-
1 match
mæ I noun(a short piece of wood or other material tipped with a substance that catches fire when rubbed against a rough or specially-prepared surface: He struck a match.) fyrstikk- matchboxII 1. noun1) (a contest or game: a football/rugby/chess match.) kamp, konkurranse2) (a thing that is similar to or the same as another in some way(s) eg in colour or pattern: These trousers are not an exact match for my jacket.) make, like, sidestykke3) (a person who is able to equal another: She has finally met her match at arguing.) likemann4) (a marriage or an act of marrying: She hoped to arrange a match for her daughter.) (gjøre et) parti, ekteskap2. verb1) (to be equal or similar to something or someone in some way eg in colour or pattern: That dress matches her red hair.) passe til/sammen, stå til2) (to set (two things, people etc) to compete: He matched his skill against the champion's.) sette opp mot, måle, prøve•- matched- matchless
- matchmakerkamp--------partiIsubst. \/mætʃ\/1) ( sport) kamp, konkurranse, match2) like, make, jevnbyrdig3) motstykke, pendant4) ( om person) match, partibe no match for ikke være noen sak for, ikke kunne måle seg medikke passefind\/meet one's match finne\/møte sin likemannmake a match inngå ekteskapthe man of the match banens beste spillershoot a match delta i en skytekonkurranseIIsubst. \/mætʃ\/1) fyrstikk2) luntedead\/spent match utbrent fyrstikkstrike a match tenne en fyrstikkIIIverb \/mætʃ\/1) være en verdig motstander til, finne en verdig motstander til, kunne måle seg med2) passe sammen med, stemme overens (med), matche3) avpasse (etter), tilpasse, avstemme, finne noe som passer til• can you match that story?4) gifte bort, inngå ekteskap (med)5) (om trebord, planker) pløyematch up to kunne måle seg med, kunne sammenlignes med leve opp til, innfrito match som passer -
2 water
'wo:tə 1. noun(a colourless, transparent liquid compound of hydrogen and oxygen, having no taste or smell, which turns to steam when boiled and to ice when frozen: She drank two glasses of water; `Are you going swimming in the sea?' `No, the water's too cold'; Each bedroom in the hotel is supplied with hot and cold running water; ( also adjective) The plumber had to turn off the water supply in order to repair the pipe; transport by land and water.) vann, vann-2. verb1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne•- waters- watery
- wateriness
- waterborne
- water-closet
- water-colour
- watercress
- waterfall
- waterfowl
- waterfront
- waterhole
- watering-can
- water level
- waterlily
- waterlogged
- water main
- water-melon
- waterproof 3. noun(a coat made of waterproof material: She was wearing a waterproof.) regnfrakk4. verb(to make (material) waterproof.) gjøre vanntett, impregnere- water-skiing
- water-ski
- watertight
- water vapour
- waterway
- waterwheel
- waterworks
- hold water
- into deep water
- in deep water
- water downvannIsubst. \/ˈwɔːtə\/1) vann2) (ofte flertall, waters) kilde3) vannstand4) vannoverflate, vannflate5) ( i flertall) vannmasser6) ( kjemi) væske, oppløsning7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin8) ( også the waters) fostervann• the water(s) broke!9) ( hverdagslig) havet• do you like it on this side of the water?above water ( også overført) over vannet, i sikkerhetby water sjøveien, med båtcasual water ( golf) tilfeldig vannflog the water ( fluefiske) kaste mange gangergo to water miste motethold water holde stikk, holde mål, være troverdigforklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikaltin deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunnlike water som bare det, i store mengdermake water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lensof the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann( overført) førsteklasseson the water på vannet, til sjøs, på vei, underveispass water slå lens, urinerestill waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunnstrong waters ( gammeldags) sterke drikkersurface of water se ➢ surfacetake (in) water ta inn vann, lekketake the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettestest the water sondere terrenget, sjekke forholdenethrow cold water on helle isvann i blodet påtread water trå vannetwater off a duck's back vann på gåsathe water of life livets vannwaters vann, vannmasser, bølger farvannakvarellerwater under the bridge fortiden, over og forbiwritten in water ( overført) skrevet i sandIIverb \/ˈwɔːtə\/1) vanne, fukte, bløte2) løpe i vann, bli fylt av vann3) spe, fortynne, tynne ut4) bli fylt med tårer5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann6) ( tekstil) vatre, moarere7) ( om dyr) drikke (vann)8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)9) ( historisk medisin) ta brønnkurwater down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekkewater the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet -
3 depth
depƟ1) (the distance from the top downwards or from the surface inwards especially if great: Coal is mined at a depth of 1,000 m.) dybde2) (intensity or strength especially if great: The depth of colour was astonishing; The depth of his feeling prevented him from speaking.) styrke, intensitet, dybde•- depths- in-depth
- in depthsubst. \/depθ\/1) ( også overført) dyp2) dybde, dyphet3) bredde, tykkelse4) dypsindighet, dypsinnare you in your depth? er du med?depth of feeling ( overført) følelsesdybde, stemningsfyldedepths ( spesielt poetisk) dyp• how could you sink to such depths?in depth inngående, grundig, som går i dybdenin the depths of despair i dypeste fortvilelsein the depths of night i nattemørketin the depths of the forest i svarteste skogen, midt inne i skogenin the depth of winter midt på (svarteste) vinteren, midtvintersout of one's depth eller beyond one's depth være for langt ut på dypet ( overført) være (ute) på dypt vann, ha mistet fotfestet, ikke henge med lengersound the depths ( overført) gå i dybdensound the depths of ( overført) lodde dybden avtake the depths ( sjøfart) lodde dybdenunplumbed depths uutforskede dyp avgrunner -
4 even
I 1. i:vən adjective1) (level; the same in height, amount etc: Are the table-legs even?; an even temperature.) jevn, ensartet2) (smooth: Make the path more even.) jevn, glatt, flat3) (regular: He has a strong, even pulse.) regelmessig, jevn4) (divisible by 2 with no remainder: 2, 4, 6, 8, 10 etc are even numbers.) like (tall)5) (equal (in number, amount etc): The teams have scored one goal each and so they are even now.) jevnbyrdig, lik6) ((of temperament etc) calm: She has a very even temper.) rolig2. verb1) (to make equal: Smith's goal evened the score.) jevne (ut)2) (to make smooth or level.) glatte, jevne (ut)•- evenly- evenness
- be/get even with
- an even chance
- even out
- even up II i:vən adverb1) (used to point out something unexpected in what one is saying: `Have you finished yet?' `No, I haven't even started.'; Even the winner got no prize.) enda, ikke engang, til og med, selv2) (yet; still: My boots were dirty, but his were even dirtier.) enda•- even if- even so
- even thoughflat--------like--------nettopp--------slettIsubst. \/ˈiːv(ə)n\/( poetisk) aftenIIverb \/ˈiːv(ə)n\/jevnes ut, bli likeeven out jevne ut, glatte ut, fordele jevnteven up få til å stå (mer) likt, balansere, kompensereIIIadj. \/ˈiːv(ə)n\/1) slett, jevn, flat2) enhetlig, likeformet3) rolig, balansert4) regelmessig5) lik, jevnbyrdig6) ( om tall) like, par-7) rund, akkurat• 10,000 is an even sum8) kvitt, skulseven break\/chance ( hverdagslig) rimelig sjanse, femti prosents sjanseeven and odd par og oddeeven with likt med, på høyde med, i rett linje med, parallell medget even with somebody (for something) bli skuls med noen, ta revansj gjøre opp med noenkeep even with holde seg på høyde medof even date ( handel eller jus) av samme dato, datert samme dagon an even keel på rett kjølon even ground på like vilkårIVadv. \/ˈiːv(ə)n\/1) til og med, også, selv, endog, sågar2) ennå, allerede3) ( med nektelse) (ikke) så mye som4) ( forsterkende) ja (til og med), ja (endog)• all the competitors, even our own, are very fitalle konkurransedeltakerne, ja til og med våre egne, er i svært god formja, kanskje du til og med har mistet den5) ( ved sammenligning) enda6) ( gammeldags) aldeles, nettopp, akkurateven as i samme stund som, akkurat idet, mens til og med som, allerede someven if selv om, til og med• even if I had seen it, it wouldn't have helpedselv om jeg hadde sett det, ville det ikke ha hjulpeteven now til og med nå enda, i alle fall, like fullteven so enda, i alle fall, på tross av det, likevel• I'll give you fifty and we can call it even-Steven, OK?jeg gir deg femti og vi sier vi er skuls, OK?even then til og med da, allerede da enda, i alle fall, like fullteven though selv om• she refused, even though I saw ithun nektet, selv om jeg så detnot even ikke en gang -
5 rub
1. past tense, past participle - rubbed; verb(to move against the surface of something else, pressing at the same time: He rubbed his eyes; The horse rubbed its head against my shoulder; The back of the shoe is rubbing against my heel.) gni; skubbe; gnage2. noun(an act of rubbing: He gave the teapot a rub with a polishing cloth.) gniing, frottering- rub down- rub it in
- rub out
- rub shoulders with
- rub up
- rub up the wrong wayskrubbeIsubst. \/rʌb\/1) skrubb, skrubbing, frottering• give the silver a rub!hun frotterte\/tørket ham på ryggen2) hinder, hake, vanskelighet3) ujevnhet, hump, kul4) spydighet, finte, hipp5) noe ergerlig, noe irriterende• the rub is that...det ergerlige er at...6) (forkortelse for rubber) gummiget the rub fatte, skjønne, henge med• do you get the rub?the rub on\/of the green (britisk, hverdagslig) (plutselig) hindringIIverb \/rʌb\/1) gni, skrubbe, smøre utover2) frottere, massere3) viske ut, gni bort4) pusse, polere5) gnage, gnisse, skrape6) gjøre avtrykk fra noe (ved hjelp av skravering)rub along\/by\/on humpe og gå, gå på et vis• we manage to rub along somehow, although we're short of moneydet går på et vis, selv om vi mangler penger klare segrub along together komme overens, være på god fotrub at something gni på noe, stryke på noeetter rideturen striglet han hesten sin pusse, pusse nedgni, tørke, frotterevisitererub in smøre inninnprente, mase omrub it in mase om, gni inn, minne om noe pinlig• don't rub it in!trenger du å gni det inn? \/ må du drive og minne meg på det der!rub noses gni nese(ne mot hverandre)( vulgært) runkerub off (on) smitte over på, smitte av pårub on\/against something skrape mot noerub one's hands gni seg i hendene ( overført) godte segrub (something) out viske bort (noe), stryke ut (noe), fjerne (noe)rub salt into someone's wounds strø salt i sårene til noenrub shoulders\/elbows with gå arm i arm med, omgås ha kontakt med, ha omgang medrub somebody out (amer., slang) kverke noen, myrde noen, gjøre av med noenrub somebody (up) the right\/wrong way stryke noen etter\/mot hårene, føye\/irritere noenrub someone's nose in it\/in the dirt gni det inn, trø noen ned i dritten, minne noen på deres feil\/tabber, tråkke på noenrub through greie segrub to a powder pulverisererub up pusse, polere friske opp• I'm going to St. Tropez this summer, so I have to rub up my Frenchjeg skal til St. Tropez i sommer, så jeg må friske opp fransken minblande sammen ( vulgært) kåte opp, runkerub up against komme borti noen egle seg innpå noen
См. также в других словарях:
Surface Marker Buoy — (standard) = A Surface Marker Buoy, SMB or simply a blob is an inflatable buoy used by SCUBA divers, with a line, to mark the diver s position to their surface, safety boat while the diver is underwater.SMBs are inflated on the surface before… … Wikipedia
surface coating — ▪ chemistry Introduction any mixture of film forming materials plus pigments, solvents, and other additives, which, when applied to a surface and cured or dried, yields a thin film that is functional and often decorative. Surface coatings… … Universalium
colour — /kul euhr/, n., adj. v.t., v.i. Chiefly Brit. color. Usage. See or1. * * * I Aspect of any object that may be described in terms of hue, brightness, and saturation. It is associated with the visible wavelengths of electromagnetic radiation, which … Universalium
colour-field painting — ▪ art also called post painterly abstraction with Action painting, one of two major strains of the 20th century art movement known as Abstract Expressionism. The term typically describes large scale canvases dominated by flat expanses of… … Universalium
Colour centre — For the anionic vacancy in a crystal filled by one or more electrons, see F Centre. The colour centre is a region in the brain responsible for processing the light signals received by the eye into what humans and animals perceive as colour vision … Wikipedia
colour index — In igneous petrology, the sum of the volume percentages of the coloured, or dark, minerals in the rock. The most common light coloured minerals are feldspars, feldspathoids, and silica or quartz; abundant dark coloured minerals include olivine,… … Universalium
surface analysis — ▪ chemistry Introduction in analytical chemistry (chemistry), the study of that part of a solid that is in contact with a gas or a vacuum. When two phases of matter are in contact, they form an interface. The term surface is usually… … Universalium
Colour tracing paper — A roll of yellow tracing paper. Colour tracing paper or coloured translucent paper is tracing paper with some colours different from basic, smooth translucent paper. Colour tracing paper also made by immersing unsized and unloaded paper of good… … Wikipedia
Surface marker buoy — A surface marker buoy, SMB or simply a blob is an inflatable buoy used by scuba divers, with a line, to indicate the diver s position to their surface safety boat while the diver is underwater. Contents 1 Standard buoy 2 Decompression buoy 2.1… … Wikipedia
colour — 1) water may be coloured, affecting light penetration, plant growth and fish habitat. May be measured in colour units related to a standard 2) fish have a characteristic colour depending of the type of commercial cure, e.g. light salted fish have … Dictionary of ichthyology
surface-conduction electron-emitter display — noun a flat panel display technology that uses surface conduction electron emitters to provide electrons for every pixel. The electrons strike coloured phosphors to produce a colour image. In a general sense, an SED consists of a matrix of… … Wiktionary