-
21 astrology
ə'strolə‹i(the study of the stars and their influence on people's lives: I don't have faith in astrology.) astrologi- astrologicalsubst. \/əˈstrɒlədʒɪ\/astrologi, stjernetyding -
22 astronomy
ə'stronəmi(the study of the stars and their movements: He is studying astronomy.) astronomi- astronomical
- astronomicsubst. \/əˈstrɒnəmɪ\/astronomi -
23 bacteriology
-
24 bar
1. noun1) (a rod or oblong piece (especially of a solid substance): a gold bar; a bar of chocolate; iron bars on the windows.) stang; barre, stykke, (fengsels)gitter, sprinkel2) (a broad line or band: The blue material had bars of red running through it.) stripe, strime3) (a bolt: a bar on the door.) bom, slå4) (a counter at which or across which articles of a particular kind are sold: a snack bar; Your whisky is on the bar.) bardisk, skranke5) (a public house.) bar, pub6) (a measured division in music: Sing the first ten bars.) takt; taktstrek7) (something which prevents (something): His carelessness is a bar to his promotion.) hindring8) (the rail at which the prisoner stands in court: The prisoner at the bar collapsed when he was sentenced to ten years' imprisonment.) skranke2. verb1) (to fasten with a bar: Bar the door.) sperre, stenge2) (to prevent from entering: He's been barred from the club.) stenge ute3) (to prevent (from doing something): My lack of money bars me from going on holiday.) (for)hindre, utelukke3. preposition(except: All bar one of the family had measles.) unntatt- barmaid- barman
- bar codebarIsubst. \/bɑː\/1) stang, søyle, bjelke, stolpe, barre, ribbe (også for høydehopp e.l.)2) ( på dør) bom, slå, tverrslå3) sandbanke, grunne4) hindring, sperre5) bar, (bar)disk6) ( jus) skranke i rettsal, domstol7) ( musikk) takt, taktstrek8) (av farge, lys e.l.) stripe, bånd, strek9) ( på medalje) stolpe (innebærer en dobbel utmerkelse)11) ( del av bissel) (munn)bittbar and bolt lås og slåbar of chocolate sjokoladeplatebar of soap såpestykkebar sinister ( heraldikk) symbol på utenomekteskapelig forholdbe called\/admitted to the Bar ( britisk) bli utnevnt til advokat, få advokatbevillingbe called within the Bar ( britisk) bli utnevnt til kongelig advokatbehind (prison) bars bak lås og slå, i fengselbe tried at the bar eller appear at the bar bli stilt for rettencoffee bar kaffebargo to the Bar ( britisk) bli advokatparallel bars ( turn) skrankestudy\/read for the Bar utdanne seg til advokat, studere justhe Bar ( britisk) advokatene, advokatstanden, advokatyrket ( i parlamentet) skranke (kun medlemmer kommer normalt innenfor)the prisoner at the bar den anklagede, arrestantentrial at bar rettssakIIsubst. \/bɑː\/(meteorologi, enhet for måling av lufttrykk) barIIIsubst. \/bɑː\/ eller croakerforklaring: en av flere fiskearter i ørnefiskfamilien, SciaenidaeIVverb \/bɑː\/1) sette bom for, stenge (med bommer), sperre2) lukke med slå3) avstenge, utestenge4) (for)hindre, utelukke5) forby6) utruste med stenger, utruste med striperbar oneself in stenge seg innebarred to the public stengt for allmenheten, ikke tilgjengelig for allmenhetenVprep. \/bɑː\/( spesielt britisk) unntatt, bortsett frabar none ingen unntak, uten unntakbar one unntatt én, med ett unntak -
25 botany
-
26 brown
1. adjective1) (of a dark colour between red and yellow: brown paint; Her eyes are brown.) brun2) (suntanned: She was very brown after her holiday in Greece.) (sol)brun2. noun1) ((any shade of) a colour similar to toasted bread, tanned skin, coffee etc.) brunt2) (something (eg paint, polish etc) brown in colour: I prefer the brown to the green.) brunfarge3. verb(to make or become brown.) brune, (brun)stekebrunIsubst. \/braʊn\/1) brunt, brune klær2) brun farge3) ( fuglejakt) flokk (ville fugler i flukt)fire into the brown ( fuglejakt) forklaring: skyte midt i flokken på måfå\/slumpIIverb \/braʊn\/1) brune, brunsteke, brunes2) ( jakt) skyte på måfå inn i en flokk med fuglerbe browned off at someone være sint på noenIIIadj. \/braʊn\/1) brun2) mørkhudet, brun, mørk (poetisk)Brown Bess (historisk, våpen) muskettbrown bread fullkornbrød, mørkt brød, grovbrødbrown coal brunkulldo someone brown ( slang) lure noendo it up brown gjøre noe helt fullendthave a brown thumb være dårlig anlagt for hagearbeidin a brown study i dype tanker, langt borte, langt inne i sin egen lille verden -
27 close
I 1. kləus adverb1) (near in time, place etc: He stood close to his mother; Follow close behind.) nær, på nært hold, rett/like (bak)2) (tightly; neatly: a close-fitting dress.) ettersittende, trangt, tett2. adjective1) (near in relationship: a close friend.) nær2) (having a narrow difference between winner and loser: a close contest; The result was close.) omtrent likt, svært jevn3) (thorough: a close examination of the facts; Keep a close watch on him.) nøyaktig, nøye, omhyggelig4) (tight: a close fit.) trang, ettersittende5) (without fresh air: a close atmosphere; The weather was close and thundery.) innestengt, kvalm; lummer6) (mean: He's very close (with his money).) smålig, gjerrig7) (secretive: They're keeping very close about the business.) hemmelighetsfull•- closely- closeness
- close call/shave
- close-set
- close-up
- close at hand
- close on
- close to II 1. kləuz verb1) (to make or become shut, often by bringing together two parts so as to cover an opening: The baby closed his eyes; Close the door; The shops close on Sundays.) stenge, lukke(s), lukke seg2) (to finish; to come or bring to an end: The meeting closed with everyone in agreement.) slutte, opphøre; avslutte3) (to complete or settle (a business deal).) avslutte, slå til2. noun(a stop, end or finish: the close of day; towards the close of the nineteenth century.) slutt- close uplukke--------nær--------slutte--------stengeIsubst. \/kləʊz\/1) slutt, avslutning2) ( musikk) kadens, slutningdraw\/bring something to a close avslutte\/ende noe, få en slutt på noedraw to a close gå mot sluttenda han følte at slutten nærmet seg \/ det nærmet seg sluttenIIsubst. \/kləʊz\/1) innhegning, inngjerding, lukket grunn, lukket plass, gård2) skolegård, lekeplass3) (kirke)gård4) passasje5) ( spesielt britisk) forklaring: boliggate hvor gjennomkjøring er forbudt eller umuligIIIverb \/kləʊz\/1) lukke, stenge(s), slå sammen, sperre av, bli lukket, lukke seg2) legge ned3) slutte, avslutte, sluttføre4) minske, redusere5) slutte, ende, avslutte(s), opphøre, ta slutt, bli tatt av plakaten6) ( sjøfart) holde kloss opp til, passere på nært hold, gå tett inntil7) slutte seg sammen, samle seg, nærme seg, møtes, forenes8) komme i kamp, komme i håndgemeng, gå løs på9) bli enig, komme overensclose about\/round lukke seg om, omringe fullstendig slutte opp omclose a ring round an army omringe en hærclose down lukke, stenge opphøre, innstille driften, legge ned\/nedlegge virksomheten ( om radio og TV) avslutte sendingenclose in (up)on omringe (etter hvert), kaste seg overclose off avsluttestenge ute, isolere, lukke igjen forclose on slutte seg om, lukke seg omclose one's eyes to ( overført) lukke øynene forclose out få\/gjøre (en) slutt på, avslutte(amer.) selge utclose the ranks\/files ( militærvesen) slutte rekkene ( overført) slutte opp omclose to the right ( militærvesen) høyre omclose up stenge igjen, fylle, tette igjen (amer., hverdagslig) slutte å prate, holde kjeft rykke sammen, slutte oppclose upon lukke helt, tette igjen ( om sår) gro, heles, lukke seg bli enig om gripe om, slutte seg omclose with komme i kamp med, komme i håndgemeng med komme overens med gå med på, akseptere, ta imot, godta, antaclose with the land ( sjøfart) gå tett inntil landIVadj. \/kləʊz\/1) nær2) intim, fortrolig, inderlig3) kort, glatt4) tett, tettvevd, trang5) inngående, omhyggelig, grundig, nøyaktig, nøye• on closer investigation, he turned out to be innocent6) stor, full7) som ligger nær opp til originalen, tro8) logisk, stringent, streng9) oppmerksom10) strengt bevoktet, godt bevart11) lukket (dvs. ikke åpent for alle), eksklusiv12) skjult, hemmelig, hemmelighetsfull, taus, umeddelsom13) lummert, kvalmt, innestengt, trykkende• close air\/weather14) påholdende, smålig, gjerrig, gnien15) ( om konkurranse e.l.) svært jevn16) ( språkvitenskap) lukket• a close vowel\/syllableat close quarters eller at close range på nært hold i håndgemeng, i nærkampbe at close quarters with komme tett innpå livet, være nær innpåcome to close quarters komme i slagsmål, komme i håndgemengin close proximity\/vicinity to i umiddelbar nærhet avin close quarters trangtkeep a close watch on somebody holde strengt oppsyn med noen, passe godt på noenkeep close about something eller keep something close holde tett med noe, holde noe hemmeligkeep\/lie close holde seg skjult, gjemme segrun somebody a close second være like i hælene på noenVadv. \/kləʊz\/1) tett, nær, straks, alldeles2) ( ofte close together) tett sammen3) ( sjøfart) dikt, tett (opptil), nær (ved)4) ( sjelden) inngående, grundigclose at hand like ved, like i nærheten, for hånden, som står for dørenclose by\/to tett inntil, rett ved siden av, like i nærhetenclose on nær, nesten, nærmereclose on somebody's heels like i hælene på noenclose upon rett etter, tett innpårun it close ha liten tid å gå pårun somebody close være rett bak noen, være like i hælene på noen være nesten like god som noen -
28 club
1. noun1) (a heavy stick etc used as a weapon.) kølle, klubbe2) (a bat or stick used in certain games (especially golf): Which club will you use?) kølle3) (a number of people meeting for study, pleasure, games etc: the local tennis club.) klubb, forening4) (the place where these people meet: He goes to the club every Friday.) klubblokale, forsamlingshus5) (one of the playing-cards of the suit clubs.) kløver2. verb(to beat or strike with a club: They clubbed him to death.) slå med kølle, klubbe- clubsklubb--------klubbe--------laugIsubst. \/klʌb\/1) klubb, klubbhus2) ( sport) klubbe, kølle3) ( kortspill) kløverkortbe in the (pudding) club (britisk, hverdagslig) være på tjukken, være med barn, være på veiground the club ( golf) grunne køllenjoin the club det er du ikke alene om, bli med i gjengenIIverb \/klʌb\/1) slå ned, slå (med klubbe eller kølle)2) bruke som kølle3) ( om en felles sak) slå sammen, gå sammen4) ( hverdagslig) gå på nattklubb5) ( militærvesen) skape forvirring iclub up\/together dele (på utgiftene), slå seg sammen, spleise -
29 curriculum
kə'rikjuləmplural - curricula; noun(a course, especially of study at school or university: They are changing the curriculum.)undervisningsplansubst. (flertall: curricula eller curriculums) \/kəˈrɪkjʊləm\/1) læreplan, kursplan, undervisningsplan2) fagkrets3) pensum -
30 depth
depƟ1) (the distance from the top downwards or from the surface inwards especially if great: Coal is mined at a depth of 1,000 m.) dybde2) (intensity or strength especially if great: The depth of colour was astonishing; The depth of his feeling prevented him from speaking.) styrke, intensitet, dybde•- depths- in-depth
- in depthsubst. \/depθ\/1) ( også overført) dyp2) dybde, dyphet3) bredde, tykkelse4) dypsindighet, dypsinnare you in your depth? er du med?depth of feeling ( overført) følelsesdybde, stemningsfyldedepths ( spesielt poetisk) dyp• how could you sink to such depths?in depth inngående, grundig, som går i dybdenin the depths of despair i dypeste fortvilelsein the depths of night i nattemørketin the depths of the forest i svarteste skogen, midt inne i skogenin the depth of winter midt på (svarteste) vinteren, midtvintersout of one's depth eller beyond one's depth være for langt ut på dypet ( overført) være (ute) på dypt vann, ha mistet fotfestet, ikke henge med lengersound the depths ( overført) gå i dybdensound the depths of ( overført) lodde dybden avtake the depths ( sjøfart) lodde dybdenunplumbed depths uutforskede dyp avgrunner -
31 do
du: 1. 3rd person singular present tense - does; verb1) (used with a more important verb in questions and negative statements: Do you smoke?)2) (used with a more important verb for emphasis; ; ðo sit down)3) (used to avoid repeating a verb which comes immediately before: I thought she wouldn't come, but she did.)4) (used with a more important verb after seldom, rarely and little: Little did he know what was in store for him.)5) (to carry out or perform: What shall I do?; That was a terrible thing to do.) gjøre6) (to manage to finish or complete: When you've done that, you can start on this; We did a hundred kilometres in an hour.) gjøre, fullføre7) (to perform an activity concerning something: to do the washing; to do the garden / the windows.) vaske, rydde8) (to be enough or suitable for a purpose: Will this piece of fish do two of us?; That'll do nicely; Do you want me to look for a blue one or will a pink one do?; Will next Saturday do for our next meeting?) være nok, holde, passe, gjøre seg9) (to work at or study: She's doing sums; He's at university doing science.) arbeide med, ta seg av, studere10) (to manage or prosper: How's your wife doing?; My son is doing well at school.) greie seg, klare seg11) (to put in order or arrange: She's doing her hair.) ordne, sette i stand12) (to act or behave: Why don't you do as we do?) gjøre, handle, opptre13) (to give or show: The whole town gathered to do him honour.) vise14) (to cause: What damage did the storm do?; It won't do him any harm.) forårsake15) (to see everything and visit everything in: They tried to do London in four days.) gjøre, bese2. noun(an affair or a festivity, especially a party: The school is having a do for Christmas.) tilstelning, fest- doer- doings
- done
- do-it-yourself
- to-do
- I
- he could be doing with / could do with
- do away with
- do for
- done for
- done in
- do out
- do out of
- do's and don'ts
- do without
- to do with
- what are you doing withgjøre--------lage--------utføreI( hverdagslig)1) ( mest britisk) fest, selskap2) (barnespråk, hverdagslig) bæsj3) (amer., hverdagslig, også 'do, kort for hairdo) frisyre, hårfasong4) ( militærvesen) aksjon5) (britisk, gammeldags) bedrageri, svindel, narrestrekdo's and don'ts regler for hva man bør og ikke bør gjøre, råd og advarslerfair dos\/do's like for like, rett skal være rettmake a do of something (austr.) få noe til å lykkes, få noe til å klaffeIIsubst. \/dəʊ\/ eller doh( musikk) doIII \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) gjøre• do as you're told!• what am I to do?• oh, do!(bare) gjør det, du!• please, do!for all del, (bare) gjør det!2) gjøre, prestere, yte, utrette, utføre3) ( om tilvirkning) lage, male, tegne, skrive, fremstille, ta4) klare, få til, lykkes i, greievis meg hva du kan \/ hvis meg hva du duger tildenne gangen klarte jeg det \/ denne gangen lyktes jeg5) ( om arbeidsoppgave) gjøre, lage, klare, ordne, gjøre i stand, sette i stand, ta seg av, ta hånd om, stå for• who did the drying-up?• first I'll do the stockings, and then I'll do the windowsførst skal jeg stoppe strømper, og så skal jeg pusse vinduenejeg tok oppvasken \/ jeg vasket opp• I'll do you next, sir6) (om yrke, hobby eller studium) vie seg til, sysle med, arbeide med, arbeide på, gjøre, holde på med, studere, lese• what are you doing?7) arrangere8) ( matlaging) anrette, lage til, tilberede, koke, steke9) (om skuespill, opera eller rolle) oppføre, spille10) (om hastighet, distanse e.l.) tilbakelegge, gå, kjøre, løpe, gjøre (hverdagslig)11) (hverdagslig, om turist e.l.) se, bese, gjøre12) løse, klare, legge13) (hverdagslig, om fengselsstraff) sone, sitte inne14) ( hverdagslig) lure, narre, svindle, snyte16) ( hverdagslig) gi kost og losji til, ha kost og losji17) greie seg, klare seg• how is he doing at school?• how are you doing?hvordan går det? \/ hvordan har du det?18) ( om noe som er tilstrekkelig eller akseptabelt) være nok, greie seg, klare seg, passe, gå andet er bra \/det holder \/ det klarer segnå klarer det seg \/ nå får det være nok \/ nå kan du holde oppdet går ikke \/ det duger ikke19) (slang, om narkotika) gå på, bruke20) ( hverdagslig) ta knekken påbe doing holde på med, være opptatt med, foreta seg, ha fore• are you doing anything tonight?foregå, hende, skjebe doing well gjøre det bra være på bedringens veibe done for være ferdig, være fortapt, være solgt, være i alvorlige vanskeligheterhan er ferdig \/ han er solgt \/ han er fortaptbe done in være utmattet, være utkjørt, være helt ferdig, være drept (slang)be done up være utkjørt, være helt ferdigbe done up in være kledd i, være iførtbe\/have done with være over, være et avsluttet kapittel, være ute av verdenla oss få en slutt på det \/ vi må få saken ut av verdenbe hard done by bli dårlig behandletbe up and doing være i full vigør, være i full virksomhetdo a freeze ( slang) fryse seg fordervetdo and die kjempe og falledo a slow burn ( slang) være rødglødende av sinnedo as you would be done by gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot degdo away with avskaffe, bli kvitt, kvitte seg med ta livet av, avlive, rydde av veiendo by behandle• do well by my cat!do down ( hverdagslig) lure, snyte, ta ved nesen rakke ned på, tråkke på, svertedo for duge til, passe som( hverdagslig) stelle huset forfå tak i• how will you do for water?ta knekken på, kverke, myrde, drepe, gjøre av meddo fractions ( matematikk) regne med brøkdo in ( slang) kverke, drepe, gjøre det av med ta knekken på, knekke, ruinere lure, snyte, ta ved nesendo into oversette til, gjøre tildet gjorde utslaget \/ det gjorde susendo one's best gjøre sitt beste, gjøre seg umakdo one's duty gjøre sin pliktdo oneself in ta livet av segdo oneself well være glad i å leve, nyte livetdo or die seire elle dø, vinne eller forsvinne, klare seg eller gå underdo out rydde opp, sette i stand, male (og tapetsere)do over ( hverdagslig) pusse opp, gjøre om jule opp, banke opp, overfalle og rane (spesielt amer.) gjøre om igjendo somebody a favour gjøre noen en tjenestedo somebody credit\/honour gjøre noen æredo somebody out of something lure noen for noe, snyte noen for noedo something for someone gjøre noe for noen, hjelpe noen med noe• what can I do for you?hva kan jeg hjelpe deg med? \/ kan jeg hjelpe deg med noe?do something in ( hverdagslig) skade, såredo something twice se ➢ twicedo the backstroke svømme ryggdo time ( om fengselsstraff) sitte innedo to death ta livet avdo to others as you would have them do to you gjør mot andre som du vil at de skal gjøre imot deg, vær mot andre som du vil at de skal være med degdo up gjøre i stand, sette i stand, reparere gjøre om, pusse opppakke innknappe, hekte, kneppe igjen( hverdagslig) ruineredo up one's face sminke segdo up one's hair sette opp håretdo well trives, ha det braklare seg godthun klarer seg bra \/ det går bra for hennedo well by somebody behandle noen pentdo well for oneself gjøre det godtdet går veldig bra for ham \/ han gjør det godt \/ han klarer seg brado well to do something eller do wisely to do something gjøre klokt i å gjøre noedo with gjøre med• what am I to do with him?(kunne) klare seg med, greie seg med, trenge, behøve, tenke segdo with oneself foreta seg, sysselsette seg medvære fra segdo without klare seg uten, unnværevi er bare glad til om vi slipper streiker \/ vi greier oss godt uten streikereasy does it rolig nå, ta det roligfree to do something fri til å gjøre noehave to do with ha å gjøre med, angådet har ingenting med deg å gjøre \/ det angår ikke deghow do you do? ( ved presentasjon) god dag, hvordan står det til?, hvordan har du det?make do with greie seg med, klare seg medmake it do! ( også) det får holde!, det får være nok!make something do få noe til å holde, klare seg med noenothing doing! ( hverdagslig) ikke prøv deg!, aldri i livet!so said, so done se ➢ say, 2when (after) all is said and done se ➢ say, 2IVhjelpeverb \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) i spørsmål og negative setninger• do you know him?• so you want to be a doctor, do you?så du vil altså bli lege, du?• you saw it, didn't you?du så det, ikke sant?• did you like it?• do I get off here?• doesn't he know it?• don't go!2) ved henvisning tilbake til et tidligere nevnt verb• he didn't go, nor did Ihan gikk ikke, og det gjorde ikke jeg heller3) forsterkendejeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg \/ om jeg bare kunne hjelpe deghan lovte at han skulle komme, og det gjorde han også• I did see him, but...jeg så ham nok, men...• do come!for all del, bare kom! \/ kom nå!4) i setninger innledet med nektende eller forsterkende adverb -
32 ebonics
subst. \/ɪˈbɒnɪks\/(amer.) forklaring: afro-amerikansk variant av engelsk -
33 ecology
i'kolə‹i((the study of) living things considered in relation to their environment: Pollution has a disastrous effect on the ecology of a region.) økologi- ecological
- ecologicallyøkologisubst. \/iːˈkɒlədʒɪ\/, \/eˈkɒlədʒɪ\/økologi -
34 economics
i:kə'nomiksnoun singular (the study of production and distribution of money and goods: He is studying economics.) sosialøkonomiøkonomisubst. \/ˌiːkəˈnɒmɪks\/, \/ˌekəˈnɒmɪks\/1) ( tar verb i entall) sosialøkonomi, samfunnsøkonomi2) ( tar verb i flertall) økonomiske forhold, finansielle forholdschool of economics handelshøyskole -
35 electronics
noun singular (the branch of science that deals with the study of the movement and effects of electrons and with their application to machines etc.) elektronikksubst. \/ɪlekˈtrɒnɪks\/ ( tar verb i entall) elektronikk -
36 ethics
'eƟiks 1. noun singular(the study or the science of morals.) etikk, morallære2. noun plural(rules or principles of behaviour.) etikk, moral- ethical- ethicallyetikk--------moralsubst. \/ˈeθɪks\/1) ( i flertall eller entall) etikk, etiske prinsipper, moral2) ( som entall) etikklære, morallære -
37 ethnology
eƟ'nolə‹inoun (the study of the different races of mankind.) etnologisubst. \/eθˈnɒlədʒɪ\/etnologi, folkelivsgransking -
38 facility
fə'siləti 1. noun1) (ease or quickness: She showed great facility in learning languages.) letthet, ferdighet, anlegg (for)2) (a skill: He has a great facility for always being right.) evne, dyktighet2. noun plural(facilities the means to do something: There are facilities for cooking.) utstyr, hjelpemidler, innretningersubst. \/fəˈsɪlətɪ\/1) letthet, ledighethan skriver lett og ledig \/ han fører en ledig penn2) ferdighet, flinkhet, behendighet, anlegg, dyktighet3) ettergivenhet, føyelighet, uselvstendighet4) anledning, adgang, mulighet5) (spesielt amer.) anlegg, bygning, installering6) ( petroleumsfag) anlegg, fabrikk(anlegg)facilities bekvemmeligheter, muligheter, anlegg, utstyr, ressurser, innretninger, hjelpemidlerbademuligheter\/tilgang til bad• give\/offer facilities forstudiemuligheter\/studiehjelpemidlertoaletthave facility in ha lett for (å) -
39 feasibility
noun gjennomførbarhet, mulighetsubst. \/ˌfiːzəˈbɪlətɪ\/gjennomførlighet, gjennomførbarhet, mulighetfeasibility study ( økonomi) forstudie, gjennomførbarhetsstudie -
40 field
fi:ld 1. noun1) (a piece of land enclosed for growing crops, keeping animals etc: Our house is surrounded by fields.) jorde, åker, eng2) (a wide area: playing fields (= an area for games, sports etc).) mark, slette, bane, område3) (a piece of land etc where minerals or other natural resources are found: an oil-field; a coalfield.) felt, leie4) (an area of knowledge, interest, study etc: in the fields of literature/economic development; her main fields of interest.) fagfelt/-område5) (an area affected, covered or included by something: a magnetic field; in his field of vision.) (magnet-/kraft)felt6) (an area of battle: the field of Waterloo; ( also adjective) a field-gun.) slagmark2. verb((in cricket, basketball etc) to catch (the ball) and return it.) gripe/stoppe (ballen) og returnere- fieldworkdisiplin--------felt--------flate--------flyplass--------jorde--------kule--------mark--------plan--------sfære--------slagmark--------slette--------åkerIsubst. \/fiːld\/1) jorde, åker, eng, mark, land2) felt, -felt, -plass• airfield3) område, fag(område)4) ( fysikk) felt5) ( militærvesen) felt, slagmark, slag6) ( sport) plass, baneidrettsplass \/ idrettsbane7) (sport, kollektiv) felt, deltakere8) (sport, cricket, baseball) utespiller, utelag9) (heraldikk, kunst e.l.) felt, bunn, bakgrunnback a horse against the field holde på en hest mot hele det øvrige feltetbring into the field føre i feltenfair field and no favour rettferdig behandlingfield of force kraftfeltfield of vision synsfelt, horisonthold the field holde skansen, ikke la seg beseirein the field ute på jordet i feltenin the field of politics på det politiske plankeep the field fortsette felttoget, holde standleft field (softball, baseball) venstre banedellose the field lide nederlagbe outside one's field ligge utenfor ens område, ikke være ens fagområdeplay the field gå ut med stadig nye mennesker av motsatt kjønnright field (softball, baseball) høyre banedelstudies in the field studier i felten, feltstudiertake the field dra i feltenwin the field gå av med seierenwork in the field arbeide på åkeren\/jordetIIverb \/fiːld\/1) (cricket, baseball) stoppe og returnere (ballen)2) ( sport) stille opp (et lag\/spillere)3) ( militærvesen) sette inn
Страницы
См. также в других словарях:
study — [stud′ē] n. pl. studies [ME studie < OFr estudie < L studium, zeal, study < studere, to busy oneself about, apply oneself to, study, orig., prob., to aim toward, strike at, akin to tundere, to strike, beat < IE * (s)teud < base *… … English World dictionary
Study — Stud y, n.; pl. {Studies}. [OE. studie, L. studium, akin to studere to study; possibly akin to Gr. ? haste, zeal, ? to hasten; cf. OF. estudie, estude, F. [ e]tude. Cf. {Etude}, {Student}, {Studio}, {Study}, v. i.] 1. A setting of the mind or… … The Collaborative International Dictionary of English
Study — Stud y, v. t. 1. To apply the mind to; to read and examine for the purpose of learning and understanding; as, to study law or theology; to study languages. [1913 Webster] 2. To consider attentively; to examine closely; as, to study the work of… … The Collaborative International Dictionary of English
Study — may refer to: * Studying, to acquire knowledge on a subject through concentration on prepared learning materials * Study (drawing), a drawing, sketch or painting done in preparation for a finished piece * Study (room), a room in a home used as an … Wikipedia
study — ► NOUN (pl. studies) 1) the devotion of time and attention to acquiring knowledge. 2) a detailed investigation and analysis of a subject or situation. 3) a room for reading, writing, or academic work. 4) a piece of work done for practice or as an … English terms dictionary
study — (v.) early 12c., from O.Fr. estudier to study (Fr. étude), from M.L. studiare, from L. studium study, application, originally eagerness, from studere to be diligent ( to be pressing forward ), from PIE * (s)teu to push, stick, knock, beat (see… … Etymology dictionary
study — [n] learning, analysis abstraction, academic work, analyzing, application, attention, class, cogitation, comparison, concentration, consideration, contemplation, course, cramming, debate, deliberation, examination, exercise, inquiry, inspection,… … New thesaurus
Study — Stud y, v. i. [imp. & p. p. {Studied}; p. pr. & vb. n. {Studying}.] [OE. studien, OF. estudier, F. [ e]tudier. See {Study}, n.] 1. To fix the mind closely upon a subject; to dwell upon anything in thought; to muse; to ponder. Chaucer. [1913… … The Collaborative International Dictionary of English
study — n concentration, application, *attention Analogous words: consideration, contemplation, weighing (see corresponding verbs at CONSIDER): reflection, thought, speculation (see corresponding verbs at THINK): pondering, musing, meditation, rumination … New Dictionary of Synonyms
Study — Study, Eduard, Mathematiker, geb. 23. März 1862 in Koburg, studierte in Jena, Straßburg, Leipzig und München, wurde 1885 Privatdozent in Leipzig, 1888 in Marburg, 1894 außerordentlicher Professor in Bonn, 1897 ordentlicher Professor in Greifswald … Meyers Großes Konversations-Lexikon
study — I verb acquire knowledge, analyze, apply the mind, attend, audit, cerebrate, consider, contemplate, devote oneself to, dissect, do research, educate oneself, examine, excogitate, explore, eye, incumbere, inquire into, inspect, intellectualize,… … Law dictionary
