-
21 wash
woʃ 1. verb1) (to clean (a thing or person, especially oneself) with (soap and) water or other liquid: How often do you wash your hair?; You wash (the dishes) and I'll dry; We can wash in the stream.) vaske (seg)2) (to be able to be washed without being damaged: This fabric doesn't wash very well.) tåle vask, holde seg i vask3) (to flow (against, over etc): The waves washed (against) the ship.) skvulpe, skylle mot/over4) (to sweep (away etc) by means of water: The floods have washed away hundreds of houses.) skylle bort, hule ut2. noun1) (an act of washing: He's just gone to have a wash.) vask, stell2) (things to be washed or being washed: Your sweater is in the wash.) vask(etøy)3) (the flowing or lapping (of waves etc): the wash of waves against the rocks.) skvulp(ing), brus, bølgeslag4) (a liquid with which something is washed: a mouthwash.) -vann5) (a thin coat (of water-colour paint etc), especially in a painting: The background of the picture was a pale blue wash.) tynt lag, lavering6) (the waves caused by a moving boat etc: The rowing-boat was tossing about in the wash from the ship's propellers.) sjø, bølger•- washable- washer
- washing
- washed-out
- washerwoman
- washerman
- washcloth
- wash-basin
- washing-machine
- washing-powder
- washing-up
- washout
- washroom
- wash upvask--------vaskeIsubst. \/wɒʃ\/1) vask, vasking2) vask, vasketøy, skittentøy3) ( hverdagslig) vaskeri• did you send it to the wash?4) dønning, bølgeskvulp, bølgeslag, kjølvannsbølge5) (legemidler e.l) lotion, -vann• do you have a mouthwash?6) skyller, grisemat7) (hverdagslig, om drikke e.l.) skvip, søl8) (hverdagslig, overført) sludder, vrøvl9) ( geologi) vannerosjon, utvasking13) (amer.) tørt elveleie14) ( gruvedrift) malm16) ( metallurgi) plett, belegg, forgylling, forsølving, fornikling18) (murerfag, kjemi) slemming19) (børs, slang) fiktiv transaksjonin the wash til vask, på vaskIIverb \/wɒʃ\/1) vaske, skylle, bade2) vaske seg, skylle av seg3) vaske tøy4) ( om tøy e.l.) tåle vask, være vaskeekte5) ( om vann e.l.) skylle, strømme, fosse6) ( om vann e.l.) skylles, kastes, spyles7) ( om bølger e.l.) skylle mot, slå opp over, skylle inn over8) ( hverdagslig) duge, holde, stå sin prøve9) ( kjemi) vaske ut11) fukte, bløte, gjøre våt12) (kjemi, murerfag) vaske (ut), slemme14) (murerfag, maling) hvitte, kalke15) ( metallurgi) plettere, belegge, forgylle, forsølve, fornikle16) (børs, slang) foreta fiktivt kjøp og salgget washed vaske segwash ashore skylle i land, kaste i land, skylle opp på stranden skylles i land, kastes i land, skylles opp på strandenwash away vaske bort, spyle bort, skylle bort( overført) utslette, stryke utwash down vaske grundig, vaske nedskylle nedwash from renvaske frawash off vaske bort, vaske avgå bort i vask, mulig å vaske bort skylle bort, spyles bortwash one's dirty linen in public ( overført) foreta en offentlig skittentøyvaskwash one's hands vaske hendene ( forskjønnende) gå på toalettetwash one's hands of ( overført) toe sine hender, si fra seg ansvaret for, ikke ville ha noe mer å gjøre medwash out skylle ut, skylle bortregne bort( overført) glemme, utelukke• wash out the idea of going to the moon!( overført) sette en strek over, gi oppwash over skylle over, strømme over (murerfag, maling) kalke, hvitteIIIverb \/wɒʃ\/se ➢ separate, 3 -
22 ear
I iə noun1) (the part of the head by means of which we hear, or its external part only: Her new hair-style covers her ears.) øre2) (the sense or power of hearing especially the ability to hear the difference between sounds: sharp ears; He has a good ear for music.) hørsel, gehør•- earache- eardrum
- earlobe
- earmark
- earring
- earshot
- be all ears
- go in one ear and out the other
- play by ear
- up to one's ears in
- up to one's ears II iə noun(the part of a cereal plant which contains the seed: ears of corn.) aksøreIsubst. \/ɪə\/1) øre2) (musikk, språk) gehør, øre, sans3) øre, hank, (feste)flens4) ( i avis) rammeannonse, rammeoppslagbe all ears ( hverdagslig) være lutter ørefeel one's ears burning bli varm om ørene ( overført) føle på seg at noen snakker om engain somebody's ear få noen til å lytte (til seg)give one's ears to\/for something gi\/betale hva som helst for noegive somebody a thick ear klappe til noen, gi noen en skikkelig ørefikgive a willing ear to lytte til, låne øre tilhave an ear for music eller have an ear for rhythm ha gehør, rytmefølelse, rytmesans, ha øre for musikk, være musikalskhave somebody's ear ha innflytelse, ha en persons oppmerksomhethave\/keep an\/one's ear to the ground holde seg godt informert, ha et åpent øre for hva som rører seg i tidenincline one's ear to something (villig) lytte til\/på, låne øre til noemake a pig's ear of something se ➢ pig, 1on my ear (irsk, kun om 1. person entall) småfullplay by ear ( om musikkstykke) spille etter gehøret\/hukommelsen, spille uten noter (overført, også play it by ear) føle seg frem, ta ting som de kommerpull somebody's ear eller pull somebody by the ear dra noen i øret, klype noen i øretring in someone's ears ringe i ørene på noen, gi gjenlyd\/gjenklang hos noenstop one's ears holde for ørene ( overført) vende det døve øret tilturn a deaf ear to vende det døve øret tilup to one's ears with something opp til ørene med noeIIsubst. \/ɪə\/( botanikk) aksbe in the ear stå i aksIIIverb \/ɪə\/( botanikk) danne aks, sette aks -
23 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
24 positive
'pozətiv 1. adjective1) (meaning or saying `yes': a positive answer; They tested the water for the bacteria and the result was positive (= the bacteria were present).) bekreftende, positiv2) (definite; leaving no doubt: positive proof.) bestemt, uten tvil3) (certain or sure: I'm positive he's right.) sikker4) (complete or absolute: His work is a positive disgrace.) rein, komplett5) (optimistic and prepared to make plans for the future: Take a more positive attitude to life.) optimistisk6) (not showing any comparison; not comparative or superlative.) grunnforms-, positiv7) ((of a number etc) greater than zero.) positiv8) (having fewer electrons than normal: In an electrical circuit, electrons flow to the positive terminal.) positiv2. noun1) (a photographic print, made from a negative, in which light and dark are as normal.) positiv2) ((an adjective or adverb of) the positive (not comparative or superlative) degree.) grunnform, positiv•- positivelypositivIsubst. \/ˈpɒzətɪv\/1) noe positivt, det positive2) ( grammatikk) positiv3) virkelighet, realitet4) ( elektronikk) anode, positiv elektrode, positiv pol5) ( fotografering) positiv, positivt bilde, positivt avtrykkIIadj. \/ˈpɒzətɪv\/1) ( også vitenskapelig) positiv2) ( om kritikk e.l.) konstruktiv, positiv3) uttrykkelig, klar, sikker, bestemt, absolutt, direkte, avgjørende• her refusal was positive, and not negotiablehennes avslag var absolutt, og ikke gjenstand for forhandling4) virkelig, reell, faktisk, sikker, empirisk5) sikker6) bekreftende, bejaende7) (helt) sikker, overbevist, påståelig (nedsettende)8) (elektrisitet, magnetisme) pluss-, positiv9) ( hverdagslig) sann, virkelig, direkte, fullkommen, komplett• it has been a positive pleasure to be here!• she is a positive fool!10) ( spesielt filosofi) praktisk, ikke metafysisk11) ( matematikk) positiv, større enn null13) (grammatikk, grunnform av adjektiv og adverb) positivbe positive of være sikker på, være overbevist ombe positive that være sikker på at, påstå bestemt at -
25 shriek
ʃri:k 1. verb(to give out, or say with, a high scream or laugh: She shrieked whenever she saw a spider; shrieking with laughter.) skrike, hyle2. noun(such a scream or laugh: She gave a shriek as she felt someone grab her arm; shrieks of laughter.) skrik, hylhyl--------skrikIsubst. \/ʃriːk\/skrik, hyl, hvinIIverb \/ʃriːk\/skrike, hyle, hvine• did he shriek with laughter?shriek out skrike ut -
26 hand
hænd 1. noun1) (the part of the body at the end of the arm.) hånd2) (a pointer on a clock, watch etc: Clocks usually have an hour hand and a minute hand.) (ur)viser3) (a person employed as a helper, crew member etc: a farm hand; All hands on deck!) mann, arbeider4) (help; assistance: Can I lend a hand?; Give me a hand with this box, please.) hjelp, assistanse5) (a set of playing-cards dealt to a person: I had a very good hand so I thought I had a chance of winning.) hånd, kort i/på hånden6) (a measure (approximately centimetres) used for measuring the height of horses: a horse of 14 hands.) håndsbredd (ca. 10 cm)7) (handwriting: written in a neat hand.) håndskrift2. verb(often with back, down, up etc)1) (to give (something) to someone by hand: I handed him the book; He handed it back to me; I'll go up the ladder, and you can hand the tools up to me.) rekke, gi, overrekke2) (to pass, transfer etc into another's care etc: That is the end of my report from Paris. I'll now hand you back to Fred Smith in the television studio in London.) sette over til•- handful- handbag
- handbill
- handbook
- handbrake
- handcuff
- handcuffs
- hand-lens
- handmade
- hand-operated
- hand-out
- hand-picked
- handshake
- handstand
- handwriting
- handwritten
- at hand
- at the hands of
- be hand in glove with someone
- be hand in glove
- by hand
- fall into the hands of someone
- fall into the hands
- force someone's hand
- get one's hands on
- give/lend a helping hand
- hand down
- hand in
- hand in hand
- hand on
- hand out
- hand-out
- handout
- hand over
- hand over fist
- hands down
- hands off!
- hands-on
- hands up!
- hand to hand
- have a hand in something
- have a hand in
- have/get/gain the upper hand
- hold hands with someone
- hold hands
- in good hands
- in hand
- in the hands of
- keep one's hand in
- off one's hands
- on hand
- on the one hand... on the other hand
-... on the other hand
- out of hand
- shake hands with someone / shake someone's hand
- shake hands with / shake someone's hand
- a show of hands
- take in hand
- to handgi--------levereIsubst. \/hænd\/1) (anatomi, også overført) hånd2) ( på visse dyr) forlabb, forpote, forfot3) viser, timeviser, minuttviser, sekundviser4) ( retning) side, hold, hånd5) applaus, bifall6) ( person) arbeider, mann• how many hands do you employ in this mill?7) ( sjøfart) gast, matros, mann8) håndlag, dyktighet, anlegg, talenthan er ikke opplagt \/ han er ute av form9) håndskrift11) ( om kunstner e.l.) utførelse, stil, arbeid12) omgang, tur16) ( spesielt mål for hester) håndsbredd (10 cm)17) ( vestindisk) arm (inkludert hånden)18) bunt, klase (med bananer), fem stykkerall hands on deck! ( sjøfart) alle mann på dekk!ask for a woman's hand anmode om en kvinnes håndat hand for hånden, lett tilgjengelig, innen rekkeviddenært foreståendeat someone's hand fra noens (side)bad\/poor hand at dårlig i, dårlig til åbear a hand hjelpe til, deltabe on hand være (nært) forestående, stå for døren til stede, lett tilgjengeligbring up by hand fø opp med flaskeby hand for håndby the same hand av samme hånd (mester, maler, kunstner e.l.)change hands skifte eier, komme i andre henderdie at the hands of the enemy dø for fiendens håndelder hand ( kortspill) forhåndextend a hand ( overført) strekke ut en (hjelpende) hånd, rekke ut en (hjelpende) håndfair hand tydelig stil, velformet håndfall in someone's hands falle i klørne på noen, falle i noens maktforce someone's hand ( overført) tvinge noen til å røpe sine hensikterfrom good hands fra en sikker kildefrom hand to hand fra hånd til hånd, fra mann til mannfrom hand to mouth fra hånd til munnget one's hand in få øvelse i, få trening i, arbeide seg inn i, trene seg opp, komme i form, få teken påget someone off one's hands kvitte seg med noen, bli kvitt noenget something off one's hands kvitte seg med noe få noe unna, få noe gjort, bli ferdig med noeget the upper hand eller get the upper hand of ha\/få overtaket (på), ha full kontroll (over), ta innersvingen (på)give somebody's hand a wring trykke noens håndgive somebody the glad hand ( hverdagslig) ønske noen hjertelig velkommen, ta imot noen med åpne armergive (someone) one's hand rekke frem hånden gifte seggive someone a (big) hand ( hverdagslig) applaudere noen, klappe for noengive someone a free hand gi noen frie hender, gi noen frie tøylergive someone a hand (up) eller lend someone a hand (up) eller give someone a helping hand gi noen en hjelpende hånd, gi noen en håndsrekning• can you give me a hand up with this luggage?hand in glove with god venn med, på fortrolig fot med, hånd i hanske medhand in hand hånd i håndhand lotion håndkremhand over fist ( hverdagslig) svært raskt, lett i store mengder• the sale went very well, they were making money hand over fistsalget gikk svært bra, de håvet inn pengerhand over hand hånd over hånd, støtt og sikkert( fotball) handshands and heels ( hesteveddeløp) uten bruk av piskhands down med letthethands off! vekk med fingrene!, fingrene fra fatet!hands up! opp med hendene! rekk opp håndenhand to hand mann mot mann i (håndgemeng), i nærkamphave a free hand ha frie hender, ha frie tøylerhave a hand for ha anlegg for, være god i, være dyktig ihave a hand in something være innblandet i noe, være delaktig i noe, ha noe med å gjøre, ha en finger med i spillethave a light hand være lett på håndenhave\/keep one's hand in holde seg i form, beholde formenhave one's hands full ha hendene fulle, ha nok å gjøre, ha mye å stå i medhave one's hands tied ( hverdagslig) ikke kunne handle frittheavy in hand sta, stri, uregjerlig (om hest)hold\/stay one's hand vente og se tiden an, stille seg avventendehold\/stay someone's hand stanse noen, stoppe noen, holde noen tilbakein good hands i gode hender, godt ivaretattin hand i hende, på hånden, til rådighet, til disposisjon, for håndeni sin hånd, i sin makt, under kontrollpå gang, fore, som er under utarbeidelselay hands on oneself begå selvmordlay one's hands on komme over, slå kloen i, få tak i legge hånd på noen, bruke vold mot noen legge hendene på, velsigne ved håndspåleggelselearn something at first hand få førstehåndskjennskap tillight hand lett hånd, varsom ( sjøfart) lettmatros, jungmannlight in hand føyelig, lett håndterlig (om hest)make money hand over fist tjene store penger, tjene grovt med penger, skuffe inn pengermany hands make light work ( ordtak) mange bekker små blir en stor åmoney in hand ( også) kontanter, kassebeholdning, kontantbeholdning, redepengera new hand nybegynnernot do a hand's turn ( hverdagslig) ikke gjøre et slag, ikke røre en fingeroff hand på sparket, på flekken, med det samme, med én gangold hand erfaren, drevenon all hands eller on every hand overalt, på alle kanterone game in hand ( sport) en kamp mindre spilton hand for hånden, tilgjengelig, i nærheteni noens eie, på lageron one's hands ha ansvaret for noe, være belemret med noe, bli sittende igjen med ansvaret for noetil rådighet, til disposisjonorders in hand ( handel) ordrebestandout of hand uten videre, på stående fot, øyeblikkelig utenfor kontroll, uregjerlig, ustyrlig, udisiplinert, ubehersketpass on into the hands of somebody overlevere i noens varetektpass over (in)to somebody's hands havne i noens varetektplay a good hand være flink til å spille kortplay into someone's hands ( kortspill) gjøre det lett for motspiller, spille opp til motspiller, gi noen lett spillplay (for) one's own hand handle i egen interesse, bare tenke på sin egen vinningput forth one's hand ( gammeldags) rekke frem håndenput one's hand to one's forehead ta seg for pannen, holde seg for pannenrepose in someone's hands overlate i noens hendersend by hand sende med budset one's hand to eller put one's hand to sette igang arbeidet medshake hands håndhilse, ta hverandre i hendeneshake hands on something ta hverandre i hånden på noeshake hands with somebody eller shake somebody by the hand ta noen i håndenshake somebody's hand ta noen i håndensit on one's hands la være å applaudere sitte med armene i kors, forholde seg passivsmall hand liten håndskriftspit on one's hands spytte i nevenetake a hand in være med på, delta itake in hand foreta seg, befatte seg med, ta hånd om, ta noen under behandlingtake something off someone's hands ( overført) befri noen fra noethrow in one's hand gi opp, overgi seg, slutte med noethrow up one's hands rekke opp hendenethrow up one's hands in despair reagere med fortvilelseto hand i hende, for håndentry one's hand at forsøke seg på noe, prøve (seg på) noeturn a hand to gi seg i kast med, gå i gang medunder hand under håndenunder someone's hand under noens hånd og segl, med noens egenhendige underskriftwait (up)on someone hand and foot eller serve someone hand and foot stå på pinne for noen, varte opp på alle bauger og kanterwash one's hands of ikke ville ha noe mere med å gjørewin hands down oppnå en lett seierwith empty hands med tomme hender, tomhendtwith one hand (tied) behind one's back med store begrensninger, med vanskeligheter lett, enkelt, uten problemer• I could kick his bult with one hand tied behind my back!wreathe hands vri henderwrite a good hand ha pen håndskriftIIverb \/hænd\/1) rekke, overrekke, gi, overgi, sende2) leie (ved hånden), lede, ledsage, føre, hjelpe3) ( sjøfart) beslå (seil)be handed down gå i arv, bli overleverthand about sende omkring, la gå rundthand back gi tilbake, levere tilbake, rekke tilbakehand down la gå i arv, gi videre (til etterkommere), overlevere, bringe videre (om tradisjoner e.l.)hand in levere inn, innleverehand it to someone ( hverdagslig) gi noen det som vedkommende fortjener, gi den ros vedkommende fortjenermedgi overfor noen, bøye seg for noen, anerkjenne noen som sin overmannhand on levere videre, la gå videre, sende viderehand out dele ut, levere uthand over to overlevere til, avlevere, utlevere, gi fra seghand round servere, la gå rundt, sende rundthave something handed to one on a plate få noe servert på et sølvfat -
27 jump
1. verb1) (to (cause to) go quickly off the ground with a springing movement: He jumped off the wall / across the puddle / over the fallen tree / into the swimming-pool; Don't jump the horse over that fence!) hoppe2) (to rise; to move quickly (upwards): She jumped to her feet; He jumped into the car.) sprette, springe, hoppe3) (to make a startled movement: The noise made me jump.) hoppe, fare (i været)4) (to pass over (a gap etc) by bounding: He jumped the stream easily.) hoppe/springe over2. noun1) (an act of jumping: She crossed the stream in one jump.) hopp, sprang2) (an obstacle to be jumped over: Her horse fell at the third jump.) hinder3) (a jumping competition: the high jump.) (lengde-/høyde)hopp4) (a startled movement: She gave a jump when the door suddenly banged shut.) støkk5) (a sudden rise, eg in prices: There has been a jump in the price of potatoes.) hopp, økning•- jumpy- jump at
- jump for joy
- jump on
- jump the gun
- jump the queue
- jump to conclusions / jump to the conclusion that
- jump to ithopp--------hoppe--------sprang--------sprette--------springeIsubst. \/dʒʌmp\/1) hopp, sprang, byks2) ( om priser e.l.) (plutselig) stigning3) ( sport) hopp (i bakke), hinder (ved løping e.l.)4) ( overført) (plutselig) overgang, hopp5) ( EDB) hopp, programavgrening6) ( geologi) forkastningfrom the jump ( hverdagslig) fra begynnelsenget\/have the jump on (spesielt amer., hverdagslig) ha forsprang pågive a jump fare sammen, skvettebe one jump ahead være ett skritt foranIIverb \/dʒʌmp\/1) hoppe, få til å hoppe2) skvette, rykke til3) ( om sted) være full av aktivitet4) ( om pris e.l.) plutselig stige, hoppe5) skremme, skremme opp6) angripe, overfalle (fra bakhold)7) (spesielt amer., hverdagslig) stikke av frajump a child on one's knee la et barn ride rankejump another man's claim (amer., hverdagslig) legge beslag på land som tilhører\/tilhørte en annenjump at something gripe noe med begge hender, akseptere noe med det sammejump a train snike på toget, gå på toget uten å betale (amer.) hoppe på et tog i fart (amer.) ta toget (i all hast)jump for joy hoppe høyt av gledejump into a boat hoppe om bord i en båtjump on somebody ( overført) slå ned på noen ( overført) hoppe på noen ( overført) lekse opp for noen gi noen en omgangjump out of one's skin ( hverdagslig) miste fatningen, få seg en kraftig støkkjump ship hoppe av, rømme (fra fartøy)jump the gun ( hverdagslig) tyvstarte forhaste segjump the queue ( hverdagslig) snike i køenjump the rails ( jernbane) spore avjump the traffic lights ( hverdagslig) kjøre mot rødt lysjump to conclusions trekke forhastede slutningerjump to it! ( hverdagslig) skynd deg!, få opp farten!jump to one's feet se ➢ foot, 1 -
28 liberal
'libərəl1) (generous: She gave me a liberal helping of apple pie; She was very liberal with her money.) raus, rundhåndet, rikelig2) (tolerant; not criticizing or disapproving: The headmaster is very liberal in his attitude to young people.) frisinnet, tolerant, liberal3) (( also noun) (especially with capital) in politics, (a person belonging to a party) favouring liberty for the individual.) liberal•- liberallyliberalIsubst. \/ˈlɪb(ə)r(ə)l\/liberalerIIadj. \/ˈlɪb(ə)r(ə)l\/1) gavmild, raus, rundhåndet, generøs2) rikelig3) liberal, fri, fordomsfri, frisinnet, vidsynt4) ( politikk) liberalliberal construction fri tolkning, fri fortolkninga liberal education allmenndannelse, allsidig utdannelseliberal of gavmild med, rundhåndet med, generøs med, raus meda liberal table et veldekket bordbe liberal with strø om seg med, ikke la det skorte på -
29 neat
ni:t1) (tidy; well-ordered, with everything in the right place: a neat house; She is very neat and tidy.) ryddig, ordentlig, pyntelig2) (skilfully done: He has made a neat job of the repair.) pen, nydelig3) ((of drink, especially alcoholic) without added water: neat whisky.) bar, ublandet•- neatness- neatlyryddigIsubst. \/niːt\/ ( gammeldags)1) ( tar verb i flertall) (storfe)buskap2) storfe3) okseIIadj. \/niːt\/1) ordentlig, nøye, nøyaktig2) velstelt, ren (og pen), ryddig3) velpleid, sirlig4) ( om utseende) pen, nett, nydelig, velformet5) slagferdig, elegant, smidig6) ( om alkohol) ren, ikke utspedd, ublandet, bar7) ( slang) stilig, kul, lekker(very) neat! ( også) kjempebra!, toppers! -
30 snort
sno:t 1. verb1) ((usually of animals) to force air noisily through the nostrils, breathing either in or out: The horses snorted impatiently.) snøfte, pruste, fnyse2) ((of people) to make a similar noise, showing disapproval, anger, contempt, amusement etc: She snorted at the very suggestion that she was tired.) fnyse2. noun(an act of snorting: a snort of impatience; She gave a snort of laughter.) fnys(ing), prustingsnøfteIsubst. \/snɔːt\/1) fnysing, prusting2) ( slang) styrketår, hjertestyrker, dram3) snorkel4) ( slang) forklaring: kokain snust inn gjennom nesenIIverb \/snɔːt\/1) fnyse, pruste, snøfte2) sniffe, snuse3) ( overført) fnyse, blåse (av)4) ( hverdagslig) brøle av lattersnort at blåse foraktelig avsnort cocaine sniffe kokainsnort out pruste frem -
31 hitch
hi 1. verb1) (to fasten to something: He hitched his horse to the fence-post; He hitched his car to his caravan.) tjore, hekte, binde fast2) (to hitch-hike: I can't afford the train-fare to London - I'll have to hitch.) haike2. noun1) (an unexpected problem or delay: The job was completed without a hitch.) vanske, knute, hindring2) (a kind of knot.) stikk(knute)3) (a sudden, short pull upwards: She gave her skirt a hitch.) rykk, trekk•- hitch-hiker
- hitch a lift/ride
- hitch uphindring--------stikkIsubst. \/hɪtʃ\/1) vanske(lighet), problem, hinder, hindring, hake, aberdet ligger en hindring et sted \/ det har floket seg til et sted2) rykk, hiv, trekk3) halting, humping, hinking4) ( sjøfart) stikk, knute5) festing, tjoring, kobling6) (amer., militærvesen, slang) tjenesteperiode7) ( hverdagslig) gratis skyss, haik(ing)technical hitch teknisk problemwithout a hitch perfekt, uten problemerIIverb \/hɪtʃ\/1) dra, heise, rykke, hale2) binde fast, knytte fast, tjore, hefte fast, koble, feste3) ( hverdagslig) haike4) ( også hitch on) hekte seg fast, henge seg fast5) ( hverdagslig) halte, humpe, bevege seg rykkvis6) ( om hest) stryke, slå skankget hitched (up) bli gift, gifte seg, slå sine pjalter sammenhitch a lift eller hitch a ride haike, få skysshitched (up) ( hverdagslig) gifthitch one's wagon to a star sette seg høye mål, sikte mot stjernene ( hverdagslig) skaffe seg innflytelsesrike forbindelserhitch up dra opp, heise opp, spenne for -
32 rub
1. past tense, past participle - rubbed; verb(to move against the surface of something else, pressing at the same time: He rubbed his eyes; The horse rubbed its head against my shoulder; The back of the shoe is rubbing against my heel.) gni; skubbe; gnage2. noun(an act of rubbing: He gave the teapot a rub with a polishing cloth.) gniing, frottering- rub down- rub it in
- rub out
- rub shoulders with
- rub up
- rub up the wrong wayskrubbeIsubst. \/rʌb\/1) skrubb, skrubbing, frottering• give the silver a rub!hun frotterte\/tørket ham på ryggen2) hinder, hake, vanskelighet3) ujevnhet, hump, kul4) spydighet, finte, hipp5) noe ergerlig, noe irriterende• the rub is that...det ergerlige er at...6) (forkortelse for rubber) gummiget the rub fatte, skjønne, henge med• do you get the rub?the rub on\/of the green (britisk, hverdagslig) (plutselig) hindringIIverb \/rʌb\/1) gni, skrubbe, smøre utover2) frottere, massere3) viske ut, gni bort4) pusse, polere5) gnage, gnisse, skrape6) gjøre avtrykk fra noe (ved hjelp av skravering)rub along\/by\/on humpe og gå, gå på et vis• we manage to rub along somehow, although we're short of moneydet går på et vis, selv om vi mangler penger klare segrub along together komme overens, være på god fotrub at something gni på noe, stryke på noeetter rideturen striglet han hesten sin pusse, pusse nedgni, tørke, frotterevisitererub in smøre inninnprente, mase omrub it in mase om, gni inn, minne om noe pinlig• don't rub it in!trenger du å gni det inn? \/ må du drive og minne meg på det der!rub noses gni nese(ne mot hverandre)( vulgært) runkerub off (on) smitte over på, smitte av pårub on\/against something skrape mot noerub one's hands gni seg i hendene ( overført) godte segrub (something) out viske bort (noe), stryke ut (noe), fjerne (noe)rub salt into someone's wounds strø salt i sårene til noenrub shoulders\/elbows with gå arm i arm med, omgås ha kontakt med, ha omgang medrub somebody out (amer., slang) kverke noen, myrde noen, gjøre av med noenrub somebody (up) the right\/wrong way stryke noen etter\/mot hårene, føye\/irritere noenrub someone's nose in it\/in the dirt gni det inn, trø noen ned i dritten, minne noen på deres feil\/tabber, tråkke på noenrub through greie segrub to a powder pulverisererub up pusse, polere friske opp• I'm going to St. Tropez this summer, so I have to rub up my Frenchjeg skal til St. Tropez i sommer, så jeg må friske opp fransken minblande sammen ( vulgært) kåte opp, runkerub up against komme borti noen egle seg innpå noen -
33 duplicate
1. 'dju:plikət adjective(exactly the same as something else: a duplicate key.) dobbelt(-), i to eksemplarer, duplikat-2. noun1) (another thing of exactly the same kind: He managed to find a perfect duplicate of the ring she had lost.) dublett, make, gjenpart2) (an exact copy of something written: She gave everyone a duplicate of her report.) nøyaktig kopi/avskrift3. -keit verb(to make an exact copy or copies of: He duplicated the letter.) kopiere, mangfoldiggjøre, stensilere- duplicatorkopiereIsubst. \/ˈdjuːplɪkət\/1) dublett, duplikat2) likelydende avskrift, kopi, gjenpart3) lånebevisin duplicate i to eksemplarerIIverb \/ˈdjuːplɪkeɪt\/1) fordoble2) duplisere, mangfoldiggjøre, stensilereduplikatorpapir\/stensilpapir3) ta kopier, kopiere, skrive av4) lage maken til, gjentaIIIadj. \/ˈdjuːplɪkət\/1) dobbelt, i to eksemplarer, duplikat-2) likelydende -
34 extemporaneous
adj. \/ekˌstempəˈreɪnjəs\/, \/ˌekstempəˈreɪnjəs\/ eller extemporary eller extempore1) improvisert, uforberedt, provisorisk, ekstemporert2) som kan improviserehun kan improvisere \/ hun er en improvisator3) plutselig, uventet -
35 indication
noun There are clear indications that the war will soon be over; He had given no indication that he was intending to resign.) (kjenne)tegn, antydningsubst. \/ˌɪndɪˈkeɪʃ(ə)n\/1) ( om fakta) indikasjon, tegn, (for)varsel2) ( medisin) symptom, indikasjonaccording to all indications etter alt å dømmefaint indication sporthe indications are that eller there is every indication that alt tyder på -
36 Liberal
'libərəl1) (generous: She gave me a liberal helping of apple pie; She was very liberal with her money.) raus, rundhåndet, rikelig2) (tolerant; not criticizing or disapproving: The headmaster is very liberal in his attitude to young people.) frisinnet, tolerant, liberal3) (( also noun) (especially with capital) in politics, (a person belonging to a party) favouring liberty for the individual.) liberal•- liberallyliberalsubst. \/ˈlɪb(ə)r(ə)l\/ ( politikk)1) liberaler, medlem av liberalt parti2) ( i Storbritannia) liberaldemokrat -
37 lot
lot1) (a person's fortune or fate: It seemed to be her lot to be always unlucky.) skjebne, lodd2) (a separate part: She gave one lot of clothes to a jumble sale and threw another lot away.) del, parti3) (one article or several, sold as a single item at an auction: Are you going to bid for lot 28?) nummer•- lots- a lot
- draw/cast lotsbande--------masse--------mengde--------skjebne--------tomtIsubst. \/lɒt\/1) lodd, loddtrekning2) lott, andel, del3) lodd, skjebne4) ( film) innspillingsområde, studio5) (spesielt amer.) tomt, plass, område6) ( på auksjon) nummer7) ( handel) parti8) (hverdagslig, særlig britisk) selskap, samling, gjeng9) ( hverdagslig) masse, mange, for en stor del, i høy grad(be) a bad lot (være) en slabbedaskby lot ved loddtrekningcast\/throw in one's lot with stå last og brast med, gjøre felles sak medcast\/draw lots trekke loddfall to someone's lot falle i noens lodd bli noens skjebnea fat lot you care! eller a fat lot you know about it! det bryr vel ikke du deg et døyt om!• that's a fat lot!• that's a fat lot of good!a lot mye, massealle, alle sammenlot of things eller lots of things en masse, en hel haug, veldig mye, veldig mangelots masse, massevis, en hel hauglots and lots of massevis, masser avlots of nok av, massevis avquite a lot en hel del, ganske mye, ikke så rent liteIIverb \/lɒt\/1) ( også lot out) utstykke (jord)2) dele opp i partierlot on regne med, glede seg til -
38 prior
I adjective1) (already arranged for the same time: a prior engagement.) tidligere2) (more important: She gave up her job as she felt her family had a prior claim on her attention.) viktigere•- priority- prior to II feminine - prioress; noun(the head of a priory.) prior, priorinne- priorypriorIsubst. \/ˈpraɪə\/( religion) priorIIadj. \/ˈpraɪə\/1) tidligere, forrige, foregående2) som går foran3) forhånds-be prior to gå foranhave a prior claim to ha førsterett(en) tilhave prior choice ha lov til å velge førstIIIadv. \/ˈpraɪə\/bare i uttrykkprior to før (enn), forut for• prior to leaving, he...før han gav seg i vei... -
39 shampoo
ʃæm'pu: 1. plural - shampoos; noun1) (a soapy liquid or other substance for washing the hair and scalp or for cleaning carpets, upholstery etc: a special shampoo for greasy hair; carpet shampoo.) sjampo2) (an act of washing etc with shampoo: I had a shampoo and set at the hairdresser's.) hårvask, sjamponering2. verb(to wash or clean with shampoo: She shampoos her hair every day; We shampooed the rugs yesterday.) vaske med sjampo, sjamponeresjampo--------sjamponereIsubst. (flertall: shampoos) \/ʃæmˈpuː\/1) sjampo2) sjamponering, hårvask3) (til teppe, bil eller møbler) vaskemiddel, rensemiddelshampoo and set ( hos frisøren) vask og leggIIverb \/ʃæmˈpuː\/1) sjamponere, vaske (håret)2) vaske, rense -
40 shrug
1. past tense, past participle - shrugged; verb(to show doubt, lack of interest etc by raising (the shoulders): When I asked him if he knew what had happened, he just shrugged (his shoulders).) trekke på skuldrene2. noun(an act of shrugging: She gave a shrug of disbelief.) skuldertrekk(ing)skuldertrekningIsubst. \/ʃrʌɡ\/ eller shrug of the shouldersskuldertrekningIIverb \/ʃrʌɡ\/trekke på skuldreneshrug away avfeie med en skuldertrekning, slå bortshrug off avfeie med en skuldertrekning, slå bort riste av seg, kvitte seg medshrug one's shoulders trekke på skuldrene
См. также в других словарях:
She’s Leaving Home — Исполнитель The Beatles Альбом Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band Дата выпуска 1 июня 1967 Дата з … Википедия
She Wolf (album) — She Wolf Studio album by Shakira Released October 9, 2009 … Wikipedia
She Grazed Horses on Concrete — DVD Directed by Štefan Uher Written by Short stories: Milka Zimková Screenplay: Mil … Wikipedia
She's Gotta Have It — Directed by Spike Lee Produced by Pamm R. Jackson Spike Lee (credited as Shelton J. Lee) … Wikipedia
She Moves — Origin United States Genres pop Years active 1997 1999 Labels Geffen Records Mem … Wikipedia
She’s Leaving Home — The Beatles Veröffentlichung 1. Juni 1967 Genre(s) Popsong Autor(en) Lennon/McCartney Album Sgt. Pepper’s … Deutsch Wikipedia
She's Leaving Home — She’s Leaving Home ist ein Lied der Beatles, das als sechster Titel auf der LP Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band veröffentlicht wurde. Die Aufnahmen fanden am 17. und 20. März 1967 in den Abbey Road Studios statt. Die Instrumentalbegleitung… … Deutsch Wikipedia
She's Leaving Home — Song infobox Name = She s Leaving Home Artist = The Beatles Album = Sgt. Pepper s Lonely Hearts Club Band Released = 1 June 1967 track no = 6 Recorded = Abbey Road Studios 17 March 1967 Genre = Baroque pop, ballad Length = 3:35 Writer =… … Wikipedia
She's Not Cryin' Anymore — Infobox Single Name = She s Not Cryin Anymore Caption = Artist = Billy Ray Cyrus from Album = Some Gave All A side = B side = Released = 1993 Recorded = 1991 Genre = Country Length = Label = Mercury Writer = Billy Ray Cyrus Buddy Cannon Terry… … Wikipedia
She-Hulk — Infobox comics character character name=She Hulk imagesize250 converted=y caption=Cover for She Hulk (vol. 1) #1. Art by Adi Granov. real name=Jennifer Susan Walters species= Human (empowered) publisher=Marvel Comics debut= Savage She Hulk #1… … Wikipedia
She's Too Young — Infobox Film name = She s Too Young imdb id = 0385278 writer = Richard Kletter starring = Alexis Dziena Mike Erwin Marcia Gay Harden| Megan Park director = Tom McLoughlin producer = Michael Mahoney distributor = Lifetime released = February 16,… … Wikipedia