-
1 labourer
noun (a workman who is employed to do heavy work requiring little skill: the labourers on a building site.) kroppsarbeidersubst. \/ˈleɪbərə\/kroppsarbeider, grovarbeiderunskilled labourer grovarbeider -
2 day labourer
subst. \/ˈdeɪˌleɪbərə\/dagarbeider (som får betalt per dag) -
3 manual labourer
subst.grovarbeider, kroppsarbeider -
4 unskilled
ufaglærtadj. \/ˌʌnˈskɪld\/1) ukyndig, uerfaren2) ufaglært, som ikke krever utdannelseunskilled in uerfaren med, ubevandret iunskilled labour se ➢ labour, 1 -
5 casual
'kæʒuəl1) (not careful: I took a casual glance at the book.) flyktig, nonchalant2) (informal: casual clothes.) uformell, fritids-3) (happening by chance: a casual remark.) tilfeldig4) (not regular or permanent: casual labour.) løs-, midlertidig•- casually- casualnesstilfeldigIsubst. \/ˈkæʒjʊəl\/, \/ˈkæzjʊəl\/1) leilighetsarbeider, midlertidig ansatt, løsarbeider2) tilfeldig kunde, strøkundecasuals fritidsklær, behagelige klær fritidssko, behagelige skoIIadj. \/ˈkæʒjʊəl\/, \/ˈkæzjʊəl\/1) tilfeldig, flyktig2) planløs, tilfeldig, slumpmessig3) nonchalant, skjødesløs, likegyldig4) ubesværet, utvunget, lett, uformell, avslappet5) ( om klær og sko) behagelig, bekvem, ledigcasual dress eller clothes for casual wear behagelige klær, bekvemme klær, fritidsklær, inneklær, uformelle klærcasual jacket fritidsjakkecasual labourer leilighetsarbeider, person uten fast arbeid, løsarbeidercasual remark henkastet kommentar, bikommentar, kommentar i forbifarten, strøbemerkningcasual sex tilfeldige seksuelle forbindelser -
6 coolie
'ku:li(an Indian or Chinese labourer.)subst. \/ˈkuːlɪ\/1) kuli (fattig asiatisk dagarbeider)2) ( nedsettende) inder, asiat -
7 Labour
'leibə 1. noun1) (hard work: The building of the cathedral involved considerable labour over two centuries; People engaged in manual labour are often badly paid.) kroppsarbeid2) (workmen on a job: The firm is having difficulty hiring labour.) arbeidskraft3) ((in a pregnant woman etc) the process of childbirth: She was in labour for several hours before the baby was born.) fødselsveer4) (used (with capital) as a name for the Socialist party in the United Kingdom.) Arbeiderpartiet2. verb1) (to be employed to do hard and unskilled work: He spends the summer labouring on a building site.) arbeide tungt, slite2) (to move or work etc slowly or with difficulty: They laboured through the deep undergrowth in the jungle; the car engine labours a bit on steep hills.) kjempe seg fram, streve•- laboriously
- laboriousness
- labourer
- labour court
- labour dispute
- labour-savingslitesubst. \/ˌleɪbə\/• vote Labour!Labour government arbeiderregjeringLabour leader leder for Arbeiderpartietlabour leader arbeiderleder fagforeningslederLabour member ( i Storbritannia) parlamentsmedlem for Arbeiderpartietthe labour movement arbeiderbevegelsen -
8 labour
'leibə 1. noun1) (hard work: The building of the cathedral involved considerable labour over two centuries; People engaged in manual labour are often badly paid.) kroppsarbeid2) (workmen on a job: The firm is having difficulty hiring labour.) arbeidskraft3) ((in a pregnant woman etc) the process of childbirth: She was in labour for several hours before the baby was born.) fødselsveer4) (used (with capital) as a name for the Socialist party in the United Kingdom.) Arbeiderpartiet2. verb1) (to be employed to do hard and unskilled work: He spends the summer labouring on a building site.) arbeide tungt, slite2) (to move or work etc slowly or with difficulty: They laboured through the deep undergrowth in the jungle; the car engine labours a bit on steep hills.) kjempe seg fram, streve•- laboriously
- laboriousness
- labourer
- labour court
- labour dispute
- labour-savingsliteIsubst. \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeid, kroppsarbeid2) bry, anstrengelse, møye3) ( medisin) rier, veer, fødsel (prosessen)hun har rier \/ fødselen er i gang4) ( økonomi) arbeid, arbeidskraft5) arbeiderne, arbeiderklassenexpend labour on\/upon bruke krefter påforced labour ( jus) tvangsarbeidinduce labour ( medisin) sette i gang fødselen, indusere fødselenlabour exchange arbeidsformidlinglabour legislation arbeidslovgivninglabour of Hercules ( også Herculean labour)herkulesarbeid, kjempearbeid, kjempebedriftlabour of love noe man gjør for moro skyld, for fornøyelsens skyldhun gjorde det for sin egen skyld \/ av ren interessegratisarbeidlabour relations forholdet mellom partene i arbeidslivetlabour supply arbeidstilgang, tilgang på arbeidskraftlabour unrest uro på arbeidsmarkedeton\/in the labour market på arbeidsmarkedetorganized labour fagorganiserte arbeidere, fagorganisert arbeidskraftskilled labour fagarbeidere, fagfolkthe fruits of one's labour se ➢ fruit, 1unskilleded labour ufaglært arbeidskraft, grovarbeidIIverb \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeide, arbeide hardt2) anstrenge seg, streve, ha vanskelig for noe3) arbeide seg frem, kjempe seg frem, kjempe seg av sted4) utbrodere, gå i detalj, tvære ut, legge for stor vekt på5) ( sjøfart) stampe, hugge, gå tungt, rulle6) (spes. amer.) trøtte, kjede, tynge, bry7) (gammeldags, jordbruk) dyrke, bruke jorden, drive jordbruk, bearbeidelabour a point overdrive et poeng, understreke noe for sterkt, tvære ut en saklabour at jobbe medlabour for streve etter, streve forlabour the obvious utbrodere, gå i detaljerlabour to do something anstrenge seg for å gjøre noelabour under slite med, kjempe med, dras med, lide medlabour under a delusion sveve i en villfarelse, leve i en (feilaktig) tro -
9 productive
adjective ((negative unproductive) producing a lot; fruitful: productive land; Our discussion was not very productive.) produktiv, fruktbarfruktbaradj. \/prəˈdʌktɪv\/1) produktiv2) ytedyktig, som gir god avkastning3) ( også overført) fruktbar, som gir resultater, produktiv4) rik5) ( økonomi) verdiskapende, produktiv6) ( språkvitenskap) produktiv7) produksjons-be productive of resultere i, fremkalle, skape, avstedkomme, forårsake, lede til, medføreproductive of rik på som fremkaller, som avstedkommer, som forårsaker
См. также в других словарях:
labourer — [ labure ] v. tr. <conjug. : 1> • XIIIe; laborer « travailler, peiner » v. 950, encore en ce sens au XVIIe; lat. laborare « travailler », qui a éliminé arer → araire, aratoire 1 ♦ (XIIe) Ouvrir et retourner (la terre) avec un instrument… … Encyclopédie Universelle
labourer — Labourer, Laborare, Opus facere, Moliri, Operari. Labourer la terre, Arare, Exarare, Inarare, Campos exercere, Terram moliri, Colere. S addonner à labourer la terre, Conuertere animos ad agrum colendum, Culturae seruire, Glebas siue terram… … Thresor de la langue françoyse
labourer — Labourer. v. a. Remuer la terre avec la charruë, la besche, la hoüe &c Labourer la terre. labourer un champ. labourer avec des boeufs, avec des chevaux. labourer à deux charruës, à trois charruës. labourer des vignes. labourer le pied d un arbre … Dictionnaire de l'Académie française
labourer — la‧bour‧er [ˈleɪbərə ǁ ər] , laborer noun [countable] JOBS someone whose job involves a lot of heavy physical work: • Nick found work as a laborer at a construction site. • a day laborer (= a worker who is hired for a day at a time ) … Financial and business terms
labourer — n. a laborer; someone who works with their hands. [Chiefly Brit.] Syn: laborer, manual laborer. [WordNet 1.5] … The Collaborative International Dictionary of English
labourer — (n.) British English spelling of LABORER (Cf. laborer); for suffix, see OR (Cf. or) … Etymology dictionary
labourer — (US laborer) ► NOUN ▪ a person doing unskilled manual work … English terms dictionary
labourer — (la bou ré) v. a. 1° Travailler (sens propre qui n est usité que dans des termes de métier). Débarquer, traîner. Labourer des tonneaux de vin. Labourer le sable, mouiller et soulever par mottes le sable du moule des plombiers.… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
LABOURER — v. a. Remuer retourner la terre avec la charrue, la bêche ou la houe, etc. Labourer la terre. Labourer un champ. Labourer des vignes, le pied d un arbre. Il faut labourer ces arbres au pied. Labourer une allée pour la nettoyer. Il s emploie… … Dictionnaire de l'Academie Francaise, 7eme edition (1835)
labourer — vt. (avec la charrue ou la bêche) : LABORÂ (Albanais.001, Arvillard, St Pierre Alb., Saxel.002), labwèrâ (Montendry), lavorêr (Montricher), C. é labeûre <il laboure> (001,002), R.3 ; ârâ vt. (Albertville.021, Beaufort, Bozel, Conflans,… … Dictionnaire Français-Savoyard
LABOURER — v. tr. Remuer, retourner la terre en formant des sillons avec la charrue, la houe, et autres instruments aratoires. Labourer un champ. Labourer des vignes. Champ labouré. Terres labourées. Absolument, Labourer avec des boeufs, avec des chevaux.… … Dictionnaire de l'Academie Francaise, 8eme edition (1935)