-
41 edge
e‹ 1. noun1) (the part farthest from the middle of something; a border: Don't put that cup so near the edge of the table - it will fall off; the edge of the lake; the water's edge.) (ut)kant, rand2) (the cutting side of something sharp, eg a knife or weapon: the edge of the sword.) egg, odd, bitt3) (keenness; sharpness: The chocolate took the edge off his hunger.) brodd; skarphet2. verb1) (to form a border to: a handkerchief edged with lace.) kante2) (to move or push little by little: He edged his chair nearer to her; She edged her way through the crowd.) rykke, lirke, skyve forsiktig•- edging- edgy
- edgily
- edginess
- have the edge on/over
- on edgekantIsubst. \/edʒ\/1) (på kniv, våpen e.l.) egg, skarp kant2) (på ski, skøyter) kant, egg, skjær3) ( overført) skarphet, agg4) sultfornemmelse5) (ytter)kant, utkant6) bredd, rand7) ( boktrykking) snitt8) fordelbe on the ragged edge of være på fallittens rand ha nervene på høykant, holde på miste selvbeherskelsenby a slight edge med svak margindo the inside\/outside edge ( på ski) svinge på innerskjæret\/ytterskjæretgive an edge to something slipe egg på noe, skjerpe noegive somebody the edge of one's tongue snakke skarpt til noen, skjelle noen uthave an edge over somebody (amer., hverdagslig) ha overtaket på noen, ha en fordel fremfor noen, ha et lite forsprang på noen, være noen overlegennot to put too fine an edge upon it enkelt uttrykt, kort sagton edge i helspenn, irritabel, nervøson the edge of på nippet til åon the edge of one's seat ( overført) helt på tuppene, på randen avplace\/put\/set on edge stille på høykantput an edge on\/to something slipe egg på noe, skjerpe noeset somebody's nerves on edge gå noen på nerveneset somebody's teeth on edge gi noen frysninger, gi noen kuldegysningerIIverb \/edʒ\/1) kante, sette kanter på2) slipe, sette egg på3) ( også overført) skjerpe, gi en skarp klang4) rykke fremover, lirke5) fortrenge (litt etter litt), skyve til sidenskyve noen i bakgrunnen \/ trenge seg foran noen6) ake seg, skyve seg7) ( om ski) kante, sette på skråedge away trekke (eller dra) seg vekk, liste (eller snike) (seg)edge off komme seg unna, lure seg unnaedge one's way skubbe seg fremover, bane seg vei -
42 sweep
swi:p 1. past tense, past participle - swept; verb1) (to clean (a room etc) using a brush or broom: The room has been swept clean.) feie, koste, sope2) (to move as though with a brush: She swept the crumbs off the table with her hand; The wave swept him overboard; Don't get swept away by (= become over-enthusiastic about) the idea!; She swept aside my objections.) feie, koste; rive med3) (to move quickly over: The disease/craze is sweeping the country.) gå/feie over; hjemsøke4) (to move swiftly or in a proud manner: High winds sweep across the desert; She swept into my room without knocking on the door.) feie, suse, skride2. noun1) (an act of sweeping, or process of being swept, with a brush etc: She gave the room a sweep.) feiing, kosting, soping2) (a sweeping movement: He indicated the damage with a sweep of his hand.) feiende bevegelse, sving3) (a person who cleans chimneys.) (skorsteins)feier4) (a sweepstake.) lotteri•- sweeper- sweeping
- sweeping-brush
- at one/a sweep
- sweep someone off his feet
- sweep off his feet
- sweep out
- sweep the board
- sweep under the carpet
- sweep upsopeIsubst. \/swiːp\/1) feiing, soping, måking2) feiende bevegelse, sveip, drag, strøk, kast, sving3) (skorsteins)feier, gatefeier4) ( i terreng) (lang) strekning, bredt område, lang skråning, lang kurve, lang rad5) rekkevidde, synsvidde, omfang, spennvidde6) ( sjøfart og militærvesen) paravane, minesveiper, minesveiping, patruljering, finkjemming7) ( sport) storseier, brakseier, erobring, seier i samtlige øvelser8) ( kortspill) rent bord, slem9) brønnvippe, styreåre, vindmøllevinge10) usling, lømmelat one sweep eller in one sweep på en gang, i ett (eneste) sveipmake a clean sweep gjøre rent bord(carriage) sweep svinget innkjørsel, svinget oppkjørsela sweep of one's hand en feiende håndbevegelsesweep of shoulder skulderbreddesweep of the oar åretaksweeps det som er feid oppwithin the sweep of something innen noens rekkeviddeII1) feie, sope2) ( om vær og vind) feie (over), feie langs, suse, fare over, slå, skylle3) ( overført) herje, fare herjende frem over, ta med storm, feie (gjennom)4) gli raskt, fare over, suse over, komme farende, jage5) skride frem, seile frem6) ( om kyst e.l.) strekke seg, utbre seg, bøye av7) ( også overført) gjennomsøke, sveipe, dregge, feie rent8) stryke, røre, kjærtegne, gli over (om blikk)9) ( sport e.l.) vinne overlegent, vinne alle grener, vinne alle klasser10) ( militærvesen) bestrykebe swept off one's feet ( overført) bli revet med, bli begeistret, bli tatt med storm bli kastet over endesweep along trekke med segsweep aside feie\/føyse til sidesweep away eller sweep off sope\/skylle vekk, feie med seg, feie unna ( overført også) avskaffe, rydde av veiensweep clean feie (rent)sweep down feie ned, feie utsweep out feie ut, feie rentsweep the board gjøre rent bordsweep up feie opp, skrape sammenswept of tom for, tømt for -
43 tie
1. present participle - tying; verb1) ((often with to, on etc) to fasten with a string, rope etc: He tied the horse to a tree; The parcel was tied with string; I don't like this job - I hate being tied to a desk.)2) (to fasten by knotting; to make a knot in: He tied his shoelaces.)3) (to be joined by a knot etc: The belt of this dress ties at the front.)4) (to score the same number of points etc (in a game, competition etc): Three people tied for first place.)2. noun1) (a strip of material worn tied round the neck under the collar of a shirt: He wore a shirt and tie.) slips2) (something that joins: the ties of friendship.) (vennskaps)bånd, lisse, snor3) (an equal score or result (in a game, competition etc); a draw.) uavgjort kamp4) (a game or match to be played.) omkamp•- tie someone down
- tie down
- tie in/upbinde--------slipsIsubst. \/taɪ\/1) bånd, lisse, snor, snøre2) slips3) ( overført) bånd, lenke4) hemsko, klamp om foten5) ( konkurranse e.l.) lik poengsum, uavgjort, dødt løpdet endte uavgjort \/ det ble dødt løpkampen skal spilles om igjen \/ det blir omkamp6) (britisk, sport) kamp, møte7) ( i noteskrift) (binde)bue, sløyfe8) ( bygg) bindebjelke, strekkbjelke, hanebjelke9) (jernbane, amer.) sville10) (amer.) lavhælt snøresko, spaserskoblack tie smokingno ties attached uten forpliktelserties of blood blodsbåndwhite tie kjole og hvittIIverb \/taɪ\/1) ( også overført) binde (fast), lenke (fast), knytte2) ( sjøfart) fortøye3) ( medisin) underbinde4) ( i noteskrift) binde sammen (med en bue)5) ( sport) spille uavgjort, komme likt (med samme poengsum), løpe dødt løpfit to be tied ( hverdagslig) fra seg av sinne, rasendemy tongue is tied min munn er lukket (med sju segl)ride and tie se ➢ ridetie a knot knytte en knutetie down ( også overført) binde• I was tied down by my children\/my jobjeg var bundet av barna mine\/arbeidet mitttied up in ( også overført) viklet inn itie in passe inn, samordne• can you tie in your holiday plans with ours?stemme, henge sammen( handel) kobletie into (amer., hverdagslig) gå til angrep påtie one on (amer., hverdagslig) bli på en snurr, bli fulltie someone hand and foot ( også overført) binde noen på hender og føttertie someone (up) in knots gjøre noen helt forvirrettie the knot ( hverdagslig) gifte seg, knytte (ekteskaps)båndtie up bunte sammen, snøre i hop, slå hyssing rundt, binde fast ( om en sak eller et problem) nøste opp, løse, ordne opp i• I'm sorry, but we are tied up all weekbeklager, men vi er opptatt hele ukenhindre, stoppe• you tie up the traffic!( eiendom og kapital) binde, båndleggefikse, ordne opp itie up with ha sammenheng med, henge (nært) sammen med -
44 game
ɡeim 1. noun1) (an enjoyable activity, which eg children play: a game of pretending.) lek2) (a competitive form of activity, with rules: Football, tennis and chess are games.) spill3) (a match or part of a match: a game of tennis; winning (by) three games to one.) kamp4) ((the flesh of) certain birds and animals which are killed for sport: He's very fond of game; ( also adjective) a game bird.) vilt2. adjective(brave; willing; ready: a game old guy; game for anything.) modig, villig, med på alt- gamely- games
- gamekeeper
- game point
- game reserve
- game warden
- the game is upkamp--------lek--------modig--------spillIsubst. \/ɡeɪm\/1) spill, lek2) (spesielt amer.) kamp3) (spill)parti4) vunnet spill, game (tennis), sett (bordtennis og badminton)5) ( kortspill) utgang6) stilling, poengstilling7) forehavende, plan8) lek, spøk, tull, knep, triks, påfunn• what a game!• I'm tired of all his games!9) spill10) ( hverdagslig) bransje11) mot, utholdenhetahead of the game tidlig ute, i forkant av noeanyone's game konkurranse med uvisst utfall, åpen konkurransebeat someone at his own game slå noen på hjemmebanebe in the game være med i spillet, være innblandetbe off one's game være ute av form, ikke være i slagbe on one's game være i god form, være i slagbe on the game (britisk, slang) trekke på gaten (være prostituert)be up to game være ute etter noe, drive med noe• what game is he up to?children's game barnelekfly at higher game ( overført) sikte høyere, ha høyere målfun and games se ➢ fun, 1the game is up\/over spillet er over, slaget er tapta game of chess et parti sjakkthe game of politics det politiske spilletgame, set and match game, set og match (tennis); avgjørende seier (overført)game time ( hverdagslig) (på) alvor, på tide å få gjort det som skal gjøres• OK, it's game time, let's give it our bestOK, nå er det alvor, la oss gjøre vårt bestegive the game away avsløre alt, røpe alt, forsnakke seghave a game with somebody fleipe med noen• you're having a game with me, you fool!du fleiper med meg, din tosk!know someone's game eller be up to someone's game vite hva noen er ute etter, kjenne noens triksmake a game of somebody gjøre narr av noennone of your games! ikke prøv deg!, ikke finn på noe tull!play a good game of... spille... godtplay an underhand game bruke knep, spille fordektplay games spille spill, leke leker, leke, tulle, skape seg• stop playing games with the remote!play games with somebody ( overført) leke med noen (for å forvirre eller villede), være overfladisk opptatt av noenplay someone's game gå noens ærendplay the game spille fair, følge spillereglene, være fair, opptre rettferdig, holde seg til reglene, opptre sportslig• that's not playing the game!put somebody off one's game vippe noen av pinnen, forvirre noenthe name of the game alfa og omega, det vesentligethrow a game tape med hensikttwo can play at that game ( overført) jeg kan også spille det spillet, du får igjen med samme myntIIsubst. \/ɡeɪm\/1) ( dyr som er gjenstand for jakt) vilt2) ( også overført) bytte, lovlig bytte, målbe an easy game for somebody ( overført) være et lett bytte for noenIIIverb \/ɡeɪm\/spille hasardgame away spille bortIVadj. \/ɡeɪm\/1) jakt-, vilt-2) modig, standhaftig, besluttsom, utholdendebe game (for) ha lyst (til), ville være med (på), være lysten på, være sugen pådet er ikke meg imot\/gjerne for megbe game to do something ha lyst til å gjøre noe, være lysten\/sugen på å gjøre noedie gaming dø kjempende, være utholdende like til det sisteVadj. \/ɡeɪm\/halt, lam• as a result of the accident, he had a game arm -
45 kill
kil 1. verb(to cause the death of: He killed the rats with poison; The outbreak of typhoid killed many people; The flat tyre killed our hopes of getting home before midnight.) drepe, slå i hjel, slakte2. noun(an act of killing: The hunter was determined to make a kill before returning to the camp.) drap, dreping- killer- kill off
- kill timedrep--------drepeIsubst. \/kɪl\/1) det å drepe, det å nedlegge, det å slakte, det å felle, nedlegging av bytte2) bytte, byttedyr3) jaktutbytte4) ( militærvesen) ødeleggelse, senking (av fiendtlig fartøy), nedskyting (av fiendtlig fly), ødelagt fiendtlig materiellbe in at the kill ( overført) være med når noe skjer være til stede når byttet nedleggesmove in for the kill sette inn nådestøtet, sette inn dødsstøtetIIverb \/kɪl\/1) drepe, myrde, slå i hjel, begå drap2) ( om dyr) slakte, avlive, nedlegge (i jakt), felle (i jakt)3) ( overført) knuse, tilintetgjøre4) ( hverdagslig) torpedere, kverke, forkaste5) (overført, om litteratur e.l.) slakte6) ( militærvesen) ødelegge, senke (om fartøy), skyte ned (om fly)7) skru av, slå av8) ( om motor) stanse, kvele9) (avis, artikkel) stanse utgivelsen av, stanse trykkingen av10) overanstrenge seg11) nøytralisere, dempe (virkningen av noe)14) ( ishockey) forklaring: forhindre at motstanderen scorer i løpet av en periode hvor en eller flere spillere er utvist16) ( metallurgi) deoksidere (stål) (før man tømmer det i en støpeform), fjerne fjæringen (i wire e.l.), kaldvalse platemetall for å hindre vridning17) ( hverdagslig) tømme, knekke, gjøre kål påbe killed omkomme, bli dreptbe killed in action falle i kampdressed to kill flott kleddkill a bill forkaste et lovforslagkill a story ( hverdagslig) kvele en historie, undertrykke en historie, ta tilbake en historiekill by inches drepe langsomt, pine i hjel, torturere til dødekill by poison se ➢ poison, 1kill off gjøre kål på, ta knekken på, rydde av veien (overført, om person i roman e.l.) la døkill oneself ( overført) overanstrenge seg, slite seg utknekke sammen i latter, le godtkill or cure (om et drastisk\/ekstremt tiltak) det får briste eller bærekill someone with kindness ta livet av noen med godhet, dulle for mye med noenkill the ball ( fotball) legge ballen død, dempe ballen ( tennis) drepe ballen (slå en ball som er umulig for motstanderen å ta)kill time få tiden til å gå, slå i hjel tidenkill two birds in one stone slå to fluer i en smekkthou shalt not kill ( bibelsk) du skal ikke slå i hjelyou're killing me! jeg dør av latter ( spøkefullt) veldig morsomt! -
46 mark
1. noun1) ((also Deutsche Mark, Deutschmark) the standard unit of German currency before the euro.)2) (a point given as a reward for good work etc: She got good marks in the exam.)3) (a stain: That spilt coffee has left a mark on the carpet.)4) (a sign used as a guide to position etc: There's a mark on the map showing where the church is.)5) (a cross or other sign used instead of a signature: He couldn't sign his name, so he made his mark instead.)6) (an indication or sign of a particular thing: a mark of respect.)2. verb1) (to put a mark or stain on, or to become marked or stained: Every pupil's coat must be marked with his name; That coffee has marked the tablecloth; This white material marks easily.)2) (to give marks to (a piece of work): I have forty exam-papers to mark tonight.)3) (to show; to be a sign of: X marks the spot where the treasure is buried.)4) (to note: Mark it down in your notebook.)5) ((in football etc) to keep close to (an opponent) so as to prevent his getting the ball: Your job is to mark the centre-forward.)•- marked- markedly
- marker
- marksman
- marksmanship
- leave/make one's mark
- mark out
- mark timekjennemerke--------markere--------merkeIsubst. \/mɑːk\/1) merke, flekk, prikk• who has left these dirty marks on my new book?2) (kjenne)tegn, kjennemerke, uttrykk (for), vitnesbyrd (om)3) merke, bumerke• John Smith, his mark4) tegn, skilletegn5) ( ved flyging) landemerke, sjømerke6) ( på en skala e.l.) strek, merke, (normal) standard, innstilling7) karakter, poeng, anmerkning8) ( også overført) mål, blink, solar plexus (i boksing), skyteskive, offer9) ( sport) startsted, startgrop10) merke, model (av fly e.l.)11) ( hverdagslig) type, stildet er akkurat noe for deg, det er akkurat din stil, det er helt typisk degan easy mark ( hverdagslig) et takknemlig offer, lettlurtbelow the mark utilfredsstillende, under gjennomsnittet ikke i form, ikke i slagbeside the mark ved siden av (målet), på siden, feil, irrelevantdiscriminating mark kjennetegn, kjennemerkefall short of the mark ta feilhit the mark treffe blink treffe hodet på spikeren lykkeskeep someone up to the mark ( overført) holde noen i øreneleave\/make a mark sette merke, prege( overført) etterlate seg spor, gjøre sterkt inntrykkmake one's mark (in the world) skape seg et navn, utmerke seg, bli berømtmark of origin ( handel) opprinnelsesmerkemiss the mark bomme, ikke treffe blink ( overført) mislykkes, forfeile målet ta feilnear the mark nesten riktigof (great) mark av stor betydning, (svært) fremstående, bemerkelsesverdigen bemerkelsesverdig student, en student av de sjeldneon your marks ( sport) innta plassene• on your marks, get set, go!innta plassene, (klar) ferdig, gå!overstep the mark overskride grensen, gå for langtpass the million mark runde millionen(God) save the mark! ( gammeldags) om jeg så skal si det!, gudbedre!slow off the mark ( overført) treg i avtrekkerenup to the mark tilfredsstillende i form, i slagetwide of the mark på siden, utafor, helt på jordetIIsubst. \/mɑːk\/1) ( mynt) mark2) (historisk, vekt) markIIIverb \/mɑːk\/1) notere, skrive, merke, stemple2) kjennetegne, prege, karakterisere, sette spor• what qualities mark a great leader?3) angi, vise4) uttrykke, betone, markere5) ( sport) markere, dekke6) sette karakter(er), rette (oppgaver), bedømme, evaluere7) markere (en begivenhet), feire8) merke, legge merke til, se oppmark down merke (seg), legge merke til notere, skrive ned sette ned (karakteren)sette ned (prisen)mark me eller mark my words sann mine ord, hør hva jeg siermark off avgrense, merke ut, stikke utmark one's man velge seg sitt offermark out stake ut, tegne opp, merke oppbestemme, planlegge velge ut, utpekemark somebody down ta noen for å væremark time marsjere på stedet ( overført) stå i stampe, stå på stedet hvil slå seg til tåls, holde ut, smøre seg med tålmodighetsette opp (prisen på) ( hverdagslig) skrive opp, ta på kritamark well husk, bemerk -
47 order
'o:də 1. noun1) (a statement (by a person in authority) of what someone must do; a command: He gave me my orders.) ordre, befaling2) (an instruction to supply something: orders from Germany for special gates.) bestilling, ordre3) (something supplied: Your order is nearly ready.) bestilling, ordre4) (a tidy state: The house is in (good) order.) orden5) (a system or method: I must have order in my life.) orden6) (an arrangement (of people, things etc) in space, time etc: in alphabetical order; in order of importance.) orden, (alfabetisk) rekkefølge7) (a peaceful condition: law and order.) orden8) (a written instruction to pay money: a banker's order.) anvisning9) (a group, class, rank or position: This is a list of the various orders of plants; the social order.) klasse, rang, orden10) (a religious society, especially of monks: the Benedictine order.) orden2. verb1) (to tell (someone) to do something (from a position of authority): He ordered me to stand up.) beordre, kommandere, befale2) (to give an instruction to supply: I have ordered some new furniture from the shop; He ordered a steak.) bestille3) (to put in order: Should we order these alphabetically?) ordne•- orderly3. noun1) (a hospital attendant who does routine jobs.) sykepasser; portør2) (a soldier who carries an officer's orders and messages.) ordonnans•- order-form
- in order
- in order that
- in order
- in order to
- made to order
- on order
- order about
- out of order
- a tall orderanordning--------befale--------befaling--------bestilling--------dekret--------klubb--------laug--------orden--------ordne--------ordreIsubst. \/ˈɔːdə\/1) orden, rekkefølge, fast system2) reglement, forskrift3) orden, ordentlighet4) orden, ro5) ( parlamentarisk) dagsorden, forretningsorden6) ordre, befaling, kommando, (dommer)kjennelse (jus)7) ( handel) ordre, bestilling, oppdrag8) ( handel) levering, leveranse9) ( på restaurant) bestilling• waiter, take my order, please!kelner, jeg vil gjerne bestille!10) porsjon• two orders of ice-cream, please11) ( handel eller bank) anvisning, (utbetalings)ordre, (betalings)oppdrag12) ( også religion) (samfunns)klasse, stand, orden (samfunn av munker og nonner)13) ordenstegn, dekorasjon15) ( arkitektur) orden17) slag, art, sort, størrelsesorden18) ( matematikk) grad, orden19) ( militærvesen) formasjon, orden, oppstillingbe on order være bestiltbe under orders to ha ordre om åbe under the orders of være under kommando avbreach of order brudd på dagsordenenby orders (of) eller by the orders(of) etter ordre (fra), på befaling (av)call to order ( parlamentarisk) kalle til orden åpne (et møte) be om roextended order ( militærvesen) spredt ordenget the order of the boot få sparkenin order i orden, i stand i rekkefølge, etter tur• take them in order!på sin plass i henhold til reglementetin order that for at, slik atin order to for å, i den hensikt åin reverse order i omvendt rekkefølgein short order (amer.) umiddelbart, straksinterlocutory order ( jus) prosessledende kjennelsein the right order i riktig rekkefølgein working order i god stand, funksjonsdyktigkeep order holde ordenkeep something\/someone in order holde orden på noe\/noenlaw and order se ➢ lawmajor\/minor orders ( romersk-katolsk) forklaring: høyere\/lavere grader innenfor kirkeobey orders eller be obedient to orders adlyde ordreof a high order ( overført) av høy kvalitet, av høy klasseof\/in the order of i størrelsesordenenon a point of order se ➢ point, 1on the order of (amer.) i størrelsesordenen i stil med, i likhet medopen order ( militærvesen) spredt ordenthe Order of Bishops\/Priests\/Deacons biskopene\/prestene\/diakoneneorder of columns ( arkitektur) søyleordenorder of magnitude størrelsesordenorder of the day dagsordenorder of time tidsrekkefølgeOrder! Order! ( parlamentarisk) ( sagt for å påkalle stillhet når møtet har begynt) møtet er satt!, ro i salen! ( sagt fra salen) til dagsorden!(holy) orders den geistlige stand prestevielseorders in hand innkomne ordrer\/bestillingerout of order ( parlamentarisk) utenfor dagsorden, ikke i henhold til dagsorden• the member is out of order!( om ord eller uttrykk) upassendebrudd på reglementeti ustand i ulage, ikke i formplace an order ( handel) plassere en ordre, bestilleput in order ordne, få orden påread for (holy) orders lese til prest, studere teologiremand order ( jus) fengslingskjennelsereverse the order of things snu opp og ned på forholdeneforklaring: reise seg for å protestere mot reglementeta sense of order ordenssanstake\/enter (holy) orders bli ordinert, bli prest(eviet)tre inn i den geistlige standtake orders ta imot ordrer ta imot bestillingertall order ( hverdagslig) en hard jobb, en ordentlig sjauurimelig krav, drøyt forlangendedet er vel mye forlangt\/det er et urimelig krav(made) to order laget på bestilling skreddersyddIIverb \/ˈɔːdə\/1) beordre, befale, gi ordre om, kommanderehan fikk beskjed om å forlate rommet, han ble beordret ut av rommet2) bestille, rekvirere• what have you ordered for dinner?3) ( medisin) ordinere, foreskrive4) ( jus) dømme5) ordne, innretteorder a player off (the field) ( sport) utvise en spiller (fra banen)order arms! se ➢ armsbe ordered to pay bli forpliktet til å betaleorder somebody about ( overført) kommandere noen, sende noen hit og dit, beordre noen hit og dit, herse med noen -
48 toe
təu1) (one of the five finger-like end parts of the foot: These tight shoes hurt my toes.) tå2) (the front part of a shoe, sock etc: There's a hole in the toe of my sock.) tå(parti), (sko)tupp, snute•- toenail- toe the linespissIsubst. \/təʊ\/1) tå, tåspiss2) ( på sko e.l.) tå, nese, snute, tupp, tåparti3) forklaring: noe som ligner eller har samme form som en tå4) (arkitektur, om hvelving) flik5) ( bygg) tå (på armert støttemur)6) ( mekanikk) arm, kam, knast, tapp7) ( mineralogi) bunn (av borhull)8) ( golf) ende på golfkøllekeep someone on his toes holde noen i ånde, holde noen i beskjeftigelse, passe på at noen ikke sluntrer unnaon one's toes på tærne, på tå hev, på vakt, på sprang, beredtstep on someone's toes eller tread on someone's toes eller tramp on someone's toes ( også overført) tråkke noen på tærne, trampe noen på tærneturn one's toes up ( hverdagslig) legge seg med nesen i været (dø)IIverb \/təʊ\/1) berøre med tåen, stille seg med tærne inntil2) sparke til3) sette tå i, sette tå på4) ( sport) sparke med tåen5) ( golf) slå med spissen av golfkøllen6) ( håndverk) skråspikretoe in gå med innadvendte tærtoe out gå med utadvendte tærtoe the line eller toe the mark stille seg opp ( overført) følge partilinjene lystre, adlyde ordre ( overført) holde seg på matta -
49 scratch
skræ 1. verb1) (to mark or hurt by drawing a sharp point across: The cat scratched my hand; How did you scratch your leg?; I scratched myself on a rose bush.) klore, rispe, skrape2) (to rub to relieve itching: You should try not to scratch insect bites.) klø3) (to make by scratching: He scratched his name on the rock with a sharp stone.) riste inn, ripe i4) (to remove by scratching: She threatened to scratch his eyes out.) klore ut5) (to withdraw from a game, race etc: That horse has been scratched.) trekke (seg)2. noun1) (a mark, injury or sound made by scratching: covered in scratches; a scratch at the door.) skraping, krassing2) (a slight wound: I hurt myself, but it's only a scratch.) småskramme, ripe3) (in certain races or competitions, the starting point for people with no handicap or advantage.) startstrek•- scratchy- scratchiness
- scratch the surface
- start from scratch
- up to scratchklore--------kloring--------riftIsubst. \/skrætʃ\/1) liten flenge, rift, risp, skramme, merke, skrubbsår2) klor(ing), krassing, kløing3) skraping, skrapende lyd4) ( sport) startlinje5) ( sport) scratch (også golf), start uten handikap, forsprang6) ( slang) penger7) flaks, svinehell8) tilfeldig sammensatt lag9) (slang, om vulva) hakk, sprekkbring someone up to scratch få noen til å holde mål \/ oppfylle kravene få noen i slag, få noen i god formcome to (the) scratch komme til stykketcome up to scratch eller be up to scratch være i fin form, være på høyde med situasjonen, ta sin tørnescape without a scratch komme helskinnet unna, komme fra det uten en skrammegive oneself a good scratch klø seg skikkeligkeep someone up to scratch holde noen i ørene, få noen til å yte sitt bestestart from scratch begynne helt forfra, begynne på bar bakke starte på like fot med de andre (dvs. uten handikap)IIverb \/skrætʃ\/1) rispe, ripe i, skrape (opp), krasse2) klore, rispe, klore opp3) klø, klø seg (på)4) krafse (opp), grave (opp)5) risse inn, risse i6) stryke, utestenge7) ( sport) trekke seg (fra konkurranse), trekke tilbake (fra start), stryke fra påmeldingsliste8) (sport, om konkurranse) avlyse9) klore\/rable ned (i en fart)scratch about ( om fugler e.l.) rote omkringscratch along ( hverdagslig) så vidt klare seg, hangle igjennomscratch a tough guy and you'll find a little boy bak den tøffe fasaden skjuler det seg en liten guttscratch my back and I'll scratch yours eller if you scratch my back I'll scratch yours hvis du hjelper meg, skal jeg hjelpe deg, den ene tjenesten er den andre verdtscratch one's name melde\/sende avbud, trekke segscratch out stryke ut\/overkrafse frem, grave utscratch someone's back ( overført) stryke noen med hårenescratch the surface skrape på overflaten behandle noe overfladiskscratch through stryke overscratch together skrape sammen, kare til segscratch up grave oppskrape sammen (med besvær)IIIadj. \/skrætʃ\/ ( kun foranstilt)1) tilfeldig sammenrasket, blandet, improvisert2) ( sport) uten handikap3) ( hverdagslig) slumpe- -
50 centre
'sentə 1. noun1) (the middle point, or middle of anything; the point or area farthest from the edge: the centre of a circle; the city centre.) midte, midtpunkt, sentrum2) (a place having, or designed for, a particular activity, interest etc: a centre of industry; a shopping-centre; a sports-centre.) senter3) (the main point (of interest etc): the centre of attention.) midtpunkt, sentrum2. verb1) (to place, or to be, at the centre.) sentrere, sette i midten2) ((with on) to concentrate round: Her plans always centre on her child.) samle seg om, konsentrere seg om, dreie seg omsentrumIsubst. \/ˈsentə\/ eller center1) sentrum, senter, midtpunkt2) senter3) ( overført) sentrum, senter, midtpunkt, midte4) ( sport) sentring5) ( arkitektur) stillas6) ( telekommunikasjon) sentral7) ( i sjokolade e.l.) fyllkonfekt, fylt sjokoladearts centre kunstmuseum, kunstsenterat the centre i sentrum, i midten, på midtenbusiness and shopping centre forretningssenter, butikkssentercentre of attraction eller centre of attention begivenhetenes sentrum, begivenhetenes midtpunkt, hovedattraksjon, trekkplastercentre of buoyancy ( fysikk) oppdriftssentrum, deplasementstyngdepunktcentre of floatation flytesentrum (tyngdepunktet på flytende kropp)centre of mass ( fysikk) massesentrumthe centre of things begivenhetenes sentrum, der det skjercentre parting midtskillcentre seat ( teater e.l.) forklaring: plass midt på raden (i parkett)IIverb \/ˈsentə\/1) forene i et midtpunkt, samle i et midtpunkt2) finne midtpunktet, sentrere3) konsentrere, fokusere, samle4) ( sport) sentre5) ha sitt midtpunkt (i), ha som midtpunkt, ha som senter, samle seg (rundt), konsentreres (om)6) danne midtpunkt i, være plassert midt i, være plassert midt på7) plassere midt på, plassere midt icentred on samle seg om, konsentrere seg om -
51 grass
1) (the green plant which covers fields, garden lawns etc.) gress2) (any species of grass, including also corn and bamboo: He studies grasses.) (-)gress, korn, bambus3) ((slang) marijuana.) gress, marihuana•- grassy- grasshopper
- grassland Isubst. \/ɡrɑːs\/1) (en av flere plantearter i gressfamilien, Gramineae eller Poaceae) gress2) (en av flere plantearter i starrfamilien, Cyperaceae) starr3) (en av flere plantearter i sivfamilien, Juncaceae) siv4) (gress)plen, gressmatte5) eng, beite(mark)6) (britisk, slang) tyster, angiver7) ( slang) gress, marihuanacome to grass komme for en dag, vise seggo to grass komme ut på beite, gå på beite trekke seg tilbake, pensjonere seg ta ferie, ta seg fri forfalle, bli slitt, slites dø (amer.) gå hjem og voggthe grass is always greener on the other side of the fence ( overført) gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdetlet the grass grow over something la noe bli glemtlet the grass grow under one's feet la gresset gro under føtteneput on to grass slippe ut på beiteput out to grass eller send out to grass eller turn out to grass slippe ut på beite ( hverdagslig) pensjonere (hesteveddeløp, hverdagslig) forklaring: la en veddeløpshest slutte å konkurrere pga. alderenIIverb \/ɡrɑːs\/1) la beite, la gresse, sette på beite2) fôre (buskap) med gress3) dekke med gresstorv, så gress på, la bli gressbevokst4) legge til bleking (på gress)5) (sport, fotball) felle en motspiller6) ( slang) tyste på, sladre på -
52 miss
mis1) (a polite title given to an unmarried female, either in writing or in speech: Miss Wilson; the Misses Wilson; Could you ask Miss Smith to type this letter?; Excuse me, miss. Could you tell me how to get to Princess Road?) frøken2) (a girl or young woman: She's a cheeky little miss!) jentunge, frøkenbomme--------forsømme--------frøken--------jente--------pikeIsubst. \/mɪs\/1) ( ofte spøkefullt eller nedsettende) jentunge, jente, pike, frøken, skolepike2) ( spesielt britisk) frøken (brukt av skolebarn ved tiltale til kvinnelig lærer)junior miss ( hverdagslig) forklaring: jente tidlig eller midt i tenåreneIIsubst. \/mɪs\/1) miss, bom, flopp2) bomskudd, feilskudd3) feilstøt, feilslag, feilsparkgive something a miss hoppe over noe, droppe noe, holde seg borte fra noea lucky miss hell i uhellIIIverb \/mɪs\/1) ikke rekke, komme for sent til2) ikke treffe, ikke få tak i, ikke finne, ikke komme frem til (om brev)3) gå feil, ta feil• you can't miss it!du kan ikke gå feil! \/ du kan ikke unngå å se det!4) bomme (på), ikke treffe5) ikke få med seg, ikke oppfatte6) gå glipp av, forsømme, utebli fra, unngå, unnvære7) savne, lengte etter8) utelate, glemme, hoppe overhit or miss på lykke og fromme, på måfå, gå begge veiermiss a penalty ( sport) brenne en straffemiss one's aim forklaring: bomme på det man sikter påmiss one's footing miste fotfestetmiss one's hold miste taketmiss one's way gå feil, gå (seg) vill, gå seg bort• if i don't go there, I shall feel that I'm missing outhvis jeg ikke møter opp, kommer jeg til å føle at jeg går glipp av noemiss stays ( sjøfart) nekte å vendemiss the mark bomme på blinken ( overført) mislykkes, feilenot miss a trick ( hverdagslig) ikke unnlate å utnytte en situasjonwe've missed the bus\/boat (overført, hverdagslig) siste tog har gått -
53 second
I 1. 'sekənd adjective1) (next after, or following, the first in time, place etc: February is the second month of the year; She finished the race in second place.) annen; nummer to, nest best2) (additional or extra: a second house in the country.) annen3) (lesser in importance, quality etc: She's a member of the school's second swimming team.) nest best2. adverb(next after the first: He came second in the race.) som nummer to3. noun1) (a second person, thing etc: You're the second to arrive.) annen, nummer to2) (a person who supports and helps a person who is fighting in a boxing match etc.) sekundant4. verb(to agree with (something said by a previous speaker), especially to do so formally: He proposed the motion and I seconded it.) støtte5. noun(a secondary school.) ungdomsskole/videregående skole- seconder- secondly
- secondary colours
- secondary school
- second-best
- second-class
- second-hand
- second lieutenant
- second-rate
- second sight
- second thoughts
- at second hand
- come off second best
- every second week
- month
- second to none II 'sekənd noun1) (the sixtieth part of a minute: He ran the race in three minutes and forty-two seconds.) sekund2) (a short time: I'll be there in a second.) øyeblikk, sekundandre--------annen--------sekundIsubst. \/ˈsek(ə)nd\/1) ( sport) toer, nummer to, andremann2) (sport, konkurranser) andreplass3) ( motorteknikk) andregir, andresett bilen i andre \/ sett bilen i andregir4) ( om hjelper i debatt eller konkurranse) sekundant, kampvitne5) medhjelper, assistent, høyre hånd6) ( jernbane) annenklasses kupé, annenklasses vogn7) ( universitet) haud8) ( musikk) annenstemme9) ( musikk) sekund, sekundakkordsecond of exchange ( handel) sekunda, sekundaveksel( hverdagslig) påfyll, annen gangs forsyning, en porsjon tilIIsubst. \/ˈsek(ə)nd\/1) sekund2) øyeblikk3) ( del av grad i en vinkel) sekundIIIverb \/ˈsek(ə)nd\/1) understøtte, bifalle2) ( politikk) slutte seg til, sekundere, uttrykke formell støtte3) sekundere, være sekundant forbe seconded ( også) bli overført, bli forflyttetIVverb \/sɪˈkɒnd\/( militærvesen) stille til rådighet, avgi, overføre, destasjere, avdele• captain S. was seconded for servicekaptein S. ble avgitt til tjenesteVadj. \/ˈsek(ə)nd\/1) annen, andre, nest, etter-2) nest best, sekundær, annenrangs, underordnet, underlegen, mindreverdig3) nest eldst, mellomst (av tre)4) ( handel) sekunda, annenklasses, annensorterings-be second nature to somebody ligge noen i blodetbe second to none kunne måle seg med hvem som helst, ikke stå tilbake for noenevery second annenhvergive something a second look se på noe en gang tilgo second eller go second class reise på annen klassein the second place for det andre, i tillegga second en ny, en annenennå en, ytterligere en, en tilden siste nevnte (av to)den mellomste (av tre)second ballot ( politikk) omvalgsecond birth ( overført) gjenfødelsesecond class ( universitet) haudthe second distance forklaring: området mellom for- og bakgrunnsecond in command nestkommanderendesecond name (amer.) etternavnsecond papers (amer.) endelig søknad om statsborgerskapsecond sight klarsyn, synskhet, fremsynthet, clairvoyancesecond teeth tenner (i motsetning til melketenner)second thigh ( anatomi hos hund e.l.) underlåra second time enda en gang, en gang tilsecond to somebody underlegen noen, mindre verdt enn noenVIadv. \/ˈsek(ə)nd\/1) nest2) andre klasse, annenklasses3) som nummer to, på annenplass, i annen rekke -
54 press
pres 1. verb1) (to use a pushing motion (against): Press the bell twice!; The children pressed close to their mother.) trykke2) (to squeeze; to flatten: The grapes are pressed to extract the juice.) presse, klemme3) (to urge or hurry: He pressed her to enter the competition.) presse; be innstendig; framskynde4) (to insist on: The printers are pressing their claim for higher pay.) insistere, presse på5) (to iron: Your trousers need to be pressed.) stryke2. noun1) (an act of pressing: He gave her hand a press; You had better give your shirt a press.) trykk; stryking2) ((also printing-press) a printing machine.) boktrykkerpresse3) (newspapers in general: It was reported in the press; ( also adjective) a press photographer.) presse4) (the people who work on newspapers and magazines; journalists: The press is/are always interested in the private lives of famous people.) pressen, journalister5) (a device or machine for pressing: a wine-press; a flower-press.) (-)presse•- pressing- press conference
- press-cutting
- be hard pressed
- be pressed for
- press for
- press forward/onklesskap--------presse--------pressing--------trykkeIsubst. \/pres\/1) trykk, press (også overført)2) jag, stress3) folkemasse, mengde, trengsel4) ( gammeldags) håndgemeng5) ( teknikk) presse6) ( om klær) press, pressing7) (boktrykker)presse, trykkeri8) forlag9) (avis)presse, presseomtale10) presse11) (for klær, bøker e.l.) (innebygd) skap12) ( vektløfting) pressbe out of press ( om klær) være upressetcarry a press of sail eller carry a press of canvas ( sjøfart) føre stort seilpress, prange eller forsere seilcorrect the press lese korrekturfreedom of the press trykkefrihetgo to press gå i trykkenpass a proof for press godkjenne at en korrektur sendes til trykkingthe Press Association forklaring: navn på de britiske avisenes telegrambyråput in the press ( om klær) legge i pressready for (the) press trykkeferdig, klar til å trykkessee something through the press stå for utgivelsen av noesend to the press sende i trykken, la gå i trykkenIIsubst. \/pres\/( historisk) pressing, tvangsvervingIIIverb \/pres\/1) trykke på, presse, trykke• suddenly, he felt a coin being pressed into his hand2) presse, legge i press3) klemme, knuge4) mase, trenge (på), dytte, skubbe, trenge seg frem, bane seg vei, skynde på5) true, hisse, egge, gå hardt på, presse, (forsøke å) tvinge6) ( i sport e.l.) presse, angripe7) be inntrengende eller innstendig, forsøke å overtale8) drive opp, fremskynde, forsere, påskynde9) (litterært, overført) tynge, trykke10) haste, være presserendebe pressed for ha dårlig\/knapt med• most of the time, we were pressed for moneypress a point se ➢ pointpress for something energisk kreve noe, forlange noe, presse på for (å oppnå) noeivre for, streve ivrig etterpress (down) heavily on hvile tungt påpress on eller press forward presse på presse\/trenge seg frem, bane seg vei, skynde på, fortsettepress on with fortsette energisk med, gå videre medpress someone to one's bosom trykke noen til sitt brystpress something (up)on someone true\/tvinge\/nøde noe på noenpress upon someone angripe noen hardtpress up to someone eller press up close against someone trykke\/presse seg inntil noenIVverb \/pres\/1) ( historisk) presse (til krigstjeneste), tvangsverve2) ( historisk) rekvirerepress into service ta i bruk, rekvirere -
55 walk
(to walk, stand etc on the toes: He stood on tiptoe(s) to reach the shelf.) gå/stå på tærnespasere--------spaserturIsubst. \/wɔːk\/1) gåtur, spasertur, fottur, gåing2) gangsti, gangvei, vandrerute3) allé4) runde, rute• do you know the postman's walk?5) skogsdistrikt, skogvokterdistrikt6) livsstilling, samfunnsklasse, samfunnslag7) yrke(sområde)8) hønsegård9) ( sport) kappgang• did she finish the 20 km. walk?10) gange, gåstil11) skrittgang, sakte gange13) (gammeldags, spesielt for sau) beitemark14) ( gammeldags) livsførsel, levnet16) ( spesielt britisk) forklaring: farm der jakthundevalper blir sendt til dressurat a walk i skrittgange, gåendego (out) for a walk ta seg en spaserturtake a walk ta seg en spaserturtake a walk! stikk av!walk of life livsstilling, samfunnsklasse, samfunnslagyrke(sområde)win in a walk (amer.) vinne med letthetIIverb \/wɔːk\/1) gå (til fots), spasere, promenere, flanere2) ( hverdagslig) følge, ledsage, gå med3) hjelpe med å gå, lede, ta med på en gåtur4) (amer., hverdagslig) forsvinne, trekke seg5) ( om hest) gå i skritt, skritte, mosjonere6) ( om rytter) ri i skritt7) ( om spøkelse e.l.) gå igjen, spøke8) ( basketball) begå skrittfeil9) ( om slagmann i baseball) gå til første base (etter fire ugyldige kast fra kasteren)10) (bibelsk, overført) vandre, leve11) (amer., hverdagslig) gå fri, bli frikjent13) tvinge (til å gå) med, slepe, trekke, manøvrere, styre14) ( om hundevalper) oppfostre, dresserelearn to walk before one can run man må lære å krype før man kan lære å gåtake a walk stikk av!walk about gå omkring (i), spaserewalk away from distansere seg frawalk away with something\/somebody ( hverdagslig) dra av sted med noe\/noen, kvarte, hjemførewalk down gå for fort, gjøre (noen) trettwalk free gå fri, bli frikjentwalk in gå inn, stige påwalk in on somebody komme inn uanmeldt til noen, komme inn til noen uten å banke påwalk into gå inn i ( hverdagslig) havne i( hverdagslig) gå løs på, skjelle ut( hverdagslig) gjøre innhugg i, kaste seg overwalk it ( hverdagslig) gå (til fots), traske (og gå)( slang) vinne lettwalk Matilda (austr., hverdagslig) gå på loffenwalk off gå sin vei, forsvinne gå av segføre bort, lede bort, dra med seg(amer.) skritte opp• did you walk off the distance?walk off with dra av sted medwalk on air være i den syvende himmelwalk on eggshells være svært forsiktig med hva en sier eller gjørwalk one's chalks ( slang) fordufte, stikke avwalk one's legs off gå seg i senk• you are walking me off my legs\/feetwalk one's talk (spesielt amer.) gjøre som en sier, følge opp ord med handlingwalk out gå ut, gå ut og spasere ta med seg ut (på en spasertur) gå i streik trekke seg fra (i protest), reise fra (plutselig)( ved beiling) gå turwalk out (together) ( hverdagslig) holde sammen, omgåswalk out on ( hverdagslig) reise fra, forlate, sviktewalk out with (gammeldags, spesielt dialekt) omgås, gå ut medwalk (all) over gå over (hverdagslig, overført) trampe på, overkjøre( sport) vinne på walkover, vinne lettwalk over the course vinne en lett seierwalk round ( hverdagslig) gå rundt, unngåwalk tall ( hverdagslig) være stolt, gå med hevet hodewalk the boards stå på scenen, være ved teateret, være skuespillerwalk the chalk balansere på en krittstrek (som prøve på at man er edru) gjøre som man blir fortalt, holde seg på mattenwalk the dog gå tur med hundenwalk the earth vandre (her) på jordenwalk the hospitals ( hverdagslig) ha sykehustjeneste studere medisinwalk the narrow way gå den smale veienwalk the plank (sjøfart, historisk) gå plankenwalk the round gå rundenwalk the streets gå omkring i gatene ( om prostituert) trekke på gatenwalk the waves gå på vannetwalk up gå opp(over) gå frem, gå bort stige på føre oppoverwalk up to gå frem tilwalk with gå med, følge medwalk with God ( bibelsk) gå med Gud, leve i gudfryktighet -
56 end
end 1. noun1) (the last or farthest part of the length of something: the house at the end of the road; both ends of the room; Put the tables end to end (= with the end of one touching the end of another); ( also adjective) We live in the end house.) ende, slutt, avslutning, endestykke2) (the finish or conclusion: the end of the week; The talks have come to an end; The affair is at an end; He is at the end of his strength; They fought bravely to the end; If she wins the prize we'll never hear the end of it (= she will often talk about it).) ende, avslutning, slutt3) (death: The soldiers met their end bravely.) endelikt, død4) (an aim: What end have you in view?) mål5) (a small piece left over: cigarette ends.) ende, stump2. verb(to bring or come to an end: The scheme ended in disaster; How does the play end?; How should I end (off) this letter?) ende, (av)slutte, opphøre- ending- endless
- at a loose end
- end up
- in the end
- make both ends meet
- make ends meet
- no end of
- no end
- on end
- put an end to
- the endende--------mål--------slutt--------slutteIsubst. \/end\/1) ende, utgang, slutt, endelikt, død, avslutning, opphør, siste (i en rad e.l.), ende-endevognen \/ den siste vognen2) ende, endestykke, stump, tamp3) mål, hensikt, formål, øyemedbe at an end være slutt, være til ende, være forbi, være over, være fullførtbe at an idle end være (arbeids)ledig, være ubeskjeftiget, være uvirksomat somebody's end borte hos noen• how is the weather at your end?at the end på slutten, ved enden\/avslutningenat the end of something i slutten av noe, etter noeat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, til sjuende og sist, til sluttat the further end ytterst, på den ytterste endenat the very end helt mot\/på sluttenbring to an end avslutte, få (en) slutt påchange ends ( sport) bytte banehalvdelcome to an end stoppe, stanse, slutte, opphøre, ta sluttcome to a sticky\/bad end få en tragisk avslutning, ende med en voldelig dødan end in itself et mål i seg selvthe end justifies the means hensikten helliger middeletthe end of somebody\/something slutten på noen\/noe• when the earthquake started, I thought that was the end of the ball gamethe end of the line\/road slutten (situasjon der alt håp er ute)end on med kortsiden fremend to end etter hverandre (uten mellomrom), ende mot ende, med kortsidene mot hverandrefrom end to end fra ende til annen, fra begynnelse til sluttgain\/attain\/achieve one's end(s) nå sitt målgo off the deep end ( hverdagslig) bli rasende\/hissig, gå fra konseptene, la sinnet løpe av med segin the end til slutt, til sjuende og sist, når alt kommer til alt• in the end, blood is thicker than waternår alt kommer til alt, er blod tykkere enn vannit's not (wouldn't be) the end of the world det er ingen katastrofe, det er ikke verdens undergangkeep one's end up ( hverdagslig) klare seg, hevde seg, holde standlike something no end ( hverdagslig) like noe veldig godtmake an end of something\/someone gjøre slutt på noe\/noen, ta livet av noe\/noenmake (both) ends meet få endene til å møtes, få pengene til å strekke tilbe nearing one's end ligge for dødennever hear the end of something komme til å høre noe lengedet vil du komme til å høre\/svi for lengeno end ( hverdagslig) svært, i høyeste gradhan er en alle tiders fyr\/karno end of something ( hverdagslig) forferdelig\/uendelig mye av noeon end på høykanti trekk, på radprivate ends private\/personlige interesserpublic ends offentlige interesserput an end to sette en stopper for, gjøre slutt på• he's the end!( hverdagslig) herlighan kommer til å ta livet av meg\/gjøre kål på megthere is an end to everything alt har en ende, alt tar slutt en gangthere is no end to det fins ingen grenser for, det er ingen ende påthere's an end of it! eller that's the end of it! dermed er saken avgjort!, dermed basta!think no end of oneself ( hverdagslig) ha høye tanker om seg selvto no end forgjevesto the bitter end til den bitre slutt, til det sisteto the ends of the earth til verdens\/jordens endeto this\/that end med det(te) som formål, i den(ne) hensiktwithout end endeløs, evig, grenseløs, uten endeIIverb \/end\/1) avslutte, ende, slutte, sette en stopper for, få en slutt på2) slutte, opphøre, ta slutt, avsluttes, endeall's well that ends well når enden er god, er allting godtend in ende medend (up) in smoke ( hverdagslig) gå opp i røykend up (by) doing something ende (opp) med å gjøre noeend up ende, havnehan havnet i fengsel til slutt, han endte i fengselthere the matter ends dermed basta -
57 corner
'ko:nə 1. noun1) (a point where two lines, walls, roads etc meet: the corners of a cube; the corner of the street.) hjørne, krok; gatehjørne2) (a place, usually a small quiet place: a secluded corner.) (av)krok3) (in football, a free kick from the corner of the field: We've been awarded a corner.) hjørnespark2. verb1) (to force (a person or animal) into a place from which it is difficult to escape: The thief was cornered in an alley.) trenge opp i et hjørne2) (to turn a corner: He cornered on only three wheels; This car corners very well.) sneie/ta et hjørne•- cornered- cut corners
- turn the cornerhjørne--------krok--------nisje--------vinkelIsubst. \/ˈkɔːnə\/1) hjørne, gatehjørne, krok2) kant, vinkel3) hjørnebeslag, vinkelbeslag4) skammekrok5) ( på tøy) flik6) ( overført) avkrok, hjørne, kant, vrå7) ( overført) vanskelig situasjon, knipe8) ( handel) corner (spekulasjonskjøp av aksjer\/varer i et omfang som gjør det mulig å beherske markedet)9) ( sport) corner, hjørnespark, hjørnkastbe in a tight corner ligge dårlig an, være i knipebe in someone's corner ( boksing) være sekundant for noenbe round the corner ( overført) ha klart seg, være utenfor farecut (off) a corner ta en snarvei, kutte en svingcut corners ( overført) ta snarveier rasjonalisere omgå vanlig prosedyre \/ vanlige kanalerdrive someone into a corner trenge noen opp i et hjørne, sette noen i en knipein a corner i hemmelighet, i smugknock\/round\/rub off somebody's corners ( overført) slipe kantene av noenlook at someone\/something out of the corner of one's eye smugtitte på noen\/noe, skule bort på noen\/noemake a corner ( handel) foreta et spekulasjonskjøpround the corner eller just around the corner rett rundt hjørnet, like i nærheten (overført, om tidsperspektiv) umiddelbart forestående, like om hjørnet, rett rundt hjørnettake a corner ( fotball) ta et hjørnesparkturn the corner runde hjørnet ( overført) passere vendepunktet, komme over det verste, klare det verstewarm corner sted der det går hett for segIIverb \/ˈkɔːnə\/1) utstyre med hjørnebeslag, utstyre med vinkelbeslag2) trenge opp i et hjørne3) ( overført) sette i en knipe, sette fast, sette i forlegenhet4) ( handel) foreta en corner, foreta et spekulasjonskjøp5) ( handel) beherske, få kontroll over, ha kontroll over (gjennom en corner)6) ta svingen, ta svingene -
58 shot
ʃotpast tense, past participle; = shootprosjektilIsubst. \/ʃɒt\/1) skudd• do you hear shots in the distance?2) skytter3) bilde, fotografi, tagning, scene4) (flertall: shot) kule, prosjektil, patron5) ( hverdagslig) forsøk, gjetning6) ( sport) skudd, ball, kule, støt7) ( hverdagslig) skudd, sprøyte8) ( hverdagslig) styrketår, glass, shot9) ( om romfartøy) oppskytingcall the shots (amer.) være leder, være den som bestemmer, være sjefencheap shot ( hverdagslig) billig poengfire with shot skyte med skarptflub one's shot bommeflying shot ( jakt) fluktskuddgive something one's best shot gjøre sitt bestehave a shot at something prøve på noe, forsøke seg på noein shot på skuddholdlike a shot med glede uten å nøle som et skuddlong shot langskudd avstandsbilde, fjernopptak usikker sjanse, outsiderskudd i blinde, ren gjetningmake a bad shot feile, ta feilnot a shot in one's locker ( britisk) ingen penger eller muligheter igjen, ingenting i bakhånd\/reservenot by a long shot ikke på langt nær, slett ikke• she isn't rich, not by a long shotout of shot utenfor skuddholdpay one's shot betale sin andel (av drikkevarene)a shot at et skudd mot, et skudd påIIverb \/ʃɒt\/1) lade med ammunisjon2) tynge med haglIIIverb \/ʃɒt\/pret. og perf. partisipp av ➢ shoot, 2IVadj. \/ʃɒt\/1) ( om tøy) iriserende, skiftende, fargespillende, isprengt2) ( hverdagslig) ødelagt3) (amer. og austr. slang) full4) (amer., hverdagslig) utkjørt, helt ferdig, utslitt• I can't walk any further, I'm shotjeg klarer ikke å gå lenger, jeg er utkjørtget shot of something (britisk, hverdagslig) bli kvitt noe -
59 stroke
strəuk I noun1) (an act of hitting, or the blow given: He felled the tree with one stroke of the axe; the stroke of a whip.) slag, hogg2) (a sudden occurrence of something: a stroke of lightning; an unfortunate stroke of fate; What a stroke of luck to find that money!) lyn(nedslag); skjebnens ironi; lykketreff3) (the sound made by a clock striking the hour: She arrived on the stroke of (= punctually at) ten.) (klokke)slag4) (a movement or mark made in one direction by a pen, pencil, paintbrush etc: short, even pencil strokes.) (penne)strøk; blyantstrek5) (a single pull of an oar in rowing, or a hit with the bat in playing cricket.) åretak; slag6) (a movement of the arms and legs in swimming, or a particular method of swimming: He swam with slow, strong strokes; Can you do breaststroke/backstroke?) (svømme)tak7) (an effort or action: I haven't done a stroke (of work) all day.) slag, tak8) (a sudden attack of illness which damages the brain, causing paralysis, loss of feeling in the body etc.) slag(tilfelle)•II 1. verb(to rub (eg a furry animal) gently and repeatedly in one direction, especially as a sign of affection: He stroked the cat / her hair; The dog loves being stroked.) stryke, klappe2. noun(an act of stroking: He gave the dog a stroke.) kjærtegn, stryking, klappingslagIsubst. \/strəʊk\/1) stryking (med hånden), klapp2) kjærtegn, kosdifferent strokes for different folks ( hverdagslig) hver sin lyst\/smak, noen liker mora og noen liker dattera• well, I don't share your taste, but different strokes for different folksvel, jeg deler ikke din smak, men hver sin lystIIsubst. \/strəʊk\/1) slag, rapp2) hogg3) støt4) ( sport) slag5) (golf, også penalty stroke) straffeslag6) (klokke)slag7) (puls)slag, (hjerte)slag8) (vinge)slag9) ( teknikk) (stempel)slag10) (teknikk, i forbrenningsmotor) takt16) (roing, også stroke oar) stroke (bakerste roer i kapproingsbåt)17) anslag på skrivemaskin18) (skrå)strek19) brøkstrek20) strøkat a stroke eller at one stroke med ett (eneste) slag med ett slag, i ett slag, med ett, på en gangbe off one's stroke være i utakt være ute av slagdo a (good) stroke of business gjøre en god forretningkeep stroke ro i taktlittle strokes fell great oaks ( ordtak) liten tue kan velte stort lassnot do a stroke of work ikke gjøre et arbeidsslag ( overført) ikke legge to pinner i korson the stroke of på slagetpull\/row stroke ( roing) være strokeput someone off one's stroke forstyrre noen, distrahere noen bringe noen ut av fatningstroke of genius genistrek, genialt trekkstroke of luck lykketreff, kjempeflaksIIIverb \/strəʊk\/1) stryke, klappe2) stryke (med hånden) over3) kjærtegne, strykestroke down someone berolige noen, roe noen nedstroke someone the wrong way ( overført) stryke noen mot hårene, irritere noenIVverb \/strəʊk\/1) ( roing) ro taktåren, være stroke2) trekke en strek gjennom3) slå ned, trykke ned4) ( sport) slå (til) (en ball)stroke out stryke over, stryke ut (med en strek) -
60 anchor
'æŋkə 1. noun1) (something, usually a heavy piece of metal with points which dig into the sea-bed, used to hold a boat in one position.) anker2) (something that holds someone or something steady.) forankring, feste2. verb(to hold (a boat etc) steady (with an anchor): They have anchored (the boat) near the shore; He used a stone to anchor his papers.) ankre, feste- at anchoranker--------ankreIsubst. \/ˈæŋkə\/1) ( sjøfart) anker2) ( overført) anker, ankerfeste, støtte, støttepunkt3) ( hverdagslig) ankermann, nøkkelperson (sport, TV)anchors ( hverdagslig) bremser (på bil)at anchor for anker, ankret oppcome to anchor ankre oppdrop anchor eller cast anchor kaste ankerhit the anchors (austr., muntlig) stå på bremseneride at anchor eller lie at anchor ligge for ankerswallow the anchor (hverdagslig, om sjømann) gå i landweigh anchor eller raise anchor lette ankerIIverb \/ˈæŋkə\/1) ( sjøfart) ligge for anker, kaste anker, ankre opp2) ( overført) forankre, holde fast3) ( hverdagslig) slå seg til4) (hverdagslig, om TV-program) ledeanchor to holde fast ved
Перевод: с английского на все языки
со всех языков на английский- Со всех языков на:
- Английский
- С английского на:
- Норвежский
sport+eller+overført
Страницы