-
81 dignified
((negative undignified) stately, serious or showing dignity: She decided that it would not be dignified to run for the bus.) verdig, fornemærverdigadj. \/ˈdɪɡnɪfaɪd\/1) verdig, ærverdig2) fornem, edel, fin3) høytidelig, stateligdignified language soignert (språk)stil -
82 dirt
də:t 1. noun(any unclean substance, such as mud, dust, dung etc: His shoes are covered in dirt.) skitt, søle- dirty2. verb(to make or become dirty: He dirtied his hands/shoes.) skitne til, bli skitten- dirt-cheap
- dirt tracklort--------skandale--------skitt--------smuss--------sølesubst. \/dɜːt\/1) gjørme, søle, løs jord, grus2) (hverdagslig, også overført) møkk, skitt3) uanstendig språk4) ( slang) skittkasting5) (slang, amer.) gryn (penger)6) ( slang) vanlig sigarett (i motsetning til marihuanasigarett)as common as dirt tretten på dusinetdo dirt to somebody ( slang) sverte noeneat dirt svelge en ydmykelsefling\/throw dirt at somebody ( hverdagslig) sverte\/baktale noen, prate skitt om noentreat somebody like dirt behandle noen som dritt -
83 dub
I past tense, past participle - dubbed; verb1) (to give (a film) a new sound-track (eg in a different language).) dubbe, legg på ny lyd2) (to add sound effects or music to (a film etc).) ettersynkronisere•- dubbingII past tense, past participle - dubbed; verb(to nickname: He was dubbed Shorty because of his size.) kalle; få som kjælenavn/klengenavnIsubst. \/dʌb\/(amer., slang) klossmajorflub the dub skulke ødelegge, rote til, forkludreIIsubst. \/dʌb\/( film e.l.) dubbing, dubbet tale, ettersynkronisert tale, ettersynkronisert lydIIIverb \/dʌb\/1) slå noen til ridder2) ( ofte spøkefullt) døpe (til), kalle, betegne som, gi klengenavn3) ( om fiske) sette (kunstig) flue på (krok)4) ( om lær) smøre, smøre inn, impregnere5) ( teknikk) avrette, glatte, pusse6) (amer., slang) misse, mislykkes medIVverb \/dʌb\/dubbe, ettersynkronisere, oversette dialog til et annet språka dubbed version en ettersynkronisert\/oversatt versjon, en dubbet versjon -
84 ear
I iə noun1) (the part of the head by means of which we hear, or its external part only: Her new hair-style covers her ears.) øre2) (the sense or power of hearing especially the ability to hear the difference between sounds: sharp ears; He has a good ear for music.) hørsel, gehør•- earache- eardrum
- earlobe
- earmark
- earring
- earshot
- be all ears
- go in one ear and out the other
- play by ear
- up to one's ears in
- up to one's ears II iə noun(the part of a cereal plant which contains the seed: ears of corn.) aksøreIsubst. \/ɪə\/1) øre2) (musikk, språk) gehør, øre, sans3) øre, hank, (feste)flens4) ( i avis) rammeannonse, rammeoppslagbe all ears ( hverdagslig) være lutter ørefeel one's ears burning bli varm om ørene ( overført) føle på seg at noen snakker om engain somebody's ear få noen til å lytte (til seg)give one's ears to\/for something gi\/betale hva som helst for noegive somebody a thick ear klappe til noen, gi noen en skikkelig ørefikgive a willing ear to lytte til, låne øre tilhave an ear for music eller have an ear for rhythm ha gehør, rytmefølelse, rytmesans, ha øre for musikk, være musikalskhave somebody's ear ha innflytelse, ha en persons oppmerksomhethave\/keep an\/one's ear to the ground holde seg godt informert, ha et åpent øre for hva som rører seg i tidenincline one's ear to something (villig) lytte til\/på, låne øre til noemake a pig's ear of something se ➢ pig, 1on my ear (irsk, kun om 1. person entall) småfullplay by ear ( om musikkstykke) spille etter gehøret\/hukommelsen, spille uten noter (overført, også play it by ear) føle seg frem, ta ting som de kommerpull somebody's ear eller pull somebody by the ear dra noen i øret, klype noen i øretring in someone's ears ringe i ørene på noen, gi gjenlyd\/gjenklang hos noenstop one's ears holde for ørene ( overført) vende det døve øret tilturn a deaf ear to vende det døve øret tilup to one's ears with something opp til ørene med noeIIsubst. \/ɪə\/( botanikk) aksbe in the ear stå i aksIIIverb \/ɪə\/( botanikk) danne aks, sette aks -
85 easy
1) (not difficult: This is an easy job (to do).) lett(vint), enkel(t), uanstrengt2) (free from pain, trouble, anxiety etc: He had an easy day at the office.) lett, behagelig3) (friendly: an easy manner/smile.) mild, avvæpnende, omgjengelig4) (relaxed; leisurely: The farmer walked with an easy stride.) makelig, behagelig, vidlett--------lettvint--------roligIverb \/ˈiːzɪ\/( rosport) forklaring: slutte å ro, hvile åreneIIadj. \/ˈiːzɪ\/1) lett, enkel, lettvintenkel mat \/ mat som er lett å tilberede2) rolig, trygg, ubekymret, sorgløs3) ( om person) føyelig, lett på tråden (mest om kvinner)4) bekvem, behagelig, makelig5) ( overført) ledig, lett, utvungen, ubesværet6) mild, lett, svaken svak skråning\/helling7) ( handel) rimelig, tilgjengelig, letttilgangen på lånemidler er god \/ det er lett å låne penger8) ( hverdagslig) likegyldigbe in\/on Easy Street ( hverdagslig) sitte (midt) i smørøyetbe under easy sail ( sjøfart) føre passende seilcome easy to somebody falle lett for noendead easy så lett som ingenting, lett som bare det, veldig lett, en smal sakeasy as pie lett som ingenting, en smal sak(an) easy favourite storfavoritt, klar favorittan easy fit god passformeasy on the eye\/ear ( hverdagslig) en fryd for øyet\/øreteasy to get on with lett å omgås med, omgjengeligI'm easy! ( hverdagslig) det er det samme for meg!it's easy for you to talk! det kan du si!, du kan saktens snakke!of easy virtue ( gammeldags) lett på trådenon easy terms på rimelige vilkår\/betingelser på avbetalingwhen money is easy prices rise når pengene sitter løst, går prisene oppIIIadv. \/ˈiːzɪ\/1) lett, trygt, rolig2) langsomt, roligeasier said than done lettere sagt enn gjort(go) easy! ta det med ro!, vær forsiktig!easy astern! ( sjøfart) sakte akterover!easy come, easy go se ➢ come, 2easy does it! forsiktig nå!, vær forsiktig!, ta det rolig!go easy kjøre saktego easy on somebody behandle noen med varsomhet• go easy on the boy!go easy on something være forsiktig med noe, spare på noe• go easy on the milk!vær forsiktig med melken! \/ spar på melken!slakke\/fire på kravenego easy with something behandle noe forsiktiglet somebody off easy la noen slippe billig unnastand easy! på stedet hvil!, hvil!take it easy! ta det rolig!take something easy ta (altfor) lett på noe -
86 Egyptian
Isubst. \/ɪˈdʒɪpʃ(ə)n\/1) egypter2) egyptisk språk3) ( typografi) egyptienneIIadj. \/ɪˈdʒɪpʃ(ə)n\/egyptisk -
87 English
'iŋɡliʃ 1. adjective(of England or its inhabitants: three English people; the English language.) engelsk2. noun(the main language of England and the rest of Britain, North America, a great part of the British Commonwealth and some other countries: He speaks English.) engelskIsubst. \/ˈɪŋɡlɪʃ\/, \/ˈɪŋlɪʃ\/engelsk (språk)American English amerikansk engelsk (engelsk slik det blir snakket og skrevet i USA)in plain English rett ut, uten omsvøpthe English engelskmenneneIIverb \/ˈɪŋɡlɪʃ\/, \/ˈɪŋlɪʃ\/1) ( sjelden) oversette til engelsk2) anglisereEnglished by oversatt til engelsk avIIIadj. \/ˈɪŋɡlɪʃ\/, \/ˈɪŋlɪʃ\/engelsk -
88 Englishism
subst. \/ˈɪŋɡlɪʃɪ(zə)m\/, \/ˈɪŋlɪʃɪ(zə)m\/1) ( om språk) anglisisme2) engelsk karaktertrekk, engelsk sedvane3) anglofili -
89 Erse
-
90 expression
- ʃən1) (a look on one's face that shows one's feelings: He always has a bored expression on his face.) uttrykk2) (a word or phrase: `Dough' is a slang expression for `money`.) uttrykk3) ((a) showing of thoughts or feelings by words, actions etc: This poem is an expression of his grief.) uttrykk, tegn, ytring4) (the showing of feeling when eg reciting, reading aloud or playing a musical instrument: Put more expression into your playing!) uttrykksfullhet, følelseblikk--------uttrykksubst. \/ɪkˈspreʃ(ə)n\/, \/ekˈspreʃ(ə)n\/1) ytring, tilkjennegivelse, uttrykk2) (språk, matematikk, data e.l) uttrykk(småte), fremstillingsform, tegn3) (ansikts)uttrykk4) uttrykksfullhet, følelse• ... he said with infinite expression... sa han med uendelig uttrykksfullhet5) ( musikk) foredrag6) det å presse utexpression of something uttrykk for noefind\/seek expression in finne sitt uttrykk igive expression to uttrykke, gi uttrykk for -
91 faculty
'fækəltiplural - faculties; noun1) (a power of the mind: the faculty of reason.) evne, anlegg2) (a natural power of the body: the faculty of hearing.) sans, evne3) (ability or skill: She has a faculty for saying the right thing.) evne, anlegg, dyktighet4) ((often with capital) a section of a university: the Faculty of Arts/Science.) fakultetevne--------fakultetsubst. \/ˈfæk(ə)ltɪ\/1) evne, sans2) (spesielt amer.) dyktighet, særlig evne, talent, egenskap3) ( universitet) fakultet4) ( universitet) fakultet(smedlemmer), fakultetets lærerstab5) (amer.) lærerkollegium, lærerstab6) ( gammeldags) autorisasjon, tillatelse7) ( spesielt kirkelig) dispensasjon, særlig tillatelsedispensasjonsdomstol\/dispensasjonsrettbe in possession of all one's faculties være ved sine fulle fem, ha alle sansene i beholdcourt of faculties ( spesielt kirkelig) dispensasjonsdomstol, dispensasjonsrettfaculty for evne til, talent for -
92 Faeroese
Isubst. \/ˌfeərəʊˈiːz\/1) ( flertall samme) færøying, færing2) ( språk) færøyskIIadj. \/ˌfeərəʊˈiːz\/færøysk -
93 filth
filƟ(anything very dirty or foul: Look at that filth on your boots!) skitt, søle, møkk- filthyskitt--------smuss--------sølesubst. \/fɪlθ\/1) smuss, lort, skitt, griseri, søle2) snusk, uanstendighet, sjofelhet, pornografi3) slibrighet, svinsk språk -
94 filthy
1) (very dirty: The whole house is absolutely filthy.) møkket, griset2) (obscene: a filthy story.) sjofel, skittenheslig--------stygg--------ubehageligadj. \/ˈfɪlθɪ\/1) skitten, uren, grisete2) snuskete, uanstendig3) rusk-, ruskete4) ( hverdagslig) elendig, dårligfilthy lucre ussel vinning ( spøkefull) pengerfilthy rich ( hverdagslig) søkkrik• the Johnson's are well-off, but not filthy richJohnsons er velstående, men ikke søkkrikefilthy with money stinn av penger -
95 fine
I 1. adjective1) ((usually of art etc) very good; of excellent quality: fine paintings; a fine performance.) fin, glimrende2) ((of weather) bright; not raining: a fine day.) fin, pen, deilig, vakker3) (well; healthy: I was ill yesterday but I am feeling fine today!) fin, bra, i fin form4) (thin or delicate: a fine material.) fin, tynn, lett5) (careful; detailed: Fine workmanship is required for such delicate embroidery.) fin, detaljert6) (made of small pieces, grains etc: fine sand; fine rain.) fin(malt), finknust, fin(kornet)7) (slight; delicate: a fine balance; a fine distinction.) fin, subtil, smekker8) (perfectly satisfactory: There's nothing wrong with your work - it's fine.) fin2. adverb(satisfactorily: This arrangement suits me fine.) fint, bra, godt3. interjection(good; well done etc: You've finished already - fine!) fint!; flott!; storartet!- finely- finery
- fine art II 1. noun(money which must be paid as a punishment: I had to pay a fine.) bot, mulkt, avgift2. verb(to make (someone) pay a fine: She was fined $10.) ilegge bot, bøtlegge(s)bot--------fin--------mulkt--------pen--------skjønn--------vakkerIsubst. \/faɪn\/1) ( jus) bot, mulkt, bøtestraff• impose a fine of £100 on him2) vakkert værfine for contempt of court ( jus) rettergangsbotin fine kort sagt, i ett ord til sistIIverb \/faɪn\/1) bøtelegge, idømme bot• they fined him £100han ble idømt en bot på £1002) rengjøre, raffinere, rense (væske, spesielt øl og vin), klare3) ( om metaller) ferske4) fortynne, spisse, gjøre skarp5) ( overført) modifisere, bortforklare6) ( om væske) klarne, rengjøres, rensesfine away\/down fortynnes, smalne, minske, svinne bort, smelte bort ( om væske) bli fin, bli klar, klarnefine up (austr., hverdagslig, om været) klarneIIIadj. \/faɪn\/1) utmerket, dyktig, ordentlig, fremstående, fin• that's very fine but...det er vel og bra, men...2) vakker, storartet, stilig, flott, fin3) (om dag, vær) pen, vakker, fin (betyr ofte at det ikke regner)det regnet hele morgenen, men det ble pent senere• what a fine morning!4) elegant, fin, dannet, verdig5) utsøkt, forfinet, edel6) ( spøkefullt) fin, nydelig• a fine excuse!7) fin, finkornet, tynn, spiss, kvass, skarp, smal, sped8) ( om metaller e.l.) ren9) (om sinne, omdømme e.l.) følsom, skarp10) ( om forskjell e.l.) subtil, fin, litenfine! bra!, utmerket! javel, da!, OK!fine doings ( også ironisk) fine greiera fine fellow stilig karfine manners gode manererfine print ( boktrykking) liten skriftfine writing høylitterært språkI feel fine jeg har det brain fine kort sagt, som en oppsummeringone fine day en vakker dag, en gangthis is a fine mess! her ser det ut!you're a fine one to talk! og det sier du!IVadv. \/faɪn\/fint, utmerket -
96 Finnish
Isubst. \/ˈfɪnɪʃ\/finsk (språk)IIadj. \/ˈfɪnɪʃ\/finsk, finlandsk -
97 florid
adj. \/ˈflɒrɪd\/1) ( overført) overpyntet2) ( om språk) utstudert, snirklete3) ( arkitektur) overlesset4) ( om ansiktsfarge) rødmusset, rødlett -
98 flowing
strømadj. \/ˈfləʊɪŋ\/1) flytende, strømmende, flommende2) (om hår, klesplagg) bølgende, flagrende3) ( om språk) flytende4) (om stil, form e.l.) ledig, ubesværet, elegant5) ( om linjer) mykflowing lines se ➢ line, 1flowing tide se ➢ tide, 1with flowing sails se ➢ sail, 1with flowing sheets se ➢ sheet, 1 -
99 fluent
'fluənt1) ((of a language etc) smoothly and skilfully spoken: He spoke fluent French.) flytende2) ((of a person) able to express oneself easily: He is fluent in English.) som har ordet i sin makt, ordhag•- fluency- fluentlyflytendeadj. \/ˈfluːənt\/1) lettflytende, ledig2) ( om formuleringsevne) flytende3) flytende, glidende, myk4) (overført, sjelden) ustadig, ubestemt, vekslendefluent in flink i, god ifluent speaker se ➢ speaker -
100 fustian
Isubst. \/ˈfʌstɪən\/1) forklaring: tykt kipret bomullsstoff2) ( i språk) svulst(ighet), bombast, ordgyteriIIadj. \/ˈfʌstɪən\/1) lagd av tykt kipret bomullsstoff2) svulstig, bombastisk, oppblåst3) ussel, verdiløs
См. также в других словарях:
sprak — vb., præt. af sprække, II … Dansk ordbog
språk — s ( et, språk) … Clue 9 Svensk Ordbok
Kanak Sprak - 24 Mißtöne vom Rande der Gesellschaft — Kanak Sprak – 24 Mißtöne vom Rande der Gesellschaft ist der Titel eines Buches, mit dem sein Autor Feridun Zaimoğlu zunächst als „Undergroundautor“ und „Bürgerschreck der deutschen Literaturszene“ wahrgenommen wurde, bevor er 2003 beim Ingeborg… … Deutsch Wikipedia
Kanak Sprak – 24 Mißtöne vom Rande der Gesellschaft — ist der Titel eines Buches, mit dem sein Autor Feridun Zaimoğlu zunächst als „Undergroundautor“ und „Bürgerschreck der deutschen Literaturszene“ wahrgenommen wurde, bevor er 2003 beim Ingeborg Bachmann Wettbewerb mit dem Preis der Jury für seine… … Deutsch Wikipedia
Kanak Sprak — is a German sociolect created by Turkish male youth in Germany in late 1980s. The sociolect is named almost uniformally this way after the book Kanak Sprak (1995) by German Turkish author Feridun Zaimoğlu. Its name means roughly Kanake talk ,… … Wikipedia
Kanak Sprak — bezeichnet: Türkendeutsch, den deutschen Soziolekt türkischer Migrantengruppen in Ballungszentren Deutschlands; siehe Kanake (Schimpfwort) #Kanak Sprak Kanak Sprak – 24 Mißtöne vom Rande der Gesellschaft, eine Sammlung halbfiktiver Interviews,… … Deutsch Wikipedia
Mera ur kärlekens språk — Swedish poster. Mera ur kärlekens språk (More from the Language of Love a.k.a. More about the Language of Love) is a 1970 sequel to Language of Love. It dealt more with alternative sexuality and life styles and the disabled but was equally… … Wikipedia
malajiska — • språk … Svensk synonymlexikon
sprack — ˈsprak adjective Etymology: probably of Scandinavian origin; akin to Old Norse sprækr lively; akin to Old English spearca spark more at spark dialect Britain : alert, active, lively, nimble … Useful english dictionary
sprauchle — ˈspräḵəl intransitive verb Etymology: probably of Scandinavian origin; akin to Old Norse sprökla to thrash about, sparka to kick; akin to Old English spearca spark more at spark dialect Britain : clamber, scramble, sprawl * * * sprauchle… … Useful english dictionary
Feridun Zaimoğlu — Feridun Zaimoglu Feridun Zaimoglu, türkische Schreibweise Feridun Zaimoğlu, (* 4. Dezember 1964 in Bolu, Türkei) ist ein deutscher Schriftsteller und bildender Künstler türkischer Herkunft. Inhaltsverzeichnis 1 … Deutsch Wikipedia