-
41 Manchu
I1) mandsju (person av kinesisk folkegruppe)2) ( språket) mandsjuriskIIadj. \/mænˈtʃuː\/, \/ˈmæntʃuː\/mandsjurisk -
42 mince
mins 1. verb1) (to cut into small pieces or chop finely: Would you like me to mince the meat for you?) finhakke, kverne (kjøtt)2) (to walk with short steps, in an unpleasantly dainty or delicate way: She minced over to him.) trippe, svinse2. noun(meat (usually beef) chopped up into small pieces: mince and potatoes.) kvernet/hakket kjøtt- mincer- mincing
- mincingly
- mincemeathakkeIsubst. \/mɪns\/( spesielt britisk) kjøttdeig, hakket kjøttIIverb \/mɪns\/1) (om mat, spesielt kjøtt) hakke, skjære, finhakke, finskjære2) opptre med tilgjort eleganse3) trippe, gå på en jålete måte4) ( om språk) mildne, moderere5) snakke på tilgjort måteminced meat hakket kjøtt, kjøttdeigmince one' words moderere språket sittnot mince matters\/words ta bladet fra munnen, snakke rett fra levra, ikke legge fingrene mellom -
43 Norwegian
Isubst. \/nɔːˈwiːdʒ(ə)n\/1) nordmann, norsk kvinne2) norsk (språket)IIadj. \/nɔːˈwiːdʒ(ə)n\/norsk -
44 out
(to allow to come in, go out: Let me in!; I let the dog out.) slippe inn/utut--------uteIsubst. \/aʊt\/1) (amer., hverdagslig) utvei2) ( i tennis) uteball (ball som er ute)3) ( i squash) død ball4) ( boktrykking) begravelse (feil i trykt tekst ved at ord er falt ut eller utelatt)5) permisjon, kort fritakelsethe ins and outs de minste detaljerknow the ins and outs of something kjenne noe ut og innmake an out ( typografi) utelate ord, utelate linjebe on the outs with være på kant med, være uvenner medIIverb \/aʊt\/1) ( hverdagslig) jage bort, kaste ut2) ( slang) knocke (boksing), slå ut3) ( hverdagslig) oute, forklaring: avsløre som homoseksuell, forklaring: stå frem som homoseksuell4) komme frem, bli oppdaget, dukke oppout with ( hverdagslig) komme frem medIIIadj. \/aʊt\/1) ytre2) ( om beliggenhet) avsides3) ( cricket) ute-4) ytter-, som går utover5) utgående6) ( om homoseksuell legning) åpen, ute av skapetIVadv. \/aʊt\/1) ute, utenfor, borte• he's outhan er ute\/han er ikke hjemme• shall we dine out tonight?2) fremme3) ( om bevegelse eller retning) ut, bort• out you go!4) ( også overført) ute av ledd5) ( om bok e.l.) ute, utlånt6) ( om publikasjon) være utkommet7) ( om kylling e.l.) klekket8) (om bål, lys e.l.) gått ut, slukket9) ( politikk) gått av (ikke lenger ved makten)10) i streik13) oppbrukt, sluppet opp14) gått av mote, avlegs, umoderne, ikke (lenger) på mote15) ( om unøyaktighet) feil• he is £100 out16) ( om hemmelighet e.l.) ute, kjent, røpet• there, now it's outså, nå er det sagt17) som finnesbe out være ute( cricket) være ute ( om tjenestemann) ha tjenestefri, være ute av tjeneste ( militærvesen) være ute i felten ( hverdagslig) være bevisstløs være utløpt, ha gått utvære utlovet( om tidevann) være lavvann, være fjæredet er fjære\/det er lavvannbe out after være ute etter, legge an påbe out and about ( etter sykdom) være på beina være rundt omkringbe out to være ute etter åbe out with somebody være uenig med noen ( om par) være ute (på byen) med noenout and away uten sammenligningout and out se ➢ out-and-outbe out for være ute etterout in left field ( overført) helt vilt, i tåka, uortodokstout of ut av, ut fra• get out of here!opp av• take your hands out of your pockets!ut gjennom av, ut avutenforute avav, blantav, på grunn avbe out of bed være stått oppbe out of it føle seg utenfor, være til overs ikke ha noe med saken å gjøre ikke ha noen sjansebe out of oneself være fra segbe out of something ha sluppet opp for noe, være uten noeout upon you! ( gammeldags) tvi være deg! (uttrykker avsky eller motvilje)out with bort med, vekk med, ut medout with it! ut med språket!Vprep. \/aʊt\/ (spesielt amer., hverdagslig)1) ut av, ut fra, ut gjennom2) utenforfrom out ut av, fraout of it snydens full -
45 parleyvoo
Isubst. \/ˌpɑːlɪˈvuː\/(gammeldags, hverdagslig) fransk (dvs. språket)Parleyvoo franskmannIIverb \/ˌpɑːlɪˈvuː\/parlere (fransk), snakke fransk -
46 pointed
-
47 Portuguese
Isubst. (flertall, betydning 1: Portuguese) \/ˌpɔːtjʊˈɡiːz\/1) portugiser2) ( språket) portugisiskIIadj. \/ˌpɔːtjʊˈɡiːz\/portugisisk -
48 Provençal
Isubst. \/ˌprɒvɑːnˈsɑːl\/1) provençaler2) ( språket) provençalskIIadj. \/ˌprɒvɑːnˈsɑːl\/provençalsk -
49 Punjabi
-
50 queen
kwi:n1) (a woman who rules a country, who inherits her position by right of birth: the Queen of England; Queen Elizabeth II.) dronning2) (the wife of a king: The king and his queen were both present.) dronning3) (a woman who is in some way important, excellent or special: a beauty queen; a movie queen.) dronning4) (a playing-card with a picture of a queen on it: I have two aces and a queen.) dame5) (an important chess-piece: a bishop, a king and a queen.) dronning6) (the egg-laying female of certain kinds of insect (especially bees, ants and wasps).) dronning7) ((slang) a homosexual man who assumes the female role.) homse•- queenly- queen motherdronningIsubst. \/kwiːn\/1) dronning2) ( reproduserende hunn hos sosiale insekter) dronning3) ( sjakk) dronning4) ( kortspill) dame5) (slang, spesielt feminin) homse6) (slang, amer.) flott jente7) usterilisert hunnkattMost Gracious Queen vår aller nådigste dronningQueen Anne is dead ( hverdagslig) det der er gammelt nyttqueen cake muffinsQueen City (amer.) regional hovedstadqueen of hearts ( kortspill) hjerterdamequeen of the meadow ( plantearten Filipendula ulmaria) mjødurt (amer., plante i slekten Spiraea) spirea ( den amerikanske plantearten Eupatorium purpureum) storhjortetrøstqueen of the prairie ( plantearten Filipendula rubra) præriemjødurtthe queen of the seas (gammeldags, kallenavn på Storbritannia) havets herskerinnethe Queen's English korrekt engelskqueen's pawn ( sjakk) dronningbondethe Queen's bench forklaring: avdeling av High Courtthe Queen's speech trontalenIIverb \/kwiːn\/regjere som dronningqueen a pawn ( sjakk) gjøre bonde til dronningqueen it (over) spille dronning (overfor) -
51 Rabbinic
subst. \/ræˈbɪnɪk\/( språket) rabbinsk -
52 retroversion
subst. \/ˌretrə(ʊ)ˈvɜːʃ(ə)n\/1) tilbakevending2) ( overført) tilbakegang3) ( medisin) tilbakebøyning (av livmoren)4) ( oversettelse av tekst tilbake til språket det ble oversatt fra) retroversjon -
53 rudimentary
- 'men-adjective (primitive or undeveloped: rudimentary tools.) primitiv, elementær, rudimentæradj. \/ˌruːdɪˈment(ə)rɪ\/ eller rudimental1) rudimentær, uutviklet, ufullbåren2) forkrøplet3) elementær, rudimentær4) begynnelses- -
54 Russian
-
55 Ruthenian
-
56 salt
so:lt 1. noun1) ((also common salt) sodium chloride, a white substance frequently used for seasoning: The soup needs more salt.) salt2) (any other substance formed, like common salt, from a metal and an acid.) salt3) (a sailor, especially an experienced one: an old salt.) sjøulk2. adjective(containing, tasting of, preserved in salt: salt water; salt pork.) salt-, saltaktig3. verb(to put salt on or in: Have you salted the potatoes?) strø/ha i salt, salte- salted- saltness
- salty
- saltiness
- bath salts
- the salt of the earth
- take something with a grain/pinch of salt
- take with a grain/pinch of saltsalt--------salteIsubst. \/sɔːlt\/1) ( også kjemi og overført) salt2) saltkar3) skarphet, kvikkhet, vittighet4) ( slang) gryn, spenn, pengerbelow the salt ikke ha til salt i matenbe worth one's salt være verdt lønnen sin, gjøre nytte for seg, være dyktigearn one's salt tjene til livets opphold, tjene til salt i mateneat salt with someone ( gammeldags) være noens gjestin salt saltet, i salt, nedsaltetnot be worth one's salt ikke være verdt lønnen sin, ikke gjøre nytte for segput\/drop a pinch of salt on the bird's tail forsøke å fange noen i fluktenrub salt into somebody's wounds eller rub salt into the wounds strø salt i noens sår, virke som salt i åpne sår(old) salt ( hverdagslig) en gammel sjøulksalts ( hverdagslig) luktesalt ( medisin) epsomersalt, avførende mineralsalt salte strandenger saltvann, brakkvannsit above the salt sitte øverst ved bordendensit below the salt sitte nederst ved bordendentake something with a pinch\/grain of salt ta noe med en klype saltthe salt of life livets salt\/krydder, krydderet i tilværelsenthe salt of the earth ( bibelsk) jordens saltIIverb \/sɔːlt\/, \/sɒlt\/1) salte, strø salt på2) salte ned3) (hverdagslig, om sum eller verdi) plusse på (slik at noe blir dyrere enn det egentlig er)4) ( hverdagslig) pepre, krydre5) (mineralogi, om gruve) tilføre mineraler (for å føre kjøpere bak lyset)6) ( overført) strø salt isalt away\/down ( spesielt om penger) legge til side, spare, legge på kistebunnensalt the books pynte på regnskapetIIIadj. \/sɔːlt\/1) salt, salt-, saltaktig2) ( overført) salt, bitter3) ( overført) godt krydret4) (hverdagslig, overført) drøy -
57 Samoyed
-
58 Samoyedic
-
59 Sardinian
Isubst. \/sɑːˈdɪnjən\/1) sarder, sardinier2) ( språket) sardiskIIadj. \/sɑːˈdɪnjən\/sardisk, sardinsk -
60 Scotch
sko(to put an end to (a rumour, plan etc): They scotched his attempt to become the chairman.) sette en stopper for, kveleIsubst. \/skɒtʃ\/1) (om språket, gammeldags) skotsk2) (skotsk) whiskyIIadj. \/skɒtʃ\/( gammeldags) skotsk
См. также в других словарях:
Värsta språket — Infobox Television show name = Värsta språket caption = genre = creator = developer = presenter = Fredrik Lindström starring = voices = narrated = theme music composer = opentheme = endtheme = composer = country = Sweden language = Swedish num… … Wikipedia
finska språket — • finska … Svensk synonymlexikon
North Germanic languages — North Germanic Scandinavian Geographic distribution: Northern Europe Linguistic classification: Indo European Germanic North Germanic … Wikipedia
Chokladboll — Chokladbollar mit Kokosstreuseln Der Chokladboll (Plural: chokladbollar; deutsch: „Schokoladenball”), der im Schwedischen auch havreboll („Haferball”) oder negerboll („Negerball”) genannt wird, ist eine kleine kugelförmige Backwarenspezialität… … Deutsch Wikipedia
Skåneland — This region should not be confused with Skånland in Norway. Skåneland, or Skånelandskapen, (Scanian Provinces in English) are Swedish denominations based on the Latin name Terra Scaniae ( Scania Land ), used for the historical Danish land in… … Wikipedia
Swedish grammar — Swedish is descended from Old Norse. Compared to its progenitor, Swedish grammar is much less characterized by inflection . Modern Swedish has two genders and no longer conjugates verbs based on person or number. Its nouns have lost the… … Wikipedia
Swedish dialects — can be categorized into Traditional Dialects (with no Standard Swedish influence) and Modern Dialects (with various degrees of Standard Swedish influence). Contents 1 Traditional dialects 2 See also 3 References … Wikipedia
Fredrik Lindström — (born june 27, 1963 in Eskilstuna, Södermanland County) is a Swedish linguist, comedian, film director and presenter.In the 2000s, Lindström has become a household name in Sweden through his documentary series Värsta språket about the Swedish… … Wikipedia
Heinrich Gottfried Ollendorff — Heinrich Gottfried Ollendorff,auch Henri Ollendorff, (* 1803 in Rawicz bei Posen; † 3. April 1865 in Paris) war ein deutscher Grammatikschreiber und Sprachpädagoge. Sein als Ollendorff Methode bekanntgewordenes Verfahren zur lebendigen Erlernung… … Deutsch Wikipedia
Henri Ollendorff — Heinrich Gottfried Ollendorff,auch Henri Ollendorff, (* 1803 in Rawicz bei Posen; † 3. April 1865 in Paris) war ein deutscher Grammatikschreiber und Sprachpädagoge. Sein als Ollendorff Methode bekanntgewordenes Verfahren zur lebendigen Erlernung… … Deutsch Wikipedia
Schwedische Sprache — Schwedische Sprache. Das Gebiet der schwedischen Sprache ist im allgemeinen das schwedische Reich, nur daß im Norden das Finnische und Lappische sich noch gehalten hat, während anderseits in Finnland das Schwedische Schriftsprache ist. Unter den… … Meyers Großes Konversations-Lexikon