-
1 steal
sti:lpast tense - stole; verb1) (to take (another person's property), especially secretly, without permission or legal right: Thieves broke into the house and stole money and jewellery; He was expelled from the school because he had been stealing (money).) stjele, rane til seg2) (to obtain or take (eg a look, a nap etc) quickly or secretly: He stole a glance at her.) kaste et stjålent blikk på3) (to move quietly: He stole quietly into the room.) lure/liste/snike segIsubst. \/stiːl\/1) ( hverdagslig) godt kjøp, røverkjøp, funn, noe man har fått til spottpris2) (mest amer.) tyveri3) tyvegods, noe som er stjålet4) ( politikk) list5) ( politikk) kuppII1) stjele, rane til seg, lure seg til2) smugle, liste, lure, slippe, smette3) smyge seg, liste\/lure seg4) ( basketball) vinne ballen, snappe ballensteal a glance at somebody\/something kaste et stjålent blikk på noe(n)steal a march on skaffe seg et forsprang\/fordel fremfor, overliste i smugsteal away slippe unna, smette unna\/bortsteal someone's heart ( overført) stjele noens hjertesteal someone's thunder ta ordet ut av munnen på noen, bruke noens ideer, komme noen i forkjøpet (med å si noe) -
2 steam
sti:m 1. noun1) (a gas or vapour that rises from hot or boiling water or other liquid: Steam rose from the plate of soup / the wet earth in the hot sun; a cloud of steam; ( also adjective) A sauna is a type of steam bath.) vanndamp2) (power or energy obtained from this: The machinery is driven by steam; Diesel fuel has replaced steam on the railways; ( also adjective) steam power, steam engines.) damp(kraft)2. verb1) (to give out steam: A kettle was steaming on the stove.) dampe2) ((of a ship, train etc) to move by means of steam: The ship steamed across the bay.) stime (av gårde), dampe3) (to cook by steam: The pudding should be steamed for four hours.) dampkoke•- steam-- steamer
- steamy
- steamboat
- steamship
- steam engine
- steam roller
- full steam ahead
- get steamed up
- get up steam
- let off steam
- run out of steam
- steam up
- under one's own steamdampIsubst. \/stiːm\/1) damp2) ( overført) fart, kraft, energi• full steam ahead!3) dugg4) dunst, utdunsting, os5) dampskip, damplokomotiv, dampdriftat full steam eller with all the steam on for full maskin, i full fartget up steam ( også overført) få opp dampenlet\/blow off steam slippe ut damp ( hverdagslig) avreagere, lette på trykket, få utløp for sine følelserraise steam øke damptrykketrun out of steam miste orken\/fartenunder one's own steam for egen maskin på egen håndwork off steam få utløp for sin energi\/sine følelser\/sitt sinne, avreagereIIverb \/stiːm\/1) dampe, sende ut damp, behandle med damp2) dugge3) ( overført) koke, ose4) ( matlaging) dampkokebe steamed up eller get steamed up være opphisset, være sintsteam along\/ahead\/away dampe i vei, holde god fart, gå raskt fremoversteam up bli dugget, gjøre dugget( overført) sette fart på -
3 steel
sti:l 1. noun, adjective(of) a very hard alloy of iron and carbon, used for making tools etc: tools of the finest steel; steel knives/chisels; He had a grip of steel (= a very strong grip). stål2. verb(to harden and strengthen (oneself, one's nerves etc) in preparation for doing, or resisting, something: He steeled himself to meet the attack / to tell his wife the truth.) stålsette seg- steely- steeliness
- steel wool
- steelworksstål--------sverdIsubst. \/stiːl\/1) stål2) ( overført) stål3) sverd, våpen, klinge, stål4) ( historisk) fyrstål5) skjerpestål, hvessestål, slipestål6) knivblad7) borestål, bor8) (stål)spile (i korsett)as true as steel så god som gullcold steel blanke våpen, kaldt stålIIverb \/stiːl\/1) ( overført) herde, stålsette2) forståle, stålherde -
4 steed
sti:d(an old word for a horse for riding.) gangersubst. \/stiːd\/(poetisk eller spøkefullt, om hest) gangerwhile the grass grows the steed starves mens gresset gror, dør kua -
5 steeple
'sti:pl(a high tower of a church etc, usually having a spire.) kirkespir, kirketårnsubst. \/ˈstiːpl\/1) (spisst) kirketårn2) (tårn med) spir -
6 stevedore
'sti:vədo:(a person who loads and unloads ships; a docker.) havnearbeider, sjauerstuersubst. \/ˈstiːvədɔː\/( sjøfart) sjauer, stuer, bryggearbeider -
7 festivity
- 'sti-- plural festivities - noun (a celebration: Come and join in the festivities.) festlighet, festivitassubst. \/feˈstɪvətɪ\/1) ( også air of festivity) feststemning, festglede, festivitas, glede2) (ofte flertall: festivities) festligheter, fest, høytideligheter -
8 hostility
- 'sti-noun (unfriendliness; opposition.) fiend-/uvennskapaggresjon--------antagonisme--------fiendskapsubst. \/hɒˈstɪlətɪ\/1) fiendtlighet, fiendskap, fiendtlig innstilling2) uvennlighet, motvilje, negativ instilling3) ( militærvesen) fiendtlig handling, krigshandling4) ( militærvesen) krigstilstandfeel hostility towards være fiendtlig innstilt mot, nære uvennlige følelser overforhostilities fiendtligheter, krigshandlingersuspend hostilities innstille fiendtlighetene -
9 mysterious
adjective (difficult to understand or explain, or full of mystery: mysterious happenings; He's being very mysterious (= refuses to explain fully) about what his work is) mystisk, gåtefulladj. \/mɪˈstɪərɪəs\/mystisk, gåtefull, hemmelighetsfull, dunkel, mysteriøs• a mysterious death\/house\/person -
10 stink
stiŋk 1. past tense - stank; verb(to have a very bad smell: That fish stinks; The house stinks of cats.) stinke, lukte vondt2. noun(a very bad smell: What a stink!) stank, vond luktstank--------stinkeIsubst. \/stɪŋk\/1) stank, vond lukt2) ( hverdagslig) rabalder, bråk, spetakkel, skandaleholy stink rabalderraise a stink lage bråk, rote opp i noestinks (skolevesen, slang, tar verb i entall) kjemiII1) stinke, lukte vondt2) ( overført) stinke, ha en dårlig klang, være skammelig, være helt forferdeligstink a place out eller stink a place up fylle et sted med vond lukt, forpeste et stedstink of stinke, luktestink to heaven ( hverdagslig) lukte lang veistink with\/of ( hverdagslig) være stinn av, ha haugevis med -
11 stitch
sti 1. noun1) (a loop made in thread, wool etc by a needle in sewing or knitting: She sewed the hem with small, neat stitches; Bother! I've dropped a stitch.) maske, sting2) (a type of stitch forming a particular pattern in sewing, knitting etc: The cloth was edged in blanket stitch; The jersey was knitted in stocking stitch.) -sting, -søm, -maske, -slag3) (a sharp pain in a person's side caused by eg running: I've got a stitch.) sting (i siden)2. verb(to sew or put stitches into: She stitched the two pieces together; I stitched the button on.) sy (sammen)- in stitches
- stitch upsyIsubst. \/stɪtʃ\/1) ( håndarbeid) sting, søm2) (strikking, hekling) maske3) ( i knipling) slag4) (hverdagslig, oftest med nektelse) lite grann, ørliten smule, ganske lite, tråd• he did not have a stitch on \/ he was without a stitch of clothing5) (medisin, i sår) sting6) ( om smerte) sting (i siden), holddrop a stitch (strikking, hekling) miste en maskeput a stitch into a wound ( medisin) sy sammen et såra stitch in time saves nine bedre føre var enn etter snarwith every stitch of canvas ( sjøfart) med alle kluter sattIIverb1) ( håndarbeid) sy, brodere2) ( medisin) sy3) ( bokbinding) hefte4) ( om sko e.l.) nåtle (sy sammen overlær)stitch on sy påstitch together sy sammen, feste med sting, tråklestitch up sy sammen -
12 hostilities
- 'sti-noun plural (acts of war; battles: The two countries were engaged in hostilities.) fiendtlighet, krigshandlinger -
13 steep
I sti:p adjective1) ((of eg a hill, stairs etc) rising with a sudden rather than a gradual slope: The hill was too steep for me to cycle up; a steep path; a steep climb.) bratt, steil2) ((of a price asked or demand made) unreasonable or too great: He wants rather a steep price for his house, doesn't he?; That's a bit steep!) stiv, ublu, drøy•- steeply II sti:p(to soak thoroughly.) la ligge i bløtbratt--------dyppe--------stivIsubst. \/stiːp\/1) bløt, bløtlegging2) bad, bløtleggingsvæske3) ( bryggeri) støpekar (til maling)put in steep legge i bløtIIsubst. \/stiːp\/( spesielt poetisk) stup, bratt skrentIIIverb \/stiːp\/1) legge i bløt2) (la) stå og trekke3) trekke (ut), vanne ut4) ( om lutefisk) lute (ut)5) dyppe, fukte, bløte (ut)6) ( bryggeri) støpe, støpsette7) ( overført) gjennombløte, gjennomsyresteeped in full av, gjennomsyret avIVadj. \/stiːp\/1) bratt2) ( overført) voldsom, brå, rask3) ( hverdagslig) drøy, urimelig, utrolig, fantastisk• she is telling some steep stories! -
14 postiche
Isubst. \/pɒˈstiːʃ\/, \/ˈpɒstiːʃ\/1) postisj, løsflette, løshår, delparykk2) ( litterært) imitasjon, falsk ting3) senere tilleggIIadj. \/pɒˈstiːʃ\/, \/ˈpɒstiːʃ\/1) lagt til unødig, hengt på2) uekte, falsk, forloren, imitert -
15 steeve
-
16 trail
treil 1. verb1) (to drag, or be dragged, along loosely: Garments were trailing from the suitcase.) trekke etter seg, slepe2) (to walk slowly and usually wearily: He trailed down the road.) traske, slepe seg langsomt av gårde3) (to follow the track of: The herd of reindeer was being trailed by a pack of wolves.) følge sporet av2. noun1) (a track (of an animal): The trail was easy for the hunters to follow.) spor, far2) (a path through a forest or other wild area: a mountain trail.) sti, løype, spor3) (a line, or series of marks, left by something as it passes: There was a trail of blood across the floor.) spor, merke•- trailerhale--------spor--------stiIsubst. \/treɪl\/1) bånd, strime, stripe2) ranke av slyngplante3) lang rad, rekke4) hale, slep5) ( også overført) spor, far6) merke7) (opptråkket) sti, vei8) ( ski) løype, spor9) ( militærvesen) lavettsvansat the trail ( militærvesen) i hånden geværblaze a trail stikke ut en vei ( overført) være banebrytende, bane vei forget off the trail miste sporetget on the trail komme på sporetbe hot on the trail of someone være like i hælene på noenleave in one's trail føre med seg, medføretrail of a meteor meteorhaletrail of dust støvskyIIverb \/treɪl\/1) slepe (langs bakken), trekke etter seg2) spore (opp), oppspore, etterspore, være på sporet av, følge sporet av3) følge etter, være i hælene på4) ( hverdagslig) komme bak(etter), sakke akterut, komme på etterskudd, ligge etter5) (amer.) tråkke opp en sti, bane en vei gjennom6) slepe seg (frem), traske, dra beina etter seg7) drive (langsomt)8) henge9) komme i en lang rekke, gå (enkeltvis) i en lang rekke10) virvle opp11) (om plante, orm e.l.) krype, slynge segtrail along ha med seghenge ettertrail a pike ( gammeldags) tjene som soldattrail arms! i hånden gevær!trail a rifle ( militærvesen) gå med gevær i høyre håndtrail in popularity synke i popularitettrail on slepe seg frem, dra beina etter segtrail one's coat eller trail one's coat-tails egle, lage bråk, yppe til strid, provoseretrail oneself slepe seg fremtrail out trekke ut, hale ut -
17 abstemious
əb'sti:miəs(taking little food, drink etc: She was being very abstemious as she was trying to lose weight; an abstemious young man.) måteholden- abstemiousnessadj. \/əbˈstiːmjəs\/, \/æbˈstiːmjəs\/1) ( mat og drikke) avholdende, edruelig, måteholden2) nøktern, spartansk, enkel -
18 esteem
i'sti:m 1. verb(to value or respect.) verdsette, ha stor respekt/aktelse for2. noun(favourable opinion; respect: His foolish behaviour lowered him in my esteem; He was held in great esteem by his colleagues.) aktelse, respektbeundringIsubst. \/ɪˈstiːm\/, \/esˈtiːm\/aktelsehold somebody in high esteem høyakte noen, ha stor aktelse for noenIIverb \/ɪˈstiːm\/, \/esˈtiːm\/1) akte, ha aktelse for, verdsette, skatte2) anse som, betrakte somesteem it a favour sette pris påhighly esteemed høyt aktet -
19 path
plural - paths; noun1) (a way made across the ground by the passing of people or animals: There is a path through the fields; a mountain path.) sti, gang2) ((any place on) the line along which someone or something is moving: She stood right in the path of the bus.) vei, bane•- pathwaygangsti--------stisubst. \/pɑːθ\/, i flertall: \/pɑːħz\/1) gangsti2) gang3) bane4) ( overført) vei, sti• the path of glory\/virtueærens\/dydens vei5) ( EDB) vei6) (for sykling, løping e.l.) banealways be crossing one's path stadig støte på en, ens veier krysses stadigput difficulties in someone's path legge hindringer i veien for noensmooth the path for bane veien forstrike out a path\/line for oneself gå sine egne veier, stake ut sin egen kurs -
20 steaming
Isubst. \/ˈstiːmɪŋ\/( hverdagslig) overfall (av en gjeng ungdommer)IIadj. \/ˈstiːmɪŋ\/1) rykende varm2) (britisk, hverdagslig) sint som en tyrk3) (britisk, hverdagslig) sørpe fullIIIadv. \/ˈstiːmɪŋ\/rykende
См. также в других словарях:
sti — sti·fler; sti·kine; sti·let; sti·on; sti·pa; sti·pel; sti·pel·late; sti·pend; sti·pen·di·um; sti·pend·less; sti·pes; sti·pi·form; sub·sti·tut·abil·i·ty; sub·sti·tut·able; sub·sti·tut·er; sub·sti·tut·ibil·i·ty; sub·sti·tu·tion; sub·sti·tu·tion·al; … English syllables
şti — ŞTI, ştiu, vb. IV. I. 1. Tranz şi intranz. (Folosit şi absol.) A avea cunoştinţă (de...), a fi informat (în legătură cu...), a cunoaşte. ♢ loc. adv. Pe ştiute = în cunoştinţă de cauză. Pe neştiute = a) fără să şi dea seama; b) în ascuns, pe furiş … Dicționar Român
Sti — Cette page d’homonymie répertorie les différents sujets et articles partageant un même nom. {{{image}}} Sigles d une seule lettre Sigles de deux lettres > Sigles de trois lettres … Wikipédia en Français
štı̏ti — (što) nesvrš. 〈prez. štîm/štı̏jēm, pril. sad. štêći/ štı̏jūći, gl. im. šténje/štı̏jēnje〉 zast. jez. knjiž. ekspr., {{c=1}}v. {{ref}}čitati{{/ref}} … Veliki rječnik hrvatskoga jezika
STI — steht für: Flughafen Cibao in der Dominikanischen Republik als IATA Code STI Group, Service Technology International Sachsen Tour International, ein Radrennen Sail Training International, eine gemeinnützige Organisation Schweizerisches… … Deutsch Wikipedia
STi — steht für: Flughafen Cibao in der Dominikanischen Republik als IATA Code STI Group, Service Technology International Sachsen Tour International, ein Radrennen Sail Training International, eine gemeinnützige Organisation Schweizerisches… … Deutsch Wikipedia
sti- — *sti germ.?, Verb: nhd. dicht sein ( Verb), steif sein ( Verb); ne. be (Verb) dense, be (Verb) stiff; Hinweis: s. *stijōn; Etymologie: idg. *stāi , *stī̆ , * … Germanisches Wörterbuch
sti — (sti), ou STIGMA (sti gma)), s. m. Dans l alphabet grec, le caractère sigma, qui vaut sigma et tau … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
sti — sb., en, er, erne (lille vej; aflukke til dyr; IT angivelse af hvor en fil er lagret), i sms. sti , fx stisystem … Dansk ordbog
stı̏h — m 〈N mn stìhovi〉 knjiž. jedinica pjesničkog govora ili jedan red pjesme, sastavljen od ritmičnih jedinica (stopa) po određenim načelima i pravilima ∆ {{001f}}bijeli ∼ovi slobodni stihovi; slobodni ∼ovi međusobno se razlikuju i po vrsti stopa i po … Veliki rječnik hrvatskoga jezika
stı̏l — m 〈N mn stìlovi〉 1. {{001f}}ukupnost odlika koje čine prepoznatljivim graditeljstvo, umjetnost, književnost itd. jednog vremena ili stvaraoca [gotički ∼; matoševski ∼] 2. {{001f}}karakterističan način pisanja, izvođenja ili izražavanja jezičnim… … Veliki rječnik hrvatskoga jezika