Перевод: с латинского на все языки

со всех языков на латинский

spădo

  • 1 spado

    spădo, ōnis, m. [st2]1 [-] eunuque. [st2]2 [-] châtré. [st2]3 [-] stérile (en parl. des plantes).    - [gr]gr. σπάδων, οντος (ωνος).    - spado equus, Veg.: cheval hongre.    - spado gallus, Col.: chapon.
    * * *
    spădo, ōnis, m. [st2]1 [-] eunuque. [st2]2 [-] châtré. [st2]3 [-] stérile (en parl. des plantes).    - [gr]gr. σπάδων, οντος (ωνος).    - spado equus, Veg.: cheval hongre.    - spado gallus, Col.: chapon.
    * * *
        spado, spadonis, masc. gen. dictio Graeca. Plin. Qui de nature est chastré.
    \
        Spadones. Columel. Jectons d'un arbre lesquels ne portent point de fruict.

    Dictionarium latinogallicum > spado

  • 2 spado

    spado spado, onis m евнух, скопец

    Латинско-русский словарь > spado

  • 3 spado

    spado, ōnis, m. (σπάδων), der Entmannte, der der Zeugungskraft Beraubte, entweder verschnitten oder von Natur aus, ICt.: als Verschnittener, Kastrat, Liv. u. Suet.: v. Tieren, Veget.: übtr., von unfruchtbaren Pfropfreisern, Bäumen usw., Colum.: von dem Rohre, das keine Wolle hat, Plin.

    lateinisch-deutsches > spado

  • 4 spado

    spado, ōnis, m. (σπάδων), der Entmannte, der der Zeugungskraft Beraubte, entweder verschnitten oder von Natur aus, ICt.: als Verschnittener, Kastrat, Liv. u. Suet.: v. Tieren, Veget.: übtr., von unfruchtbaren Pfropfreisern, Bäumen usw., Colum.: von dem Rohre, das keine Wolle hat, Plin.

    Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > spado

  • 5 spadō

        spadō ōnis, m, σπάδων, an impotent person, eunuch, mutilated man, L., H., Iu.
    * * *

    Latin-English dictionary > spadō

  • 6 spado

    spădo, ōnis, m., = spadôn.
    I.
    Lit., one who has no generative power, an impotent person (whether by nature or by castration;

    hence more gen. Than castratus),

    Dig. 50, 16, 128; 23, 3, 39; 28, 2, 6; 1, 7, 2; 40, 2, 14;

    opp. castratus,

    Just. Inst. 1, 11, 9. —Of horses, Veg. 6, 7, 2.—
    B.
    In partic., a castrated person, a eunuch, Liv. 9, 17, 16; Quint. 11, 3, 19; Plin. 13, 4, 9, § 41; Hor. Epod. 9, 13; Juv. 14, 91 al.—
    II.
    Transf., of unfruitful or seedless plants, Col. 3, 10, 15; Plin. 13, 4, 8, § 38; of a reed without down, id. 16, 36, 66, § 170.

    Lewis & Short latin dictionary > spado

  • 7 spado

    ōnis m. (греч.)
    1) скопец, кастрат H, L, J etc.
    gallus s. Ptкаплун
    2) мерин Veg

    Латинско-русский словарь > spado

  • 8 spado

    скопец (1. 2 § l. 1. 40 § 2 D. 1, 7. 1. 7 D. 21, 1. Gai. I. 103. 196).

    Латинско-русский словарь к источникам римского права > spado

  • 9 spadonatus

    spădōnātus, ūs, m. [spado], the state of a spado, impotency, Tert. Cult. Fem. 9.

    Lewis & Short latin dictionary > spadonatus

  • 10 spadonatus

    spadōnātus, ūs m. [ spado ]
    состояние евнуха, оскоплённость Tert

    Латинско-русский словарь > spadonatus

  • 11 spadoninus

    spadōnīnus, a, um [ spado ]

    Латинско-русский словарь > spadoninus

  • 12 assuesco

    as-suēsco (adsuēsco), suēvī, suētum, ere (*assueo), I) tr. an etw. gewöhnen, m. Dat. od. Abl., qui pluribus assuerit mentem corpusque superbum, Hor. sat. 2, 2, 109: contrahendo militi ac remigi navalibusque assuescendo certaminibus praefectus, Vell. 2, 79, 1: alqm ass. fatis, Lucan. 5, 776: Icariā Rhodopen umbrā, Stat. Theb. 4, 655. – m. in u. Akk., assueverat Armenios in hoc unum servitutis genus, ut etc., Flor. 4, 12, 43. – m. Infin., rem Quirini assuescit supero pollere in secula regno, Prud. c. Symm. 1, 540. – II) intr. an etw. sich gewöhnen, etw. gewohnt werden, durch Gewöhnung sich etw. aneignen, lernen, Perf. assuēvi = ich habe mich an etw. gewöhnt, ich bin etw. gewohnt, Partiz. Perf. Pass. assuētus = an etw. gewöhnt, eine Sache gewohnt, A) im allg., konstr. m. ad u. Akk., male assuetus ad omnes vis controversiarum, Sall. hist. fr. 3, 62 (84): non assuetae ad sceptra manus, Sen. Troad. 159 (152). – m. in u. Akk., in hoc assuescat (puer), huius rei naturam sibi faciat, Quint. 4, 2, 17: iam inde a puero in omnia familiaria iura assuetus, Liv. 24, 5, 9. – m. Abl. (vgl. Gronov u. Drak. Liv. 31, 35, 3. Freinsh. Flor. 1, 1, 7. Scheffer Iustin. 31, 1, 8), genus pugnae, quo assuerant, Liv.: ille barbarus (populus) et signis militaribus et disciplinā armis etiam Romanis assueverat, Flor.: homines labore assiduo et cotidiano assueti, Cic.: tot gentes alterius imperio ac nomine assuetae, Curt. – m. Dat. (vgl. Duker Liv. 10, 17, 10), quaestui, Liv.: sermoni, Quint.: quieti et otio per voluptates, Tac.: gens umori ac frigori assueta, Liv.: mensae assuetus erili, Verg.: ungewiß, ob m. Dat. od. Abl., ass. legibus, Cic.: scriptoribus, Quint.: vicinitas non assueta mendaciis, Cic.: assuetae ripis volucres et fluminis alveo, Verg.: assueta gymnasiis et oleo corpora, Quint.: u. Partic. im Compar., ea (Hispanorum legio) assuetior montibus, Liv. 22, 18, 3. – m. inter se, assueti inter se hostes, Liv. 10, 19, 16. – m. Acc., ne tanta animis assuescite bella, Verg. Aen. 6, 833: iuxta invia ac devia assueti, Liv. 21, 33, 4 (Wölffl. in invia). – m. Infin. (vgl. Gronov Liv. 21, 16, 5. Fabri Liv. 21, 33, 4. Mützell Curt. 3, 10 [25], 9. Benecke Iustin. 37, 2, 8), ut fremitum assuescat voce vincere, Cic.: assuescat iam a tenero non reformidare homines, Quint.: paulatim claram lucem pati assuesce, Sen.: assuevi non mihi respondere sed adversario, Sen. rhet.: assueti vinci, Liv.: rapto vivere assueti, Curt. – absol., sic enim assuevi (als Parenthese), Cic. ep. 9, 22, 5: ut assueverant, Curt. 9, 1 (6), 36. – B) insbes., sich an jmd. gewöhnen, seinen Umgang liebgewinnen, a) im guten Sinne, m. Dat. od. Abl., amici, quibus maxime assueverat, Curt.: pedites, quibus assueverat, Curt. – m. ad u. Akk., uri assuescere ad homines et mansuefieri ne parvuli quidem possunt, Caes. b. G. 6, 28, 4. – b) im üblen Sinne: spado, cui et Dareus assuetus fuerat et mox Alexander assuevit, Curt. 6, 5 (18), 23. – / Über die synkop. Formen assuesti, assuerim, assueram, assuesse, s. Neue-Wagener Formenlehre3 Bd. 3. S. 484 f.

    lateinisch-deutsches > assuesco

  • 13 captivus

    captīvus, a, um (captus, capio), I) im Zustande der Gefangenschaft befindlich, gefangen, erbeutet, 1) von Kriegsgefangenschaft, a) v. leb. Wesen, kriegsgefangen, gefangen, homines, Plaut.: cives Romani, Cic.: piratae, Cic.: spado, senex, Curt.: corpora, Beute an Menschen u. Vieh (Ggstz. capta urbs), Liv.: pubes, Hor.: in Prosa gew. subst., der Kriegsgefangene, die Kriegsgefangene, Cic. u.a.: c. quidam, Caes.: captivos redimere, Cornif. rhet., Curt. u. Eutr.: captivos reddere, Curt.: captivos remittere pretio od. sine pretio, Curt. u. Liv. epit., od. Atheniensibus gratis, Iustin.: praedam captivosque locare, Sall.: captivae feminarum, Curt.: vereor plus quam fas est captivam hiscere, Acc. fr. – übtr., v. den Gefangenen angehörigen Gegenständen, crines, Ov.: sanguis, Verg.: colla, Ov.: mens, Ov.: habitus, Curt. – b) v. Lebl., erbeutet, erobert, ager, Sall. fr.: pecunia, Liv.: naves, Caes. – 2) v. Gefangenschaft übh., gefangen, corpora, Ov.: v. Tieren, pisces, ferae. Ov.: crocodili, Plin. – II) gelähmt, verkrüppelt (vgl. ital. cattivo, franz. chétif), Firm. math. 8, 27. p. 237, 19: dah. schlecht, verderblich, Anthol. Lat. 736, 3 R.

    lateinisch-deutsches > captivus

  • 14 libidinosus

    libīdinōsus, a, um (libido, s. Varro LL. 6, 47), I) genußsüchtig, lüstern, wollüstig, ausschweifend, zügellos, frech, a) v. leb. Wesen: libidinosus crudelisque tyrannus, Cic.: idem (Alcibiades) luxuriosus, dissolutus, libidinosus, Nep.: varia et libidinosa domina, Sen.: nihil isto homine libidinosius, Cic.: libidinosior es quam ullus spado, Anonym. bei Quint.: homo libidinosissimus, Cic.: caper, geiler. Hor. – Plur. subst., libidinosi, Cic. Phil. 2, 115. – b) v. lebl. Subjj.: dapes, Colum.: amor, Cic.: voluptates, Cic.: libidinosa et intemperans adulescentia, Cic.: libidinosissimae liberationes, Cic. – II) nach etw. gelüstend, begierig, gloriae, Tert. apol. 47 u. de virg. vel. 13: suae sapientiae, Tert. de res. carn. 32.

    lateinisch-deutsches > libidinosus

  • 15 spadonatus

    spadōnātus, ūs, m. (spado), der Zustand eines Entmannten, Tert. de cult. fem. 2, 9.

    lateinisch-deutsches > spadonatus

  • 16 spadoninus

    spadōnīnus, a, um (spado), unfruchtbar, laurus, Plin. 15, 130.

    lateinisch-deutsches > spadoninus

  • 17 spadonius

    spadōnius, a, um (spado), unfruchtbar, laurus, Plin.: mala, die keinen Samen enthalten, Kastratenäpfel, Plin.

    lateinisch-deutsches > spadonius

  • 18 tener

    tener, era, erum (tendo), zart, weich, I) eig.: 1) im allg.: terra, Varro: caules, Hor.: aër, Verg.: uva, Ov.: ramus, schwacher, Ov. (n. so teneri adhuc rami, Curt.): quod his (sagittis) ictae exanimatae ferae teneriores ad epulas fiant, Gell.: ubi terra tenerrima erit, Cato: alvus tenerrima, flüssiger Leib, Cels. – 2) insbes., jugendlich, zart, jung, saltator, Cic.: puer, Prop.: annus, Frühling, Ov.: anni, Plin. pan.: anni teneriores, Prop.: tenerae res, junge Gewächse, Saat usw., Verg.: teneri manes, jung gestorbene Kinder, Stat.: a teneris, ut Graeci dicunt, unguiculis εξ ἁπαλῶν ὀνύχων, von Kindheit an, Cic. ep. 1, 6, 2. – subst., teneri, die zarten Knaben, die Kleinen, Iuven.: a tenero, von klein auf, von Kindheit an, Quint. 1, 2, 18: in teneris, in der Kindheit, Verg. georg. 2, 272 (auch angeführt bei Quint. 1, 3, 13). – II) übtr.: 1) zärtlich, verliebt, wollüstig, spado, Iuven.: carmen, Ov. – 2) zart, weich, biegsam, empfindlich, lenksam, tener et mollis incessus, Sen.: tenerum quiddam atque molle in animis, Cic.: tenerior animus, Cic.: pudor, Ov. – / Genet. plur. tenerûm, Ennod. poët. p. 403, 16 H. – Nbf. teneris, Varro sat. Men. 119: Abl. plur. teneribus, Cael. Aur. de morb. chron. 3, 2, 27.

    lateinisch-deutsches > tener

  • 19 bagous

        Bagous, penul. prod. Lingua Persica spado dicitur. Ouid. Plin. Qui de nature est chastré.

    Dictionarium latinogallicum > bagous

  • 20 tener

    tĕnĕr, ĕra, ĕrum [st1]1 [-] tendre, qui n'est pas dur, mou, sans consistance, sans résistance, flexible, frêle.    - tener panis, Juv.: pain tendre.    - procera et tenera palma, Cic. Leg. 1, 1, 2: palmier grand et frêle. [st1]2 [-] léger, meuble (en parl. du sol).    - per ver serito in loco ubi terra tenerrima erit, Cato.: au printemps, sème là où la terre est très légère. [st1]3 [-] tendre, jeune.    - tenera aetas, Ov.: âge tendre.    - teneri manes, Stat.: enfants morts jeunes.    - tener in cunis et sine voce puer, Prop. 2, 6, 10: l'enfant au berceau, qui ne parle pas encore.    - tĕnĕri, ōrum, m.: les jeunes.    - parcendum est teneris, Juv. 14, 215: il faut ménager la jeunesse.    - parcendum teneris, Virg. G. 2, 272: il faut ménager les jeunes plants.    - a teneris unguiculis, Cic. Fam. 1, 6, 2: dès le jeune âge.    - de tenero ungui, Hor. C. 3, 6, 24: dès le jeune âge.    - a tenero, Quint. 1, 2, 18: dès le jeune âge.    - in teneris, Virg. G. 2, 272; Quint. 1, 3, 13: dans l'âge tendre. [st1]4 [-] tendre, sensible, doux, délicat, galant, érotique.    - est naturale in animis tenerum quiddam atque molle, Cic. Tusc. 3, 6, 12:    - virtus est in amicitia tenera atque tractabilis, Cic. Lael. 13, 48: en amitié la vertu est tendre et traitable.    - tenerae Mentes, Hor. C. 3, 24, 52:    - est oratio mollis et tenera et ita flexibilis, ut... Cic. Or. 16, 52:    - teneri poetae, Ov. Rem. 757: poètes érotiques.    - teneri versus, Hor.: vers galants. [st1]5 [-] faible, mou, efféminé, voluptueux.    - teneriore animo esse, Cic. Fam. 5: avoir l'esprit trop mou.    - teneri saltatores, Cic. Pis. 36, 89: danseurs efféminés.    - teneri Maecenates, Juv. 12: des efféminés comme Mécène.
    * * *
    tĕnĕr, ĕra, ĕrum [st1]1 [-] tendre, qui n'est pas dur, mou, sans consistance, sans résistance, flexible, frêle.    - tener panis, Juv.: pain tendre.    - procera et tenera palma, Cic. Leg. 1, 1, 2: palmier grand et frêle. [st1]2 [-] léger, meuble (en parl. du sol).    - per ver serito in loco ubi terra tenerrima erit, Cato.: au printemps, sème là où la terre est très légère. [st1]3 [-] tendre, jeune.    - tenera aetas, Ov.: âge tendre.    - teneri manes, Stat.: enfants morts jeunes.    - tener in cunis et sine voce puer, Prop. 2, 6, 10: l'enfant au berceau, qui ne parle pas encore.    - tĕnĕri, ōrum, m.: les jeunes.    - parcendum est teneris, Juv. 14, 215: il faut ménager la jeunesse.    - parcendum teneris, Virg. G. 2, 272: il faut ménager les jeunes plants.    - a teneris unguiculis, Cic. Fam. 1, 6, 2: dès le jeune âge.    - de tenero ungui, Hor. C. 3, 6, 24: dès le jeune âge.    - a tenero, Quint. 1, 2, 18: dès le jeune âge.    - in teneris, Virg. G. 2, 272; Quint. 1, 3, 13: dans l'âge tendre. [st1]4 [-] tendre, sensible, doux, délicat, galant, érotique.    - est naturale in animis tenerum quiddam atque molle, Cic. Tusc. 3, 6, 12:    - virtus est in amicitia tenera atque tractabilis, Cic. Lael. 13, 48: en amitié la vertu est tendre et traitable.    - tenerae Mentes, Hor. C. 3, 24, 52:    - est oratio mollis et tenera et ita flexibilis, ut... Cic. Or. 16, 52:    - teneri poetae, Ov. Rem. 757: poètes érotiques.    - teneri versus, Hor.: vers galants. [st1]5 [-] faible, mou, efféminé, voluptueux.    - teneriore animo esse, Cic. Fam. 5: avoir l'esprit trop mou.    - teneri saltatores, Cic. Pis. 36, 89: danseurs efféminés.    - teneri Maecenates, Juv. 12: des efféminés comme Mécène.
    * * *
        Tener, tenera, tenerum, pen. corr. Liu. Tendre.
    \
        Tener puer. Cicero. Enfant.
    \
        AEtas tenera. Ouid. Enfance.
    \
        Animus tener. Antonius Ciceroni. Qu'on induit aiseement à faire ce qu'on veult.
    \
        Disiunctissimas terras teneris adhuc annis viri firmitate lustrasti. Plin. iunior. Estant encore jeune.
    \
        Aurae tenerae. Lucret. Air cler et liquide.
    \
        Balatus tener. Ouid. D'un jeune agneau.
    \
        Corpus tenerum. Virgil. Delicat.
    \
        Decor tener. Sene. Beaulté qui se perd tost, qui ne dure gueres.
    \
        Os tenerum, balbumque. Horat. D'un jeune enfant.
    \
        Pudor tener. Ouid. Virginité.
    \
        Somnus tener. Ouid. Mollet et delicat.
    \
        Spado tener. Iuuenal. Mol et effeminé, ou Douillet, et qui n'ha point rude barbe.

    Dictionarium latinogallicum > tener

См. также в других словарях:

  • SPADO — Graecis Σπάδων, ἀπὸ τȏυ ςπᾷν, i. e. ab avellendo, sicut et spadix, de qua voce modo dictum, idem cum Eunucho est, quam vocem vide. A castrato in eo differt, quod huic colis et testes, illi testes solum, aut nervi, e quibus hi pendent, eslent… …   Hofmann J. Lexicon universale

  • Spado — Spa do, n.; pl. {Spadones}. [L., fr. Gr. ?.] 1. Same as {Spade}, 2. [1913 Webster] 2. (Law) An impotent person. [1913 Webster] …   The Collaborative International Dictionary of English

  • Spado — (lat.), ein Entmannter, ein durch Zerstörung der Zeugungsorgane seines Zeugungsvermögens beraubter Mann; vgl. Castrat u. Eunuch. Daher Spadonisch, entmannt …   Pierer's Universal-Lexikon

  • Spado — (lat.), ein Verschnittener, Eunuch …   Meyers Großes Konversations-Lexikon

  • Spado — Spado, lat., Verschnittener, Eunuch …   Herders Conversations-Lexikon

  • spadō- — *spadō , *spadōn, *spada , *spadan germ., Substantiv: nhd. Spaten ( Maskulinum); ne. spade; Rekontruktionsbasis: ae., afries., as., ahd.; Etymologie: s. ing. *spē …   Germanisches Wörterbuch

  • spado — /spay doh/, n., pl. spadones /spay doh nayz, speuh /. 1. Civil Law. an impotent person; someone unable to procreate. 2. a castrated man or animal. [1400 50; late ME < L spado < Gk spádon eunuch; akin to spân to tear off] * * * …   Universalium

  • Spado — Spa|do der; , ...onen <aus gleichbed. lat. spado, Gen. spadonis zu gr. spádōn »der, dem die Zeugungsteile herausgerissen sind«> (veraltet) Verschnittener, Kastrat …   Das große Fremdwörterbuch

  • spado — n. [Gr. spadon, a eunuch] (ARTHROPODA: Insecta) In hymenopteran bees and ants, a worker or neuter individual …   Dictionary of invertebrate zoology

  • spado — noun Someone who has been castrated; a eunuch or castrato. an impotency, or total privation thereof, prolongeth life; and they live longest in every kind that exercise it not at all. And this is true, not only in eunuchs by nature, but spadoes by …   Wiktionary

  • spado — spa·do || speɪdəʊ n. impotent person; animal that is castrated; person who cannot procreate (Law) …   English contemporary dictionary

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»