-
21 усыпать
bestrø, strø -
22 ash
æʃ(the dust etc that remains after anything is burnt: cigarette ash; the ashes of the bonfire.) aske- ashen- ashes
- ashtrayaskIsubst. \/æʃ\/2) forklaring: samlebetegnelse på flere tresorter med askeliknende bladerIIsubst. \/æʃ\/ ( ofte i flertall) askeashes aske( farge) askegråttearth to earth, ashes to ashes, dust to dust av jord er du kommet, til jord skal du blirise from the ashes reise seg av asken(turn to) ashes in one's mouth bli en gedigen skuffelseIIIsubst. \/æʃ\/( språkvitenskap) Æ, æ (i gammelengelske runer og i det latinske alfabet)IVverb \/æʃ\/ ( oftest) be ashed1) brenne til aske• it was ashed at 500°Cdet ble brent til aske ved 500°C2) strø med aske -
23 bedding
noun (mattress, bedclothes etc.) sengetøy/-klær/-utstyrsubst. \/ˈbedɪŋ\/1) sengeklær, sengeutstyr2) soveunderlag for dyr, strø (i stall)3) ( bygg) underlag4) blomsterbedbedding plane ( petroleum) lagflate -
24 chuck
(to throw: Chuck this rubbish in the dustbin.) kaste, hive, kasserekasteIsubst. \/tʃʌk\/1) klapp, dikk (særlig under haken)2) ( hverdagslig) kast, rykkget the chuck ( slang) få sparkengive the chuck ( slang) gi på båten, sende vekkIIsubst. \/tʃʌk\/1) (matlaging, også chuck steak) bog2) bremsekloss3) ( mekanikk) chuck, kjoksIIIsubst. \/tʃʌk\/1) ( om høns) klukk, klukkelyd2) (gammeldags, kjælenavn på jente) skatt, snuppeIVverb \/tʃʌk\/1) klappe lett, dikke2) ( hverdagslig) slenge, hive, kaste3) ( hverdagslig) kassere4) ( hverdagslig) kaste opp5) ( hverdagslig) gi blaffen i, droppe, forkastechuck a seven ( hverdagslig) døchuck a willy få et plutselig raserianfallchuck in (austr., slang) spleise, bidra med(britisk, også chuck it in) skrinlegge, gi opp (spesielt plutselig)chuck it down regne kraftigchuck off ( hverdagslig) kritiserechuck one's hand in ( hverdagslig) gi opp, nekte å fortsettechuck one's money about strø om seg med pengerchuck one's weight about ( hverdagslig) vise seg, gjøre seg viktigchuck out kaste ut, avvisefjerne, strykechuck up gi på båten, forkaste ( hverdagslig) kaste oppchuck up one's job si opp jobben, slutteVverb \/tʃʌk\/klukke, lage klukkelyd -
25 disseminate
verb \/dɪˈsemɪneɪt\/strø ut, utbre, spre -
26 distraught
di'stro:t(very worried and upset.) fortvilet, ute av segadj. \/dɪˈstrɔːt\/1) forvirret, forstyrret2) opprørt, urolig, bestyrtet3) ifra seg, ute av seg4) gal, vanvittig -
27 dot
dot(a small, round mark: She marked the paper with a dot.) prikk, punkt- dottedprikk--------punktIsubst. \/dɒt\/1) punkt (også musikk), prikk2) ( overført også) liten flekk, merke3) ( hverdagslig) klumpconnect the dots ( hverdagslig) skjønne tegningen, legge to og to sammen, se et mønstera dot of a child en liten gutt, en pjokk, en puslingdots and dashes punkter og streker (f.eks. i morsealfabetet)off one's dot ( slang) tett i nøtta, skjør i knollenon the dot ( hverdagslig) punktlig, på prikken, på slaget, presis, på klokkeslaget(in) the year dot ( hverdagslig) i atten hundre og den tid, for mange herrens år sidenIIsubst. \/dɒt\/(jus, fransk) medgiftIIIverb \/dɒt\/1) prikke, punktere, markere med prikker, sette prikker på, sette prikk over2) overså, ligge strødd, strø omkringdot down skrive opp, notere, rable neddot somebody one ( slang) slå til noen, klappe til noendot the i's (and cross the t's) eller dot one's i's (and cross one's t's) gjøre noe svært grundig, uttrykke seg klart og tydelig, uttrykke seg i klartekst -
28 extraordinarily
-
29 extraordinary
ik'stro:dənəri(surprising; unusual: What an extraordinary thing to say!; She wears the most extraordinary clothes.) usedvanlig, ekstraordinærtusedvanligIsubst. \/ɪkˈstrɔːd(ə)nərɪ\/forklaring: noe som kommer i tilleggextraordinaries ting utenom det vanlige ( militærvesen) ekstrautgifterIIadj. \/ɪkˈstrɔːd(ə)nərɪ\/1) særskilt, tilfeldig2) ekstraordinær, overordentlig, usedvanlig3) merkverdig, besynderlig, eiendommelighow extraordinary! så rart!, det var merkelig!, så besynderlig! -
30 flour
(wheat, or other cereal, ground into a powder and used for cooking, baking etc.) (hvete)melmelIsubst. \/ˈflaʊə\/1) mel, hvetemel2) pulverIIverb \/ˈflaʊə\/1) strø med mel, mele, overdrysse2) (amer.) finmale -
31 gravel
(very small stones: gravel for the garden path.) grusgrus--------singelIsubst. \/ˈɡræv(ə)l\/1) grus2) ( medisin) nyregrusIIverb \/ˈɡræv(ə)l\/1) gruse, strø grus på, gruslegge2) ( gammeldags) forvirre, gjøre brydd, gjøre forlegen, gjøre perpleks3) (amer., hverdagslig) irritere, ergre4) (sjøfart, gammeldags) sette et fartøy på grunn -
32 intersperse
verb \/ˌɪntəˈspɜːs\/1) strø inn, blande inn, flette inn2) blande opp, spekke, krydreintersperse among\/between flette inn mellomintersperse in flette inn i -
33 liberal
'libərəl1) (generous: She gave me a liberal helping of apple pie; She was very liberal with her money.) raus, rundhåndet, rikelig2) (tolerant; not criticizing or disapproving: The headmaster is very liberal in his attitude to young people.) frisinnet, tolerant, liberal3) (( also noun) (especially with capital) in politics, (a person belonging to a party) favouring liberty for the individual.) liberal•- liberallyliberalIsubst. \/ˈlɪb(ə)r(ə)l\/liberalerIIadj. \/ˈlɪb(ə)r(ə)l\/1) gavmild, raus, rundhåndet, generøs2) rikelig3) liberal, fri, fordomsfri, frisinnet, vidsynt4) ( politikk) liberalliberal construction fri tolkning, fri fortolkninga liberal education allmenndannelse, allsidig utdannelseliberal of gavmild med, rundhåndet med, generøs med, raus meda liberal table et veldekket bordbe liberal with strø om seg med, ikke la det skorte på -
34 money
(coins or banknotes used in trading: Have you any money in your purse?; The desire for money is a cause of much unhappiness.) penger- moneylender
- lose/make moneysubst. \/ˈmʌnɪ\/1) penger• your money or your life!2) penge-, økonomisk, finansiellcheap at\/for the money mye for pengeneearn a bit of money tjene en slantearn good money tjene godtbe flush of money ha nok av penger, være stinn av pengerjeg foretrekker Brown \/ jeg holder en knapp på Brownfront money ( slang) rede penger, forskuddsbetaling, forhåndsbetalingfunny money ( hverdagslig) lekepenger, falske penger, forklaring: ikke ordentlig valuta• I can't relate to this funny money, give me some real US dollars, pleasejeg skjønner meg ikke på disse lekepengene, vær så snill å gi meg ekte amerikanske dollarhard money kontanter, klingende myntbe hard up for money ha lite penger, være blakkhave\/get one's money's worth få valuta for pengenehave money to burn ha penger som gress, vasse i pengerbe in the money (hverdagslig, om person) være velbeslått, være velhavende, sitte godt i det (hverdagslig, om hest e.l.) være blant vinnerneit's isn't everybody's money ikke alle vil synes det er verdt prisenit's (good) money det tjener man (bra) på, det betaler segit's not my money ( hverdagslig) det er ikke noe for megkeep somebody in money forsyne noen med pengermade of money laget av penger, søkkrikmake money hand over fist ( hverdagslig) tjene penger som gress, skuffe inn pengermake the money fly sette fart på pengene, la pengene få ben å gå påman of money krøsus, kapitalistmarry money gifte seg til penger, bli rikt gift, gjøre et godt partimoney down! pengene på bordet!money in hand rede penger, kontantermoney takes you anywhere med penger kommer man hvor man vilplace money in ( handel) plassere penger i, sette penger i, investere ibe pushed for money være i pengeknipebe short of money ha lite penger, være (nesten) blakkthe money burns a hole in one's pocket pengene brenner hull i ens lomme, en klarer ikke å la være å bruke pengenethere is money in it det er penger å tjene på det, det kan man tjene penger påthrow good money after bad kaste bort penger på et håpløst foretagendethrow one's money about strø om seg med pengerturn one's money omsette sin kapital -
35 mould
I mould noun1) ((soil which is full of) rotted leaves etc.) mold2) (a growth on stale food etc: This bread is covered with mould.) mugg•- mouldy- mouldiness II 1. məuld noun1) (a shape into which a substance in liquid form is poured so that it may take on that shape when it cools and hardens: a jelly mould.) form2) (something, especially a food, formed in a mould.) støpning; pudding, gelé, kabaret2. verb1) (to form in a mould: The metal is moulded into long bars.) (form)støpe2) (to work into a shape: He moulded the clay into a ball.) kna, modellere, forme3) (to make the shape of (something): She moulded the figure out of/in clay.) modellereIsubst. \/məʊld\/ eller mold1) moldjord, muld, matjord2) jordIIsubst. \/məʊld\/ eller moldmugg, skimmelsoppIIIsubst. \/məʊld\/ eller mold1) ( også overført) form2) forskansningsform, støpeform, matrise3) ( teknikk) modell, mal, sjablon4) ( matlaging) form5) ( matlaging) forklaring: pudding e.l. laget i form6) form, gestalt, skikkelse7) ( overført) type, støpning, legning, preg, karakter8) (bygg, også moulding) list, profil, gesimsbreak the mould gjøre noe nytt, gjøre noe unikt, bryte mønsteret, gå nye veier, representere noe nyttcast in a heroic mould skapt til heltcast in the same mould av samme støpningIVverb \/məʊld\/ eller mold( også mould up) mulde, dekke over med jord, strø jord påVverb \/məʊld\/ eller moldmugne, bli muggenVIverb \/məʊld\/ eller mold1) kna, forme, støpe2) modellere, presse3) ( sjøfart) malhugge, sjablonhugge4) (om murstein, torv e.l.) stryke5) liste, profilere6) ( om støping) formstøpemould into danne til, forme tilmould on eller mould upon danne etter, forme ettermould out of danne av, forme av -
36 occasional
adjective (happening, done etc now and then: I take an occasional trip to London.) som skjer nå og da, leilighetsvis, tilfeldigadj. \/əˈkeɪʒənl\/1) tilfeldig, sporadisk, som forekommer nå og da2) løs-, strø-, tilfeldig3) (om dikt, sang eller tale) leilighets-, laget for anledningen4) ( om møbler) ekstra(-) -
37 odd
od1) (unusual; strange: He's wearing very odd clothes; a very odd young man.) rar, pussig, merkelig2) ((of a number) that cannot be divided exactly by 2: 5 and 7 are odd (numbers).) odde(tall), ulike3) (not one of a pair, set etc: an odd shoe.) ulike, umake4) (occasional; free: at odd moments.) som er til overs, ekstra•- oddity- oddly
- oddment
- odds
- odd jobs
- odd job man
- be at odds
- make no odds
- oddly enough
- odd man out / odd one out
- odds and ends
- what's the odds?rar--------underligIsubst. \/ɒd\/1) noe som er annerledes2) ( golf) odd (ett slag mer enn motspilleren på et hull)3) handicap (golf), fordelplay at odd(s) and\/or even(s) slå mynt eller krone, trekke like eller ulike tallIIadj. \/ɒd\/1) odde, ulike2) umake3) enkelt(-), løs• how much for this odd pair?4) som er til overs, ekstra, reserve-, overskytende• keep the odd change!5) tilfeldig, sporadisk, strø-, ekstra• on the few odd occasions when I came...ved de få gangene jeg kom...6) som er på den andre siden, avsidesliggende7) et eller annet, en eller anneni et hjørne et sted \/ i et eller annet hjørne8) underlig, besynderlig, merkeligat odd moments i ledige stunder, av og tildifferent odd things litt av hvert, alt mulig smått og godtodd jobs diverse småjobber, strøjobberodd man out forklaring: en som skiller seg ut fra resten av gruppen, en som blir til overs ( overført) rar person, original ( overført) femte hjulet på vognenan odd person originalodd trick (kortspill, i whist) forklaring: det 13. og avgjørende stikk -
38 powder
1. noun1) (any substance in the form of fine particles: soap powder; milk-powder.) pulver, mel2) (a special kind of substance in this form, used as a cosmetic etc: face-powder; talcum powder.) (-)pudder3) (formerly, gunpowder: powder and shot.) krutt2. verb(to put powder on (one's face or body): She powdered her nose.) pudre (seg)- powdered- powdery
- powder puff
- powder roompudder--------pudre--------pulver--------pulverisereIsubst. \/ˈpaʊdə\/1) ( også som legemiddel) pulver2) ( kosmetikk) pudder3) kruttkeep one's powder dry holde kruttet tørtpowder and shot kuler og krutttake a powder ( hverdagslig) stikke avwaste one's powder on someone spille kruttet sitt på noenIIverb \/ˈpaʊdə\/1) pudre (seg)2) bestrø, overså, strø ut3) pulverisere(s), lage pulver avpowder one's nose pudre seg ( forskjønnende) gå på (dame)toalettet -
39 rub
1. past tense, past participle - rubbed; verb(to move against the surface of something else, pressing at the same time: He rubbed his eyes; The horse rubbed its head against my shoulder; The back of the shoe is rubbing against my heel.) gni; skubbe; gnage2. noun(an act of rubbing: He gave the teapot a rub with a polishing cloth.) gniing, frottering- rub down- rub it in
- rub out
- rub shoulders with
- rub up
- rub up the wrong wayskrubbeIsubst. \/rʌb\/1) skrubb, skrubbing, frottering• give the silver a rub!hun frotterte\/tørket ham på ryggen2) hinder, hake, vanskelighet3) ujevnhet, hump, kul4) spydighet, finte, hipp5) noe ergerlig, noe irriterende• the rub is that...det ergerlige er at...6) (forkortelse for rubber) gummiget the rub fatte, skjønne, henge med• do you get the rub?the rub on\/of the green (britisk, hverdagslig) (plutselig) hindringIIverb \/rʌb\/1) gni, skrubbe, smøre utover2) frottere, massere3) viske ut, gni bort4) pusse, polere5) gnage, gnisse, skrape6) gjøre avtrykk fra noe (ved hjelp av skravering)rub along\/by\/on humpe og gå, gå på et vis• we manage to rub along somehow, although we're short of moneydet går på et vis, selv om vi mangler penger klare segrub along together komme overens, være på god fotrub at something gni på noe, stryke på noeetter rideturen striglet han hesten sin pusse, pusse nedgni, tørke, frotterevisitererub in smøre inninnprente, mase omrub it in mase om, gni inn, minne om noe pinlig• don't rub it in!trenger du å gni det inn? \/ må du drive og minne meg på det der!rub noses gni nese(ne mot hverandre)( vulgært) runkerub off (on) smitte over på, smitte av pårub on\/against something skrape mot noerub one's hands gni seg i hendene ( overført) godte segrub (something) out viske bort (noe), stryke ut (noe), fjerne (noe)rub salt into someone's wounds strø salt i sårene til noenrub shoulders\/elbows with gå arm i arm med, omgås ha kontakt med, ha omgang medrub somebody out (amer., slang) kverke noen, myrde noen, gjøre av med noenrub somebody (up) the right\/wrong way stryke noen etter\/mot hårene, føye\/irritere noenrub someone's nose in it\/in the dirt gni det inn, trø noen ned i dritten, minne noen på deres feil\/tabber, tråkke på noenrub through greie segrub to a powder pulverisererub up pusse, polere friske opp• I'm going to St. Tropez this summer, so I have to rub up my Frenchjeg skal til St. Tropez i sommer, så jeg må friske opp fransken minblande sammen ( vulgært) kåte opp, runkerub up against komme borti noen egle seg innpå noen -
40 SALT
so:lt 1. noun1) ((also common salt) sodium chloride, a white substance frequently used for seasoning: The soup needs more salt.) salt2) (any other substance formed, like common salt, from a metal and an acid.) salt3) (a sailor, especially an experienced one: an old salt.) sjøulk2. adjective(containing, tasting of, preserved in salt: salt water; salt pork.) salt-, saltaktig3. verb(to put salt on or in: Have you salted the potatoes?) strø/ha i salt, salte- salted- saltness
- salty
- saltiness
- bath salts
- the salt of the earth
- take something with a grain/pinch of salt
- take with a grain/pinch of saltsalt--------salte\/sɔːlt\/(historisk, forhandlinger mellom USA og Sovjetunionen) forkortelse for Strategic Arms Limitations Talks
См. также в других словарях:
strȍg — prid. 〈odr. ī, komp. strȍžī〉 1. {{001f}}a. {{001f}}koji je precizno ograničen ili definiran; bez iznimke ili odstupanja [∼ propis] b. {{001f}}koji traži potpuno ispunjavanje i točnu izvedbu [∼a naredba] 2. {{001f}}(prema komu, s kim) koji je… … Veliki rječnik hrvatskoga jezika
strȍgo — pril. na strog način, sa strogošću ∆ {{001f}}∼ povjerljivo, {{c=1}}v. {{ref}}strogo ∆{{/ref}} … Veliki rječnik hrvatskoga jezika
strȍp — m 〈G stròpa, N mn stròpovi〉 građ. konstrukcija, ob. vodoravna koja natkriva zatvoreni prostor; plafon ∆ {{001f}}niski ∼ 1. {{001f}}dosl. strop na maloj visini od poda 2. {{001f}}tehn. posebno dodana konstrukcija koja snižava visinsku razliku od… … Veliki rječnik hrvatskoga jezika
stro|bi|la — «struh BY luh», noun, plural lae « lee». 1. the body of a tapeworm, as distinct from the head, consisting of a chain of segments. 2. a stage in the development of certain jellyfish in which a series of disk shaped bodies split off to form new… … Useful english dictionary
stro|ma — «STROH muh», noun, plural ma|ta « muh tuh». Anatomy. 1. the connective tissue, nerves, and vessels that form the framelike support of an organ or part. 2. the spongy, colorless framework of a red blood corpuscle or other cell. ╂[< Latin strōma … Useful english dictionary
stro — obs. form of straw n.1 … Useful english dictionary
stro — an·a·stro·phia; bi·stro; bou·stro·phe·don; ep·i·stro·phe·al; ep·i·stro·phe·us; ex·stro·phy; ko·stro·ma; lep·to·stro·ma·ta·ce·ae; mae·stro; min·e·stro·ne; mono·stro·mat·ic; stro·bi·la; stro·bo·scope; stro·bo·scop·ic; stro·bo·tron; stro·ga·noff;… … English syllables
Stro — Ein Stro (oftmals auch Str0 genannt) ist ein FTP Server eines Hackers, bei welchem er volle Schreib und Ausführrechte hat. Der Begriff Stro leitet sich aus dem Englischen ab, wo es ausgesprochen so viel wie “Servers that are owned” (deutsch:… … Deutsch Wikipedia
strø — I strø 1. strø sb., en, er, erne (lægte der bruges som underlag for et gulv) II strø 2. strø vb., strør, strøede, strøet; strøs; strø salt på fortovet; strø om sig med penge … Dansk ordbog
Stro — Un stro est un serveur informatique ou encore pubstro pour souligner son aspect public. Il peut être hébergé sur l ordinateur d un particulier modifié par un hacker, ayant de préférence une bonne connexion internet. La particularité du pubstro… … Wikipédia en Français
strö ut — • breda, ut, sprida, strö, ut … Svensk synonymlexikon