-
81 slacken
1) (to make or become looser: She felt his grip on her arm slacken.) slakke, fire på2) (to make or become less busy, less active or less fast: The doctor told him to slacken up if he wanted to avoid a heart-attack.) saktne, minskeminske--------slakkeverb \/ˈslæk(ə)n\/1) minske, saktne• slacken the speed, pleasesett ned farten, takk2) løsne på, slakke på3) slakne, bli slakkere4) slappe av, dabbe av5) ( om vind) avta, løyeslacken off slappe av, dabbe av -
82 slow
sləu 1. adjective1) (not fast; not moving quickly; taking a long time: a slow train; The service at that restaurant is very slow; He was very slow to offer help.) sakte, langsom, sein2) ((of a clock etc) showing a time earlier than the actual time; behind in time: My watch is five minutes slow.) for sein3) (not clever; not quick at learning: He's particularly slow at arithmetic.) treg i oppfatningen2. verb(to make, or become slower: The car slowed to take the corner.) saktne farten- slowly- slowness
- slow motion
- slow down/upkjedeligIverb \/sləʊ\/1) bli langsom(mere), gjøre langsom(mere)2) sette ned farten, saktne, sakkeminske, synke, avta forhale, stanse, holde tilbakeIIadj. \/sləʊ\/1) langsom, sakte, treg, sen• slow speed, pleasesakte fart, takk2) som går for sakte3) treg, tungnem, sen i oppfatningen4) langdryg, sløy, dau, død, kjedelig, stille, dårlig5) treg, kjedelig6) (fotografi, om film) med lang eksponeringstid7) (sport, om løpedekke) tung doa slow burn (amer.) bli sintslow but sure eller slow and sure sakte, men sikkertbe slow of something gjøre noe saktea slow train somletogIIIadv. \/sləʊ\/langsomt, sakte, sentgo slow gå sakte, løpe sakte ( om arbeidskonflikt) gå sakte ta det rolig, slå av på farten ( om klokke) gå etter, gå for saktego slow on something ( overført) gå varsomt frem med noe -
83 snag
snæɡ1) (a difficulty or drawback: We did not realize at first how many snags there were in our plan.) hake, hindring, ulempe2) (a place on a garment where a thread has been torn or pulled out of place.) rift, uttrukket trådulempeIsubst. \/snæɡ\/1) avbrukket (gren)stump2) forklaring: gren eller trestubbe som stikker opp fra bunnen i en elv eller innsjø og er farlig for fartøyer3) fremspring4) tannstubb, tannstump5) liten takk på gevir6) opprevet tråd, opprevet maske, revne, rift7) plutselig (og uventet) hindring, hindring8) ulempe, vanskelighet• there's the snag!9) ( hverdagslig) aber, hake, anstøtsteinIIverb \/snæɡ\/1) bli hengende fast2) få revet opp3) huke, kapre, snappe4) (skogbruk, hagebruk) hugge av (grener\/kvister så det står uregelmessige stubber igjen)5) ( overført) støte på en uventet hindring6) (amer., hverdagslig) snappe, knabbesnag a river renske opp (i) en elv -
84 straight-up
adj. (amer., hverdagslig)1) ærlig, sann(ferdig), pålitelig2) bar, ublandet• one whisky, straight-up pleaseen bar whisky, takk -
85 TA
((used especially by or to young children) thank you: The baby says `please' and `ta'.) takkforkortelse for Territorial Army -
86 tat
Isubst. \/tæt\/1) ( slang) skrap, smørje2) kostyme, smakløse klær, smakløse smykkergive tit for tat gi like godt igjen, betale med samme mynt gi svar på tiltaletit for tat like for like, takk for sistIIverb \/tæt\/slå nupereller, lage blonder -
87 tea
ti:1) (a type of plant grown in Asia, especially India, Ceylon and China, or its dried and prepared leaves: I bought half a kilo of tea.) te, tebusk2) (a drink made by adding boiling water to these: Have a cup of tea!) te3) (a cup etc of tea: Two teas, please!) kopp med te4) (a small meal in the afternoon (afternoon tea) or a larger one in the early evening, at which tea is often drunk: She invited him to tea.) mellommat; kveldsmat•- tea-bag- teacup
- tea-party
- teapot
- tearoom
- tea-set
- tea-service
- teaspoon
- teaspoonful
- tea-time
- tea-towelteIsubst. \/tiː\/1) ( om drikk eller måltid) te• two teas, please!to (kopper) te, takk!2) te(sort)3) teselskap4) teblad5) ( plantearten Camellia sinensis) tebusk6) kraft, kjøttkraft, (klar) buljong7) ( slang) gress, marihuanaearly morning tea morgentefive o'clock tea eller afternoon tea ettermiddagstegive away with a pound of tea gi bort gratis, kaste etterhave tea drikke temy cup of tea noe for megmin stil, min typenot for all the tea in China ( hverdagslig) ikke for alt i verdentea and sympathy ( hverdagslig) trøst og støtteIIverb \/tiː\/1) drikke te2) by på te -
88 thankee
interj. \/ˈθæŋkiː\/(dialekt, det samme som thank you) (tusen) takk! -
89 thank-offering
subst. \/ˈθæŋkˌɒf(ə)rɪŋ\/1) takkoffer2) gave til\/som takk, takkegave -
90 thankworthy
adj. \/ˈθæŋkˌwɜːħɪ\/som fortjener takk, prisverdig, rosverdig -
91 thank-you
Isubst. \/ˈθæŋkjʊ\/takkIIadj. \/ˈθæŋkjʊ\/takke- -
92 think
Ɵiŋk 1. past tense, past participle - thought; verb1) ((often with about) to have or form ideas in one's mind: Can babies think?; I was thinking about my mother.) tenke, forestille seg2) (to have or form opinions in one's mind; to believe: He thinks (that) the world is flat; What do you think of his poem?; What do you think about his suggestion?; He thought me very stupid.) tro, mene, finne, synes3) (to intend or plan (to do something), usually without making a final decision: I must think what to do; I was thinking of/about going to London next week.) tenke på/ut4) (to imagine or expect: I never thought to see you again; Little did he think that I would be there as well.) tro2. noun(the act of thinking: Go and have a think about it.) det å tenke på noe- thinker- - thought-out
- think better of
- think highly
- well
- badly of
- think little of / not think much of
- think of
- think out
- think over
- think twice
- think up
- think the world ofmene--------tenke--------troIsubst. \/θɪŋk\/( hverdagslig) fundering, betenkningstidhave a think about something ta noe under overveielse, tenke over sakenhave (got) another think coming tro om igjendersom det er det du ønsker, må du tro om igjenII1) tenke (seg om), tenke etter, fundere (på)2) tro, anta• no, I think notnei, det tror jeg ikkedet tror så visst ikke jeg \/ det skulle bare mangle \/ bevare meg veljeg skulle tro det \/ det ville jeg da tro \/ det kan du stole på• I should jolly\/bloody\/damn(ed) well think so!takke faen for det! \/ det kan du ta deg faen på!3) synes, mene, anse (som)• do as you think best!• he is a bit lazy, don't you think?han er litt lat, eller hva mener du\/ eller hva?4) tenke seg, forestille seg, tro, ane, fatte, forstå• where do you think you are going?• who the hell do you think you are?come to think of something komme på noe, huske (på) noe• now that I come to think of it, give me the moneynå når jeg husker det, gi meg pengenedo something thinking that... gjøre noe i den tro at...give somebody something to think about gi noen en tankevekkerI don't think! (spøkefullt, slang) javisst!, å nei!, jo takk sann!, kyss meg bak!I think, therefore I am jeg tenker, altså er jegone would think that... man skulle (kunne) tro at...think about lure på, fundere påreflektere over, tenke tilbake påmene, synes• what do you think about my new image?think ahead tenke fremoverthink a lot of sette stor pris på, sette høyt, ha høye tanker omthink aloud tenke høytthink as much tenke det, tenke seg noedet tenkte jeg nok \/ det var det jeg tenktethink away something trylle bort noethink back to tenke tilbake påthink better of it komme på bedre tankerthink big tenke stortthink carefully tenke seg godt om, tenke nøye etterthink evil ha ondt i sinnethink fit eller think proper anse for å være passendethink ill of ikke like, ikke synes omthink little of eller think nothing of ha lave tanker om, ikke verdsette høyt, ikke bry seg om ikke se på som noe problemthink much of like, godkjennethink of tenke påreflektere over, tenke tilbake pålure på, gruble påsynes, mene• what do you think of my new hat?drømme om, tenke påjeg ville ikke drømme om å gjøre noe slikt huske, komme på• can you think of his name?finne påtenke seg, forestille seg• just think of his not knowing anything about it!think of that! eller just think of it! bare tenk på det!, kan du tenke deg!think on ( gammeldags) tenke påthink out tenke gjennom, tenke utthink over tenke gjennom, tenke overthink something over fundere på noe, fundere over noethink the world of sette svært høytthink through tenke gjennomthink to tenkevente (seg), regne medthink to oneself tenke (inne i seg), tenke for seg selv• «he is a dangerous man,» I thought to myself«han er en farlig mann», tenkte jeg for meg selvthink twice tenke seg godt om, tenke seg om to ganger, nøle, overveie nøyethink up ( hverdagslig) tenke ut, finne påthink well of like, synes godt omthink well of everybody tro godt om alle menneskerthink with være enig med, tenke i de samme baner som, mene det samme (som)thought to be antatt å væreto think that tenke seg, tenk at• to think that she is so rich!komme på• can you think of his name?finne påtenke seg, forestille seg• just think of his not knowing anything about it!think of that! eller just think of it! bare tenk på det!, kan du tenke deg!think on ( gammeldags) tenke påthink out tenke gjennom, tenke utthink over tenke gjennom, tenke overthink something over fundere på noe, fundere over noethink the world of sette svært høytthink through tenke gjennomthink to tenkevente (seg), regne medthink to oneself tenke (inne i seg), tenke for seg selv• «he is a dangerous man,» I thought to myself«han er en farlig mann», tenkte jeg for meg selvthink twice tenke seg godt om, tenke seg om to ganger, nøle, overveie nøyethink up ( hverdagslig) tenke ut, finne påthink well of like, synes godt omthink well of everybody tro godt om alle menneskerthink with være enig med, tenke i de samme baner som, mene det samme (som)thought to be antatt å væreto think that tenke seg, tenk at• to think that she is so rich! -
93 thousand
1. plurals - thousand, thousands; noun1) (the number 1,000: one thousand; two thousand; several thousand.) tusen(tall)2) (the figure 1,000.) tusen3) (a thousand pounds or dollars: This cost us several thousand(s).) tusen (pund/dollar)2. adjective(1,000 in number: a few thousand people; I have a couple of thousand pounds.) tusen- thousandth
- thousands oftusendeterm. \/ˈθaʊ(zə)nd\/tusenbe one in a thousand være en av tusen, være en sjeldenhetonce in a thousand times en gang av tusenthousands tusenvisa thousand thanks tusen takk -
94 tick-tack
subst. \/ˌtɪkˈtæk\/, \/ˈtɪktæk\/ eller tic-tac1) ( lyden av klokke) tikking, tikk-takk, tikk-tikk2) klapring, smelling3) (britisk, veddeløp) forklaring: hemmelig signal mellom bookmakere -
95 tick-tock
Isubst. \/ˈtɪktɒk\/1) tikking, tikk-takk, tikk-tikk2) ( barnespråk) klokkeIIverb \/ˈtɪktɒk\/tikke -
96 tine
Isubst. \/taɪn\/1) gren, spiss, tann, tind2) ende, spiss, sprosse, takk3) harving4) ( gammeldags) smerte, sorgIIverb \/taɪn\/1) spisse, sette spiss på2) (britisk, dialekt) lukke3) (britisk, dialekt) miste -
97 tooth
tu:Ɵplural - teeth; noun1) (any of the hard, bone-like objects that grow in the mouth and are used for biting and chewing: He has had a tooth out at the dentist's.)2) (something that looks or acts like a tooth: the teeth of a comb/saw.)•- teethe- toothed
- toothless
- toothy
- toothache
- toothbrush
- toothpaste
- toothpick
- be
- get long in the tooth
- a fine-tooth comb
- a sweet tooth
- tooth and nailtannIsubst. (flertall: teeth) \/tuːθ\/, flertall: \/tiːθ\/1) ( anatomi) tann2) ( teknikk) tann3) ( noe som ligner en tann) tagg, takk, tind, tann, spiss4) smak, appetitt, sans5) ( filateli) tagg (på frimerke)6) ( botanikk) tann (på blad)7) ( tømrerfag) tappbe armed to the teeth være (be)væpnet til tennenecast\/throw\/fling\/tell something in someone's teeth ( overført) slenge noe i ansiktet på noen, fortelle noe rett opp i ansiktet på noencut one's teeth få tennercut one's teeth on something kvesse tennene på noedig one's teeth into something ( også overført) sette tennene i noedig one's teeth on something kvesse tennene på noedo one's teeth pusse tennenedraw somebody's teeth ( overført) uskadeliggjøre noen, vingestekke noenescape by the skin of one's teeth unnslippe med nød og neppe, unnslippe med et nødskrik(set of) false teeth eller set of artificial teeth uekte tenner, gebissfight tooth and nail kjempe med nebb og klørget one's teeth into ( overført) sette tennene i, gå i gang medhave a tooth out få trukket en tannincisive teeth fortennerin the teeth of rett imot, opp motstikk i strid med, på tross av, trass iin the teeth of the wind ( sjøfart) rett inn i vindøyetkick someone in the teeth ( hverdagslig) forulempe noen grovt, gi noen en på trynetlie through one's teeth lyve så det renner av en, lyve huden fullbe long in the tooth være voksen, være gammelput teeth into the law skjerpe loven (gi loven strenge straffebestemmelser)set one's teeth ( også overført) bite tennene sammenset someone's teeth on edge få noen til å grøsse gå noen på nervene, irritere noenshow one's teeth ( også overført) vise tenner, flekke tennersink one's teeth into sette tennene iwork a tooth loose bikke på en tann slik at den løsnerIIverb \/tuːθ\/1) bite, sette tennene i, gnage2) sette tenner på, sette tenner i, forsyne med tenner3) ( bygg) fortanne4) ( om tannhjul) gripe inn i hverandretoothed wheel tannhjul -
98 way
wei 1. noun1) (an opening or passageway: This is the way in/out; There's no way through.) vei2) (a route, direction etc: Which way shall we go?; Which is the way to Princes Street?; His house is on the way from here to the school; Will you be able to find your/the way to my house?; Your house is on my way home; The errand took me out of my way; a motorway.) vei, retning3) (used in the names of roads: His address is 21 Melville Way.) vei4) (a distance: It's a long way to the school; The nearest shops are only a short way away.) avstand5) (a method or manner: What is the easiest way to write a book?; I know a good way of doing it; He's got a funny way of talking; This is the quickest way to chop onions.) metode, måte, skikk6) (an aspect or side of something: In some ways this job is quite difficult; In a way I feel sorry for him.) måte7) (a characteristic of behaviour; a habit: He has some rather unpleasant ways.) vane8) (used with many verbs to give the idea of progressing or moving: He pushed his way through the crowd; They soon ate their way through the food.) (bane) vei; gjennom; (gi) etter2. adverb((especially American) by a long distance or time; far: The winner finished the race way ahead of the other competitors; It's way past your bedtime.) langt; høyt- wayfarer- wayside
- be/get on one's way
- by the way
- fall by the wayside
- get/have one's own way
- get into / out of the way of doing something
- get into / out of the way of something
- go out of one's way
- have a way with
- have it one's own way
- in a bad way
- in
- out of the/someone's way
- lose one's way
- make one's way
- make way for
- make way
- under way
- way of life
- ways and meansfart--------måte--------retning--------visIsubst. \/weɪ\/1) ( om retning) vei• can you tell me the way to the mall?• this way, pleasedenne veien, takk2) utvei, råd, mulighet, løsning3) ( fremgangsmåte) måte, vis• do you know the right way to do this?• do it your own way!4) vis, måte, henseende5) ( gammeldags) vei, sti6) ( personlig egenskap) vesen, måte å være på, atferd7) ( gammeldags) bransje, fag, område8) (sjøfart, gammeldags) fart9) (etter stedsnavn, hverdagslig) -trakteneallow somebody his\/her own way la noen få det som han\/hun vilall the way ( også overført) hele veien, for alle penga, heltany way hvilken som helst vei, (til) hvilken som helst retning (på) hvilken som helst måte i alle tilfeller, uansett, likevelask the\/one's way spørre om veien, spørre seg frembe by the way ( om kommentar eller bemerkning) mangle betydning, ikke vedkomme sammenhengenbeg one's way tigge seg frembe in a way about something være opprørt over noebe in the way of være i veien forbe on the way være på veibe on the way in\/out (hverdagslig, om moter og trender) være på vei inn\/ut, begynne å bli populær(t)\/upopulær(t), begynne å bli moderne\/umodernebe under way være i gang, være underveis, gjøre fremskritt ( sjøfart) i fartbe well on the\/one's way være et godt stykke på vei ( overført) være på god veiborrow one's way låne seg fremby a long way ( overført) langt på veiby the way ( gammeldags) nær veien, ved veien, inntil veieni forbifarten forresten, apropos, forøvrig• by the way, do you know if she's at home today?forresten, vet du om hun er hjemme i dag?by way of via, over, gjennomsom, tilfor å, i den hensikt åclear the way bane vei, gi plassclear the way! ut av veien!, unna vei!come a long way komme langveisfra ( overført) nå langtcome somebody's way komme på noens trakter• if a great fortune should come my way, I would leave this godforsaken placehvis en stor formue skulle komme meg til del, ville jeg forlate dette gudsforlatte stedetcome up the hard way gå den lange veien, arbeide seg opp fra ingentingcut one's way bane seg veidown our way ( hverdagslig) nede hos oss, hjemme hos oss, i våre trakter, der vi kommer fraforklaring: holde på en hest som vinner eller på plasseringhver veieither way begge veier fra eller til, uansettevery which way (amer.) alle veieralle midler, alle måterfall somebody's way komme noen til del, komme noen til godefeel one's way forsøke seg frem, føle seg for\/fremfight one's way ( også overført) kjempe seg frem, slå seg gjennom, slå seg frem, bryte seg veifind a\/some way ( overført) finne (på) en utvei, finne en løsning, finne på noefumble one's way famle seg frem, famle etter veienget into the way of venne seg til, sette seg inn iget one's way få viljen singet one's way with (få lov til å) ha sex medget out of someone's way ( også overført) holde seg unna noen, ikke stå i veien for noen• she was angry with me, so I got out of her wayhun var sint på meg, så jeg holdt meg unna henneget something out of the way bli kvitt noe, kvitte seg med noe, rydde noe av veienget under way komme i gang, få i gang ( sjøfart) komme i siggo a great way with somebody bety mye for noen ha stor innflytelse hos noengo all the way løpe linen ut, ta steget fullt ut samtykke helt og holdent ( hverdagslig) ha sex (med noen)go a long way eller go a great way eller go far ( også overført) gå langt rekke langt, være drøy bidra sterktgo a long way round gå en skikkelig omveigo\/take one's own way ( overført) gå sin egen vei, handle etter eget hodego one's way ( litterært) gå sin veigo out of one's way ta en omvei, gjøre en avstikker( overført) gjøre seg ekstra besvær, virkelig anstrenge seggo over in a big way slå voldsomt an, gjøre enorm suksessgo someone's way gå bra for noen, gå i noens favørgå samme vei som noen• are you going my way?go the right way about it gripe saken riktig an, begynne i riktig endego the right way to work gripe saken riktig ango the way of all flesh eller go the way of all the earth eller go the way of nature gå all kjødets gang, vandre heden, forgå, gå til grunne, døhave a way of ha en tendens til å, pleie åhave a way with something\/someone ha et (godt) lag med noe\/noen, ha tekkehave (it) one's own way eller have one's way få det som man vil, bestemme selv, få viljen sin• have it your own way!• if I had my way...om jeg fikk bestemme...have it both ways få både i pose og sekkhave way on ( sjøfart) ha (god) farthold\/keep one's way gå på, fortsettein all ways på alle vis, i alle henseender, på alle (mulige) måterin any way på noe vis• can I help you in any way?på en hvilken som helst måtein a way på sett og vis, på en måtein a small way i liten skala\/målestokkin no way ikke i det hele tatt, på ingen måtein one way på sett og vis, på en måtein some ways på sett og vis, på en måtein the way i veien ( gammeldags) i nærhetenin the way of ( overført) i form av, med hensyn til, av• what shall we give her in the way of a present?in this way på denne måtenit cuts both ways ( overført) det er på både godt og vondt, det er et tveegget sverd, det går i begge retninger, det slår begge veierkeep out of someone's way ( overført) gå ut av veien for noen, holde seg ute av veien for noen, holde seg unna noenknow one's way about kjenne til veiene, være bra orientert kunne klare seg ha rede på saker og tinglead the way (gå foran og) vise veienlearn (something) the hard way arbeide seg opp fra bunnen, lære (noe) av erfaring, måtte slite for noelight somebody the way ( gammeldags) lyse veien for noena little goes a long way det skal ikke så mye til, det er drøytlive in a large\/small way leve flott\/enkeltthe longest way round is the nearest way home den korteste veien er ikke alltid den raskestelook the other way eller look another way se en annen vei, se bort, vende seg bortlose the\/one's way gå (seg) vill, kjøre (seg) bortmake one's own way slå seg frem på egen håndmake one's way ( også overført) bane seg frem, ta seg frem, komme seg fremmake way for gi plass til, gå ut av veien for, flytte seg fornavigate one's way manøvrere seg (frem)not by a long way ikke på langt nær• he is not the best solicitor in town, not by a long waynot know which way to turn ikke vite hva man skal ta seg til, ikke vite hvor man skal ta veien, ikke vite verken ut eller inn• when I lost my job last year, I didn't know which way to turnda jeg mistet jobben i fjor, visste jeg ikke hva jeg skulle ta meg tilno two ways about it ingen tvil om den sakenno way! ( hverdagslig) aldri i livet! det er ikke sant!, du tuller!one way or another\/the other eller some way or other på en eller annen måte, på ett eller annet vis• Adam didn't kiss Sue. It was the other way round. She kissed Adam.out of the way bort, unna, utenfor rekkeviddeavsides uvanlig, original (amer.) upassende, malplassertover the way på den andre siden (av gaten), midt i motpay one's (own) way betale for seg, gjøre opp for seg være lønnsom, bære segpush one's way trenge seg frem ( overført) slå seg frem, albue seg fremput oneself out of the way (for somebody) gjøre seg umak (for noens skyld), anstrenge seg (for noens skyld)put somebody in the way of something skaffe noen noe, hjelpe noen med noe, gi noen sjansen til noeput somebody out of the way bli kvitt noen, kvitte seg med noen, rydde noen av veienput something in the way of someone\/something ( også overført) legge hindringer i noens vei, forhindre noe• I know I put something in the way of Sam's career opportunities when I refused to promote himsee somebody on his\/her way følge noen (på veien), følge noen utset\/put somebody on his\/her way følge noen et stykke på vei(en)stand in somebody's way ( også overført) stå i veien for noen, blokkere noenstart someone on the way hjelpe noen i gang (med noe), følge noen et stykke på vei(en)• it was getting dark, so he started me on the waydet begynte å bli mørkt, så han fulgte meg et stykke på veitake one's way ta veien, begi segthat's the way it is sånn er livet, slik er det barethis way and that hit og ditthumb one's way reise på tommelen, haikeup someone's way ( hverdagslig) oppe hos noen, hjemme hos noen, i noens trakterway! eller yes way! (slang, som svar på uttrykket no way!) jeg tuller ikke!, det er sant!way in inngang, vei innway of life livsstil, livsførsel, levesettway of living levesett, levemåtethe way of the Cross ( religion) Via dolorosa (veien Jesus gikk til Golgata der han ble korsfestet) forklaring: billedserie med fjorten stasjoner som skildrer Via dolorosa ( overført) en kristens lidelse og selvoppofrelseway out utgang, vei ut• which is the way out?( overført) utveiways and means pengemidler, ressurser ( parlamentarisk) måte (å skaffe seg penger på)way to go! (amer., hverdagslig) bra gjort!, kjempebra!, slik skal det gjøres!, sånn ja!whichever way you look at it hvordan man enn ser på det, hvordan man enn snur og vender på detwork one's way arbeide seg frem, bane seg veiwork one's way into something trykke\/presse seg inn i noework one's way up arbeide seg opp, gjøre karrierethe wrong way round feil vei, bak fremIIadv. \/weɪ\/ eller away1) langt, høyt, veldig2) (amer.) altforjeg dro tidlig, slik at jeg unngikk trafikkenway above ( også overført) skyhøyt over, langt overway back when ( hverdagslig) (for) lenge, lenge siden• I remember her from school, but that was way back whenjeg husker henne fra skolen, men det er lenge, lenge sidenway cool! råbra!• the bike is way cool! -
99 weekend
noun (the period from the end of one working week until the beginning of the next (ie Saturday and Sunday, or Friday evening to Sunday evening): We spent a weekend in Paris; ( also adjective) a weekend trip.) helghelgIsubst. \/ˌwiːkˈend\/, \/ˈwiːkend\/1) helg, weekend, ukeslutt2) helge-, søndags-, weekend-• one weekend ticket, pleaseen helgebillett, takkat the weekends i helgenelong weekend langhelgon the weekends (amer.) i helgeneover the weekend over helgen, hele helgenweekend cottage fritidshus, hytteIIverb \/ˈwiːkend\/tilbringe helgen -
100 who
hu: 1. pronoun((used as the subject of a verb) what person(s)(?): Who is that woman in the green hat?; Who did that?; Who won?; Do you know who all these people are?) hvem2. relative pronoun1) ((used to refer to a person or people mentioned previously to distinguish him or them from others: used as the subject of a verb: usually replaceable by that) (the) one(s) that: The man who/that telephoned was a friend of yours; A doctor is a person who looks after people's health.) som2) (used, after a comma, to introduce a further comment on a person or people: His mother, who was so proud, gave him a hug.) som•- whoever3. pronoun1) (no matter who: Whoever rings, tell him/them I'm out.) hvem som enn, samme hvem2) ((also who ever) used in questions to express surprise etc: Whoever said that?) hvem i all verden•- whom4. relative pronoun(used as the object of a verb or preposition but in everyday speech sometimes replaced by who)1) ((used to refer to a person or people mentioned previously, to distinguish him or them from others: able to be omitted or replaced by that except when following a preposition) (the) one(s) that: The man (whom/that) you mentioned is here; Today I met some friends (whom/that) I hadn't seen for ages; This is the man to whom I gave it; This is the man (whom/who/that) I gave it to.) som2) (used, after a comma, to introduce a further comment on a person or people: His mother, who was so proud of him, gave him a hug.) som•somI1) hvem• who is he?• who are they?• who do you think she is?• who do you mean?• who do you think?• who did you give the book to?• to whom did you give the glass?• you met who?2) ( som subjekt i indirekte spørsmål) hvem som3) ( spesielt litterært) den (som)4) ( hverdagslig) hvem (enn)all of whom alle (av dem)as who should say som for å si• he smiled, as who should say thank youmany of whom av hvilke(t) mange, mange (av dem\/disse)• the students, many of whom were in their third year,...studentene, mange av dem i sitt tredje år,...who goes there? hvem der?who is somebody to do something hvilken rett har en til å• who are you to deny me access?IIsubjunksjon (objektsform: whom) \/huː\/, trykksvak: \/hʊ\/somturisten som kan språket, vil snart føle seg hjemme
См. также в других словарях:
Takk... — Takk... Studio album by Sigur Rós Released September 12, 2005 R … Wikipedia
Takk... — Takk... Studioalbum von Sigur Rós Veröffentlichung 2005 Label EMI Format … Deutsch Wikipedia
Takk... — Takk... Álbum de estudio de Sigur Rós Publicación 12 de septiembre de 2005 Grabación Sundlaugin Género(s) Post rock Rock alternativo … Wikipedia Español
Takk… — Альбом Sigur Rós Дата вы … Википедия
Takk... — Takk… Takk… (qui signifie « merci » en islandais) est le quatrième album du groupe Sigur Rós, sorti en septembre 2005. Le premier single, « Glósóli » n a bénéficié que d une sortie digitale. Les deux autres singles sont… … Wikipédia en Français
Takk… — (qui signifie « merci » en islandais) est le quatrième album du groupe Sigur Rós, sorti en septembre 2005. Le premier single, « Glósóli » n a bénéficié que d une sortie digitale. Les deux autres singles sont… … Wikipédia en Français
takk — takk, takke obs. forms of tack n.1, n.2, v.1 … Useful english dictionary
Takk — Sigur Rós – Takk... Veröffentlichung 2005 Label EMI Format(e) CD, 2LP Genre(s) Postrock Anzahl der Titel 11 Laufzeit 65 min 34 s Bes … Deutsch Wikipedia
Kodava Takk — language name=Kodagu nativename= states=India region=Kodagu speakers=122,000 (1997) familycolor=Dravidian fam2=Southern fam3=Tamil Kannada fam4=Tamil Kodagu iso2= iso3=kfa|notice=IndicKodava Takk or Kodava takka , (Kannada script: ಕೊಡವ ತಕ್) is… … Wikipedia
takke — takk, takke obs. forms of tack n.1, n.2, v.1 … Useful english dictionary
Kodava language — Kodava Spoken in India Region Kodagu Native speakers 122,000 (1997) Language family Dravidian Southern … Wikipedia