tegne til, se ut til å ville, tyde påbe promised something få løfte om, bli lovet noeI promise jeg lover, det lover jegI promise you ( hverdagslig) jeg forsikrer deg, jeg lover degdet blir ikke enkelt, det lover jeg degpromise the moon (and the stars) eller promise the earth\/pie in the sky love gull og grønne skogerpromise well\/fair love godt, se lovende ut -
17 shot
ʃotpast tense, past participle; = shootprosjektilIsubst. \/ʃɒt\/1) skudd• do you hear shots in the distance?2) skytter3) bilde, fotografi, tagning, scene4) (flertall: shot) kule, prosjektil, patron5) ( hverdagslig) forsøk, gjetning6) ( sport) skudd, ball, kule, støt7) ( hverdagslig) skudd, sprøyte8) ( hverdagslig) styrketår, glass, shot9) ( om romfartøy) oppskytingcall the shots (amer.) være leder, være den som bestemmer, være sjefencheap shot ( hverdagslig) billig poengfire with shot skyte med skarptflub one's shot bommeflying shot ( jakt) fluktskuddgive something one's best shot gjøre sitt bestehave a shot at something prøve på noe, forsøke seg på noein shot på skuddholdlike a shot med glede uten å nøle som et skuddlong shot langskudd avstandsbilde, fjernopptak usikker sjanse, outsiderskudd i blinde, ren gjetningmake a bad shot feile, ta feilnot a shot in one's locker ( britisk) ingen penger eller muligheter igjen, ingenting i bakhånd\/reservenot by a long shot ikke på langt nær, slett ikke• she isn't rich, not by a long shotout of shot utenfor skuddholdpay one's shot betale sin andel (av drikkevarene)a shot at et skudd mot, et skudd påIIverb \/ʃɒt\/1) lade med ammunisjon2) tynge med haglIIIverb \/ʃɒt\/pret. og perf. partisipp av ➢ shoot, 2IVadj. \/ʃɒt\/1) ( om tøy) iriserende, skiftende, fargespillende, isprengt2) ( hverdagslig) ødelagt3) (amer. og austr. slang) full4) (amer., hverdagslig) utkjørt, helt ferdig, utslitt• I can't walk any further, I'm shotjeg klarer ikke å gå lenger, jeg er utkjørtget shot of something (britisk, hverdagslig) bli kvitt noe -
18 blue
blu: 1. adjective1) (of the colour of a cloudless sky: blue paint; Her eyes are blue.) blå(farget)2) (sad or depressed: I'm feeling blue today.) nedfor, «deppa», utafor2. noun1) (the colour of a cloudless sky: That is a beautiful blue.) (himmelens) blå2) (a blue paint, material etc: We'll have to get some more blue.) blått3) (the sky or the sea: The balloon floated off into the blue.) himmelen•- blueness- bluish
- bluebottle
- bluecollar
- blueprint
- once in a blue moon
- out of the blue
- the bluesblåIsubst. \/bluː\/1) blått, blå farge2) blå klær, blått3) ( poetisk) havet, himmelen, bøljan den blå4) ( også bluing) blekemiddel5) (sport, spesielt i Oxford og Cambridge) rett til å bære blått (som tegn på at man har representert universitetet sitt i idrett)6) (sport, spesielt i Oxford og Cambridge) representant for universitetet sitt i idrett7) mann i blått (som politi, sjømann)8) konservativ9) (austr., slang) krangel, slåsskamp10) (austr., slang) rødhåret person11) (austr., slang) blunder, tabbeappear out of the blue eller come out of the blue komme helt uventet, som falt ned fra himmelen(det blå) havet, bøljan den blåbung on a blue slåssdark blues mørkeblå (representanter for Oxford)disappear into the blue eller vanish into the blue forsvinne i det blå, gå opp i røyklight blues lyseblå (representanter for Cambridge)win one's blue eller get one's blue bli uttatt til å representere universitetet sitt i idrettIIverb \/bluː\/1) gjøre\/farge blå2) (slang, gammeldags) sløse, ødsleIIIadj. \/bluː\/1) blå2) ( hverdagslig) deprimert, melankolsk, nedtrykt3) dyster, nedslående4) (amer.) streng, puritansk5) blå, konservativ6) ( hverdagslig) uanstendig, pornografisk• a blue movie\/storybe in a blue funk skjelve i bukseneblue devils depresjon, melankoli dille (delirium)blue film eller blue movie pornofilmblue in the face blå i ansiktetdu kan snakke med ham til du blir blå i ansiktet\/du kan snakke med ham til du blir helt mattthe blue riband (Atlanterhavets) blå bånd forklaring: utmerkelse for raskeste skip over Atlanterenførste premie, høyeste utmerkelsecry blue murder eller scream blue murder skrike som en stukken gris, hyle som besattonce in a blue moon sjelden eller aldri, en gang på hundre årtalk a blue streak ( hverdagslig) prate i ett kjør, prate som en kvern -
19 sky
(the part of space above the earth, in which the sun, moon etc can be seen; the heavens: The sky was blue and cloudless; We had grey skies and rain throughout our holiday; The skies were grey all week.) himmel- sky-blue- sky-diving
- sky-diver
- sky-high
- skyjack
- skyjacker
- skylight
- skyline - the sky's the limithimmel--------himmelenIsubst. \/skaɪ\/1) himmel2) himmelstrøk3) ( poetisk) himmel, himmelske makteraim\/shoot for the sky ( overført) sikte mot stjernenecry to the skies skrike i vilden skyin the sky på himmelenout of a clear blue sky fra klar himmelpraise to the skies rose opp i skyenebe raised to the skies bli tatt opp til himmelenskies himmelhimmelstrøkto the skies veldig mye entusiastiskunder the open sky under åpen himmel, utendørsIIverb \/skaɪ\/1) ( hverdagslig) slå høyt (opp i luften), sende høyt (opp i luften)2) henge høyt (opp på veggen)ikke heng bildet så høyt, er du snill
См. также в других словарях:
The Who Sell Out — Album par The Who Sortie 15 décembre 1967 Enregistrement De mai à novembre 1967 aux studios Talentmasters, IBC, Pye, De Lane Lea, CBS, Kingsway et Gold Star Durée 40:04 Genre … Wikipédia en Français
The Who Sell Out — Studio album by The Who Released 15 December 1967 … Wikipedia
The Who Sell Out — Studioalbum von The Who Veröffentlichung 16. Dezember 1967 Label Track Records … Deutsch Wikipedia
The Who Sell Out — Álbum de The Who Publicación 15 de diciembre de 1967 Grabación Mayo noviembre de 1967 Género(s) Rock, Pop, Rock psicodélic … Wikipedia Español
The Who Sell Out — The Who Sell Out … Википедия
The First Men in the Moon — For other uses, see The First Men in the Moon (disambiguation). The First Men in the Moon … Wikipedia
The Doctor Is Out — Infobox Television episode | Title = The Doctor is Out Series = Frasier Season = 11 Episode = 03 Caption = Airdate = 30th September 2003 Production = 243 1103 Guests = Patrick Stewart (Alistair Burke) Caroline Lagerfelt (Ginka)Benjamin Bratt… … Wikipedia
The Moon & Antarctica — Studio album by Modest Mouse Released June 13, 2000 March 9, 2004 … Wikipedia
The Moon Is a Harsh Mistress — … Wikipedia
The Dark Side of the Moon — Album par Pink Floyd Un prisme similaire à celui de la pochette. Sortie … Wikipédia en Français
Out of the Moon — Studio album by Goldenhorse Released 31 March 2005 Recorded ??? Label Siren Records … Wikipedia