-
1 self-will
subst. \/ˌselfˈwɪl\/egenrådighet, stahet -
2 meet
mi:t 1. past tense, past participle - met; verb1) (to come face to face with (eg a person whom one knows), by chance: She met a man on the train.) møte, treffe, ta imot2) ((sometimes, especially American, with with) to come together with (a person etc), by arrangement: The committee meets every Monday.) møtes, treffes, (for)samles3) (to be introduced to (someone) for the first time: Come and meet my wife.) bli presentert (for)4) (to join: Where do the two roads meet?) møtes, løpe/flyte sammen5) (to be equal to or satisfy (eg a person's needs, requirements etc): Will there be sufficient stocks to meet the public demand?) tilfredsstille6) (to come into the view, experience or presence of: A terrible sight met him / his eyes when he opened the door.) slå imot, møte7) (to come to or be faced with: He met his death in a car accident.) møte8) ((with with) to experience or suffer; to receive a particular response: She met with an accident; The scheme met with their approval.) oppleve, bli utsatt for; vinne bifall9) (to answer or oppose: We will meet force with greater force.) besvare, møte2. noun(a gathering, especially of sportsmen: The local huntsmen are holding a meet this week.) samling, stevne- meeting- meet someone halfway
- meet halfwayetterkomme--------møte--------møtesIsubst. \/miːt\/1) ( jakt) møte, samling, møteplass, jaktselskap• where's the meet?2) (sport, også meeting) stevneII1) møte, treffe, støte på, råke2) møtes, treffes, komme sammen, ses, omgås, finne hverandre, treffe hverandre3) ta imot, hente, møte, komme og hente, gå for å møtejeg møter\/henter deg på stasjonen4) hilse på, bli forestilt for, bli presentert for• meet Mr. Smith5) ( kamp eller sportslig oppgjør) møte6) ( om gruppe) komme sammen, samles, forsamles, tre sammen, holde møte (med)7) (krav, behov) svare til, tilfredsstille, etterkomme, dekke, ivareta, oppfylle, innfri, møte, oppveie, utfylle, avhjelpe• will the computer meet the requirements?8) (kritikk, innvendinger) svare på, imøtegå, imøtekomme, besvare, gjendrive• can you meet their criticism?9) (plikter, forventet adferd) møte, overholde, tilfredsstille11) (utfordringer, vanskeligheter) ta, ta imot, overvinne12) vokse sammen13) (elver, veier) møtes, løpe sammen, gå sammen, komme sammen, flyte sammen (om elver), renne sammen (om elver)14) (berøring, kontakt) gå igjen, nå sammen, være mulig å lukke, la seg lukke, slutte sammen, finne hverandremake (both) ends meet få endene til å møtesmeet a bill løse inn en veksel, innfri en vekselmeet misfortunes with a smile møte motgang med et smilmeet one's death finne sin dødmeet one's former self møte seg selv i dørenmeet somebody's eye møte blikket til noenmeet someone halfway møte noen på halvveienmeet the case være tilstrekkelig, være fullgodt, holde• will £10 meet the case?er det nok med 10 pund? \/ holder det med 10 pund?det holder ikke for meg \/ det er ikke tilstrekkelig for megmeet the ear være hørbar, komme for øre• if this should meet the ear of Mrs. Smithmeet the eye være synligmeet up with treffe, møtemeet with støte på, havne ut for, komme ut for, oppleve, erfare, bli utsatt for, få(amer., om person) møte, treffe, ha et møte medmeet with approval høste bifallthere is more to something\/somebody than meets the eye (om noe\/noen som er mer sammensatt enn først antatt) det ligger noe under her, her ligger det noe mer bak, det ligger en hund begravet herwell met! ( gammeldags) vel møtt!IIIadj. \/miːt\/(litterært, gammeldags) passende, sømmelig, tilbørligas is meet (and proper) som seg hør og bør -
3 myself
1) (used as the object of a verb or preposition when the speaker or writer is the object of an action he or she performs: I cut myself while shaving; I looked at myself in the mirror.) meg (selv)2) (used to emphasize I, me or the name of the speaker or writer: I myself can't tell you, but my friend will; I don't intend to go myself.) jeg/meg selv, selvmegpron. \/maɪˈself\/, trykksvak også: \/mɪˈself\/1) meg, meg selv2) jeg selv, selv(all) by myself alene, (helt) for meg selv(helt) selv, (helt) på egen håndfor myself selv, på egen håndlike myself som jeg -
4 plead
pli:dpast tense, past participles - pleaded; verb1) ((of a prisoner) to answer a charge, saying whether one is guilty or not: `How does the prisoner plead?' `He pleads guilty.') erkjenne seg (ikke) skyldig2) (to present a case in court: My lawyer will plead my case; My lawyer will plead for me.) føre en sak (for retten)3) ((often with with) to make an urgent request: He pleaded with me not to go; He pleaded to be allowed to go.) bønnfalle, trygleerkjennepled) \/pliːd\/, amer. i flertall: \/pled\/( også jus)1) føre en sak (for retten), pledere, prosedere2) tale noens sak3) trygle, bønnfalle, be4) ( jus) forklaring: svare på spørsmål om skyld• did he plead guilty?5) påberope (seg), unnskylde seg med, anføre (som unnskyldning), gjøre gjeldendeplead for someone føre noens sakplead guilty ( jus) erkjenne seg straffeskyldig, erklære seg straffeskyldigplead not guilty ( jus) nekte seg straffeskyldigplead self-defence ( jus) prosedere for nødrettplead with somebody bønnfalle noen forsøke å overtale noen -
5 deflate
di'fleit1) (to let gas out of (a tyre etc).) slippe lufta ut av2) (to reduce (a person's) importance, self-confidence etc: He was completely deflated by his failure.) stikke hull på, redusere•verb \/dɪˈfleɪt\/1) slippe luften ut av, tømme(s) for luft2) ( økonomi) senke, minske, redusere3) forårsake en deflasjon4) gjenopprette, sanere5) ( overført) få til å miste motet\/piffen6) slå ned på, slå hull på, drive gjøn med -
6 discipline
'disiplin 1. noun1) (training in an orderly way of life: All children need discipline.) disiplin2) (strict self-control (amongst soldiers etc).) disiplin, orden2. verb1) (to bring under control: You must discipline yourself so that you do not waste time.) disiplinere2) (to punish: The students who caused the disturbance have been disciplined.) straffe, tukte•disiplin--------straffIsubst. \/ˈdɪsɪplɪn\/, \/ˈdɪsəplɪn\/1) disiplin, tukt, lydighet, (god) orden• in this school, discipline will be maintained2) øvelse, trening3) oppdragelse, oppfostring4) avstraffelse, tukt5) disiplin, vitenskapsgrenbreach of discipline disiplinærbrudddisciplines disiplinærreglerIIverb \/ˈdɪsɪplɪn\/, \/ˈdɪsəplɪn\/1) disiplinere, holde orden på2) oppfostre, oppdra3) avstraffe, tukte4) trene, drille
См. также в других словарях:
self-will — [self′wil′] n. persistent carrying out of one s own will or wishes, esp. when in conflict with others; stubbornness; obstinacy self willed adj … English World dictionary
Self-will — n. [AS. selfwill.] One s own will, esp. when opposed to that of others; obstinacy. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
self-will — self will′ n. stubborn or obstinate willfulness, as in pursuing one s own wishes or aims • Etymology: bef. 900 self willed′, adj … From formal English to slang
self-will — N UNCOUNT Someone s self will is their determination to do what they want without caring what other people think. She had a little core of self will that gave her a sparkle lacking in Isabel … English dictionary
self-will — self willed, adj. self willedly, adv. self willedness, n. /self wil , self /, n. stubborn or obstinate willfulness, as in pursuing one s own wishes, aims, etc. [bef. 900; ME: one s own will, stubbornness; OE: one s own will; see SELF, WILL2] * *… … Universalium
self-will — noun 1. resolute adherence to your own ideas or desires (Freq. 1) • Syn: ↑stubbornness, ↑bullheadedness, ↑obstinacy, ↑obstinance, ↑pigheadedness • Derivationally related forms: ↑pigheaded … Useful english dictionary
self-will — /sɛlf ˈwɪl/ (say self wil) noun 1. wilfulness. 2. obstinacy …
self-will — noun Date: 14th century stubborn or willful adherence to one s own desires or ideas ; obstinacy … New Collegiate Dictionary
self-will — noun The quality of being willful and ignoring opposition … Wiktionary
self-will — stubbornness, obstinacy … English contemporary dictionary
self-will — n. Wilfulness, stubbornness, doggedness, obstinacy, pig headedness … New dictionary of synonyms