-
21 bear
I beə past tense - bore; verb1) ((usually with cannot, could not etc) to put up with or endure: I couldn't bear it if he left.) tåle, holde ut, orke, utstå2) (to be able to support: Will the table bear my weight?) tåle, bære3) ((past participle in passive born bo:n) to produce (children): She has borne (him) several children; She was born on July 7.) føde, bære4) (to carry: He was borne shoulder-high after his victory.) bære5) (to have: The cheque bore his signature.) bære, ha6) (to turn or fork: The road bears left here.) ta av, svinge•- bearable- bearer
- bearing
- bearings
- bear down on
- bear fruit
- bear out
- bear up
- bear with
- find/get one's bearings
- lose one's bearings II beə noun(a large heavy animal with thick fur and hooked claws.) bjørn- bearskinbjørn--------bære--------tåleIsubst. \/beə\/1) ( en av flere arter i pattedyrfamilien Ursidae) bjørn2) ( overført) bamse, børste, brumlebass3) ( børs) børsspekulant, baissist4) teddybjørnthe Bear State forklaring: betegnelse på staten Arkansasbe like a bear with a sore head være som en olm okseIIverb \/beə\/ ( børs)1) spekulere i kursfall (baisse)2) falle i kurs3) forklaring: forsøke å presse ned kursenIII1) (høytidelig, poetisk) bære, føre2) ( overført) bære, eie, ha, inneha3) ( om følelser) bære (på), nære, føle for4) ( om tyngde e.l., også overført) bære, holde oppe5) holde ut, tåle, utstå6) gi, avkasteobligasjonene gir\/avkaster 5 % rente7) bære, bevege seg, svinge, gå i angitt retningbear against hvile mot, ligge an motbear away seile\/reise av gårde dreie\/falle avbear away something ta hjem, vinneta prisen\/vinnebear down (up)on styre (ned) mot, nærme seg (med aggresjon)bear fruit ( overført) bære fruktbear hard (up)on støtte seg tungt til, trykke hardt på, presse hardt påbear in mind se ➢ mindbear off seile\/reise av gårde dreie\/falle avbear oneself opptre, (opp)føre segbear relation to se ➢ relationbear (to the) right\/left ta av til høyre\/venstre, gå til høyre\/venstrebear somebody out bekrefte hva noen sierstøtte noen i hans oppfatningbear something out (under)støtte noe, bekrefte noebear up holde motet oppe, holde stand• bear up!bear up against something stå imot for noe, ikke gi etter for noebear (up)on angå, høre til, stå i forbindelse med, vedkomme, vedrøre, ha med å gjøre• how does this bear upon the problem?bear west seile vestover strekke seg vestoverbear with someone tåle noen, ha tålmodighet med noenbe borne out by events bekreftes gjennom hendelsesforløpbring to bear gjøre gjeldende, anvende, sette inn(med skytevåpen)IVføde -
22 binary
-
23 binate
-
24 binocular
adj. \/bɪˈnɒkjʊlə\/binokulær, dobbel-, dobbelt-, for to øyne -
25 clove hitch
subst. \/ˈkləʊvhɪtʃ\/( knute) dobbelt halvstikk -
26 diarchy
subst. \/ˈdaɪɑːkɪ\/ eller dyarchydiarki, dobbelt-regjering, tomannsvelde -
27 double bill
subst.forklaring: dobbeltforestilling med to forestillinger eller filmer, dobbelt program -
28 double-check
-
29 double-decker
noun (a bus etc having two decks or levels.) toetasjes buss, dobbeltdekkersubst. \/ˌdʌblˈdekə\/1) ( om buss også double-decker bus) dobbeltdekker, todekker2) ( luftfart også) biplan, dobbeltdekker3) ( også double-decker sandwich) dobbelt smørbrød -
30 double flat
subst. \/ˌdʌblˈflæt\/( musikk) dobbelt b -
31 double standard
subst. \/ˌdʌblˈstændəd\/1) dobbeltmoral2) dobbelt myntfot -
32 doubly
-
33 duplex
Isubst. \/ˈdjuːpleks\/ eller duplex apartment1) leilighet i to etasjer2) vertikaldelt leilighetIIsubst. \/ˈdjuːpleks\/( elektronikk) dupleksIIIadj. \/ˈdjuːpleks\/1) dobbelt, som består av to deler2) ( teknikk) dupleks- -
34 entry
'entriplural - entries; noun1) ((an) act of coming in or going in: They were silenced by the entry of the headmaster.)2) (the right to enter: We can't go in - the sign says `No Entry'.)3) (place of entrance, especially a passage or small entrance hall: Don't bring your bike in here - leave it in the entry.)4) (a person or thing entered for a competition etc: There are forty-five entries for the painting competition.)5) (something written in a list in a book etc: Some of the entries in the cash-book are inaccurate.)debut--------entré--------inngangsubst. \/ˈentrɪ\/1) det å gå inn, det å komme inn, inntreden, inntog, innmarsj2) dør, port, forhall, inngangsparti3) adgang, tillatelse til å gå inn, tillatelse til å komme inn4) ( i konkurranse) det å delta, deltakelse, påmelding5) (i dagbok, kassabok e.l.) innføring, postering, notis6) ( i ordbok e.l.) oppslagsord, stikkord, artikkel7) tollangivelse, tolldeklarasjon8) ( jus) overtakelse, tiltredelsebill of entry tolldeklarasjonbookkeeping by double entry dobbel bokføring, dobbelt bokholderibookkeeping by single entry enkel bokføringentries close... påmeldingsfristen går ut...påmeldingsfristen går ut 19. maientry of\/on ( jus) overtakelse av, tiltredelse avforcible entry innbrudd, ta noe utrettmessig i besittelse gjennom makt (jus)main entry hovedartikkelmake an entry of føre\/skrive inn, bokføremake one's entry gjøre sin entré holde sitt inntogNo Entry adgang forbudt! ( samferdsel) innkjørsel forbudt -
35 equivocal
adj. \/ɪˈkwɪvək(ə)l\/1) tvetydig, med dobbelt bunn2) tvilsom, usikker, uviss -
36 fire
1. noun1) (anything that is burning, whether accidentally or not: a warm fire in the kitchen; Several houses were destroyed in a fire.) ild, fyr, brann, bål2) (an apparatus for heating: a gas fire; an electric fire.) varmeapparat, ovn, kamin3) (the heat and light produced by burning: Fire is one of man's greatest benefits.) ild4) (enthusiasm: with fire in his heart.) glød5) (attack by gunfire: The soldiers were under fire.) (under) ild2. verb1) ((of china, pottery etc) to heat in an oven, or kiln, in order to harden and strengthen: The ceramic pots must be fired.) brenne2) (to make (someone) enthusiastic; to inspire: The story fired his imagination.) sette fast i, oppildne3) (to operate (a gun etc) by discharging a bullet etc from it: He fired his revolver three times.) fyre av, skyte4) (to send out or discharge (a bullet etc) from a gun etc: He fired three bullets at the target.) løsne skudd, fyre, skyte5) ((often with at or on) to aim and operate a gun at; to shoot at: They suddenly fired on us; She fired at the target.) sikte mot, skyte6) (to send away someone from his/her job; to dismiss: He was fired from his last job for being late.) gi sparken•- firearm
- fire-brigade
- fire-cracker
- fire-engine
- fire-escape
- fire-extinguisher
- fire-guard
- fireman
- fireplace
- fireproof
- fireside
- fire-station
- firewood
- firework
- firing-squad
- catch fire
- on fire
- open fire
- play with fire
- set fire to something / set something on fire
- set fire to / set something on fire
- set fire to something / set on fire
- set fire to / set on fire
- under firebrann--------bål--------flamme--------fyr--------fyre--------varmeIsubst. \/ˈfaɪə\/1) ild, bål, varme, fyr2) ild (i ildsted), kaminild, bål3) ildebrann, brann4) ( militærvesen) ild, skuddløsning5) skinn (som av ild), glans6) feber7) ( overført) flamme, ild, hete, glød, entusiasme, inspirasjonbe on fire brenne, stå i lys lue( overført) være i fyr og flammebetween two fires ( også overført) under dobbelt ildbe under fire bli beskutt ( overført) være i ilden, være utsatt for kritikkcatch fire eller take fire ta fyr, bli brann, begynne å brenne, antennes, flamme oppeyes full of fire glødende øynefire! ilden er løs! ( militærvesen) gi ild!, fyr!fire and brimstone alle helvetes kvalerget on like a house on fire se ➢ house, 1go through fire and water for gå gjennom ild og vann forhave fire in one's belly ( overført) være i fyr og flammelight the fire tenne ilden, tenne båletmake a fire gjøre opp ildopen fire ( militærvesen) åpne ild åpen ildplay with fire ( spesielt overført) leke med ildenpour oil on the fire eller add fuel to the fire puste til ilden, fyre opp underput something to fire and sword herje, plyndre og brenneset fire to eller set on fire tenne fyr på, tenne på, antenne, sette fyr påstrike fire slå ildwhere's the fire? hvor brenner det? ( overført) hva er det som er galt?IIverb \/ˈfaɪə\/1) avfyre, fyre av (også overført), løsne skudd, skyte, brenne av2) sprenge3) antenne, sette fyr på, tenne fyr på4) ( hverdagslig) sparke, gi avskjed5) steke, brenne (tegl), tørke• fire tea6) ( veterinærfag) brenne7) mate (en dampkjele e.l.)8) ( overført) fyre opp (under), egge, stimulere, sette i brann, fylle9) ta fyr, tenne (om motor)10) bli het, bli rød, rødmefire a salute saluttere, gi salutt, avgi salutt, skyte saluttfire at skyte motfire away sette i gang, begynne skyte bort, skyte seg tom forfired case tom patronhylsefire off fyre av, løsne skudd, brenne avfire on skyte påfire somebody's imagination stimulere noens fantasi -
37 lenticular
-
38 many
'meni 1. comparative - more; adjective(a great number of: Many languages are spoken in Africa; There weren't very many people; You've made a great/good many mistakes.) mange2. pronoun(a great number: A few people survived, but many died.) mengde, hel del- many-- many amangeIsubst. \/ˈmenɪ\/mange• the manya good\/great many ganske mange, en stor mengde, ganske myeveldig mye folk, en hel del menneskerIIdeterm. \/ˈmenɪ\/mange, myefor many a day på svært lengefor many a long day på veldig lenge, på mange herrens åra good many ganske mange, ikke så rent få, ganske myea great many en stor mengde, en masse, en hel del, veldig mangehave one too many ( hverdagslig) ta seg et glass for myein so many words klart og tydeligmany a(n) ( mest litterært) mang enone too many en for mye, overflødig, i veien for smartthis many a day ( gammeldags) på lang tidtwice as many eller twice the number dobbelt så mange, det doble antallet -
39 much
comparative of; see moremyeImeget, mye, omtrent• did you have much difficulty in finding the house?det var bare tull, alt sammenso much for that! det var det!much difficulty may it do you ( spøkefullt) velbekomme, lykke til (ironisk), det kommer du nok til å få mye glede avII1) mye, megethun var svært mye\/betydelig eldre• is he much hurt?tusen (hjertelig) takk \/ mange takki høy grad mot min vilje \/ høyst ugjerne2) absolutt, avgjort, langt, uten tvildet ubetinget største beløpet \/ det avgjort største beløpet3) ( også pretty much, much as usual, much the same way) omtrent, nesten, noenlundedet spiller ingen rolle for meg \/ det er det samme for meghow much hvor mye, hvor høyt• how much do you love him?look much like se ut somdet ser nesten sånn ut \/ det er ikke langt i framuch as I like enda så godt jeg likermuch more langt mer, enda mer, for ikke å snakke ommuch less langt mindre, enda mindrebe not so much... as... være snarere... enn...think too much of oneself ha alfor høye tanker om seg selvIIImye, megetmye av det du sier, er sant• how much rain did you have yesterday?• did you have much difficulty finding the house?as much like (så) mye, så myedet sammejeg tenkte meg det \/ jeg kunne tenke meg det \/ jeg tenkte det nokas much again\/more en gang til så mye, dobbelt så mye, det dobbeltehow much hvor mye• how much are the apples?• how much does it all come to?• how much percent?• how much for this?if so much hvis så myemake much of få mye ut av, forstågjøre stort vesen\/nummer avutnytte (på beste måte), dra fordeler av, gjøre mest mulig ut av gjøre stas avmuch someone does something ( spøkefullt) særlig at noen gjør noe• much you know about it!not as much as ikke så mye som, ikke engangnot be up to much ikke være så mye å skryte av, ikke være noe viderenothing much ( hverdagslig) ikke noe spesielt, ikke noe av betydningnothing so much as mest av altnot much! ( hverdagslig) slett ikke!, absolutt ikke!, nesten aldri!not much of ikke akkurat, ikke noe viderenot so much as ikke så mye som, ikke engangso much så mye\/meget, så og så mye (om beløp, mengde e.l.)so much for ferdig med, takk og farvel, slik går det nåso much the better\/worse så mye bedre\/verre, så meget desto bedre\/verrethink much of something like noe, ha høye tanker om noethis\/that much så mye\/megetthus much så mye for så vidttoo much for mye, altfor myetoo much of a good thing for mye av det godewithout so much as uten så mye som -
40 quits
skulsadj. \/kwɪts\/kvitt, skuls• I'll be quits with him, yetcall it quits bli\/være skulsslutte for dagencry quits avblåse stridendouble or quits kvitt eller dobbelt
См. также в других словарях:
dobbelt — dob|belt adj., e, i sms. dobbelt , fx dobbeltmester, dobbelttime, dobbelttilværelse … Dansk ordbog
Dobbelt halvstik — Meget brugt stik (eks. midlertidig fortøjning), som er let at løse … Danske encyklopædi
Dobbelt repræsentation — Et led repræsenteres 2 gange i samme sætning. Syn. Ekstraposition, spids stilling, sætningsspaltning. Ex: Peter han kommer nu, spansk: a Juan le he dicho … Danske encyklopædi
§ 3. Å og dobbelt-a — Bogstavet Å/å blev med Undervisningsministeriets bekendtgørelse af 22.3.1948 indført til erstatning af Aa/aa (dobbelt a) som betegnelse for en å lyd. I den nugældende retskrivning er å enerådende i sprogets almindelige ord (se nærmere i punkt 1… … Dansk ordbog
Bigami — dobbeltægteskab, tvegifte … Danske encyklopædi
Binær — Dobbelt, tvilling … Danske encyklopædi
§ 9. Konsonanter i opslagsformer — (1) KONSONANTER MELLEM VOKALER Der skrives dobbelt konsonant mellem to vokaler når den foranstående vokal er kort og trykstærk, og den efterfølgende vokal er tryksvag: skrubbe, hedde, bygge, trække, skulle, tapper, værre, masse. Der skrives… … Dansk ordbog
§ 8. Hovedregler — (1) KONSONANTER MELLEM VOKALER For konsonanter mellem to vokaler er det hovedreglen at der skrives dobbelt konsonant efter en kort vokal, fx læsse, hallen, bassen, og enkelt konsonant efter en lang vokal, fx læse, halen, basen. Denne regel gælder … Dansk ordbog
§ 10. Konsonanter i bøjningsformer — (1) KONSONANTER EFTER TRYKSTÆRK VOKAL Foran en bøjningsendelse der begynder med en vokal, skrives der dobbelt konsonant når den foranstående vokal er kort og trykstærk, fx skuddet, tilskuddet, matte. Tilsvarende skrives der enkelt konsonant når… … Dansk ordbog
§ 61. Om stavning af proprier — (1) UDENFOR RETSKRIVNINGSORDBOGENS OMRÅDE Stavning af proprier ligger kun i begrænset omfang indenfor Retskrivningsordbogens (og Dansk Sprognævns) område (se dog § 3. Å og dobbelt a om brugen af å og aa i stednavne og personnavne og § 11 14 om… … Dansk ordbog
Skalerbarhed — I IT terminologi betegnelsen for sammenhængen mellem systemets ydeevne og størrelse . I et lineært skalerende system vil dobbelt så mange processorer give et dobbelt så hurtigt system … Danske encyklopædi