-
21 razorshell
['reɪzəʃel]1) Общая лексика: морской черенок (Solen)2) Зоология: двустворчатый моллюск (Ensis directus) -
22 air
eə 1. noun1) (the mixture of gases we breathe; the atmosphere: Mountain air is pure.) luft2) (the space above the ground; the sky: Birds fly through the air.) luft3) (appearance: The house had an air of neglect.) preg, utseende, mine4) (a tune: She played a simple air on the piano.) melodi2. verb1) (to expose to the air in order to dry or make more fresh etc: to air linen.) lufte2) (to make known: He loved to air his opinions.) lufte, slå frampå•- airbag- airily
- airiness
- airing
- airless
- airy
- airborne
- air-conditioned
- air-conditioner
- air-conditioning
- aircraft
- aircraft carrier
- airfield
- air force
- air-gun
- air hostess
- air letter
- airlift
- airline
- airliner
- air-lock
- airmail
- airman
- air pollution
- airplane
- airport
- air-pump
- air-raid
- airship
- airtight
- airway
- on the air
- put on airs / give oneself airsbris--------luft--------lufte--------låt--------melodiIsubst. \/eə\/1) luft, atmosfære2) luftning, vindpust, trekk, bris3) fly-, luft-4) ( gammeldags) pust5) ( skisport) svevappear out of thin air dukke opp fra intet, dukke opp som lyn fra klar himmelas light as air så lett som en fjærby air med flycastles in the air luftslottfree as air fri som fuglengive air to ( overført) utbre, luftegive somebody the air (slang, spesielt amer.) gi noen sparken, gi noen reisepass, behandle noen som luft, gi noen på båtenhave some fresh air trekke frisk luft, lufte segimpermeable to air lufttettusikkert, i det blåin the open air i friluft, i det fri, utendørs, under åpen himmellighter than air lettere enn luftenon the air (radio, TV) på luftentake the air trekke frisk luftvanish into thin air forsvinne som dugg for solen, gå opp i røykwalk\/tread on air sveve (av lykke\/begeistring)IIsubst. \/eə\/1) utseende, preg2) mine, holdningairs fornem mine, viktig mineairs and graces ( nedsettende) tilgjorthet, jålerioverlegenhetgive oneself airs eller put on airs skape seg, gjøre seg til, spille fornem, være fin på detIIIsubst. \/eə\/1) melodi2) arieIVverb \/eə\/1) ( i frisk luft) lufte, ventilere2) ( i varm luft) tørke (ved ovnen)3) ( om meninger) lufteair oneself gå ut og lufte seg, få litt frisk luftair out lufte -
23 anticlockwise
adverb, adjective(moving in the opposite direction to that in which the hands of a clock move: The wheels turn anticlockwise; in an anticlockwise direction.) mot urviserenadv. \/ˌæntɪˈklɒkwaɪz\/mot klokken, mot solen -
24 at
æt( showing)1) (position: They are not at home; She lives at 33 Forest Road) på, i, ved, hos2) (direction: He looked at her; She shouted at the boys.) på, til, mot, etter3) (time: He arrived at ten o'clock; The children came at the sound of the bell.) på, i, ved, da...4) (state or occupation: The countries are at war; She is at work.) i, på, ved5) (pace or speed: He drove at 120 kilometres per hour.) i6) (cost: bread at $1.20 a loaf.) til, for•- at allvedprep. \/æt\/, trykksvak: \/ət\/1) ( om sted) på, ved, i, til, hos• when does Sybil arrive at Bath?2) (om retning, mål) på, til, etter, mot• do you wanna go for a drive and look at the view?• he didn't speak, he just smiled at themhan sa ikke noe, han bare smilte til dem3) ( om tid) ved, på, i, samtidig• see you at five thirty, thenda sees vi halv seks, davi reiser på fjellet i påsken\/ved påsketider• at first, she hesitated• she changed her mind at the last moment, at the age of ninetyhun ombestemte seg i siste øyeblikk, da hun var nitti4) (om måte, tilstand) i, på, med, til5) ( om pris) for, til• I got it at $56) etter, i henhold til7) ( om anledning) over, på, av, ved• somewhat shocked at his doing such a thing, they laughed at himde lo av ham, lettere sjokkert over at han kunne gjøre noe sånt8) ( EDB) \@, krøllalfaat last til slutt, endeligat least i det minsteat most i beste fallat once med en gang, straksat that ( hverdagslig) dessuten, på kjøpet, med detbe at it være i gang, holde på med noebe at someone være på noen, være etter noenbe at something holde på med noe• what is she at?be good at something være god i noe, være flink til noewhere it's at ( slang) (sted) der ting skjer, stedet -
25 bake
beik1) (to cook in an oven: I'm going to bake (bread) today; She baked the ham.) bake, steke2) (to dry or harden by heat: The sun is baking the ground dry.) steke•- baked- baker
- bakery
- baking
- baking powder
- a baker's dozenbakeIsubst. \/beɪk\/1) bakst, baking2) ovnstekt rett (med mange ingredienser)3) (amer.) forklaring: fest med (en spesiell type) ovnsbakt mat• are you going to the prawn bake next week?4) ( skotsk) kjeksIIverb \/beɪk\/1) (ovn)steke(s), (ovns)bake(s), brenne(s) (om tegl)2) ( om solbading) steke, være varm3) ( maskinfag) sintrebaked wind (amer.) tomt skrytbe baking in the sun (ligge og) steke i solen -
26 baking
-
27 beat
past tense; see beathjerteslag--------puls--------rytme--------slagIsubst. \/biːt\/1) rytme, (taktfaste\/regelmessige) slag\/lyder, trommeslag, dunking, takt, taktslag, taktdel2) distrikt, (interesse)område, patruljeringsområde (for politimann)3) ( fysikk) svevning4) ( radio) svingning5) (avisspråk, amer.) fin nyhet, godbit, sensasjon6) forkortelse for beatnik, beatnik-beat frequency støtfrekvens, beatfrekvensbeat poet beatnikpoetII1) slå, piske, hamre2) ( matlaging) vispe, piske3) slå, beseire, overvinne, overgå4) (amer., slang) snyte5) ( om rytme) banke, slå, tromme6) (etter vilt, under klappjakt) drive7) ( om regn) slå, piske, tromme8) forbløffe, være uforståelig for9) (om solen, også beat down) stekebeat about ( sjøfart) krysse (opp) mot vindenbeat about for ( overført) lete etterbeat about the bush gå som katten rundt\/om den varme grøtenbeat a path\/trail gå opp en sti, gå oftebeat a retreat gå til retrett, trekke seg raskt tilbakebeat eggs piske eggbeat it! ( slang) stikk!, forsvinn!beat off slå tilbakebeat one's breast slå seg på brystetbeat somebody to a frazzle se ➢ frazzle, 1beat someone out of something (amer., slang) snyte noen for noebeat someone to it komme noen i forkjøpetbeat someone to somewhere komme frem før noenbeat the air slå i luften gjøre noe til ingen nyttebeat the streets ( hverdagslig) gå gate opp og gate nedbeat time slå takten, trampe takten, klappe taktenbeat up ( hverdagslig) jule opp, mishandlecan you beat it\/that? ( hverdagslig) har du hørt på maken!, slå den!if you can't beat them, join them man må tute med de ulver som er uteIIIadj. \/biːt\/( hverdagslig) utmattet, utkjørt, slått ut -
28 blue
blu: 1. adjective1) (of the colour of a cloudless sky: blue paint; Her eyes are blue.) blå(farget)2) (sad or depressed: I'm feeling blue today.) nedfor, «deppa», utafor2. noun1) (the colour of a cloudless sky: That is a beautiful blue.) (himmelens) blå2) (a blue paint, material etc: We'll have to get some more blue.) blått3) (the sky or the sea: The balloon floated off into the blue.) himmelen•- blueness- bluish
- bluebottle
- bluecollar
- blueprint
- once in a blue moon
- out of the blue
- the bluesblåIsubst. \/bluː\/1) blått, blå farge2) blå klær, blått3) ( poetisk) havet, himmelen, bøljan den blå4) ( også bluing) blekemiddel5) (sport, spesielt i Oxford og Cambridge) rett til å bære blått (som tegn på at man har representert universitetet sitt i idrett)6) (sport, spesielt i Oxford og Cambridge) representant for universitetet sitt i idrett7) mann i blått (som politi, sjømann)8) konservativ9) (austr., slang) krangel, slåsskamp10) (austr., slang) rødhåret person11) (austr., slang) blunder, tabbeappear out of the blue eller come out of the blue komme helt uventet, som falt ned fra himmelen(det blå) havet, bøljan den blåbung on a blue slåssdark blues mørkeblå (representanter for Oxford)disappear into the blue eller vanish into the blue forsvinne i det blå, gå opp i røyklight blues lyseblå (representanter for Cambridge)win one's blue eller get one's blue bli uttatt til å representere universitetet sitt i idrettIIverb \/bluː\/1) gjøre\/farge blå2) (slang, gammeldags) sløse, ødsleIIIadj. \/bluː\/1) blå2) ( hverdagslig) deprimert, melankolsk, nedtrykt3) dyster, nedslående4) (amer.) streng, puritansk5) blå, konservativ6) ( hverdagslig) uanstendig, pornografisk• a blue movie\/storybe in a blue funk skjelve i bukseneblue devils depresjon, melankoli dille (delirium)blue film eller blue movie pornofilmblue in the face blå i ansiktetdu kan snakke med ham til du blir blå i ansiktet\/du kan snakke med ham til du blir helt mattthe blue riband (Atlanterhavets) blå bånd forklaring: utmerkelse for raskeste skip over Atlanterenførste premie, høyeste utmerkelsecry blue murder eller scream blue murder skrike som en stukken gris, hyle som besattonce in a blue moon sjelden eller aldri, en gang på hundre årtalk a blue streak ( hverdagslig) prate i ett kjør, prate som en kvern -
29 broil
broil((American) to grill (food): She broiled the chicken.) grilleIsubst. \/brɔɪl\/1) ( gammeldags) krangel, bråk, larm, klammeri, tumult2) (amer.) grilling, grillet kjøttIIverb \/brɔɪl\/1) (amer.) grille, grillsteke2) stekes, grilles, steke seg -
30 catch
kæ 1. past tense, past participle - caught; verb1) (to stop and hold (something which is moving); to capture: He caught the cricket ball; The cat caught a mouse; Did you catch any fish?; I tried to catch his attention.) fange (inn), gripe2) (to be in time for, or get on (a train, bus etc): I'll have to catch the 9.45 (train) to London.) nå, rekke3) (to surprise (someone) in the act of: I caught him stealing (my vegetables).) ta på fersken, gripe noen i, overraske4) (to become infected with (a disease or illness): He caught flu.) få, bli smittet5) (to (cause to) become accidentally attached or held: The child caught her fingers in the car door.) henge/klemme fast i6) (to hit: The punch caught him on the chin.) slå, lande/falle på, treffe7) (to manage to hear: Did you catch what she said?) fange opp, få fatt i, høre8) (to start burning: I dropped a match on the pile of wood and it caught (fire) immediately.) ta fyr, antenne2. noun1) (an act of catching: He took a fine catch behind the wicket.) fangst; det å gripe i flukten2) (a small device for holding (a door etc) in place: The catch on my suitcase is broken.) lås, klinke, smekklås3) (the total amount (of eg fish) caught: the largest catch of mackerel this year.) fangst4) (a trick or problem: There's a catch in this question.) hake (ved), (det stikker) noe under; aber•- catching- catchy
- catch-phrase
- catch-word
- catch someone's eye
- catch on
- catch out
- catch upfange--------fangst--------gripeIsubst. \/kætʃ\/1) det å gripe noe, det å fange noe2) fangst3) varp, bytte, godt parti, fordel, kupp, gevinst4) felle, knep5) brist, skjelving, gisp6) ( låseanordning) sperre, sperrhake, klinke, lås, smekklås, haspe, krok7) ( overført) aber, hake8) ( musikk) kanoncatch question lurespørsmålmiss a catch ikke ta imot et kastplay catch kaste ball, spille ballthere is a catch in it somewhere det er en hake ved det, det er noe lureri herII1) fange, gripe, ta, fange inn, fange opp, få tak i, gripe tak i, ta tak i2) rekke, nå, komme tidsnok, ta3) overraske, ta, fange, gripe4) treffe, råke, ramme5) få, pådra seg, smittes av, treffes av, bli6) fange inn, oppfatte, fatte, forstå, få tak i, treffe7) fange, fengsle, hindre8) sitte fast med, sitte fast i, henge fast (i), sette seg fast (i)9) (amer.) se, gå på10) få (seg), ta (seg)11) ordne, fikse, sette på plass12) gripe fatt, få tak, ta (om lås)13) ta fyr, antenne, fattebe caught in the rain bli overrasket av regnetbe caught short ( britisk) bli overrumpletcatch at gripe ettercatch hold of ta tak i, få fatt i, få tak icatch it ( hverdagslig) få huden full, få kjeftcatch me (at it)! ikke jeg, nei!, aldri i livet!catch on ( hverdagslig) slå an, gjøre lykke, bli populær, gjøre suksessskjønne tegningen, være med (på notene), forstå noecatch one's breath gispe, snappe etter luft hive etter pusten, få igjen pustencatch oneself doing something ta seg selv i å gjøre noecatch sight of få øye på, se, få et glimt avcatch somebody at it overraske noen, ta noen på fersk gjerning, ferske (slang)catch somebody in the act ta noen på fersk gjerningcatch somebody out avsløre noen, ta noen i en feilcatch somebody unprepared overraske noencatch someone's eye bli lagt merke til av noen få noens oppmerksomhet med øyekontaktcatch the speaker's eye få ordet, fange ordstyrerens oppmerksomhetcatch the sun være i solen, være på et solfylt sted ( britisk) bli brun, bli solbrentcatch up nå igjen, ta igjenrive til seg, snappe opp legge seg til, lære seg avbryte slå ned på ta igjen det forsømtecatch up on ta igjen, komme à jour medta, sette fastcatch up with komme à jour med noe(n), snakke med noen man ikke har snakket med på lenge (og bli oppdatert på vedkommendes gjøren og laden) begynne å få en skadelig virkning påcatch you later! ser deg senere!caught up in innblandet i fanget av, oppslukt av, grepet av, bundet avget caught sitte fast, klemme, henge fast i, henge seg opp iyou'll catch it from me du kommer til å bli smittet av meg ellers får du med meg å gjøreyou wouldn't catch me doing that! aldri i livet om jeg gjør det!, sånt driver jeg ikke med! -
31 circumsolar
adj. \/ˌsɜːkəmˈsəʊlə\/(som kretser) rundt solen -
32 clockwise
adverb (in the direction of the movement of the hands of a clock: The children moved clockwise round the room, then anticlockwise.) med sola/urviserne; medsolsadv. \/ˈklɒkwaɪz\/med urviseren, med solen -
33 day star
-
34 dip
dip 1. past tense, past participle - dipped; verb1) (to lower into any liquid for a moment: He dipped his bread in the soup.) dyppe, senke (ned i)2) (to slope downwards: The road dipped just beyond the crossroads.) helle/skråne nedover3) (to lower the beam of (car headlights): He dipped his lights as the other car approached.) blende (ned)4) ((of a ship) to lower (a flag) briefly in salute.) hilse med flagget2. noun1) (a hollow (in a road etc): The car was hidden by a dip in the road.) forsenkning, søkk2) (a soft, savoury mixture in which a biscuit etc can be dipped: a cheese dip.) dip3) (a short swim: a dip in the sea.) dukkert•- dip intodukke--------dukkertIsubst. \/dɪp\/1) dypping, dykking, (ned)senking2) ( hverdagslig) dukkert, bad• have you had a dip?3) dykk, dypp4) ( matlaging) dip, dipmix5) ( til vask av sau) vaskemiddel, vannbasseng6) (hånd)dyppet talglys, (hånd)dyppet stearinlys7) ( i bok e.l.) titt8) ( i terreng) skråning9) ( i vei) fordypning, renne, dump15) (amer.) dumskalleat the dip (sjøfart, om flagg) på halv stanga dip in the polls nedgang i stemmetalletthe dip of the horizon ( sjøfart) kimmingdalingen, forklaring: vinkelen mellom horisonten og himmelrandenIIverb \/dɪp\/1) dyppe, senke ned, stikke ned (hånden)2) dykke (ned), dyppe seg3) ( hverdagslig) døpe4) ( om solen e.l.) senke seg, synke, dale5) ( overført) synke, dale6) ( om lys) støpe, dyppe7) ( om sau) vaske (i desinfiserende bad)8) øse (opp\/ut av)• could you please go and dip up some water?9) ( om terreng e.l.) skråne nedover, helle10) ( om magnetnål e.l.) peke nedover11) (hverdagslig, om lommetyv) nappe, rappedip in! ta for deg\/dere!, forsyn deg\/dere!dip into dukke ned i, gripe\/grave ned i( i bok e.l.) bla i, titte i se inn idip the flag\/colours hilse med flaggetdip the (head)lights ( på bil) blende ned -
35 draggle
verb \/ˈdræɡl\/1) slepe (etter seg) (i sølen e.l.), grise til, skitne til2) bli tilsølt, bli tilgriset3) sakke akterut, sjokke -
36 east
i:st 1. noun1) (the direction from which the sun rises, or any part of the earth lying in that direction: The wind is blowing from the east; The village is to the east of Canton; in the east of England.) øst, østlig del2) ((also E) one of the four main points of the compass: He took a direction 10° E of N / east of north.) øst2. adjective1) (in the east: the east coast.) øst-, østlig2) (from the direction of the east: an east wind.) østlig3. adverb(towards the east: The house faces east.) (mot) øst, i østlig retning, østpå, østover- easterly- eastern
- easternmost
- eastward
- eastwards
- eastward
- the EastøstIsubst. \/iːst\/1) ( kompassretningen) øst, østlig del, østside, østlig retning• the wind is in \/ comes from the eastvinden er østlig \/ det blåser en østlig vindfra øst \/ østfra2) ( spiller i bridge) øst, ØstØst-England, det østlige Englandin the east of i den østlige delen avon the east of på østsiden avout East til Østento(wards) the east mot øst, østover, i østlig retning, østerut (i sjøfart)to the east of øst forIIadj. \/iːst\/østlig, østa-, østre-, øst-East Øst-east wind østlig vind, østavindIIIadv. \/iːst\/østpå, mot øst, fra øst• go\/travel eastdra\/reise østoverdue east rett\/like mot østeast of øst for, østenomfurther east lenger øst(over)lie east and west strekke seg fra øst til vestnorth by east nord til øst -
37 ecliptic
Isubst. \/ɪˈklɪptɪk\/( astronomi) ekliptikk, solbane (den linje som solen synes å følge i løpet av et år)IIadj. \/ɪˈklɪptɪk\/ekliptisk -
38 effectual
-
39 exclude
ik'sklu:d1) (to prevent (someone) from sharing or taking part in something: They excluded her from the meeting.) holde utenfor, utelukke2) (to shut out; to keep out: Fill the bottle to the top so as to exclude all air.) holde ute3) (to leave out of consideration: We cannot exclude the possibility that he was lying.) utelukke, se bort fra•- excludingutelukkeverb \/ɪkˈskluːd\/, \/ekˈskluːd\/1) stenge (noen\/noe) ute, nekte (noen) adgang2) utelukke, se bort (i) fra3) forebygge, avskjæreexcluding packing eller packing excluded eksklusive emballasje -
40 face
feis 1. noun1) (the front part of the head, from forehead to chin: a beautiful face.) ansikt2) (a surface especially the front surface: a rock face.) overflate, forside3) (in mining, the end of a tunnel etc where work is being done: a coal face.) stuss, stuff2. verb1) (to be opposite to: My house faces the park.) vende (ut) mot, stå like overfor2) (to turn, stand etc in the direction of: She faced him across the desk.) snu/vende seg mot, stå med fronten mot3) (to meet or accept boldly: to face one's fate.) avfinne seg med, akseptere konsekvensene av•- - faced- facial
- facing
- facecloth
- facelift
- face-powder
- face-saving
- face value
- at face value
- face the music
- face to face
- face up to
- in the face of
- lose face
- make/pull a face
- on the face of it
- put a good face on it
- save one's faceansikt--------blikk--------fjes--------geip--------grimaseIsubst. \/feɪs\/1) ansikt, fjes2) ansiktsuttrykk, oppsyn, mine, grimase, utseende3) prestisje4) (over)flate5) forside, fremside, fasade (på bygning)6) avers (på mynt e.l.), medalje7) rettside, utside, overside, ytterside8) urskive, tallskive9) landskapsform, terreng, topografi10) bane (på hammer eller ambolt)11) egg (på kniv e.l.)13) ( gruvedrift) bruddsted15) ( på stein eller klippe) side16) ( tannlegefag) tyggeflate17) ( militærvesen) front (av formasjon)face to face ansikt til ansiktfall (flat) on one's face ( også overført) falle pladask, falle rett i bakken, mislykkes totalt, gå på trynetfly in the face of gå rakt på, rase rett imot ( overført) trosse, sette seg opp motfull face forfraget face (amer., slang) oppnå respekt, status, få anerkjennelseget out of someone's face slutte å irritere noen, slutte å plage noenhave the face to være frekk nok tilher\/his face is her\/his fortune hun\/han lever på sitt utseendein somebody's face rett (opp) i ansiktet\/fjeset på noenlike for nesen på noenin (the) face of (stilt) overfor, ansikt til ansikt medpå tross av, til tross forkeep a straight \/serious face holde maskenlie on one's face ligge på magenlong face lang i ansiktet, lang i maskenlook somebody in the face se noen rett i øynenelose face miste ansikt, tape ansiktmake\/pull a face skjære ansikter, skjære grimasermake a long face bli lang i maskenmake\/pull faces (at) gjøre grimaser (til)off his\/her face støvle full, helt kanonpull a face gjøre grimaserpull a long face bli lang ansiktetput a bold\/brave face on it gjøre gode miner til slett spillput the best face one can on it holde masken så godt man kan fremstille saken som man best kansave (one's) face redde skinnet, redde sitt eget skinnset one's face against sette seg tvert imotshow one's face vise seg, stikke hodet innshut your face! ( slang) hold kjeft!tell something to someone's face si noe rett opp i ansiktet til noenthat puts a new face on the matter det forandrer saken, det setter saken i et nytt lysto somebody's face rett (opp) i ansiktet på noen, åpent, slik at noen ser\/hører detwipe one's face tørke seg i ansiktetwipe something off the face of the earth eller wipe something off the map utslette noe (fullstendig)IIverb \/feɪs\/1) vende ansiktet mot, vende fronten mot, stå\/være vendt (ut) mot, se mot, ha forsiden mot, ligge motvende seg mot noen\/vende ansiktet mot noen• in which direction does the house face?2) ( også overført) stå overfor, møte, stå foran, stå ansikt til ansikt med3) møte (modig), trosse, se i øynene, gjøre front mot• face dangers\/the enemy• let's face it - he is...vi må erkjenne at han... \/ man kan ikke komme fra at han...4) legge med billedsiden opp (spillekort, brev e.l.)5) ( tekstilfag) forsyne med slag, besette, kante6) forsterke, sko, fôre7) kle, belegge8) ( bygg) forblende, fôre9) ( mekanikk) overflatebehandle, sletthøvle, jevne, avrette (en flate), planere, skjerpe (om stein)10) farge, tilsette fargestoff (om te)11) ( militærvesen) la gjøre front mot, la foreta en vendingabout face! helt om!• right\/left about face!(helt) høyre\/venstre om!be faced by bli møtt avbe faced with stå\/være stilt overfor, ha utsikt til, ha foran segface about\/round snu seg helt rundtface down konfrontere tvinge i senk, kue, undertrykkeface it out stå på, ikke gi segface on to ha utsikt overface out klare, få bukt medface the consequences ta konsekvenseneface the music bli konfrontert med de ubehagelige konsekvensene av sine handlingerface towards ha blikket rettet mot, se motface up to møte (modig), se i øynene ta stilling til, ta tak i• face up to the fact that...bøye seg for, forsone seg med, stå for
См. также в других словарях:
solen — solen … Dictionnaire des rimes
Solen — Solen … Wikipédia en Français
solen — [ sɔlɛn ] n. m. • 1694; mot lat., du gr. solên, proprt « étui » ♦ Zool. Mollusque comestible (lamellibranches), à coquille droite allongée, qui vit enfoncé verticalement dans le sable. ⇒ couteau. ● solen nom masculin (latin solen, du grec sôlên,… … Encyclopédie Universelle
Sølen — Søre, Midtre and Nordre Sølen seen from Engerdal (south east) Elevation 1,75 … Wikipedia
solen — SOLÉN s.m. (zool.) Moluscă bivalvă cu cochilie alungit tubulară, care trăieşte în nisip. [< fr. solen, cf. gr. solen – tub]. Trimis de LauraGellner, 13.09.2007. Sursa: DN SOLÉN1 s. m. moluscă bivalvă cu cochilie alungit tubulară, care… … Dicționar Român
Solen — may refer to *Solen, North Dakota *the mollusc genus Solen, family Solenidae *the Swedish galleon Solen … Wikipedia
Solen — Solen, ND U.S. city in North Dakota Population (2000): 86 Housing Units (2000): 43 Land area (2000): 0.299606 sq. miles (0.775977 sq. km) Water area (2000): 0.000000 sq. miles (0.000000 sq. km) Total area (2000): 0.299606 sq. miles (0.775977 sq.… … StarDict's U.S. Gazetteer Places
Solen, ND — U.S. city in North Dakota Population (2000): 86 Housing Units (2000): 43 Land area (2000): 0.299606 sq. miles (0.775977 sq. km) Water area (2000): 0.000000 sq. miles (0.000000 sq. km) Total area (2000): 0.299606 sq. miles (0.775977 sq. km) FIPS… … StarDict's U.S. Gazetteer Places
Solen — So len, n. [NL., fr. Gr. ??? channel, a shellfish.] 1. (Med.) A cradle, as for a broken limb. See {Cradle}, 6. [1913 Webster] 2. (Zo[ o]l.) Any marine bivalve mollusk belonging to {Solen} or allied genera of the family {Solenid[ae]}; a razor… … The Collaborative International Dictionary of English
solén — (ant.) adj. Solemne. * * * solén. adj. desus. solemne … Enciclopedia Universal
Solen [1] — Solen (griech.), 1) Kanal, Röhre; 2) Hohlsonde; 3) Beinbruchlade der ältern Chirurgen, von Form einer geöffneten Muschel; 4) Scheidenmuschel, s.d … Pierer's Universal-Lexikon