-
1 settler
-
2 pioneer
1. noun1) (a person who goes to a new, often uninhabited or uncivilized (part of a) country to live and work there: The American pioneers; ( also adjective) a pioneer family.) pioner, nybygger2) (a person who is the first to study some new subject, or use or develop a new technique etc: Joseph Lister was one of the pioneers of modern medicine; The Wright brothers were the pioneers of aeroplane flight.) pioner, banebryter2. verb(to be the first to do or make: Who pioneered the use of vaccine for preventing polio?) være banebrytendeIsubst. \/ˌpaɪəˈnɪə\/1) pioner, banebryter, foregangsmann, foregangskvinne, forløper2) nybygger, pioner, settler3) ( militærvesen) pioner, ingeniørsoldat4) ( økologi) pioner (plante eller dyr som klarer å invadere og slå seg ned i et bart område)Pioneer (amer.) Pioneer (ubemannet romsonde)( historisk) pioner (medlem av ungkommunistisk organisasjon i Sovjetunionen)IIverb \/ˌpaɪəˈnɪə\/1) sette i gang, innlede, være skaper av2) ( overført) rydde vei, bryte ny mark3) (militærvesen, om vei e.l.) åpne, rydde -
3 settle
'setl1) (to place in a position of rest or comfort: I settled myself in the armchair.) anbringe, sette (seg) til rette2) (to come to rest: Dust had settled on the books.) legge/senke seg3) (to soothe: I gave him a pill to settle his nerves.) berolige4) (to go and live: Many Scots settled in New Zealand.) slå seg ned, bosette seg5) (to reach a decision or agreement: Have you settled with the builders when they are to start work?; The dispute between management and employees is still not settled.) avgjøre, slutte forlik6) (to pay (a bill).) gjøre opp•- settler
- settle down
- settle in
- settle on
- settle upbetale--------etablereIsubst. \/ˈsetl\/forklaring: høyrygget trebenk med armlener, ofte med et rom under setetIIverb \/ˈsetl\/1) legge til rette, hjelpe til rette, få i orden, installere2) kolonisere, slå seg ned i3) bosette seg, slå seg ned, sette bo4) sette seg til rette, slå seg ned5) hjelpe til å etablere seg, hjelpe til å sette bo6) se til å få gift, gifte bort7) plassere, anbringe8) avgjøre, gjøre slutt på, bilegge9) ordne, avklare, klare opp i, fikse• I'll settle him!10) roe, berolige, få til å stabilisere seg11) betale, gjøre opp• will you settle for all of us?12) bestemme, fastsette, avtale13) ( om bevingede dyr) slå seg ned, sette seg14) bre seg, legge seg15) bli fast, bli hard, bli tørr, stivne16) gjøre tørr, gjøre fast, gjøre hard18) (om hus, grunnvoll e.l.) sette seg, synke19) få til å legge seg, la synke til bunnensettle (up) accounts gjøre oppsettle (up) a debt betale ned en gjeldsettle down bosette seg, slå seg nedslå seg til roda hun fylte 60, slo hun seg til ro etter et hektisk livsette seg til rette, slå seg nedde satte seg ned for å ta en prat etablere seg, innrette segroe seg, stabilisere seg, legge segsettle down in life finne seg til rette i tilværelsensettle down to married life gifte segsettle down to something begynne med noe, komme inn i noesettle for nøye seg med bestemme seg forsettle in (flytte inn og) komme i ordensettle on bestemme seg for• which of the bags have you settled on?( om sykdom) slå seg på, sette seg (fast)settle one's affairs ordne opp i sakene sine beskikke sitt hussettle oneself slå seg ned, slå seg til ro, sette seg til rettebosette seg, slå seg ned, sette bo roe segsettle oneself to bestemme seg for å, sette i gang med åsettle somebody in hjelpe noen med å flytte inn og komme i ordensettle something on somebody ( jus) båndlegge noe til fordel for noensettle up gjøre opp, skvære opp
См. также в других словарях:
settler — ⇒SETTLER, subst. masc. Immigrant qui s établit dans un territoire nouvellement découvert ou dans une colonie; en partic., celui qui prend possession d une terre jusque là inculte. On compte dans les provinces de Victoria, de la Nouvelle Galles du … Encyclopédie Universelle
Settler — Set tler, n. 1. One who settles, becomes fixed, established, etc. [1913 Webster] 2. Especially, one who establishes himself in a new region or a colony; a colonist; a planter; as, the first settlers of New England. [1913 Webster] 3. That which… … The Collaborative International Dictionary of English
settler — index domiciliary, habitant, inhabitant, migrant, pioneer, referee, resident Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton … Law dictionary
settler — 1590s, “a thing that settles” (a debate, etc.); agent noun from SETTLE (Cf. settle). Meaning “a person who moves into a new country” is from 1690s … Etymology dictionary
settler — ► NOUN ▪ a person who settles in an area, especially one with no or few previous inhabitants … English terms dictionary
settler — [set′lər] n. 1. a person or thing that settles ☆ 2. a person who settles in a new country or colony … English World dictionary
Settler — For other uses, see Settler (disambiguation). Pioneers redirects here. For other uses, see Pioneer (disambiguation). A modern (1850) depiction of the first medieval settlers arriving in Iceland A settler is a person who has migrated to an area… … Wikipedia
settler — noun ADJECTIVE ▪ early, first, original ▪ English, European, Jewish, etc. VERB + SETTLER ▪ … Collocations dictionary
settler */ — UK [ˈsetlə(r)] / US [ˈsetlər] noun [countable] Word forms settler : singular settler plural settlers someone who goes to live in a place where not many people live, and starts to make it into a community … English dictionary
settler — /ˈsɛtlə / (say setluh) noun 1. someone or something that settles. 2. someone who settles in a new country, especially one who is freeborn and who takes up portions of the land for agriculture: *The real Australia is a delicate country, with a… …
settler — nusodintuvas statusas T sritis chemija apibrėžtis Įrenginys dulkėms ar kietosioms suspensijos dalelėms nusodinti veikiant tik sunkio jėgai. atitikmenys: angl. clarifier; mud box; precipitation tank; settler; settling tank; tank rus. отстойник;… … Chemijos terminų aiškinamasis žodynas