-
1 side
1. noun1) ((the ground beside) an edge, border or boundary line: He walked round the side of the field; He lives on the same side of the street as me.) side, kant2) (a surface of something: A cube has six sides.) side3) (one of the two of such surfaces which are not the top, bottom, front, or back: There is a label on the side of the box.) side4) (either surface of a piece of paper, cloth etc: Don't waste paper - write on both sides!) side5) (the right or left part of the body: I've got a pain in my side.) side6) (a part or division of a town etc: He lives on the north side of the town.) kant, side, del7) (a slope (of a hill): a mountain-side.) skråning, li8) (a point of view; an aspect: We must look at all sides of the problem.) side, aspekt9) (a party, team etc which is opposing another: Whose side are you on?; Which side is winning?) side, parti2. adjective(additional, but less important: a side issue.) side-, ekstra- - side- - sided
- sidelong
- sideways
- sideburns
- side effect
- sidelight
- sideline
- sidelines
- side road
- sidestep
- side-street
- sidetrack
- sidewalk
- from all sides
- on all sides
- side by side
- side with
- take sidesbakke--------parti--------side--------skråningIsubst. \/saɪd\/1) side, part, parti, synspunkt, aspekt2) hold, kant, side3) ( sport) lag4) ( foranstilt) side-5) ( skolevesen) linje6) ( golf) side7) -skråning, -bredd8) ( hverdagslig) overlegenhet, innbilskhetat somebody's side ( også overført) ved noens sideat the side of ved siden avblind side ( overført) svakt punkt, svak sideborn on the wrong side of the carpet født utenfor ekteskapburst one's sides laughing eller burst one's sides with laughter holde på å le seg ihjelby somebody's side ( også overført) ved noens sideby the side of ved siden av, nær ved sammenliknet medchoose sides velge side, velge lagfrom all sides eller from every side fra alle sider, fra alle synsvinklerfrom side to side fra den ene til den andre sidenget on the wrong side of somebody komme på kant med noenget out of bed on the wrong side stå opp med det gale benet førsthave one's sides shaking with laughter le så man risterin one's side i sidenlet the side down ( hverdagslig) svikte laget, svikte gjengenlook on the bright side of life se det fra den positive siden, se lyst på livet, være optimistiskmake up sides dele seg i lagon both sides på begge sider, hos begge parteron each side på hver (eneste) side, på alle sideron either side på begge sider, på hver sideon every side eller on all sides på alle sider, på alle holdon one side på en side, på den ene siden til sidepå snei, på skakkeon the further side of på den andre siden av, på den bortre siden avon the large side i største laget, litt (for) stor, i overkant• isn't it on the large side?on the other side på den andre siden, på motsatt sidepå motpartens sideon the side på si• do you have a job on the side?som tilbehør• one hamburger with onions on the side, pleaseen hamburger med løk, takkon the... side ganske...on the small side i minste laget, litt (for) liten, i underkantpick (up) sides velge lag, velge sidepress somebody to one's side trykke noen inntil segput on one side legge til side, reservere utsetteput on side ( hverdagslig) gjøre seg viktigshow a new side to one's character vise seg fra en ny sideside by side ( også overført) ved siden av hverandre, side om sidesplit one's sides laughing eller split one's sides with laughter holde på å le seg ihjeltake sides ta parti, være partisk, holde medtake sides with somebody eller take somebody's side stille seg på noens side, holde med noen, ta parti med noenthis side of førto one side til den ene siden• lean to one side, pleaselen deg til den ene siden, er du greipå snei, på skråtil side, vekk, unna, fra segturn the wrong side out vende vrangen ut, vende den gale siden utIIverb \/saɪd\/ta parti, velge sideside against somebody ta parti mot noenside with somebody ta parti for noen, stille seg på noens side -
2 roll
I 1. rəul noun1) (anything flat (eg a piece of paper, a carpet) rolled into the shape of a tube, wound round a tube etc: a roll of kitchen foil; a toilet-roll.) rull2) (a small piece of baked bread dough, used eg for sandwiches: a cheese roll.) rundstykke; kuvertbrød3) (an act of rolling: Our dog loves a roll on the grass.) rulling4) (a ship's action of rocking from side to side: She said that the roll of the ship made her feel ill.) rulling5) (a long low sound: the roll of thunder.) rulling, rumling6) (a thick mass of flesh: I'd like to get rid of these rolls of fat round my waist.) (fett)valk, bilring7) (a series of quick beats (on a drum).) trommevirvel2. verb1) (to move by turning over like a wheel or ball: The coin/pencil rolled under the table; He rolled the ball towards the puppy; The ball rolled away.) rulle2) (to move on wheels, rollers etc: The children rolled the cart up the hill, then let it roll back down again.) trille3) (to form (a piece of paper, a carpet) into the shape of a tube by winding: to roll the carpet back.) rulle sammen/opp4) ((of a person or animal in a lying position) to turn over: The doctor rolled the patient (over) on to his side; The dog rolled on to its back.) snu, rulle5) (to shape (clay etc) into a ball or cylinder by turning it about between the hands: He rolled the clay into a ball.) rulle6) (to cover with something by rolling: When the little girl's dress caught fire, they rolled her in a blanket.) rulle7) (to make (something) flat or flatter by rolling something heavy over it: to roll a lawn; to roll pastry (out).) kjevle ut; rulle8) ((of a ship) to rock from side to side while travelling forwards: The storm made the ship roll.) rulle, slingre9) (to make a series of low sounds: The thunder rolled; The drums rolled.) rulle10) (to move (one's eyes) round in a circle to express fear, surprise etc.) rulle11) (to travel in a car etc: We were rolling along merrily when a tyre burst.) kjøre, rulle12) ((of waves, rivers etc) to move gently and steadily: The waves rolled in to the shore.) rulle13) ((of time) to pass: Months rolled by.) gå•- roller- rolling
- roller-skate 3. verb(to move on roller-skates: You shouldn't roller-skate on the pavement.) gå på rulleskøyter- roll in
- roll up II(a list of names, eg of pupils in a school etc: There are nine hundred pupils on the roll.) navnelistebolle--------rull--------rundstykke--------valseIsubst. \/rəʊl\/1) det å rulle seg, rulling2) rull (også etterstilt i sammensetninger)3) ( matlaging) rundstykke, kuvertbrød4) liste, registerlæreren ropte opp alle navnene på listen \/ læreren foretok opprop5) ( hverdagslig) valk, bilring6) ( teknikk) valse, vals7) ( matlaging) rullekake, rulade8) ( matlaging) rull, kalverull, bayonneskinke, skinkerull9) trommevirvel, virvelslag10) ( om naturkrefter) rulling, buldring13) vagging, vaggende gange18) ( bokbinding) rullebe on a roll ha hellet med seg være småfull være godt i gangbe on the rolls stå i registeretbe struck off the rolls bli fratatt retten til å praktisere som advokat, miste sin advokatbevillingborne on the rolls oppført (i papirene), rulleførtcall the roll foreta opprop, rope oppMaster of the Rolls ( England og Wales) dommer i appelldomstolenon the rolls of fame i ærens hevdroll\/spool of film filmrullroll of honour\/honor hedersliste, æresliste (liste over personer som har utmerket seg)walk with a roll vagge (avgårde)IIverb \/rəʊl\/1) ( om retning) rulle, trille2) rulle sammen3) rulle seg, velte seg4) ( om gange) vagge5) krølle seg sammen6) ( teknikk) valse7) ( jordbruk) tromle8) ( om fartøy) slingre, rulle frem og tilbake9) ( om naturkrefter) bølge, rulle10) streife rundt12) (amer., slang) rane, lette, robbe13) slå trommevirvel15) nøste16) trille (forme til kule)all rolled into one alt i ett, kombinert alt\/alle på en gangbe rolling in it vasse i penger, sitte godt i detheads will roll hodene kommer til å rullelet the good times roll slapp av og nyt livetroll about with laughter vri seg av latterroll along rulle bortover ( hverdagslig) dukke opp, kommeroll along like a sailor gå med sjømannsgange, gå med vaggende gange (som en sjømann)roll back ( militærvesen) drive tilbake, slå tilbake( økonomi) skjære ned (på), redusere (TV) vise (opptak) om igjen rulle til sideroll in rulle inn, strømme innpakke inn, tulle innroll in luxury velte seg i luksus, velte seg i overflodroll in the aisles ( i teater) vri seg i latter, le høyt og hjertelig( om ønske) jeg kan nesten ikke vente tilroll oneself up rulle seg innroll one's eyes rulle med øyneneroll one' s own ( hverdagslig) rulle sine egne sigaretter, rulle selv (amer., overført) klare seg selv, greie seg på egen håndroll one's r's rulle på r'eneroll one's stockings dra på seg strømpeneroll out rulle opp, åpneroll out of bed (amer.) stå opp, komme seg opproll out the red carpet (for somebody) rulle ut den røde løperen (for noen) ( overført) gjøre stas på (noen)roll over (amer., politikk) gå av, tre tilbake velte, rulle rundt, snu innrømme uetisk opptreden ( jus) forklaring: snu til fordel for forhørslederen (om vitne i rettssak)roll over a debt ( økonomi) kontinuerlig forlenge (forfallsdato på) gjeldroll over credit ( økonomi) rullende kredittroll over for somebody vike unna, vike tilbake for noen, føye seg etter noenroll something in one's mind legge hodet i bløt, tenke grundig over noeroll the bones (amer., slang) kaste terningroll up dukke opp• do you think you can roll up whenever it suits you?stige på• roll up, roll up, the show's ready to begin!stig på, stig på, nå begynner forestillingen!rulle (seg) sammen( om klær) rulle opp, brette opp ( militærvesen) rulle opp bli større og størrebygge opproll up one's sleeves brette opp ermene ( overført) brette opp ermene, gjøre seg klar til innsats, gjøre seg klar til å sette i gangset\/start the ball rolling få snøballen til å rulle -
3 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
4 by
1. preposition1) (next to; near; at the side of: by the door; He sat by his sister.) ved siden av, hos, (like) ved2) (past: going by the house.) forbi3) (through; along; across: We came by the main road.) gjennom, langs, over, om4) (used (in the passive voice) to show the person or thing which performs an action: struck by a stone.) av (ble truffet av en stein)5) (using: He's going to contact us by letter; We travelled by train.) med, i6) (from; through the means of: I met her by chance; by post.) ved7) ((of time) not later than: by 6 o'clock.) seinest, innen8) (during the time of.) i, ved9) (to the extent of: taller by ten centimetres.) med10) (used to give measurements etc: 4 metres by 2 metres.) ganger11) (in quantities of: fruit sold by the kilo.) per/pr., (bunt)vis12) (in respect of: a teacher by profession.) av2. adverb1) (near: They stood by and watched.) (like) ved2) (past: A dog ran by.) forbi3) (aside; away: money put by for an emergency.) til side•- bypass 3. verb(to avoid (a place) by taking such a road.) kjøre om, lede/føre om- bystander
- by and by
- by and large
- by oneself
- by the wayetter--------ifølgeIsubst. \/baɪ\/ eller bye( kortspill) passby the by eller by the bye apropos, forrestenIIverb \/baɪ\/( kortspill) passe, melde passIIIadv. \/baɪ\/1) i nærheten, ved siden av, inntil2) forbi3) vekk, til side, i reserveby and by snart, senere, om en stundby and large i det store og hele, stort settIVprep. \/baɪ\/, \/bɪ\/, \/bə\/1) ( i passiv) av2) ( i uttrykk om middel eller årsak) av, ved, med, gjennom, i, på• what do you mean by that?3) ( i tidsuttrykk) i, ved, senest, før, til, innen, da, på4) ( om sted og person) ved, ved siden av, hos5) per• you must pay £100 by the daydu må betale 100 £ per dag6) om• by dayom dagen \/ på dagtid7) langs (med), forbi, om, over, via, gjennom8) ( i uttrykk som innebærer bevegelse) inntil, til9) medprisen steg med 10 %10) i, per, etter11) ganger, og12) for, etter, om13) ( i uttrykk som innebærer overensstemmelse) i følge, etter (å dømme)14) ( i uttrykk som innebærer forhold) mot, overfor15) av, ved, underby and by litt etter litt, etter hvertby no means se ➢ meansby the by eller by the way apropos, forrestenby this på den måten -
5 line
I 1. noun1) ((a piece of) thread, cord, rope etc: She hung the washing on the line; a fishing-rod and line.) snor, line, ledning2) (a long, narrow mark, streak or stripe: She drew straight lines across the page; a dotted/wavy line.) strek, linje3) (outline or shape especially relating to length or direction: The ship had very graceful lines; A dancer uses a mirror to improve his line.) linje4) (a groove on the skin; a wrinkle.) rynke5) (a row or group of objects or persons arranged side by side or one behind the other: The children stood in a line; a line of trees.) kø, rekke, rad6) (a short letter: I'll drop him a line.) et par linjer/ord7) (a series or group of persons which come one after the other especially in the same family: a line of kings.) rekke, slekt, ætt8) (a track or direction: He pointed out the line of the new road; a new line of research.) rute, retning9) (the railway or a single track of the railway: Passengers must cross the line by the bridge only.) jernbanespor10) (a continuous system (especially of pipes, electrical or telephone cables etc) connecting one place with another: a pipeline; a line of communication; All (telephone) lines are engaged.) kommunikasjonslinje; ledning11) (a row of written or printed words: The letter contained only three lines; a poem of sixteen lines.) linje12) (a regular service of ships, aircraft etc: a shipping line.) rute13) (a group or class (of goods for sale) or a field of activity, interest etc: This has been a very popular new line; Computers are not really my line.) vareslag, bransje14) (an arrangement of troops, especially when ready to fight: fighting in the front line.) (front)linje2. verb1) (to form lines along: Crowds lined the pavement to see the Queen.) stille opp på rekke, bringe på linje2) (to mark with lines.) merke med linjer•- lineage- linear- lined- liner- lines- linesman
- hard lines!
- in line for
- in
- out of line with
- line up
- read between the lines II verb1) (to cover on the inside: She lined the box with newspaper.) fôre2) (to put a lining in: She lined the dress with silk.) fôre•- lined- liner- liningarbeid--------fold--------fure--------jobb--------kabel--------kante--------linje--------låt--------melodi--------rynke--------strek--------yrkeIsubst. \/laɪn\/1) linje, strek2) linje (i hånden e.l.), rynke, fure3) kontur, omriss, ytterlinje, linje4) grense5) ( samferdsel) linje, rute6) ( jernbane) linje, bane, spor7) rad, linje, rekke, fil, kø (spesielt amer.)8) line, tynt tau, snor, snøre9) line, fiskesnøre10) klessnor11) ( elektronikk eller telekommunikasjon) ledning, kabel, tråd, linje12) (TV) linje13) ( militærvesen eller sjøfart) linje17) slektsgren, linje, ledd, ætt, familie18) ( også overført) retning, kurs, linje, vei, metode, handlemåte, holdning19) fag, bransje, virksomhetsområde• what line is she in?være bankmann \/ være bankansatt20) felt, områdedet er mer innenfor mitt område \/ det interesserer meg mer22) ( britisk mål) linje (2,12 mm)adopt another line slå inn på en annen linjeall along the line ( overført) over hele linjenalong the line ( overført) på veienbring somebody into line ( overført) få noen til å tilpasse segbring something into line with bringe noe i overensstemmelse medby rule and line se ➢ rule, 1come into line tilpasse segdown the line på noens sidedraw a line trekke en grensedraw the line (at) ( overført) sette grensen (ved), si stopp (ved), si fra (ved)draw up into line stille opp på rekkedrop someone a line ( hverdagslig) skrive til noenfall into line (with) ( hverdagslig) følge, akseptere, tilpasse segflowing lines myke og elegante linjerfluff one's lines ( teaterfag) si feil replikk, glemme replikken, snuble i replikkenget a line on ( hverdagslig) få rede på, få nyss omget off the line ( jernbane) spore avgive me a line, please! ( telekommunikasjon) kan jeg få en linje?give somebody a line on something ( hverdagslig) gi noen tips om noe, informere noen om noehard line hard linjehard lines uflaks• it is hard lines to...det er bittert at...det er synd på ham \/ det er harde bud for hamhold the line against\/on holde stand mot, stanse, bremse, holde tilbakehold the line, please! ( telekommunikasjon) et øyeblikk!in a line i linje, i rett linje i køin a line with i linje medin line for for turin line with helt på linje medin that line ( overført) i den retningenin the line of duty mens man arbeiderkeep (to) one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigknow where to draw the line ( overført) vite hvor grensen går, vite hvor langt man kan gålay it on the line snakke i klarspråk sette noe på spill legge pengene på bordetline abreast ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline ahead ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline engaged ( telekommunikasjon) opptattline of fire ( også overført) skuddlinjeline of incidence ( fysikk) innfallslinjeline of play ( golf) spillelinje, puttelinjeline of put ( golf) puttelinje(skolevesen, om elevstraff) setninger, linjer replikk, replikker, rolleskuespilleren hadde glemt replikkene sine ( også marriage lines) vielsesattest ansiktstrekk (amer.) tøyleron a line (with) i linje (med), i rett linje (med)on sound lines etter sunne prinsipperon the line ( om telefon) på tråden• are you still on the line?( overført) i øyehøyde i alvorlig fare, med stor risikoon the lines laid down by ( overført) etter de linjer som er trukket opp avout of line ( hverdagslig) noe upassendepay on the line betale kontantread between the lines lese mellom linjeneship of the line se ➢ ship, 1shoot a line ( slang) skryte, prøve å imponerestep into line tilpasse seg, føye seg etter andrestep\/get out of line falle ut av mønsteret, avvike gjøre noe upassendestrike out a line for oneself eller strike out a path for oneself gå sine egne veier, stake ut sin egen kurstake a high line sikte høyt opptre bestemttake a line innta en holdning, ta et standpunkttake a strong\/firm\/hard line opptre bestemt, sette hardt mot hardttake one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigunstopped lines ( litteraturvitenskap) enjambementIIverb \/laɪn\/1) trekke linjer, trekke en linje på, linjere2) tegne konturene av, skissere3) stå i oppstilling langs, stå oppstilt langs, kante4) gjøre rynkete, fure (pannen e.l.)5) stille innline in fylle iline off merke av, markereline out linjere opp, skissere oppline through stryke overline up ordne i linje, stille opp i rekke, stille seg i kø, møte opp ( militærvesen) stille opp (på linje) ordne stille seg solidarisk risse oppIIIverb \/laɪn\/1) fore, kle innvendig, bekle, dekke2) ( hverdagslig) fylle, stappe fullline one's pocket berike seg, sko segline one's pocket at somebody's expense sko seg på andres bekostning -
6 part
1. noun1) (something which, together with other things, makes a whole; a piece: We spent part of the time at home and part at the seaside.) del, part2) (an equal division: He divided the cake into three parts.) del3) (a character in a play etc: She played the part of the queen.) rolle4) (the words, actions etc of a character in a play etc: He learned his part quickly.) replikker og regi5) (in music, the notes to be played or sung by a particular instrument or voice: the violin part.) stemme6) (a person's share, responsibility etc in doing something: He played a great part in the government's decision.) del2. verb(to separate; to divide: They parted (from each other) at the gate.) skille lag, skilles; dele- parting- partly
- part-time
- in part
- part company
- part of speech
- part with
- take in good part
- take someone's part
- take part inavdeling--------part--------region--------rolleIsubst. \/pɑːt\/1) del, stykke, bit, seksjon2) reservedel, komponent, bestanddel, element3) del, part, sak4) side, part, del, parti5) ( ofte i flertall) kroppsdeler, parti(er), organer6) ( om bok e.l.) hefte, bind7) ( teater e.l., også overført) rolle8) ( musikk) stemme9) ( musikk) parti10) (amer.) skill (i håret)bear a part in something spille en rolle i noebe part and parcel of være uløselig knyttet til, være en fast bestanddel av, være en integrert del avthe better part of størstedelen av, det meste av(the) early part begynnelsenfill the part mestre oppgaven, være oppgaven modenform part of være en del av, inngå (som ledd) ifor someone's part for noens del, for noens vedkommende, på noens side• well, for his part they can do what they'd likevel, for hans del kan de gjøre som de vilfor the most part for det mestein large part for det meste, hovedsakeligin part delvis, til delsin parts heftevis, i flere bindi biter, som byggesettthe most part of det meste av, størstedelen av, mesteparten avon somebody's (own) part på noens side, fra noens kant• Simon, on his part, could not have cared lessSimon, på sin side, kunne ikke ha gitt mer blaffenpart delivery delleveransea part of en del avpart of speech ( grammatikk) ordklasseparts egn, område, strøk, trakt(er)( litterært) evner, begavelse, intelligensplay a part ( teater og overført) spille en rolle, gi seg ut for å være noe\/noen man ikke er ta del i, spille en rolle, spille innplay a vital part in ( overført) spille en viktig rolle iplay the part of spille rollen somhan spiller rollen som Macbeth, han spiller Macbeth(s rolle)private parts edlere deler (kjønnsorganer)standing part ( sjøfart) stående eller fast del\/part\/riggtake in bad part ta ille opptake in good part ta i beste meningtake part deltamedvirke, være medtake someone's part eller take part with someone ta parti med noen, ta noens partiIIverb \/pɑːt\/1) skille (at), atskille, splitte2) skilles, skille lag, gå hver sin vei3) ( også overført) reise, dra, dø4) ( om hår) skillehan har midtskill, han har skill i midten5) ( hverdagslig) betale, punge ut6) gå fra hverandre, dele seg7) revne, gå i stykker, knuse, dele (opp), bristepart a hawser ( sjøfart) sprenge en trossepart company skillespart company with skilles fra ( overført) være uenig med, være av en annen mening ennpart one's hair lage skill (i håret)part up (with) gi slipp på, punge ut medpart with skille seg av med, avstå fra( hverdagslig) gi ut (penger)till death do us part til døden skiller oss (at)IIIadv. \/pɑːt\/delvis, til dels, dels -
7 reverse
rə'və:s 1. verb1) (to move backwards or in the opposite direction to normal: He reversed (the car) into the garage; He reversed the film through the projector.) bevege seg bakover; rygge; sette i revers2) (to put into the opposite position, state, order etc: This jacket can be reversed (= worn inside out).) snu, vende vrangen ut3) (to change (a decision, policy etc) to the exact opposite: The man was found guilty, but the judges in the appeal court reversed the decision.) omstøte, underkjenne2. noun1) (( also adjective) (the) opposite: `Are you hungry?' `Quite the reverse - I've eaten far too much!'; I take the reverse point of view.) det motsatte; tvert imot!2) (a defeat; a piece of bad luck.) nederlag; motgang3) ((a mechanism eg one of the gears of a car etc which makes something move in) a backwards direction or a direction opposite to normal: He put the car into reverse; ( also adjective) a reverse gear.) revers4) (( also adjective) (of) the back of a coin, medal etc: the reverse (side) of a coin.) bakside•- reversal- reversed
- reversible
- reverse the chargesendevende--------motsatt--------motsetning--------omvendtIsubst. \/rɪˈvɜːs\/1) motsetning2) bakside3) omveltning, motgang, nederlag4) ( om bil) revers5) ( om film) tilbakespolingbe the reverse of something være alt annet enn noedo the reverse of something gjøre det stikk motsatte av noein reverse i motsatt rekkefølgejust\/quite the reverse snarere tvertimotsuffer a reverse lide et nederlag, oppleve motgangtake in reverse ( militærvesen) angripe bakfrathe exact\/very reverse of den rake motsetningen til, det stikk motsatte avthe reverse of the medal medaljens baksideIIverb \/rɪˈvɜːs\/1) ( også overført) snu (på), vende (på), snu opp\/ned (på), snu bak frem, vrenge (om klesplagg)2) forandre (totalt), gjøre helomvending3) ( jus) tilbakekalle, oppheve4) ( om bil) rygge, reversere5) ( om film) spole tilbakereverse an order gi kontraordrereverse arms (militærvesen, ved oppstilling\/seremoni) vende våpnene nedreverse fire ( militærvesen) besvare ild\/skuddreverse the charges ( telekommunikasjon) ringe noteringsoverføringIIIadj. \/rɪˈvɜːs\/motsatt, omvendt• if you're looking for Johnny's house, you'd better go in the reverse directionhvis du leter etter Johnnys hus, bør du gå i motsatt retningreverse discrimination omvendt diskrimineringreverse fire ( militærvesen) skudd i ryggen, skudd bakfrareverse motion reversering, ryggingthe reverse side of the picture\/medal medaljens bakside -
8 fence
I 1. fens noun(a line of wooden or metal posts joined by wood, wire etc to stop people, animals etc moving on to or off a piece of land: The garden was surrounded by a wooden fence.) gjerde2. verb(to enclose (an area of land) with a fence eg to prevent people, animals etc from getting in: We fenced off the field.) gjerde inn- fencingII fens verb1) (to fight with (blunted) swords as a sport.) fekte2) (to avoid answering questions: He fenced with me for half an hour before I got the truth.) vike unna, omgå sannheten•- fencinggjerde--------helerIsubst. \/fens\/1) gjerde, innhengning, stakitt, hekk2) stengsel, hinder, vern3) ( sport) hinder (i sprangridning eller hinderløp)4) fekting, fektekunst5) ( slang) heler6) forklaring: der tyvegods oppbevares eller selgescome down on one side or the other of the fence ( overført) velge side, ta stillingcome down on the right side of the fence ( overført) holde på riktig hestfence hanger (amer.) en som sitter på gjerdet, en som ikke kan bestemme segen ny kampanje ble lansert for å vinne stemmene til dem som ennå sitter på gjerdetlive fence (amer.) hekkmaster of fence dyktig fekter ( overført) dyktig debattantmend one's fences gjenopprette et godt forhold (amer., politikk) gjenoppta kontakt med velgerneover the fence (austr., hverdagslig) urimelig, ytterst upassendepush one's fences forhaste segput one's horse at\/to a fence forsøke å få hesten sin til å forsere et hindersit\/be on the fence (hverdagslig, overført) sitte på gjerdet, være nøytralsunk fence senket gjerde (som ikke stenger for utsikten), grav, dike (som stengsel)IIverb \/fens\/1) innhegne, gjerde inn2) beskytte, verne3) parere, avverge4) ( overført) vike unna, komme med utflukter, omgå sannheten5) fekte6) ( slang) hele, være heler7) ( om hest) ta (et) hinderfence from\/against beskytte, vernefence in\/round\/up gjerde inn, gjerde avfence off gjerde avfence out stenge ute (med gjerde)fence with the question unngå å besvare spørsmålet, vike unna spørsmålet -
9 point
point 1. noun1) (the sharp end of anything: the point of a pin; a sword point; at gunpoint (= threatened by a gun).) spiss2) (a piece of land that projects into the sea etc: The ship came round Lizard Point.) nes, odde, pynt3) (a small round dot or mark (.): a decimal point; five point three six (= 5.36); In punctuation, a point is another name for a full stop.) tilsvarer desimalkomma; punktum4) (an exact place or spot: When we reached this point of the journey we stopped to rest.) punkt, sted5) (an exact moment: Her husband walked in at that point.) tidspunkt6) (a place on a scale especially of temperature: the boiling-point of water.) (koke-/fryse osv.)punkt7) (a division on a compass eg north, south-west etc.) strek8) (a mark in scoring a competition, game, test etc: He has won by five points to two.) poeng9) (a particular matter for consideration or action: The first point we must decide is, where to meet; That's a good point; You've missed the point; That's the whole point; We're wandering away from the point.) poeng, sak10) ((a) purpose or advantage: There's no point (in) asking me - I don't know.) vits, hensikt11) (a personal characteristic or quality: We all have our good points and our bad ones.) egenskap; side12) (an electrical socket in a wall etc into which a plug can be put: Is there only one electrical point in this room?) stikkontakt2. verb1) (to aim in a particular direction: He pointed the gun at her.) sikte/rette mot2) (to call attention to something especially by stretching the index finger in its direction: He pointed (his finger) at the door; He pointed to a sign.) peke (på)3) (to fill worn places in (a stone or brick wall etc) with mortar.) fuge, spekke•- pointed- pointer
- pointless
- pointlessly
- points
- be on the point of
- come to the point
- make a point of
- make one's point
- point out
- point one's toesdetalj--------poeng--------prikk--------punkt--------punktum--------spissIsubst. \/pɔɪnt\/1) punkt, prikk2) punkt, detalj, moment, sak, omstendighet3) punkt, tegn, komma, vokaltegn (i hebraisk)• one point five (1.5)en komma fem (1,5)4) tidspunkt, øyeblikkpå dette tidspunktet, i dette øyeblikk(et)5) spiss, takk (på horn), prosjektilspisshakespissen, haken6) odde, nes, pynt7) grad, punkt8) ( i sport e.l.) poeng9) mening, vits, poeng, kjernepunkt, hovedsak, springende punkt• the point is that...saken er den at...• the point was to...hovedsaken var å..., det gjaldt å...• my point is that...det jeg mener er at..., det jeg vil ha sagt er at...10) side, egenskap• his best points as a secretary are...hans beste egenskaper som sekretær er...11) (tekstil, også point lace) sydd eller brodert knipling12) (elektronikk, også power point) stikkontakt, strømtilkobling13) kompasstrek16) fast post (plass for trafikkpoliti i gatekryss e.l.)18) (jakt, hverdagslig) mål20) radernål21) ( militærvesen) forpatrulje, etterpatrulje24) ( gammeldags) sverd, dolkat all points på alle punkter, i alle henseenderat the point of the sword med kniven på strupen med sverd i hånd, med våpenbe at the point of death ligge for dødenbeside the point irrelevantcarry one's point få viljen sincase in point se ➢ casecatch\/get the point få med seg poengetcome\/get to the point komme til sakencome straight to the point gå rett på sak, komme til saken med en gangcome to points komme i kamp, støte sammen i kampexclamation point (amer., også exclamation mark) utropstegnextra point (amer., fotball) ekstrapoeng, enpoengerFirst Point of Aries vårjevndøgngain a point få et poeng, ta et poengget points vinne poengget the point forstå hva saken gjelder, skjønne tegningengive somebody points ( hverdagslig) være noen klart overlegengive up one's point gi seggood and bad points gode og dårlige sider, sterke og svake siderhave a point ha et poeng• you have a point there!in point of fact faktiskkeep\/stick to the point holde seg til sakenmaintain one's point holde på sitt syn, forfekte sitt syn, stå på sittmake a point få et poeng, ta et poeng ( om hund) ta\/få standmake a point of være nøye med, legge vekt på gjøre til en regelmake one's point lykkes i å få frem hva en mener• you've made your point!match point ( i tennis) matchballmiss the point ikke forstå poenget, ikke fatte poengetnear point ( optikk) nærpunktnot to put too fine a point on it for å si det rett ut, for å gå rett på sakbe off the point være irrelevant, være saken uvedkommendeon a point of order til dagsordenon many points på mange punkterpoint by point punkt for punktpoint of articulation ( språkvitenskap) artikulasjonsstedpoint of conscience samvittighetssakpoint of contact berøringspunkt, tangeringspunktthe point of death dødsøyeblikketpoint off ( skolevesen) minuspoengpoint of honour æressakpoint of suspension opphengningspunkt, støttepunkt, festepunktpoint of view synsvinkelpress the point gå nærmere inn på noeraise a point peke på en sak, peke på et forholdreach the point of no return eller be at the point of no return ha ingen vei tilbake, ha ingen retrettmuligheterrise to a point of order ( parlamentarisk) reise seg for å protestere mot reglementetscore a point få et poeng, ta et poengsee the point of se poenget istand upon points henge seg opp i detaljer, være pedantiskstretch a point gjøre et unntaktake somebody's point ( spesielt britisk) forstå hva noen mener, innrømme at noen har kommet med en gyldig påstandto the point være relevant, være treffende uttrykke seg saklig og konsistup to a point til en viss gradwin on points ( i boksing) vinne på poengyour point! ( hverdagslig) et poeng til deg!IIverb \/pɔɪnt\/1) peke, rette, sikte2) ( om jakthund) gjøre stand, gjøre stand for, stå, markere3) (medisin, om byll, kvise e.l.) modne4) understreke, fremheve, markere5) hvesse, spisse6) ( bygg) fuge7) sette skilletegn, sette komma, legge til vokaltegn (i hebraisk)point a cable ( sjøfart) katte en endepoint a sail ( sjøfart) stikke revseisinger i et seilpoint at peke mot, være rettet mot, være vendt motpoint a topmast ( sjøfart) vise en stang i stanghulletpoint off ( matematikk) skille med kommapoint out peke på, påpekepoint the finger at ( hverdagslig) beskylde, legge skylden på, anklagepoint the yards ( sjøfart) brase rærnepoint to vise, stå påpeke mot, indikere, antyde, tale forvære bevis påpoint towards peke mot, være rettet mot, være vendt motpoint up (amer.) fremheve, markere -
10 lash
læʃ 1. noun1) (an eyelash: She looked at him through her thick lashes.) øyenvipp2) (a stroke with a whip etc: The sailor was given twenty lashes as a punishment.) piskeslag3) (a thin piece of rope or cord, especially of a whip: a whip with a long, thin lash.) piskesnert2. verb1) (to strike with a lash: He lashed the horse with his whip.) piske2) (to fasten with a rope or cord: All the equipment had to be lashed to the deck of the ship.) surre (fast)3) (to make a sudden or restless movement (with) (a tail): The tiger crouched in the tall grass, its tail lashing from side to side.) piske, slå4) ((of rain) to come down very heavily.) hølje ned•- lash outpiske--------piskeslag--------snertIsubst. \/læʃ\/1) snert, piskesnert2) piskeslag, rapp3) ( overført) snert, spark, slag4) ( litterært) pisk, svepe5) spydighet, bitende sarkasme, satire6) øyenvippe, vippeIIverb \/læʃ\/1) piske, banke, snerte, slå, peise på, rappe til2) ( om dyr) piske med halen, slå med halen3) ( om bølger og regn) piske mot, slå mot4) ( også overført) komme med voldsomme utfall mot5) ( overført) hisse opp6) glimte7) ( om orm) gjøre utfall, hogge etterlash at slå etter, lange ut etter, piske pålash into kaste seg ilash out slå vilt omkring seg, bråke, rase ( hverdagslig) slå stort på, sløse, spandere, flotte seg ( om hest) slå bakut, sparke bakutlash out into styrte seg ut i, hengi seg til utskeielser, skeie ut, skli ut i bryte ut i voldsomme utbrudd, fare oppIIIverb \/læʃ\/1) surre, surre fast, sy fast, beslå2) ( sjøfart) bendsle, legge bendsel på, laskelash down surre fastlash down on surre fast pålash to surre fast til, bendsle, laskelash together surre sammen -
11 reserve
rə'zə:v 1. verb1) (to ask for or order to be kept for the use of a particular person, often oneself: The restaurant is busy on Saturdays, so I'll phone up today and reserve a table.) reservere, holde av2) (to keep for the use of a particular person or group of people, or for a particular use: These seats are reserved for the committee members.) forhåndsbestille, reservere2. noun1) (something which is kept for later use or for use when needed: The farmer kept a reserve of food in case he was cut off by floods.) forråd, lager2) (a piece of land used for a special purpose eg for the protection of animals: a wild-life reserve; a nature reserve.) naturreservat3) (the habit of not saying very much, not showing what one is feeling, thinking etc; shyness.) tilbakeholdenhet4) ((often in plural) soldiers, sailors etc who do not belong to the regular full-time army, navy etc but who are called into action when needed eg during a war.) reservesoldat(er), reserven•- reserved
- have
- keep in reservereservat--------reserve--------reservereIsubst. \/rɪˈzɜːv\/1) reserve, reservelager, forråd2) ( militærvesen) reserve, reserveoffiser, reservist3) ( sport) reserve, innbytter4) reservat5) reservasjon, forbehold, unntakelse, betingelse6) reserverthet, forbeholdenhet, tilbakeholdenhet7) (samferdsel, også central reserve) sperrelinje (på vei)8) ( botanikk) opplagsnæringhave\/hold in reserve ha i reserveplay a reserve sette inn en innbytterreserves reservetropperwithout reserve uten reservasjon, uten forbehold, reservasjonsløst, betingelsesløstIIverb \/rɪˈzɜːv\/1) reservere, legge til side, spare, holde av, forbeholde seg2) forskyve, utsette3) reservere, forhåndsbestille, bestille, booke• due to Easter traffic, Sheila reserved two seats on the trainall seats reserved bare reserverte plasserreserve for\/to oneself legge til side til seg selv, beholde for seg selvreserve for spare til, reservere tilreserve oneself for spare seg for -
12 stand
stænd 1. past tense, past participle - stood; verb1) (to be in an upright position, not sitting or lying: His leg was so painful that he could hardly stand; After the storm, few trees were left standing.) stå (igjen)2) ((often with up) to rise to the feet: He pushed back his chair and stood up; Some people like to stand (up) when the National Anthem is played.) reise seg3) (to remain motionless: The train stood for an hour outside Newcastle.) stå stille4) (to remain unchanged: This law still stands.) stå ved makt, gjelde5) (to be in or have a particular place: There is now a factory where our house once stood.) stå, ligge, sitte6) (to be in a particular state, condition or situation: As matters stand, we can do nothing to help; How do you stand financially?) stå7) (to accept or offer oneself for a particular position etc: He is standing as Parliamentary candidate for our district.) stille som kandidat, stille seg8) (to put in a particular position, especially upright: He picked up the fallen chair and stood it beside the table.) sette, legge, stille9) (to undergo or endure: He will stand (his) trial for murder; I can't stand her rudeness any longer.) underkaste seg, stå for retten; utstå, tåle, orke10) (to pay for (a meal etc) for (a person): Let me stand you a drink!) spandere, rive i (en runde)2. noun1) (a position or place in which to stand ready to fight etc, or an act of fighting etc: The guard took up his stand at the gate; I shall make a stand for what I believe is right.) stilling; det å stå fram/markere seg2) (an object, especially a piece of furniture, for holding or supporting something: a coat-stand; The sculpture had been removed from its stand for cleaning.) stativ3) (a stall where goods are displayed for sale or advertisement.) salgsbod, stand4) (a large structure beside a football pitch, race course etc with rows of seats for spectators: The stand was crowded.) tribune5) ((American) a witness box in a law court.) vitneboks•- standing 3. noun1) (time of lasting: an agreement of long standing.) mangeårig, vedvarende (avtale/vennskap)2) (rank or reputation: a diplomat of high standing.) høy stilling; godt omdømme•- stand-by4. adjective((of an airline passenger or ticket) costing or paying less than the usual fare, as the passenger does not book a seat for a particular flight, but waits for the first available seat.) sjansebillett5. adverb(travelling in this way: It costs a lot less to travel stand-by.) med/på sjansebillett- stand-in- standing-room
- make someone's hair stand on end
- stand aside
- stand back
- stand by
- stand down
- stand fast/firm
- stand for
- stand in
- stand on one's own two feet
- stand on one's own feet
- stand out
- stand over
- stand up for
- stand up tobod--------bås--------sokkel--------stand--------standpunkt--------ståIsubst. \/stænd\/1) plass, stilling, oppstilling, posisjon, post (ved jakt)2) ( overført) holdning, standpunkt3) (forsøk på) motstand, forsvar4) stans, holdt5) ( lagringsplass) stativ, hylle, holder6) stand (f.eks. på messe), bod, kiosk, salgsplass, torgplass7) tribune8) scene, podium, estrade9) (hverdagslig, om omreisende teater e.l.) opphold, stoppested (der man har forestilling)10) ( om planter eller trær) bestandbe at a stand stå stillebring to a stand stanse, stoppe, staggecome to a stand stanse(s), stoppe(s)make a stand vise hvor man står, tone flagg, gjøre motstand, ta opp kampen, forsvare segstand of arms ( om soldat) våpenutrustningtake a stand vise hvor man står, tone flagg, ta standpunkt, ta stillingtake one's stand stille seg, ta oppstillingta stilling, ta standpunkt( jakt) stille seg på posttake the stand eller take the witness stand avlegge vitneforklaring, ta plass i vitneboksenwinner's stand ( ved konkurranse) seierspallII1) stå, stå oppreist2) reise seg (opp), stå opp3) stille (opp), reise (opp), sette, plassere• if you're naughty, you'll be stood in the corner4) ( om beliggenhet) ligge, være5) stå ved lag, stå fast, stå ved makt6) holde stand, stå seg7) møte, støte på, motstå, gjennomgå8) utstå, tåle, fordra, finne seg i9) måle, være11) spandere, rive i12) stå som, værestand about stå og henge, henge rundtstand again ( politikk) stille til gjenvalgstand alone stå alene (uten venner e.l.) stå i en klasse for seg, være eneståendestand apart stå et stykke unna, holde seg på avstand stå utenfor, holde seg passiv ikke være som (alle) andre være i en klasse for segstand around ( hverdagslig) stå og henge, henge rundtstand aside forholde seg passiv, (bare) stå og se på gå til side, gå ut av veien trekke segstand at være, ligge påstand away holde seg unna, tre til side ( sjøfart) holde bort, holde unnastand back trekke seg bakover, trekke seg tilbake, trekke seg unna ligge tilbaketrukketstand by holde seg i beredskap, stå klar, stå parat, være for håndenbare stå og se på, bare stå der, forholde seg passiv• how can you stand by and let him ruin himself?bistå, støtte, holde medstå (fast) ved, stå forstand down gå av, trekke seg (tilbake), trekke sitt kandidatur( på arbeidsplass) permittere (britisk, jus) forlate vitneboksen (jus, om sak) utsettes ( parlamentarisk) frafalle ordet ( militærvesen) gå av vakt, hvile etter beredskap ( sjøfart) seile med vinden, seile med strømmenstand easy! ( militærvesen) på stedet hvil!, hvil!stand firm stå fast, ha en fast holdningstand for stå for, bety, representere, symbolisere• what do these initials stand for?tjene som, gjøre tjeneste somkjempe for, være tilhenger avvære kandidat til, stille til valg ved( hverdagslig) tolerere, finne seg istand for oneself stå på egne ben, klare seg (selv), være i stand til å forsvare segstand forward tre frem, stige fremstand good stå fast, være gyldig, gjelde fortsattstand good in law være lovgyldigstand high ( også overført) stå høyt i kursstand in være stand-in, vikariere• will you stand in for me tomorrow?( sjøfart) stå innover, styre mot landstand in with (amer., hverdagslig) stå på god fot med, stå seg godt med slutte seg til, støtte, hjelpe, gjøre felles sak medstand off holde seg på avstand, holde seg i bakgrunnen, holde seg unna trekke seg (unna) ( sjøfart) stå utover ( britisk) permittere, si opp midlertidigstand off and on ( sjøfart) krysse (nær land), ligge og doggestand (up)on holde på, holde fast vedbygge på, være basert på, hvile på, bero på( sjøfart) holde samme kursstand out skille seg ut, stikke seg ut, avtegne segstå ut, stikke ututmerke seg( sjøfart) stå utstand out against avtegne seg mot holde stand mot, gjøre motstand motstand out for krevestand over stå over, passe på• unless I stand over him, he will make mistakeshvis jeg ikke står over ham, kommer han til å gjøre feilintimidere, skremme, true (la) utstå, utsette(s)stand someone up la være å møte noen (som avtalt)stand still stå stille, stå i rostand still for (amer.) tålestand to ( militærvesen) stå i alarmberedskap (spesielt før daggry eller etter mørkets frembrudd) ( om å vinne eller tape) risikere, (kanskje) komme til åstand under ( sjøfart) gå for seilstand up reise seg (opp), stå (opp)stå (oppreist), stå på beina, holde seg på beinaholde, varestand up for ta i forsvar, forsvare, kjempe for, støtte, ta parti forstand up to motsi, ta til motmæle, konfrontere tåle, motståstand up with danse med være forlover forstand well with stå høyt i gunst hos -
13 weave
wi:vpast tense - wove; verb1) (to make by crossing strands in a pattern: to weave cloth.) veve2) (to tell (an interesting story).) dikte, fortelle3) ((past tense, past participle weaved) to move backwards and forwards or from side to side: The cyclist weaved in and out of the traffic.) sno seg gjennom, vakle•- weaverveveIsubst. \/wiːv\/1) vev, veving2) bindingII1) veve• to make this, you weave threads together2) flette, binde• do you know how to weave a garland of flowers?3) ( zoologi) spinne4) ( overført) sette sammen, spinne, dikte5) flette innweave a spell utøve trolldom, foreta besvergelseweave into ( også overført) flette inn, veve innweave something into something veve noe inn i noeveve noe til noeIII1) gå i sikksakk, sno seg2) ( luftfart) fly i sikksakk, gjøre unnamanøver3) vagge (frem og tilbake), vakle, vingleget weaving ( slang) få ut fingeren, få opp farten• get weaving on that article!weave through sno igjennom -
14 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
15 camp
kæmp 1. noun1) (a piece of ground with tents pitched on it.) (telt)leir2) (a collection of buildings, huts or tents in which people stay temporarily for a certain purpose: a holiday camp.) (ferie)leir3) (a military station, barracks etc.) militærleir4) (a party or side: They belong to different political camps.) (politisk) leir, fløy2. verb((also go camping) to set up, and live in, a tent / tents: We camped on the beach; We go camping every year.) slå leir, kampere, campe- camper- camping
- camp bed
- camp-fire
- campsiteleirIsubst. \/kæmp\/1) leir, ferieleir2) leiropphold, organisert leir (ofte for barn)3) leirliv, militærliv4) ( politikk e.l.) leir (gruppe som har samme oppfatning)break camp pakke sammen, ta ned teltethave\/keep a foot in both camps se ➢ foot, 1pitch\/make a camp slå leirstrike camp\/tents se ➢ tentIIsubst. \/kæmp\/1) overdreven teatralsk stil\/oppførsel2) ( om mann) overdreven feminin oppførselIIIverb \/kæmp\/slå leir, ligge i leir, telte, campecamp out kampere, overnatte i leirgo camping telte, dra på campingturIVverb \/kæmp\/forklaring: opptre på en overdreven feminin måtecamp it up overdrive, overspilleVadj. \/kæmp\/1) ( om mann) tilgjort\/overdrevent feminin2) ( om stil) bevisst overdrevet\/teatralsk3) ( om mann) homoseksuell -
16 coin
koin 1. noun(a piece of metal used as money: a handful of coins.) mynt2. verb1) (to make metal into (money): The new country soon started to coin its own money.) lage penger, (ut)mynte, prege2) (to invent (a word, phrase etc): The scientist coined a word for the new process.) dikte opp, finne på•- coinagemynt--------pregeIsubst. \/kɔɪn\/1) mynt, pengestykke, penger (hverdagslig)falsk mynt\/falske penger2) ( på mynt) preg3) ( gammeldags) hjørnestein, kileflip\/toss a coin kaste mynt og kronethe other side of the coin medaljens bakside, den andre siden av sakenpay a person back in his own\/the same coin ( overført) betale \/ gi igjen med samme myntring a coin teste en mynt på klangenIIverb \/kɔɪn\/1) mynte, prege2) ( overført) slå mynt på3) finne på, dikte (opp), lagecoin money eller coin it ( hverdagslig) tjene penger som gress, håve inn penger, tjene grovt med pengercoin one's brain leve på sitt gode hodeto coin a phrase for å si det på en litt original måte (sagt ironisk etter å ha brukt en klisje) -
17 frill
fril1) (a decorative edging to a piece of cloth, made of a strip of cloth gathered along one side and sewn on: She sewed a frill along the bottom of the skirt.) rysjekant, rynkekappe2) ((often in plural) something unnecessary added as decoration: the frills of business (= having expensive dinners etc).) unyttig stas, krimskrams, kruseduller•- frilled- frilly Isubst. \/frɪl\/1) rynkekappe, plissert krage, volang, rysj2) (zoologi, på hals) krage (av hår eller fjær)3) (amer., hverdagslig) skjørt (annet navn på kvinne)frills ( hverdagslig) kruseduller, dikkedarerput on frills gjøre seg viktig, skape segIIverb \/frɪl\/1) pynte med rysjer2) sette rysjer på3) rynke, plissere -
18 lace
leis 1. noun1) (a string or cord for fastening shoes etc: I need a new pair of laces for my tennis shoes.) (sko)lisse, snor, reim2) (delicate net-like decorative fabric made with fine thread: Her dress was trimmed with lace; ( also adjective) a lace shawl.) blonde, knipling(er)2. verb(to fasten or be fastened with a lace which is threaded through holes: Lace (up) your boots firmly.) snøreknipling--------lisseIsubst. \/leɪs\/1) snor, bånd, lisse, reim2) blonde, kniplingblondepynt, blondebesetning, kniplingspynt3) ( flertall) kniplinger4) ( uniform) snor, tresse5) (hverdagslig, også lacing) kaffedokter, forklaring: brennevin som tilsetning i annen drikke6) ( slang) pengerIIverb \/leɪs\/1) snøresko som kan snøres \/ snøresko2) pynte med snorer, besette med snorer, pynte med tresser, besette med tresser3) pynte med blonder, besette med blonder, pynte med kniplinger, besette med kniplinger4) træ, træ i (snorer, lisser)5) ( hverdagslig) sprite opp, tilsette brennevin, blande i6) ( sjøfart) lisse7) ( hverdagslig) jule opp, banke, denge, piskebe laced with ( også overført) være tilsatt, inneholde, være full avlace into (hverdagslig, også overført) jule opp, skjelle ut, gi en overhaling, slå løs pålace someone into something snøre noen inn i noe, (f.eks. et stramt plagg)lace someone's jacket ( slang) gi noen en omgang julinglace through træ gjennomlace together snøre sammen, snøre tillace up snøre, snøre sammen, snøre til -
19 landslide
-
20 lap
I læp past tense, past participle - lapped; verb1) (to drink by licking with the tongue: The cat lapped milk from a saucer.) lepje; slurpe2) ((of a liquid) to wash or flow (against): Water lapped the side of the boat.) skvulpe, slikke•- lap upII læp noun1) (the part from waist to knees of a person who is sitting: The baby was lying in its mother's lap.) fang, skjød2) (one round of a racecourse or other competition track: The runners have completed five laps, with three still to run.) runde•- lap dog- the lap of luxuryskvalpeIsubst. \/læp\/1) fang, skjød2) kjoleflik3) ( overført) skjødin someone's lap ( også overført) i fanget på noenit is in the lap of the gods det rår vi ikke over, det er ikke i vår maktlap of luxury luksuslivIIsubst. \/læp\/1) overlappende del, overlapping2) ( teknikk) overlapping, dekning, skjøt3) ( om tau) omgang, tørn4) flikking, lapping, skjøting5) ( tekstil) lag, tøylag, sjikt6) ( sport) runde, etappe7) etappe8) (amer., jernbane) fellessporIIIsubst. \/læp\/( teknikk) polerskive, slipeskiveIVsubst. \/læp\/1) flytende hundemat2) ( slang) skvip, tynt søl3) ( gammeldags) sprit4) tår, smak5) lepjing, slikking6) plask, skvulp, skvalp, plasking, skvulping, skvalpingVverb \/læp\/1) hylle inn, svøpe inn2) overlappe, dekke delvis3) nå ut over, ligge ut over4) legge inn over5) ( overført) omgi med, hylle inn i6) ( sport) runde, gå runder, få en rundes forspranglap over overlappe, ligge inn overlapped in luxury omgitt av luksusVIverb \/læp\/ ( teknikk)1) finslipe, polere med polerskive2) slipe sammenVIIverb \/læp\/1) lepje i seg, slikke i seg, slurpe i seg2) ( om bølger) plaske, skvulpe, skvalpe, klukkelap against\/on ( om bølger) skvulpe mot, plaske motlap down\/up slurpe i seg (hverdagslig, overført) sluke, tro påhan sluker alt du sier, han tror på alt du sier
- 1
- 2
См. также в других словарях:
side|piece — «SYD PEES», noun. a piece forming a side or part of a side, or fixed by the side, of something … Useful english dictionary
side piece — netting attached on either side of the belly to join the upper and lower parts of a four panel trawl … Dictionary of ichthyology
side wedge — side piece … Dictionary of ichthyology
Side — Side, a. 1. Of or pertaining to a side, or the sides; being on the side, or toward the side; lateral. [1913 Webster] One mighty squadron with a side wind sped. Dryden. [1913 Webster] 2. Hence, indirect; oblique; collateral; incidental; as, a side … The Collaborative International Dictionary of English
Side action — Side Side, a. 1. Of or pertaining to a side, or the sides; being on the side, or toward the side; lateral. [1913 Webster] One mighty squadron with a side wind sped. Dryden. [1913 Webster] 2. Hence, indirect; oblique; collateral; incidental; as, a … The Collaborative International Dictionary of English
Side arms — Side Side, a. 1. Of or pertaining to a side, or the sides; being on the side, or toward the side; lateral. [1913 Webster] One mighty squadron with a side wind sped. Dryden. [1913 Webster] 2. Hence, indirect; oblique; collateral; incidental; as, a … The Collaborative International Dictionary of English
Side ax — Side Side, a. 1. Of or pertaining to a side, or the sides; being on the side, or toward the side; lateral. [1913 Webster] One mighty squadron with a side wind sped. Dryden. [1913 Webster] 2. Hence, indirect; oblique; collateral; incidental; as, a … The Collaborative International Dictionary of English
Side box — Side Side, a. 1. Of or pertaining to a side, or the sides; being on the side, or toward the side; lateral. [1913 Webster] One mighty squadron with a side wind sped. Dryden. [1913 Webster] 2. Hence, indirect; oblique; collateral; incidental; as, a … The Collaborative International Dictionary of English
Side chain — Side Side, a. 1. Of or pertaining to a side, or the sides; being on the side, or toward the side; lateral. [1913 Webster] One mighty squadron with a side wind sped. Dryden. [1913 Webster] 2. Hence, indirect; oblique; collateral; incidental; as, a … The Collaborative International Dictionary of English
Side cut — Side Side, a. 1. Of or pertaining to a side, or the sides; being on the side, or toward the side; lateral. [1913 Webster] One mighty squadron with a side wind sped. Dryden. [1913 Webster] 2. Hence, indirect; oblique; collateral; incidental; as, a … The Collaborative International Dictionary of English
Side dish — Side Side, a. 1. Of or pertaining to a side, or the sides; being on the side, or toward the side; lateral. [1913 Webster] One mighty squadron with a side wind sped. Dryden. [1913 Webster] 2. Hence, indirect; oblique; collateral; incidental; as, a … The Collaborative International Dictionary of English