-
21 flag
I flæɡ noun(a piece of cloth with a particular design representing a country, party, association etc: the French flag.) flagg- flag down II flæɡ past tense, past participle - flagged; verb(to become tired or weak: Halfway through the race he began to flag.) bli slapp, begynne å henge, gå trettflaggIsubst. \/flæɡ\/1) flagg, fane2) ( sjøfart) admiralsflagg3) ledigskilt (på drosje)4) ( i avis) hode (med opplysninger om redaksjonen)5) ( musikk) fane6) ( EDB) flagg7) (sjøfart, militærvesen) flaggskipbreak a flag ( sjøfart) brekke ut et flaggdip the flagg hilse med flaggetdrop the flag ( sport) senke flagget, gi startsignalflag of convenience ( sjøfart) bekvemmelighetsflagg(swallow-tailed) flag with a tongue flagg med splitt og tungefly a flag eller carry a flag føre et flaggfly the flag at half mast flagge på halv stangkeep the flag flying ( overført) holde fanen høyt hevet, ikke gi opplower one's flag eller strike one's flag eller lower the flag eller strike the flag ( også overført) stryke flaggetput out flags flaggerun up the flag heise flaggetshow the flag ( om fartøy) være på offisielt besøk (i utenlandsk havn) ( hverdagslig) gjøre sitt nærvær kjent, markere seg, vise segsplit flag splittflaggstrike the flag eller strike one's flag eller strike one's colours stryke flagg ( overført) kapitulerewith all (the) flags flying ( overført) med flagget til topps, for full musikkIIsubst. \/flæɡ\/1) helle, gulvflis, fortaushelle2) sandsten (lagvis)flags flislagt område, hellelagt områdeIIIsubst. \/flæɡ\/1) forklaring: en av flere plantearter i sverdliljefamilien, Iridaceae2) ( botanikk) forklaring: langt og spisst blad eller strå3) ( botanikk) vissent blad på frisk plante, død gren på friskt treyellow flag ( plantearten Iris pseudacorus)sverdliljeIVsubst. \/flæɡ\/ ( zoologi)1) svingfjær (hos fugl)2) fjærkledning (på fugleben)3) fane (hale på hund)4) hale (på hjort)Vverb \/flæɡ\/1) heise flagg på, pynte med flagg2) merke (opp) med flagg3) signalisere med flagg, sende flaggsignalflag (down) stanse ved å vifte med flagg, praieflag (out) merke med flaggde offentlige bygningene flagget \/ det ble flagget på de offentlige bygningeneVIverb \/flæɡ\/flislegge, helleleggeVIIverb \/flæɡ\/1) (om seil, vinger e.l.) bli slapp, begynne å henge, henge slapt ned2) ( om planter) visne, henge3) forta seg, tape seg, avta, svekkes, sakke akterut, begynne å gå tregtflagging courage se ➢ courageflagging interest se ➢ interest, 1 -
22 four-striper
subst. \/ˈfɔːˌstraɪpə\/ ( hverdagslig)1) kommandørkaptein2) forklaring: kommandør i den amerikanske marinen -
23 gastritis
subst. \/ɡæˈstraɪtɪs\/( medisin) magekatarr, gastritt -
24 ghostwrite
verb \/ˈɡəʊstraɪt\/ eller ghostforklaring: være den som skriver noe for andre -
25 haulm
-
26 lacustrine
adj. \/ləˈkʌstraɪn\/, \/ləˈkʌstrɪn\/ eller lacustrian1) sjø-, innsjø-2) pålebygnings-lacustrine dwellings ( arkeologi) pålebygninger, hus på påler -
27 Land Registrar
subst. \/ˈlændˌredʒɪstraː\/( jus) tingbokfører -
28 leghorn
1: \/leˈɡɔːn\/, i bet. 2: \/ˈleɡhɔːn\/, \/ˌleɡˈhɔːn\/1) ( hønserase) leghorn, italiener2) italiensk stråhatt3) strå (som brukes til fletting av hatter) -
29 picture hat
subst. \/ˈpɪktʃəhæt\/bredbremmet og pyntet (strå)hatt -
30 reed
ri:d1) (a kind of tall, stiff grass growing on wet or marshy ground: reeds along a river-bank.) siv, (tak)rør2) (a thin piece of cane or metal in certain wind instruments (eg the oboe, clarinet) which vibrates and makes a sound when the instrument is played.) rørbladsivIsubst. \/riːd\/forklaring: takrørlignende plante3) ( musikk) hyrdefløyte, rørfløyte4) ( i blåseinstrument) rørblad, tungebreak a bruised reed ( bibelsk) knuse et knekket rør(weaver's) reed vevskje, vevkamIIverb \/riːd\/1) tekke med strå, tekke med halm, tekke med siv2) ( tekstil) skjestikke -
31 stay-in strike
subst. \/ˌsteɪɪnˈstraɪk\/( britisk) sittnedstreik, sittnedaksjon -
32 stria
-
33 striated
adj. \/straɪˈeɪtɪd\/1) furet, rillet2) stripet, strimet -
34 striation
subst. \/straɪˈeɪʃ(ə)n\/1) stripe, strime2) stripethet, strimlethet3) stripedannelse, stripeformasjon -
35 stridency
-
36 strident
adj. \/ˈstraɪd(ə)nt\/1) skjærende, gjennomtrengende, skarp, skingrende2) høyrøstet3) knirkende4) grell, skrikende -
37 strides
subst. flt. \/straɪdz\/( hverdagslig) bukser -
38 strife
(conflict, fighting or quarrelling: a country torn by strife; industrial strife (= disagreement between employers and workers).) strid, ufred, krangelstridsubst. \/straɪf\/1) strid(ighet), uenighet, konflikt, tvist, splid2) strid, kamp3) tevling, rivaliseringbe at strife (with) ligge i strid (med) -
39 strike benefit
subst. \/ˈstraɪkˌbenɪfɪt\/streikelønn, streikebidrag -
40 strikebound
adj. \/ˈstraɪkbaʊnd\/streikerammet
См. также в других словарях:
Stra — Stra … Deutsch Wikipedia
Stra — Stra … Wikipedia Español
Stra — Administration Pays Italie Région … Wikipédia en Français
strå — sb., et, strå, ene, i sms. strå , fx stråfoder, stråmåtte; være højt på strå … Dansk ordbog
stră — Element de compunere care formează substantive sau adjective care arată vechimea, originea îndepărtată, depărtarea etc., verbe care arată intensificarea acţiunii exprimate de verbul de bază sau verbe care arată că acţiunea indică pătrunderea… … Dicționar Român
Stra — Stra, Dorf in der venetianischen Provinz Venedig, rechts an der Brenta u. dem Kanal Piovego; kaiserl. Villa mit Gartenanlagen; 2000 Ew … Pierer's Universal-Lexikon
štrȁca — ž 〈G mn štrȃcā〉 reg. 1. {{001f}}prnja, krpa 2. {{001f}}〈m〉 pren. onaj koji je bez karaktera; krpa, beskičmenjak ✧ {{001f}}mlet., tal … Veliki rječnik hrvatskoga jezika
štrȁjk — m 〈N mn štràjkovi〉 1. {{001f}}organizirana kolektivna obustava rada radi ostvarenja ekonomskih i socijalnih zahtjeva radnika poslodavcu [prekinuti ∼; proglasiti ∼; stupiti u ∼; biti u ∼u] 2. {{001f}}obustava rada širih razmjera kao oblik… … Veliki rječnik hrvatskoga jezika
stra- — pref. è presente in un numero limitato di parole di origine latina: straordinario, stravagante, ed è usato produttivamente, spec. davanti ad aggettivi e verbi, con il valore di eccesso, superamento di un limite: stracarico, strafare, strapagare,… … Dizionario italiano
stra- — {{hw}}{{stra }}{{/hw}}pref. 1 Vale propriamente ‘fuori’ (dal lat. extra, ‘fuori’): straordinario, straripare. 2 Indica eccesso: strafare, stravizio. 3 Esprime misura oltre il normale: stravincere. 4 Premesso ad agg. lo rende di grado superlativo … Enciclopedia di italiano
stra- — [lat. extra fuori , extra ; in alcuni casi, incrociato con trans oltre ]. 1. Pref. di numerose parole composte, nelle quali ha vari sign., spec. quello di fuori , come in straripare, straordinario, stragiudiziale. 2. Indica, per estens., eccesso … Enciclopedia Italiana