-
21 framförande
substantiv1. opførelse (om teater, musik m.m.)2. måden at foredrage/fremføre noget påGenom att förbereda dig väl och öva ditt framförande många gånger kan du träna upp din förmåga att tala inför en större publik
Hvis du forbereder dig ordentligt og øver dig i at fremføre det du vil sige mange gange, kan du blive god til at tale til et større publikum
-
22 framförande
substantiv1. opførelse (om teater, musik m.m.)2. måden at foredrage/fremføre noget påGenom att förbereda dig väl och öva ditt framförande många gånger kan du tränauppdin förmåga att tala inför en större publik
Hvis du forbereder dig ordentligt og øver dig i at fremføre det du vil sige mange gange, kan du blive god til at tale til et større publikum -
23 zusprechen
zu·sprechen v/t indgive, indgyde ( jemandem Mut én mod); JUR tilkende; v/i (D) tale til; (trösten) trøste;dem Alkohol zusprechen forfalde til drik -
24 samvittighet
- enha en god (ren) samvittighet, ha sin samvittighet fri — иметь чистую совесть
ha en rommelig (elastisk) samvittighet — иметь покладистый характер, быть покладистым
ta noe på sin samvittighet — взять что-л. на свою совесть
tale til ens samvittighet — взывать к чьей-л. совести
være ens onde samvittighet — быть постоянным напоминанием кому-л. (о чем-л. неприятном)
-
25 curtain speech
subst.( teater) forklaring: tale til publikum fra scenen etter teppefall -
26 union
'ju:njən1) (the act of uniting or process of being united: Union between the two countries would be impossible.) forening, forbund, union2) (the state of being united, eg in marriage, friendship etc: Their marriage was a perfect union.) forening, ekteskap, vennskap3) (a club or association: The European Union.) union, samvelde•forbindelsesubst. \/ˈjuːnjən\/1) forening, sammenslutning, forbund, union2) union, statssamfunn3) fagforening4) (ekteskapelig) forbindelse, forening, ekteskap5) enighet, samhold, harmoni6) unionsflagg, unionsmerke (i flagg)7) ( matematikk) union8) ( teknikk) kobling, union9) ( medisin) sammenvoksing, heling11) (historisk, også union (work)house)fattiggård, fattighus12) forsorg, fattigkasse (historisk)the Union ( historisk) unionen mellom England og Skottland (og Irland) ( britisk) Storbritannia og Nord-Irland (amer.) Amerikas forente stater, USA, nasjonen(amer., historisk) nordstatene forklaring: studentforening i Oxford eller Cambridgeforklaring: studentforening i Oxford eller Cambridge -
27 вразумить
vt pf ipfвразумлять ringe, tale til fornuft; gøre begribeligt. -
28 увещевать
vtipf.t. formane, gå i rette med; tale til rette. -
29 урезонить
vt pf ipfурезонивать tale til fornuft. -
30 samvittighed
* * *(en) conscience;[ en dårlig samvittighed] a bad conscience;[få (, have) dårlig samvittighed] have a bad conscience ( fx he had such a bad conscience when he was late); feel guilty;[ give ham dårlig samvittighed] make him feel guilty;[(en) god (el. ren) samvittighed] a clear conscience;[ med god samvittighed] with a clear conscience;[ handle imod sin samvittighed] act against (the promptings of) one's conscience;[ ond samvittighed] a bad conscience;[ have noget på sin samvittighed] have something on one's conscience;[ hvad har du på samvittigheden?] what's on your mind?(se også I. ære);[ tale til éns samvittighed] appeal to somebody's conscience. -
31 hjerte
сердце-t, -r, -a/-ne* * ** * *subst. [ muskel] heart subst. [ kjerne] heart, core (av fullt hjerte) from the bottom of one's heart, with all one's heart (av hele sitt hjerte) with all one's heart, with one's whole heart, from the bottom of one's heart (følge sitt hjerte) follow one's heart (gi sitt hjerte) give one's heart (to someone) (gjemme noe i sitt hjerte) treasure something in one's heart (gjøre noe med lett hjerte) do something with a light heart, do something light-heartedly (ha dårlig hjerte) have a bad heart, have a heart condition (ha et varmt hjerte) have a good heart (hate noen av hele sitt hjerte) hate someone heart and soul (helt etter noens hjerte) after someone's heart (i sitt hjerte) in one's heart (lette sitt hjerte) get (it) off one's chest, unburden oneself (ligge en på hjerte) concern one deeply, have at heart (med bevende hjerte) with one's heart in one's mouth (på fastende hjerte) on an empty stomach (smelte noens hjerte) melt someone's heart, melt one's heart (stjele noens hjerte) steal someone's heart (tale til noens hjerte) speak to somebody's heart (tape sitt hjerte) lose one's heart (to someone) -
32 vitsig
adjektiv1. vittig, sjovArnes tal till värdinnan var mycket vitsigt, men värdinnan var visst inte road
A's tale til værtinden var meget sjov, men det syntes værtinden vist ikke
-
33 känslosam
adjektiv1. følsom -
34 regeringsförklaring
substantiv1. regeringens program, regeringsgrundlagVid riksmötets öppnande, en gång om året, håller statsministern tal till riksdagen - det är hans/hennes regeringsförklaring
Ved den svenske rigsdags åbning, en gang om året, holder statministeren tale til rigsdagen - det er hans/hendes regeringsprogram -
35 vitsig
adjektiv1. vittig, sjovArnes tal till värdinnan var mycket vitsigt, men värdinnan var visst inte road
A's tale til værtinden var meget sjov, men det syntes værtinden vist ikke -
36 Gewissen
Ge'wissen n samvittighed;jemandem ins Gewissen reden tale til éns samvittighed -
37 SAGA
* * *I)(að), v. to saw, cut with a saw (krossinn var sagaðr í sundr).(gen. sögu, pl. sögur), f.1) what is said, statement (má vera, at sönn sé s. þín);2) tale, story, history; segja, ríta sögu, to tell, write a story; hann kemr eigi við þessa sögu, he is not connected with this ‘saga’; vera ór sögunni, to be out of the story; vera í sögu, to be mentioned in a story; svá sem sögu, to be mentioned in a story; svá sem sögur eru til, as the story goes;3) the events which gave rise to the story; hann var þá mjök hniginn á efra aldr, er sjá saga gørðist, when this came to pass;4) tale, report (eigi veit ek um sögur slíkar, hvárt satt er).* * *u, f., gen. sögu, pl. sögur; gen. pl. sagna is rare; and in compds the gen. sing. sögu- is preferred, thus sögu-bók, sögu-fróðr, where sögu-is used in a collective sense; when gen. sagna- is used it is often to be regarded as borrowed from sögn, as in sagna-fróðr, sagna-meistari; sagna from saga, however, occurs in dæmi-sagna, Stj. 560; Orkneyinga-sagna, Ó. H. 90, l. 3 from the bottom: [from segja; cp. Engl. saw; Germ. sage.]B. A story, tale, legend, history. The very word owes its origin to the fact that the first historical writings were founded on tradition only; the written record was a ‘saga’ or legend committed to writing; the story thus written was not even new, but had already taken shape and had been told to many generations under the same name; hence the written history and the story told were both alike called Saga, just as in Gr. both were called λόγος (Herod, i. 184, ii. 161, vi. 19). In some instances when history is mentioned by name it is difficult to say whether a told or written Saga be meant; the former seems to be the case, esp.in the Landnáma—þar hefsk saga Harðar Grímkels-sonar ok Geirs, Landn. 62; þar görðisk saga þeirra Þorbjarnar ok Hávarðar ens halta, 127; Vé-björn var víga-maðr mikill, ok er saga mikil frá honum, 150; þar af görðisk saga Ísfirðinga ok víg Þorbjarnar, id.; þar af görðisk saga Böðmóðs gerpis ok Grímólfs, 157; þar af görðisk Svarfdæla saga, 208; þar af görðisk Þorskfirðinga saga, 124; ok þar var Þórðr gellir leiddr í áðr hann tók mannvirðing, sem segir í sögu hans, 111. Some of these Sagas were perhaps never committed to writing; others not till a later date, when the tradition had deteriorated; but they were told and known by name at the time when the Landn. was first composed, see Safn i. 191. Written Sagas, again, are those recorded in later works,—ok getr hans í Laxdæla sögu, Eb. 334; sem segir í sögu Laxdæla, Grett. 15; sem segir í Bandamanna sögu, 22;. vísar svá til í sögu Bjarnar, 132; sem segir í sögu Njarðvíkinga, Ld. 296; sem í sögu Þorgils Höllu-sonar segir, 290; sem segir í Eyrbyggja sögu, Landn. (Kb.) 90; sem segir í sögu Eireks, Fms. ii. 214; sem segir í Vápnfirðinga sögu, 239; sem segir í Njáls sögu, Þorst. Síðu H. 170; ok nokkut vísar til í enum efra hlut sögu Hróks ens svarta, Sturl. i. 3 (lost): sem segir í sögu Ragnars konungs, Fas. i. 346, cp. 510; sem segir í Skjöldunga sögu, Yngl. S. ch. 33; sem segir í sögu Sigurðar hrings, Fas. iii. 216; í Ólafs sögu Tryggva sonar, 237; sem segir í Konunga sögum, as is said in the Lives of the Kings, 509, Jómsv. (1824) 52; sem segir í Jarla sögum, as is said in the Lives of the Earls (of Orkney), Fb. ii. 347; sem ritað es í sögu hans, Landn. 41, Eg. 589; hann kemr ok við Heiðarvíga sögu, Eb. 334.2. phrases, hér hefr or hér lýkr N. M. Sögu, see hefja and lúka; hann kemr eigi við þessa sögu, he touches not the saga, is not connected with it, Grett. 22; or kemr hann við margar sögur, Eb. 334; hann er ór sögunni, he is out of the story, Nj. 22, 29, passim; or N. M. kemr til sögunnar, comes into the story; nú víkr sögunni til …, now the tale turns, to …, Nj. 6; þat er löng saga at segja frá, it is a long tale to tell, Fms. xi. 89; lesa sögu, to read a story, x. 371; er engin saga af honum, no record of him, Grett.; skal við sögu súpa en eigi of mikit drekka, Str.; svá sem sögur eru til, as the story goes, Fms. i. 7: saga also includes the events which gave rise to the tale, hence the phrase, er saga þessi görðisk, when this tale came to pass, Fs. 3, and above. Classical passages referring to the Icel. Saga writings: þat var meirr en tvau hundruð vetra tólfræð er Ísland var byggt, áðr menn tæki hér sögur at rita, Ó. H. (pref.); flestar allar sögur, þær er görzt höfðu á Íslandi áðr Brandr biskup Sæmundarson andaðisk, vóru ritaðar, en þær sögur er síðan hafa görzt vóru lítt ritaðar, áðr Sturla skúld Þórðarson sagði fyrir Íslendinga sögur, Sturl. i. 107 (Arna-Magn. No. 122 B, whence Cod. Brit. Mus.) Story-telling was one of the entertainments at public meetings in Icel., at feasts, weddings, wakes; this was called sagna-skemtan, cp. the banquet of Reykhólar, A. D. 1119; hann sagði sögu Orms Barreyjar-skálds ok vísur margar, Sturl. i. 23; dansleikr, glímur sagna-skemtan, id.; honum var kostr á boðinn hvat til gamans skyldi hafa, sögur eða dans, um kveldit, iii. 281; such entertainments are mentioned even at the meetings of the Icel. alþing, as also at Yule time, see the interesting record of the Icel. story-teller in Harald S. harðr. ch. 99 (Fms. vi. 354–356), see also Sturl. iii. 304, 305, Fbr. (Fb. ii. 210); Íngimundr var fræði-maðr mikill, ok fór vel með sögur, Sturl. i. 9; þar vóru mjök töfl uppi höfð ok sagna-skemtan, Þorf. Karl. ch. 7; hálf-sögð er saga hver er aðrir einir segja, i. e. ‘audiatur et altera pars,’ Bs. i. 582, (mod., það er ekki nema hálfsögð saga ef einn segir.)II. tales, reports; eigi veit ek um sögur slíkar hvárt satt er, Nj. 259; jarteinir hans urðu ágætar ok fór sagan fyrir í hvert þorp, Blas. 41; seg heill sögu! Fms. vi. 207; er yðr þá eigi segjandz-saga til, Ó. H. 206; það verðr að segja svá hverja sögu sem hún gengr, a saying, every saga must be told as it happened:—sönn saga, a true story; skrök-saga, lygisaga, a fable; dæmi-saga, a parable; álfa-sögur, trolla-sögur, galdra-sögur, útilegu-manna sögur.COMPDS: sögubók, sögubrot, söguefni, söguligr, Söguljóð, sögumaðr, sögumeistari, sögusögn, söguþáttr. -
38 stand
stænd 1. past tense, past participle - stood; verb1) (to be in an upright position, not sitting or lying: His leg was so painful that he could hardly stand; After the storm, few trees were left standing.) stå (igjen)2) ((often with up) to rise to the feet: He pushed back his chair and stood up; Some people like to stand (up) when the National Anthem is played.) reise seg3) (to remain motionless: The train stood for an hour outside Newcastle.) stå stille4) (to remain unchanged: This law still stands.) stå ved makt, gjelde5) (to be in or have a particular place: There is now a factory where our house once stood.) stå, ligge, sitte6) (to be in a particular state, condition or situation: As matters stand, we can do nothing to help; How do you stand financially?) stå7) (to accept or offer oneself for a particular position etc: He is standing as Parliamentary candidate for our district.) stille som kandidat, stille seg8) (to put in a particular position, especially upright: He picked up the fallen chair and stood it beside the table.) sette, legge, stille9) (to undergo or endure: He will stand (his) trial for murder; I can't stand her rudeness any longer.) underkaste seg, stå for retten; utstå, tåle, orke10) (to pay for (a meal etc) for (a person): Let me stand you a drink!) spandere, rive i (en runde)2. noun1) (a position or place in which to stand ready to fight etc, or an act of fighting etc: The guard took up his stand at the gate; I shall make a stand for what I believe is right.) stilling; det å stå fram/markere seg2) (an object, especially a piece of furniture, for holding or supporting something: a coat-stand; The sculpture had been removed from its stand for cleaning.) stativ3) (a stall where goods are displayed for sale or advertisement.) salgsbod, stand4) (a large structure beside a football pitch, race course etc with rows of seats for spectators: The stand was crowded.) tribune5) ((American) a witness box in a law court.) vitneboks•- standing 3. noun1) (time of lasting: an agreement of long standing.) mangeårig, vedvarende (avtale/vennskap)2) (rank or reputation: a diplomat of high standing.) høy stilling; godt omdømme•- stand-by4. adjective((of an airline passenger or ticket) costing or paying less than the usual fare, as the passenger does not book a seat for a particular flight, but waits for the first available seat.) sjansebillett5. adverb(travelling in this way: It costs a lot less to travel stand-by.) med/på sjansebillett- stand-in- standing-room
- make someone's hair stand on end
- stand aside
- stand back
- stand by
- stand down
- stand fast/firm
- stand for
- stand in
- stand on one's own two feet
- stand on one's own feet
- stand out
- stand over
- stand up for
- stand up tobod--------bås--------sokkel--------stand--------standpunkt--------ståIsubst. \/stænd\/1) plass, stilling, oppstilling, posisjon, post (ved jakt)2) ( overført) holdning, standpunkt3) (forsøk på) motstand, forsvar4) stans, holdt5) ( lagringsplass) stativ, hylle, holder6) stand (f.eks. på messe), bod, kiosk, salgsplass, torgplass7) tribune8) scene, podium, estrade9) (hverdagslig, om omreisende teater e.l.) opphold, stoppested (der man har forestilling)10) ( om planter eller trær) bestandbe at a stand stå stillebring to a stand stanse, stoppe, staggecome to a stand stanse(s), stoppe(s)make a stand vise hvor man står, tone flagg, gjøre motstand, ta opp kampen, forsvare segstand of arms ( om soldat) våpenutrustningtake a stand vise hvor man står, tone flagg, ta standpunkt, ta stillingtake one's stand stille seg, ta oppstillingta stilling, ta standpunkt( jakt) stille seg på posttake the stand eller take the witness stand avlegge vitneforklaring, ta plass i vitneboksenwinner's stand ( ved konkurranse) seierspallII1) stå, stå oppreist2) reise seg (opp), stå opp3) stille (opp), reise (opp), sette, plassere• if you're naughty, you'll be stood in the corner4) ( om beliggenhet) ligge, være5) stå ved lag, stå fast, stå ved makt6) holde stand, stå seg7) møte, støte på, motstå, gjennomgå8) utstå, tåle, fordra, finne seg i9) måle, være11) spandere, rive i12) stå som, værestand about stå og henge, henge rundtstand again ( politikk) stille til gjenvalgstand alone stå alene (uten venner e.l.) stå i en klasse for seg, være eneståendestand apart stå et stykke unna, holde seg på avstand stå utenfor, holde seg passiv ikke være som (alle) andre være i en klasse for segstand around ( hverdagslig) stå og henge, henge rundtstand aside forholde seg passiv, (bare) stå og se på gå til side, gå ut av veien trekke segstand at være, ligge påstand away holde seg unna, tre til side ( sjøfart) holde bort, holde unnastand back trekke seg bakover, trekke seg tilbake, trekke seg unna ligge tilbaketrukketstand by holde seg i beredskap, stå klar, stå parat, være for håndenbare stå og se på, bare stå der, forholde seg passiv• how can you stand by and let him ruin himself?bistå, støtte, holde medstå (fast) ved, stå forstand down gå av, trekke seg (tilbake), trekke sitt kandidatur( på arbeidsplass) permittere (britisk, jus) forlate vitneboksen (jus, om sak) utsettes ( parlamentarisk) frafalle ordet ( militærvesen) gå av vakt, hvile etter beredskap ( sjøfart) seile med vinden, seile med strømmenstand easy! ( militærvesen) på stedet hvil!, hvil!stand firm stå fast, ha en fast holdningstand for stå for, bety, representere, symbolisere• what do these initials stand for?tjene som, gjøre tjeneste somkjempe for, være tilhenger avvære kandidat til, stille til valg ved( hverdagslig) tolerere, finne seg istand for oneself stå på egne ben, klare seg (selv), være i stand til å forsvare segstand forward tre frem, stige fremstand good stå fast, være gyldig, gjelde fortsattstand good in law være lovgyldigstand high ( også overført) stå høyt i kursstand in være stand-in, vikariere• will you stand in for me tomorrow?( sjøfart) stå innover, styre mot landstand in with (amer., hverdagslig) stå på god fot med, stå seg godt med slutte seg til, støtte, hjelpe, gjøre felles sak medstand off holde seg på avstand, holde seg i bakgrunnen, holde seg unna trekke seg (unna) ( sjøfart) stå utover ( britisk) permittere, si opp midlertidigstand off and on ( sjøfart) krysse (nær land), ligge og doggestand (up)on holde på, holde fast vedbygge på, være basert på, hvile på, bero på( sjøfart) holde samme kursstand out skille seg ut, stikke seg ut, avtegne segstå ut, stikke ututmerke seg( sjøfart) stå utstand out against avtegne seg mot holde stand mot, gjøre motstand motstand out for krevestand over stå over, passe på• unless I stand over him, he will make mistakeshvis jeg ikke står over ham, kommer han til å gjøre feilintimidere, skremme, true (la) utstå, utsette(s)stand someone up la være å møte noen (som avtalt)stand still stå stille, stå i rostand still for (amer.) tålestand to ( militærvesen) stå i alarmberedskap (spesielt før daggry eller etter mørkets frembrudd) ( om å vinne eller tape) risikere, (kanskje) komme til åstand under ( sjøfart) gå for seilstand up reise seg (opp), stå (opp)stå (oppreist), stå på beina, holde seg på beinaholde, varestand up for ta i forsvar, forsvare, kjempe for, støtte, ta parti forstand up to motsi, ta til motmæle, konfrontere tåle, motståstand up with danse med være forlover forstand well with stå høyt i gunst hos -
39 SEGJA
* * *(segi, sagða, sagðr), v.1) to say, tell (seg þú mér þat, er ek spyr þik);þeir sögðu, at þeir skyldu aldri upp gefast, they said they would never yield;segja e-m leið, to tell the way, esp. on the sea, to pilot;segja tíðendi, to tell news;impers. it is told (hér segir frá Birni bunu);sem áðr sagði, as was told before;segjanda er allt vin sínum, all can be told to a friend;2) to say, declare, in an oath;ek segi þat guði (Æsi), I declare to God (to the ‘Áss’);3) law phrases;segja sik í þing, lög, to declare oneself member of a community;segja sik ór þingi, lögum, to declare oneself out of, withdraw from, a community;segja skilit við konu, to declare oneself separated from, divorce, one’s wife;segja fram sök, to declare one’s case;segja lög, to recite the law, of the lögsögumaðr;4) to signify, mean (þetta segir svá);5) with preps., segja e-n af e-u, to declare one off a thing, take it from him;segja e-t á e-n, to impose on (bœta at þeim hluta, sem lög segði á hann); to announce (segja á reiði, úsátt sína);segja eptir e-m, to tell tales of one;segja frá e-u, to tell, relate;Unnr, er ek sagða þér frá, U. of whom I told thee;segja fyrir e-u, to prescribe (svá var með öllu farit, sem hann hafði fyrir sagt);segja fyrir skipi, to bid God-speed to a ship;segja e-t fyrir, to predict, foretell (segja fyrir úorðna hluti);segja e-u sundr, í sundr, to break up, dissolve (segja sundr friði, frændsemi, hjúskap);segja til e-s, to tell, inform of (segit honum ekki til, hvat þér hafit gört við hrossit);segja til nafns síns, segja til sín, to tell (give) one’s name;segja upp e-t, to pronounce (segja upp dóm, gørð);segja upp lög, to proclaim the law (from the law-hill);segja e-n upp, to give one up;segja upp e-u, to declare at an end (segja upp friði, griðum);segja upp þjónustu við e-n, to leave one’s service;6) refl., segjast, to declare of oneself;hann sagðist þá vaka, he said that he was awake;kristnir menn ok heiðnir sögðust hvárir ór lögum annarra, they declared themselves each out of the other’s laws;láta (sér) segjast, to let oneself be spoken to, listen to reason;impers., e-m segist svá, one’s tale runs so.* * *pres. segi, segir, segi, pl. segjum, segit, segja; pret. sagði, pl. sögðu; pres. subj. segja; pret. segða, segðir, segði; imperat. seg, segðú; part. sagðr: doubtful forms are sagat, sagaðr, Merl. 2. 4: a pres. indic. seg, segr, ek seg, Grág. i. 64, 134; segr hann, Fms. x. 421; segsk, Grág.i. 159, ii. 57: with a neg. suff. segr-at, Grág. ii. 214; sagðit, Hým. 14; segit-a, tell ye not! Vkv. 21: an older form seggja with a double g is suggested in Lex. Poët. in two or three passages, cp. A. S. secgan, as also seggr; but in Haustl. l. c. the g in ‘sagna’ is soft, and not hard (gg) as in mod. Icel. pronunciation, and sagna would fairly rhyme with segjaandum: [a word common to all Teut. languages, except that, strangely enough, no Goth. form is recorded, for Ulf. renders λαλειν, λέγειν, εἰπειν, by maþljan, quiþan, rodjan; so it may be that the earliest sense was not to say = Lat. dicere, but a limited one, to tell, proclaim; A. S. secgan; Engl. say; Dan. sige; Swed. segja.]A. To say, in the oldest poems chiefly,I. to tell, report, Lat. narrare, dicere; segðu, imperat. tell thou me! say! Vþm. 11, 13, 15. 17, 20, 22, 24, 26, 28, 30, 34, 36, 38, 40, 42, Alm. 10, 12, 14, 16. etc., Skm. 3; segðu mér ór helju ek man ór heimi, Vtkv. 6; atgeirinn sagði ( foretold) manns bana, eins eðr fleiri, Nj. 119; mér segir svá hugr um, my mind tells me, I have a foreboding; eigi segir mér vel hugr um þessa ferð, Ld. 366; sagði honum mjök úvænt hugr um hennar hag, Fms. x. 215; sagðit honum hugr vel þá, Hým. 14; seg oss draum þinn, Nj. 95; hann segir honum greiniliga slíkt er hann spurði, Fms. ii. 99; þessi saga er nú ætlu vér at segja, viii. 1 (see saga); hann spurði hvers synir þeir væri,—þeir sögðu, Nj. 125; fór sveinninn ok sagði til Haralds, Fms. vii. 167; hvat hark var þat?—Honum var sagt, 168; svá hafa spakir menn sagt, Ib. 6; svá sagði Þorkell oss, 5; svá sagði Teitr oss, id.; svá sagði oss Úlfhéðinn Gunnarsson, 9; þenna atburð sagði Teitr oss, at því es Kristni kom á Ísland, 13; en Hallr sagði oss svá, 15; svá sagði hann oss, id.; en honum sagði Þórarinn bróðir hans, 16; es sannliga es sagt, at fyrst færi til Íslands, 4; hvatki er missagt es í fræðum þessum (pref.); þar sagði hann eigi koma dag á vetr, Landn. (pref.); svá segja vitrir menn, … en svá er sagt, 25; svá sagði Sæmundr prestr enn fróði, 27; er svá sagt, at honum hafi flestir hlutir höfðingligast gefnir verit, Nj. 254: of inscriptions, writing, segja þær (the Runes) formála þenna allan, Eg. 390; segja bækr, at …, 625. 88; skal sú skrá hafa sitt mál, er lengra segir, Grág. i. 7: segja leið, to tell the way, to guide, esp. on the sea, to pilot, Fms. xi. 123, Eg. 359 (leið-sögn, leiðsögu-maðr):—to tell, bid, far þú ok seg Agli, at þeir búisk þaðan fimmtán, Nj. 94; hann sendi húskarl at segja Steinari, at hann færði bústað sinn, to tell S. to change his abode, Eg. 749; segðu honum að koma, tell him to come!2. with prepp.; segja eptir e-m, to tell tales of one, inform against, Al. 125; hann sagði eptir mér, segðu ekki eptir mér!—s. frá e-u (frá-sögn), to tell, relate, Nj. 96; þar er hón nú, Unnr, er ek sagða þér frá, U., of whom I told thee, 3; eigi má ofsögum segja frá vitsmunum þínum, Ld. 132: s. fyrir, to dictate, Fms. vii. 226, Fb. iii. 533, Nj. 256: to foretel, Rb. 332; s. fyrir úorðna hluti, Fms. i. 76, viii. 5: segja fyrir skipi, to bid Godspeed to a ship (on her first voyage), ix. 480: to prescribe, Ld. 54; þeir sigldu um nóttina, en hann sagði fyrir ( piloted) með viti ok gæfu, Bs. i. 562: s. manni fyrir jörðu, to give notice as to the redemption of an estate, Gþl. 295–297, 301 sqq.:—segja til, to give up; s. til nafns sins, to give one’s name (on being asked), Hbl.; hvat er nafn höfðingja yðvars? Rútr segir til sin. R. told his name (said, my name is R.) Nj. 8; sagði Örnólfr til svá-felldra itaka, Dipl. i. 1; skal ek hér fá þér sæmd ok virðing, þá er þú kannt mér sjálfr til s., Eg. 312.3. impers. it is told: hér hefsk Landnáma-bok, ok segir í hinum fyrsta kapitula, hversn, Landn. 24: hér segir frá Birni bunu, 39; segir nokkut af hans orrostum, Fms. viii. 3; sem segir í sögu hans, i. 4 (see saga); sem áðr sagði, … sem sagði fyrr, as was told before, x. 382, 410.II. to say, pronounce, declare; eg seg þat Guði, I declare to God (in an oath, cp. Engl. ‘so help me, God’), Grág. i. 64, 134; ok segi ek þat Æsi, Glúm. 388.2. so in the law phrases, segja sik í þing, lög, and the like, to declare oneself in a community, to enter a community under the law; as also, segja sik ór þingi, lögum, to declare oneself out of, to withdraw from, a community, Grág. and the Sagas passim; segja skilit við konu, to declare oneself separated from, to divorce one’s wife, Nj. 50; segja þing laust, to declare a meeting at an end, Grág, i. 116:—segja lög, to say the law, used of the speaker’s (lögsögu-maðr) decisions; syni Erlings segi ek engi lög, i. e. I give no sentence for him, Fms. ix. 331: iron., sögðu sverð þeirra ein lög öllum Svíum, ii. 315; s. prófan (á) málum, K. Á. 216; s. dóm, to give sentence.3. with prepp.; s. e-n af e-n, to ‘declare a person off a thing,’ i. e. take it from him; hann sagði Vastes af drottningar-dómi ok öllu því ríki, Sks. 462; þá er hann þegar sagðr af lærðra manna tign, 694; skipta svá miklum ríkdómi, ok segja hann af einhverjum ok til annars, i. e. to take it from one and give it to another, Fms. ix. 330; þann dag segja lög mann at aptni af griði, Grág. i. 146; s. e-n afhendan, to declare a person off one’s hands, give him up, Fs. 34:—s. e-t á, to announce:þú skalt segja á reiði mína, Nj. 216; s. á úsátt sína, 256; bæta at þeim hluta sem lög segði á hann, as the law declared, imposed, Fms. x. 152:—s. aptr, to break up, dissolve; s. friði aptr, N. G. L. i. 103:—segja sundr = segja aptr, s. sundr griðum, frændsemi, Fms. ix. 276, x. 133, Fas. ii. 136:—s. fram, to say, pronounce, esp. of pleading, to read; s. fram sök and the like, Grág., Nj. passim:—s. fyrir, see l. 2:—s. upp, to pronounce; er hann hafði þenna kost upp sagðan, Fms. xi. 284: segja upp görð, dóm, sætt, to pronounce sentence, as a judge or umpire, Grág., Nj. Band. 12, passim; s. upp lög, to proclaim the law from the law-hill (the act was called upp-saga), Ib. 17, Bs. i. 25; at hann segði upp lögin, Nj. 164: s. e-n upp, to give one up, Sturl. iii. 181 C: segja e-u upp, to declare at an end; segja upp friði, griðum, Fms. x. 133; segja upp þjónustu við e-n, to leave one’s service, Hkr. iii. 68. to speak, talk; skaut konungr á erendi, talaði hátt ok hvellt ok segir svá—þat er …, Fms. i. 215; ‘þenna kost viljum vér,’ segir Skapti, Nj. 150; ‘frauva,’ segir hann, ‘þat er satt er þú mælir,’ Fms. x. 421. 2. in a dialogue: segir hann, segir hón, says he, says she, etc.; ‘Kenni ek víst,’ segir Otkell,—‘Hverr á,’ segir Skamkell; ‘Melkólfr þræll,’ segir Otkell,—‘Kenna skulu þá fleiri,’ segir Skamkell, ‘en vit tveir,’ 75; Gunnarr mælti—‘Veiztú hvat þér mun verða at bana?’—‘Veit ek,’ segir Njáll,—‘Hvat?’ segir Gunnarr;—‘Þat sem allir munn sízt ætla,’ segir Njáll, 85; and so in countless instances.IV. to signify, mean; þetta segir svá, Fms. viii. 239; ‘fiat voluntas tua,’ þat segir svá, ‘verði þinn vili,’ Hom. 157.B. Reflex. to declare of oneself; hann sagðisk þá vaka, he said that he was awake, Nj. 153; sagðisk Haraldr vilja leggja við hann vináttu, Fms. i. 53; þeir sem sögðusk segja fyrir úvorðna hluti, 76; at þú sér annarr en þú segisk, Fas. ii. 544, freq. esp. in mod. usage, for the old writers in this case prefer kveðsk, káðusk (from kveða).II. as a law phrase, þú segsk í þing með Áskatli goða, Nj. 231; maðr skal segjask í þing með goða þeim er hann vill, Grág. i. 159; nefndu hvárir vátta, Kristnir menn ok heiðnir, ok sögðusk hvárir ór lögum annarra, Nj. 164 (Id. 11, Bs. i. 22); hón sagðisk í ætt sína, she told her origin, i. e. she was exactly like her parents, Njarð. 382: impers. phrase, e-m segisk svá, one’s tale runs so; honum sagðisk svá til, his story runs; or, honum segist vel, he speaks well; honum sagðist vél í dag, he preached well to-day! það segist á e-u, there is a penalty on it, ‘tis not allowed; láta sér segjask. to let oneself be spoken to, be reasonable, Am. 29, and in mod. usage.III. part., sönnu sagðr, convicted of, Sdm. 25; Jupiter vill vita hvárt hann er sönnu sagðr, if the charge is true, Bret. 12: gerund., in the saying, segjanda er allt vin sínum, all can be said to a friend, one can open one’s, heart to him. Eg. 330.IV. pass. it is said; svá segisk, at …, Fms. i. 98; þessi kvikendi segjask augnafull umhverfis, Hom. 48; hann segisk ( is said to be, Lat. dicitur) skapaðr ór jörðn, Eluc. 21; segist í hverri viku sálu-messa, Dipl. i. 8; Zabulon, þat má hér segjast bygging, Stj.; ef nokkut riptist eðr af segðist, Dipl. iii. 11; segist þetta með öngu móti aptr, cannot be refuted, Fms. ix. 476, Hom. 154; af sögðum bæjum, aforesaid, Vm. 84; fyrr-sagðr, aforesaid; but this passive is unclassical, being taken from the Latin, and rare even in mod. usage.V. segendr, part. pl. (seggendr, with a double g. Haustl.), sayers, reporters; sjáendr eða segendr, Grág. ii. 88. segjands-saga, u, f. a hearsay tale; skoluð ér hér vera ok sjá þau tíðendi er hér görask, er yðr þá eigi segjanz-saga til, þvíat ér skolut frá segja ok yrkja um síðan, Ó. H. 206; hence the mod. það er segin saga, a told tale, a thing of course [cp. Fr. ca va sans dire]. -
40 speak
spi:kpast tense - spoke; verb1) (to say (words) or talk: He can't speak; He spoke a few words to us.) snakke, si, tale2) ((often with to or (American) with) to talk or converse: Can I speak to/with you for a moment?; We spoke for hours about it.) snakke, konversere, skravle3) (to (be able to) talk in (a language): She speaks Russian.) snakke4) (to tell or make known (one's thoughts, the truth etc): I always speak my mind.) si5) (to make a speech, address an audience: The Prime Minister spoke on unemployment.) tale, holde tale•- speaker- speaking
- spoken
- - spoken
- generally speaking
- speak for itself/themselves
- speak out
- speak up
- to speak ofsnakke--------tale1) snakke• how many languages do you speak?• do you speak English?• speaking for myself, I don't think sohan snakket om\/nevnte en restaurant han hadde vært på en gang2) si, ytre, uttale3) uttrykke, røpe4) tale, holde tale5) ( sjøfart) anrope, praie, utveksle meldinger med, stå i forbindelse med6) ( om hund) gjø, halse7) ( poetisk) forkynne, melde8) ( gammeldags) vitne ombe spoken for (amer.) være reservert, være opptattit speaks for itself saken taler for seg selvnothing to speak of ikke noe å snakke om, ikke noe nevneverdignot to speak of for ikke å snakke om, for ikke å nevnerelatively speaking relativt settseriously speaking alvorlig taltso to speak så å si, for å si det sånnspeak aside komme med en lavmælt bemerkning, tale dempetspeak for snakke for, være talsmann for, snakke på vegne avspeak for yourself! snakk for deg selv!speak ill of se ➢ ill, 3speaking! ( i telefon) (ja) det er jeg (som snakker!)speaking of apropos, forrestenspeak of snakke om, vitne omspeak out snakke ut, synge ut, si sin mening rett ut snakke høyerespeak out against ta til motmæle motspeak somebody fair ( gammeldags) snakke pent til noen, snakke pent om noenspeak to tiltale, snakke til, snakke med snakke alvor med, snakke til rettevitne om, bevitnesnakke om, behandlespeak up snakke høyere snakke utspeak up! ut med det!speak up for heve stemmen sin til forsvar for, ta i forsvarspeak well for være et godt tegn på, love godt forstrictly speaking strengt tatt, egentlig
См. также в других словарях:
'Til Death — Titre original Til Death Genre Sitcom Créateur(s) Alec Barnow Marc Firek Pays d’origine États Unis Chaîne d’origine … Wikipédia en Français
'Til There Was You — For other uses, see Till There Was You. Til There Was You Directed by Scott Winant Produced by Penney Finkelman Cox Alan Poul … Wikipedia
The Bard's Tale (1985 video game) — The Bard s Tale Cover art Developer(s) Interplay Productions Publisher(s) … Wikipedia
The Canon's Yeoman's Prologue and Tale — The Canon s Yeoman s Tale is one of The Canterbury Tales by Geoffrey Chaucer.The Canon and his Yeoman are not mentioned in the General Prologue of The Canterbury Tales, where most of the other pilgrims are described, but they arrive later after… … Wikipedia
List of 'Til Death episodes — The following is an episode list for the United States sitcom Til Death, which originally aired on Fox from September 7, 2006 to June 20, 2010. A total of 81 episodes of Til Death have been produced over four seasons. Contents 1 Series overview 2 … Wikipedia
Herr — 1. Ain Herr, der zu lugen lust hat, dess diener seind alle gottloss. – Agricola II, 221. 2. Alle sind Herren, wer ist Sklave? 3. Alles kamme unsem leiwen Heren alleine anvertruggen, awwer kein jung Méaken un kein draug Hög. (Westf.) Alles kann… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
2011 Norway attacks — View 30 minutes after the explosion in Oslo … Wikipedia
Nicolai Wergeland — (9 November 1780 – 25 March 1848) was a Norwegian priest, writer and politician, and a member of the Norwegian Constituent Assembly at Eidsvoll that wrote the Constitution of Norway on 17 May 1814.[1] He was elect … Wikipedia
Tyge Rothe — Tyge Jesper Rothe (* 16. Januar 1731 in Randers; † 19. Dezember 1795 in Frederiksberg) war ein dänischer Schriftsteller. Inhaltsverzeichnis … Deutsch Wikipedia
Mark Steyn — Steyn at CPAC 2008 Born December 8, 1959 (1959 12 08) (age 51) Toronto, Ontario, Canada … Wikipedia
transskription — trans|skrip|tion sb., en, er, erne (omskrivning af tale til lydskrift; omskrivning af musikstykke til en anden instrumenttype), i sms. transskriptions , fx transskriptionsøvelse … Dansk ordbog