-
101 mine
I pronoun(something which belongs to me: Are these pencils yours or mine? He is a friend of mine (= one of my friends).) min, mitt, mineII 1. noun1) (a place (usually underground) from which metals, coal, salt etc are dug: a coalmine; My father worked in the mines.) gruve, bergverk2) (a type of bomb used underwater or placed just beneath the surface of the ground: The ship has been blown up by a mine.) (sjø-/land)mine2. verb1) (to dig (for metals etc) in a mine: Coal is mined near here.) utvinne, grave, bryte2) (to place explosive mines in: They've mined the mouth of the river.) minelegge3) (to blow up with mines: His ship was mined.) sprenge med miner•- miner- mining
- minefieldbergverk--------gruve--------minIsubst. \/maɪn\/1) gruve, bergverk2) ( overført) gullgruve, skattkammer, rik kilde3) ( gruvedrift) malm, malmforekomst4) ( militærvesen) mine, sjømine, landmine5) (militærvesen, historisk) forklaring: underjordisk passasje under murene til et beleiret fortlay mines legge ut miner, mineleggespring a mine sprenge en minespring a mine on somebody ( overført) overrumple noenIIverb \/maɪn\/1) (om malm, kull e.l.) bryte, utvinne• mine ore2) arbeide i en gruve, drive en gruve3) grave i jorden4) grave (underjordiske) ganger, grave tunneller, grave hull5) ( overført) undergrave, underminere6) ( militærvesen) minere, minelegge, legge ut miner7) minesprenge8) ( overført) grave frem, spa frem, lete oppIIIdeterm. \/maɪn\/1) min, mitt, mine2) (gammeldags eller poetisk, foranstilt før vokal eller før h, etterstilt etter substantiv) min, mitt, mineI and mine ( gammeldags) jeg og mineof mine som er min, (som) jeg har, som tilhører megen venn av meg \/ en av vennene mine• that son of mine drives me mad!the pleasure is all mine gleden er på min side -
102 near
niə 1. adjective1) (not far away in place or time: The station is quite near; Christmas is getting near.) nær, like ved, i nærheten2) (not far away in relationship: He is a near relation.) nær2. adverb1) (to or at a short distance from here or the place mentioned: He lives quite near.) i nærheten, like ved2) ((with to) close to: Don't sit too near to the window.) nær3. preposition(at a very small distance from (in place, time etc): She lives near the church; It was near midnight when they arrived.) nær, like ved, i nærheten av4. verb(to come near (to): The roads became busier as they neared the town; as evening was nearing.) nærme seg- nearly- nearness
- nearby
- nearside
- near-sighted
- a near missnesten--------nærIverb \/nɪə\/nærme seg• as the ship neared land, the weather cleared upda skipet nærmet seg land, klarnet det oppIIadj. \/nɪə\/1) nær2) nærliggende3) nærstående4) nær forestående5) som nært berører en6) kunst-, imitert, simile-, halv-, -lignende7) nesten (fullstendig), nesten-8) hitterst9) ( ved ridning og kjøring med hest) venstre10) ( gammeldags) gjerrig, påholdena near escape\/thing nære på, på hengende håreta near miss rett ved målet ( overført) en halv suksessin the near future i nær fremtid, snartnear-antique halvantikk ( om eldre) nesten utbrukt, svært gammelnear leather kunstskinnnear resemblance stor likheta near smile antydning til et smila near translation en nøye\/teksttro oversettelseIIIadv. \/nɪə\/1) nær, nær ved2) nøye, nøyaktig3) ( gammeldags) sparsommeligas near as (could be) så nært som (mulig) på nippet, så godt somcome\/get near nærme seg, komme i nærheten av ( overført) nesten gå\/komme opp tilcome\/get near to something nærme seg noedraw near nærme seg, være i anmarsjbe near være nær( overført) stå for dørennear at hand nærliggende, i nærheten, nært forestående, stå for dørennear here her i nærhetennear (up)on nær, nesten, bort imotnear to nær (inntil), i nærheten avbe near with one's money være gjerrig, være sparsommeligIVprep. \/nɪə\/1) nær, nesten2) i nærheten av, ved siden av, nær -
103 nor
no:(and not; neither: He did not know then what had happened, nor did he ever find out; I'm not going, nor is John.) heller ikke, (verken)... ellerkonj. \/nɔː\/1) ( med foregående negasjon) og heller ikke, og ikke (heller)• he had not seen it, nor had Ihan hadde ikke sett det, og det hadde ikke jeg heller2) ( uten foregående negasjon) og... (heller) ikkeneither... nor verken... eller -
104 open-date
Isubst. \/ˌəʊpənˈdeɪt\/holdbarhetsdatoIIverb \/ˌəʊpənˈdeɪt\/( mat e.l.) merke med holdbarhetsdato -
105 prop
I 1. prop noun(a support: The ceiling was held up with wooden props.) støtte, stang2. verb(to lean (something) against something else: He propped his bicycle against the wall.) støtte mot- prop upII see propertystøtte--------støttebjelkeIsubst. \/prɒp\/1) støttebjelke, (av)stiver, stang2) ( også overført) støtte, støttespiller3) ( støtteanordning for planter) plantepinnebe the prop of være en støtte forIIsubst. \/prɒp\/(slang, luftfart) propellget one's props bli visekorporal i flyvåpenetIIIsubst. \/prɒp\/se ➢ propsIVverb \/prɒp\/1) støtte opp, avstive2) ( hagebruk) binde opp3) (austr., om hest) bråstoppe med stive forben4) ( slang) slå nedprop something open holde noe åpentprop up støtte opp (under), stive opp, sette støtter under, holde oppe, bære opp, støtte stille, støtte, leneprop up the bar ( hverdagslig) sitte lenge å drikke i en bar\/pub -
106 respite
(a pause or rest.) pusterom, hvilfrikvarter--------frist--------pauseIsubst. \/ˈrespaɪt\/, \/ˈrespɪt\/1) respitt, utsettelse, henstand, frist2) pusterom, pust i bakken, hvilhan trengte et pusterom fra det monotone, harde arbeidetput in respite utsetterespite from toil en (kjærkommen) pust i bakken• Johnny's mother looking after the children was a welcome respite from toilat Johnnys mor satt barnevakt, var en kjærkommen pust i bakkenwork without (a) respite arbeide uavbrutt, arbeide i ett (sett), arbeide uten opphørIIverb \/ˈrespaɪt\/, \/ˈrespɪt\/bevilge henstand, gi utsettelse -
107 sake
seik Isubst. \/seɪk\/skyld, årsakdie for the sake of dø forfor goodness' sake eller for heaven's sake for Guds skyldfor old friendship's sake eller for old sake's eller for old times' sake for gammelt vennskaps skyldfor someone's sake eller for the sake of someone for noens skyld, av hensyn til noenfor something's sake eller for the sake of something for noes skyld, av hensyn til noefor the sake of av hensyn tilfor the sake of appearance(s) for syns skyldfor the sake of argument som et utgangspunkt for diskusjonsett at \/ la oss nå anta at du er enig med megsakes (alive)! (spesielt amer.) (Gud) bevares!, jøss!II( japansk risbrennevin) sake -
108 scramble
'skræmbl 1. verb1) (to crawl or climb quickly, using arms and legs: They scrambled up the slope; He scrambled over the rocks.) kravle, kare seg opp/fram2) (to move hastily: He scrambled to his feet.) hoppe (opp/i), fare av sted3) ((with for) to rush, or struggle with others, to get: The boys scrambled for the ball.) løpe om kapp, slåss4) (to distort (a telephone message etc) so that it can only be received and understood with a special receiver.) gjøre uforståelig, kaste om2. noun((sometimes with for) an act of scrambling; a rush or struggle: There was a scramble for the best bargains.) kamp, kappløp- scrambled eggs
- scrambled eggklatre--------streveIsubst. \/ˈskræmbl\/1) (besværlig) klatretur, klatring, kravling2) (vilt) kappløp, rush3) slagsmål, (vill) kamp• have you seen such a scramble for an autograph?4) virvar, røre5) motorcross6) (luftfart, slang) luftkampIIverb \/ˈskræmbl\/1) klatre, kravle, kare seg (opp-\/fremover)2) løpe om kapp, være med i kappløpet, rushe, styrte3) slåss, kives, kappes4) gjøre uklar, gjøre forvirret5) blande (sammen)6) ( telekommunikasjon e.l.) kaste om, forvrengescramble! ( luftfart) på vingene øyeblikkelig!scramble away eller scramble off slurve unna, sluntre unnascramble eggs ( matlaging) lage eggerørescramble for kappes om, slåss om forsøke å raske til segscramble into one's clothes få på seg fillene i en fartscramble through slurve (i)gjennomscramble to one's feet kare seg på bena (i full fart)scramble up eller scramble together raske sammen -
109 shoe
1. ʃu: noun1) (an outer covering for the foot: a new pair of shoes.) sko2) ((also horseshoe) a curved piece of iron nailed to the hoof of a horse.) hestesko2. ʃod verb(to put a shoe or shoes on (a horse etc).) sko, beslå- shod- shoelace
- shoemaker
- on a shoestringbeslå--------skoIsubst. \/ʃuː\/1) sko2) hestesko3) (amer.) lav støvel, skolett4) jernbeslag, doppsko5) ( på bygning) utkast (på nedfallsrør), sko (støtte for konstruksjonsdel)6) ( teknikk) bremsesko7) ( brobygging) kabelsal, lagerplate8) ( elektronikk) strømavtakersko, slepestykke9) ( sjøfart) stråkjøldie in one's shoes ( hverdagslig) dø med støvlene på, bli hengtfill somebody's shoes fylle plassen til noenif the shoe fits, wear it (amer.) kanskje du føler deg truffet?be in somebody's shoes være i noens sko, være i noens stedknow where the shoe pinches ( hverdagslig) vite hvor skoen trykkerput oneself in somebody's shoes sette seg inn i en annens situasjon• put yourself in my shoes!shake\/quake in one's shoes\/boots skjelve i buksenestep into somebody's shoes ta over for noen, fylle plassen til noenthrow a shoe ( om hest) miste en (heste)skowait for dead men's shoes eller wait to step into dead men's shoes vente på at noen skal dø (så en selv kan bli forfremmet)wipe one's shoes tørke av seg på føttene, tørke av skoeneIIsko, sette sko på -
110 tonight
noun, adverb((on) the night of this present day: Here is tonight's weather forecast; I'm going home early tonight.) i kveld/nattIsubst. \/təˈnaɪt\/1) denne kvelden, denne aftenen, denne natten• are you going to tonight's party?2) ( gammeldags) i går kveldafter tonight fra og med i morgen\/kveld (av), heretterIIadv. \/təˈnaɪt\/1) i kveld, i aftenjeg ser deg i kveld \/ vi sees i kveld2) i natt -
111 whole
həul 1. adjective1) (including everything and/or everyone; complete: The whole staff collected the money for your present; a whole pineapple.) hel2) (not broken; in one piece: She swallowed the biscuit whole.) hel, i sin helhet2. noun1) (a single unit: The different parts were joined to form a whole.) helhet, hele2) (the entire thing: We spent the whole of one week sunbathing on the beach.) hele•- wholly
- wholehearted
- wholemeal
- on the wholealdeles--------fullstendig--------ganske--------hel--------hele--------helt--------sunnIsubst. \/həʊl\/helhet, heleas a whole som helhet betraktet under ettin whole i sin helhet, helhetligin whole or in part helt eller delvison the whole i det store og hele, stort sett, alt i altsee something as part of a whole se noe som en del av en større sammenheng tenke storta whole et hele, en helhet, det hele• did you eat the whole of the apples?the whole of it det helethe whole of them alle sammen, alle, samtligethe whole of which som i sin helhet• it was a long proposal, the whole of which was rejecteddet var et langt forslag, som i sin helhet ble vraketIIadj. \/həʊl\/1) hel2) hel-3) velberget, velbeholden, frisk4) (gammeldags, bibelsk) helet, friskgive one's whole attention to gi hele sin oppmerksomhet tilin the whole (wide) world i hele verdenmade out of whole cloth (amer., hverdagslig) grepet ut av luftenmake whole ( gammeldags) hele, botethe whole thing hele saken, det hele, alt sammenwith one's whole heart av hele sitt hjerte -
112 yet
jet 1. adverb1) (up till now: He hasn't telephoned yet; Have you finished yet?; We're not yet ready.) ennå2) (used for emphasis: He's made yet another mistake / yet more mistakes.) enda, nok (en feil, osv.)3) ((with a comparative adjective) even: a yet more terrible experience.) enda2. conjunction(but; however: He's pleasant enough, yet I don't like him.) likevel, dog- as yetendaIadv. \/jet\/1) ennå, enn2) nå• are you done yet?3) allerede (nå)• need you go yet?4) ennå5) til slutt, før eller senere6) hittil, enn så lenge7) ( forsterkende) enda, ytterligere8) ( men) enda, likevel, dogminnene er hyggelige, men likevel svært tristeas yet enn så lenge, hittil, ennå ikkenever yet ennå aldrinor yet (og) ikke heller, (og) ikke engangnot just yet ikke riktig ennåyet again eller yet once (more) enda en gang, en gang til, atter (en gang)yet another enda en, nok enyet awhile ennå en stund, fremdelesyet others ytterligere noenyet to see til gode, ennåyou ain't seen nothing yet ( hverdagslig) dette er bare begynnelsenIIkonj. \/jet\/men, i alle fall, men likevel• Mr. Brown is a kind yet demanding teacherherr Brown er en snill, men likevel krevende lærer -
113 blide øyne
(ikke bli sett på med blide øyne) be frowned upon -
114 nedgangstid
subst. (økonomi) (økonomisk sett) slump, depression, crisis subst. (økonomi) (ikke så sterkt) recession subst. (med åndelig forfall) period of decline/decadence -
115 fan
I substantiv1. fanden, satan, djævel2. bandeord/skældsordFy fan!, Fy fanken!
Fy for fanden!
Va fan!, Va fan då!
Det er sgu ligemeget!
Visst fan!
Det havde jeg nær glemt!
Fan va värde(löst)!
Det er fandeme trist!, Hold kæft, hvor kedeligt!
3. type/person (hverdagssprog/slang)E. er en dygtig fyr
Det ger jag fan i!
Det er jeg sgu ligeglad med!
Det kan du ge dig fan på!
Det kan du bande på!
Ta mej fan!, Tamefan!, Fan i mej!
Være smart, som kan finde på hvad som helst
Det var som fan!, Har du sett på fan!, Nu ska du få se på fan!, Se på fan!
Udtryk for forbavselse m.m.
Det vete fan!
II substantivDet må du sgu nok spørge om!
1. fan, beundrer, begejstret tilhænger -
116 relativ
adjektiv1. relativ, som kan sammenlignes med noget andet2. grammatisk udtryk (grammatik, sproglige kategorier, om sproget m.m.)Relativa pronomen, relativa adverb
Relative pronomina (stedord), relative adverbier (biord)
-
117 skinn
substantiv1. skind, hud (menneske)Hun vaskede såret i sprit, og det gjorde forfærdeligt ondt, det sved
2. skind, pels (dyr), pelsværkHar du sett en huggorm ömsa skinn?
Har du set en hugorm skifte ham?
3. lædergråskinn; korvskinn; tvätttskinn
gråværk; pølseskind; vaskeskind
Holde sig i skindet, styre sig
Redde sit eget skind, redde skindet, redde sig selv, men være ligeglad med andre
Ikke være andet end skind og ben, meget mager
Ville krybe ud af sit skind, være ved at gå ud af sit gode skind, være nervøs og ikke kunne stå eller sidde stille
Fare rundt som en flue i en flaske, hurtigt og nervøst
På sit bare skind, direkte på kroppen
-
118 sköta
verbum1. passe, pleje, tage sig afSköta hemmet, sköta kassan, sköta maskinerna
Passe hjemmet, sidde i kassen, passe maskinerne
Det skulle inte skada om du skötte skolan lite bättre!
Det ville ikke være nogen skade til, hvis du passede din skole lidt bedre!
3. passe (på), varetage, forvalte, være omhyggelig med noget (fx sin økonomi)Nu har vi sett att den ekonomiska överklassen inte kan sköta förvaltningen av pengar
Nu har vi set, at den økonomiske overklasse ikke kan varetage forvaltningen af penge
Sköt om dig!
Pas på dig selv!
-
119 Gipskorsett
-
120 Korsett
См. также в других словарях:
Med Kroppen Mot Jorden — est le deuxième album de Lisa Ekdahl (en suédois) sorti en 1995. Titres Inte kan ödet vara så hårt Himlen och jag Små onda djävlar Jag tror han âr en ängel En sten i mitt hjärta … Wikipédia en Français
Med kroppen mot jorden — est le deuxième album de Lisa Ekdahl (en suédois) sorti en 1995. Titres Inte kan ödet vara så hårt Himlen och jag Små onda djävlar Jag tror han âr en ängel En sten i mitt hjärta Skäl att vara motvalls … Wikipédia en Français
Norsk Medisinaldepot — AS Type Subsidiary Industry Pharmacies Founded 1957 F … Wikipedia
Лунден, Эльдрид — В Википедии есть статьи о других людях с такой фамилией, см. Лунден. Эльдрид Лунден Eldrid Lunden … Википедия
Gipskorsett — Gịps|kor|sett 〈n.15 od. 11〉 Gipsverband für den Rücken (bei Wirbelverletzungen) * * * Gịps|kor|sett, das (Med.): Gipsverband um den Rumpf zur Ruhigstellung der Wirbelsäule. * * * Gipskorsett, Gipsmieder, um den Rumpf verlaufender Gipsverband… … Universal-Lexikon
Differences between Norwegian Bokmål and Standard Danish — Danish and Norwegian Bokmål (the most common standard form of written Norwegian) are very similar languages, but differences between them do exist. The languages are mutually intelligible, with the primary differences being in pronunciation and… … Wikipedia
Hand — 1. Alle Händ voll to dohne, seggt de ol Zahlmann1, on heft man êne. (Insterburg.) – Frischbier2, 1469. 1) Der Name eines Feldwächters in Insterburg. 2. Alten Händen hilft kein Nagelschminken. – Laus. Magazin, XXX, 251. Russisch Altmann V, 85. 3.… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Narr — (s. ⇨ Geck). 1. A Narr hot a schöne Welt. (Jüd. deutsch. Warschau.) Dem Dummen erscheint die Welt um so schöner, als er von manchen ihrer Uebel und Leiden nicht berührt wird. 2. A Narr hot lieb Süss. (Jüd. deutsch. Warschau.) Diese auch in… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Herr — 1. Ain Herr, der zu lugen lust hat, dess diener seind alle gottloss. – Agricola II, 221. 2. Alle sind Herren, wer ist Sklave? 3. Alles kamme unsem leiwen Heren alleine anvertruggen, awwer kein jung Méaken un kein draug Hög. (Westf.) Alles kann… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Kuh — 1. A Kü moalkat trog a Hols. (Nordfries.) – Johansen, 72. Die Kuh milcht durch den Hals. 2. A Kuh söüft â méa, ässe vertroa kô. (Henneberg.) Auch eine Kuh säuft wol mehr als sie vertragen kann. Mit Anwendung auf Säufer. 3. A Küh wal t egh wed,… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Geben — 1. Als ich hatte was zu geben, wollten alle bei mir leben; nun mein Beutel worden leer, lässt sich keiner sehen mehr. 2. Bai giät, bat e hiät1, ies wärth, dat e leäwet. (Arnsberg.) – Firmenich, I, 353, 25; ostfriesisch bei Eichwald, 607. 1) Wer… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon