-
1 sergeant
1) (in the British army or air force, the rank above corporal: Sergeant Brown.) sersjant2) ((a police officer of) the rank next above constable or patrolman.) overkonstabel•overbetjentsubst. \/ˈsɑːdʒ(ə)nt\/1) ( militærvesen) sersjant (i hær og flyvåpen)2) (britisk, også police sergeant)(politi)overkonstabel (grad under inspector)3) (amer., også police sergeant)politibetjent (grad under lieutenant eller captain) -
2 sergeant-major
noun ((often abbreviated to Sgt-Maj.) in the British army, the highest rank of non-commissioned officer: Sergeant-Major Brown.) kommandersersjant -
3 sergeant-at-arms
subst. \/ˌsɑːdʒ(ə)ntətˈɑːmz\/se ➢ serjeant-at-arms -
4 sergeant first class
subst.(amer.) sersjant (i hæren) -
5 sergeant major
subst.kommandersersjant, sersjantmajor -
6 colour sergeant
-
7 company quartermaster sergeant
subst.( militærvesen) kompanikvartermester, oversersjantEnglish-Norwegian dictionary > company quartermaster sergeant
-
8 company sergeant major
subst.( militærvesen) forklaring: stabssersjant ved kompani -
9 drill sergeant
subst. \/ˈdrɪlˌsɑːdʒ(ə)nt\/forklaring: underoffiser som tjenestegjør som eksersisinstruktør -
10 flight sergeant
-
11 lance sergeant
subst. \/ˌlɑːnsˈsɑːdʒ(ə)nt\/( militærvesen) korporal som tjenestegjør som sersjant, visesersjant -
12 master sergeant
subst.(amer., i hæren, sjøforsvaret, luftforsvaret) underoffiser -
13 police sergeant
subst.1) ( britisk) (politi)overkonstabel (grad under inspector)2) (amer.) politibetjent (grad under lieutenant eller captain) -
14 quartermaster sergeant
subst. (flertall: quartermas quartermaster sergeants) \/ˈkwɔːtəˌmɑːstəˈsɑːdʒ(ə)nt\/( militærvesen) kvartermestersersjant -
15 senior master sergeant
subst.(amer.) forklaring: en av tre grader stabssersjant i flyvåpenet -
16 staff sergeant
subst.( i Hæren) løytnant -
17 technical sergeant
subst.(amer., i Flyvåpenet) vingsersjant -
18 top sergeant
subst.( militærvesen) stabssersjant -
19 bark
I 1. noun(the short, sharp cry of a dog, fox etc.) bjeffing, gjøing2. verb1) (to make this sound: The dog barked at the stranger.) bjeffe, gjø2) (to utter abruptly: She barked a reply.) bjeffe, kommandereII 1. noun(the covering of the trunk and branches of a tree: He stripped the bark off the branch.) bark2. verb(to take the skin off (part of the body) by accident: I barked my shin on the table.) skrapebark--------bjeffe--------gjøIsubst. \/bɑːk\/1) bark2) garverbark3) (legemiddel, også Peruvian bark, cortex cinchonae) kinabarkIIsubst. \/bɑːk\/1) bjeff, gjøing, hundeglam2) brøling, brysk tone, kommandostemme3) skrallende hostesomeone's bark is worse than their bite ikke være så farlig som man høres ut, noen har det bare i kjeftenIIIsubst. \/bɑːk\/( poetisk) skip, båt, barkIVverb \/bɑːk\/1) barke, flekke av2) skrape (huden av)3) ( om huder) barkgarveVverb \/bɑːk\/1) ( om dyr) bjeffe, gi hals, gjø2) ( om person) skrike, bjeffe, brøle, tordne• the sergeant didn't speak, he barkedsersjanten snakket ikke, han brølte3) hoste (skrallende)4) forklaring: gjøre reklame for ved å rope ut noebark at the moon protestere til ingen nyttebark (out) an order kommandere, bjeffe en ordrebark up the wrong tree ( hverdagslig) være på villspor, anklage feil person -
20 corporal
I 'ko:pərəl noun((often abbreviated to Corp. when written) (a person of) the rank below sergeant.) korporalII 'ko:pərəl adjective(of the body: The headmaster disapproves of caning and all other forms of corporal punishment.) legems-, korporligIsubst. \/ˈkɔːp(ə)r(ə)l\/ ( militærvesen)1) (britisk, amer.) korporal2) (amer.) bakke-til-bakke-missilIIsubst. \/ˈkɔːp(ə)r(ə)l\/ ( kirkelig)1) kalkduk2) ( katolsk) korporaledukIIIsubst. \/ˈkɔːp(ə)r(ə)l\/(amer.) se ➢ fallfishIVadj. \/ˈkɔːp(ə)r(ə)l\/1) kroppslig, kropps-2) legemlig, fysisk3) personlig
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Sergeant — (engl.), Sergent (franz.), Sargento (port. und span., von lat. serviens, dienend) ist in zahlreichen angelsächsischen und romanischen Ländern ein Unteroffiziersdienstgrad oder Polizeidienstgrad. In Frankreich wird der Sergent in den sog.… … Deutsch Wikipedia
Sergeant — Ser geant, n. [F. sergent, fr. L. serviens, entis, p. pr. of servire to serve. See {Serve}, and cf. {Servant}.] [Written also {serjeant}. Both spellings are authorized. In England {serjeant} is usually preferred, except for military officers. In… … The Collaborative International Dictionary of English
sergeant — Ser geant, n. [F. sergent, fr. L. serviens, entis, p. pr. of servire to serve. See {Serve}, and cf. {Servant}.] [Written also {serjeant}. Both spellings are authorized. In England {serjeant} is usually preferred, except for military officers. In… … The Collaborative International Dictionary of English
sergeant — Sergeant, Satelles, Accensus. Semble qu il vienne de Seruiens seruientis: Car il est comme serviteur ou servant du juge. Si de Servient trissyllabe, par mutation de i vocal en i consonant, nous faisons un mot dissyllabe, nous dirons Serv jent,… … Thresor de la langue françoyse
sergeant — [sär′jənt] n. [ME serjaunt < OFr sergant < L serviens, serving < servire, to SERVE] 1. former a feudal servant who attended his master in battle 2. SERGEANT AT ARMS 3. ☆ a) U.S. Army U.S. Marine Corps a noncommissioned officer of the… … English World dictionary
Sergeant — Sm Dienstgrad eines Unteroffiziers per. Wortschatz fach. (13. Jh.), mhd. serjant Entlehnung. Entlehnt aus mfrz. sergent, dieses aus ml. serviēns Dienender , zu l. servīre dienen ; servieren. So bezeichnet ist zunächst ein niederer Beamter des… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
sergeant — (n.) c.1200, servant, from O.Fr. sergent, from M.L. servientum (nom. serviens) servant, vassal, soldier (in L.L. public official ), from L. servientem serving, prp. of servire to serve (see SERVE (Cf. serve)); cognate with Sp. sirviente, It … Etymology dictionary
Sergeant — »Unteroffizier«: Die heute im deutschen Heerwesen nicht mehr übliche Dienstgradbezeichnung wurde bereits im Anfang des 17. Jh.s aus frz. sergent »Gerichtsdiener; Unteroffizier« entlehnt. In jüngster Zeit begegnet das Wort infolge erneuter… … Das Herkunftswörterbuch
sergeant — sergeant, serjeant The normal spelling in the context of the police and the army is sergeant; serjeant is usually restricted to the titles of certain ceremonial offices, such as the serjeant at arms with reference to the British parliamentary or… … Modern English usage
sergeant — ► NOUN 1) a rank of non commissioned officer in the army or air force, above corporal and below staff sergeant. 2) Brit. a police officer ranking below an inspector. ORIGIN originally in the senses «servant» and «common soldier»: from Old French… … English terms dictionary
Sergeant — (fr., spr. Serschang), 1) in den meisten Heeren die ältesten Unteroffiziere einer Compagnie, welche höheren Sold bekommen; in anderen Heeren gehört auch der Fourier, Capitän d Armes u. Feldwebel dazu; Letzter heißt dann, wie bei den Franzosen, S … Pierer's Universal-Lexikon