-
21 foot
futplural - feet; noun1) (the part of the leg on which a person or animal stands or walks: My feet are very sore from walking so far.) fot2) (the lower part of anything: at the foot of the hill.) fot(stykke), sokkel3) ((plural often foot; often abbreviated to ft when written) a measure of length equal to twelve inches (30.48 cm): He is five feet/foot six inches tall; a four-foot wall.) engelsk fot•- footing- football
- foothill
- foothold
- footlight
- footman
- footmark
- footnote
- footpath
- footprint
- footsore
- footstep
- footwear
- follow in someone's footsteps
- foot the bill
- on foot
- put one's foot down
- put one's foot in itfot--------infanteriIsubst. (flertall: feet) \/fʊt\/, flertall: \/fiːt\/1) ( anatomi) fot2) ( overført) fot, nedre del, nederste del, underdel, fotende3) fot, stativ, sokkel4) ( måleenhet) fot (12 inches = omtrent 30,48 cm)5 fot 6 tommer (= 1,67 m)5 fot 6 tommer (= 1,67 m)5 fot høy (= 1,52 m)5) ( på symaskin) fot, trykkfot, labb6) versefot7) (militærvesen, tar verb i flertall) infanteri, fotfolk8) ( geometri) fotpunkt9) (flertall: foots) bunnfall, sediment10) (musikk, på orgel) pipefot11) (sjøfart, på seil) underlikat someone's feet for noens føtterbe on one's feet stå, reise seg være på beina, være frisk være på fote (økonomisk), greie segbe run off one's feet ( hverdagslig) ha mer enn nok å gjøre, være stressetcarry someone off one's feet kaste noen over ende ( overført) ta noen med storm, overvelde noen, gjøre noen helt henførtcatch someone on the wrong foot overraske noenfall\/land on one's feet komme (seg) ned på beinafeel one's feet eller find one's feet sette bein under seg, lære seg å gå ( overført) lære å stå på egne ben, finne seg til rette, få fotfestefleet of foot rask til bens, lett på fotenget off on the right\/wrong foot få en god\/dårlig startget\/have one's foot in eller get\/have a foot in the door ( overført) få en fot innenforget one's foot under the table bli husvarmget (up) on one's feet reise seg, stille seg opp (for å tale) ( overført) komme på fote, komme på rett kjølhave\/keep a foot in both camps stå med én fot i hver leirhave feet of clay ha en svak side, være svakt fundert, ha leirføtterhave one foot in the grave stå med ett ben i graven, ha ett ben i gravenhave one's feet \/ both feet planted firmly on the ground stå med begge føttene på jordahave\/know the length\/measure of someone's foot ( gammeldags) kjenne en persons svake siderhelp someone to his\/her\/their feet hjelpe noen på fote, hjelpe noen oppjump to one's feet springe oppkeep one's feet holde seg på beina, holde balansen, ikke falleknock someone off his\/her feet slå noen over ende, slå noen i bakken ( overført) overrumple noen fullstendigmy foot! særlig!, sludder!, pisspreik!• peace my foot!fred, du liksom! \/ og det kaller du fred?on foot til fots, gående i gang, i gjæreput a foot wrong gjøre noe galtput one's best foot foremost\/forward sette det lengste benet foranput one's feet up ( hverdagslig) sette seg ned, hvile seg, hvile bena, legge bena på bordetput\/set one's foot down være bestemt, si fra, protestere, nekte, slå i bordet, sette ned fotenput one's foot down (hverdagslig, om bil) gi gassput one's foot down with someone sette noen stolen for døren, presse noen til å ta en beslutningput one's foot in it trampe i klaveret, dumme\/tabbe seg ut, tråkke i salatenput one's foot in one's mouth (amer.) trampe i klaveret, dumme seg utrise to one's feet reise seg, stå opprush someone off their feet vippe noen av pinnen, bringe noen ut av fatningset foot in\/on sette sin fot i\/påset something on foot sette i gang noe, starte noeshoot oneself in the foot ( hverdagslig) skyte seg i foten, dumme seg grundig ut, gjøre det verre for seg selvsit at the feet of somebody eller sit at someone's feet ( spesielt overført) sitte ved noens føtter, sitte ved noens knestand on one's own two feet stå på egne beinstart to one's feet springe opptake one's feet in one's hand ta beina på nakkentread under foot ( overført) trampe på\/under føtteneunder foot se ➢ underfootIIverb \/fʊt\/1) sette ny fot i (strømpe)2) ( bankvesen) legge sammen, summere3) ( irsk) stable torvfoot it gå til fots, ta beina fatt, traske, strene danse, svinge seg i dansenfoot the bill betale regningen\/kalaset\/fornøyelsensitte igjen med ubehaget \/ måtte betale gildetfoot up summere, legge sammenfoot up to beløpe seg til -
22 grape
ɡreip(a green or black smooth-skinned eatable berry from which wine is made.) drue- sour grapesdruesubst. \/ɡreɪp\/1) ( frukt) drue2) ( en av flere arter i planteslekten Vitis)vinranke3) ( farge) vinrød4) (militærvesen, også grapeshot) kardesk (kanonprosjektil fylt med små blykuler)be a grape on the business (austr., slang) trenge seg på, være påtrengendeforklaring: hudinflammatoriske vorter på hode hos hestthe grapes are sour høyt henger de og sure er dein the grip of the grape ( hverdagslig) avhengig av alkohol (særlig vin), ligge under for drikkit is nothing but sour grapes det er bare misunnelse -
23 hedgehog
noun (a small brown prickly-backed animal.) pinnsvinsubst. \/ˈhedʒ(h)ɒɡ\/1) ( en av flere pattedyrarter i pinnsvinfamilien Erinaceidae, særlig arten Erinaceus europaeus) pinnsvin, piggsvin2) forklaring: dyr med pigger3) forklaring: navnetillegg hos mange planter og frukt med piggerkaktus i slekten Echinocereus -
24 kitchen police
subst. \/ˌkɪtʃɪnpəˈliːs\/ (militærvesen, amer.)1) kjøkkentjeneste2) forklaring: soldat som har kjøkkentjeneste (særlig som straff) -
25 kite
(a light frame covered with paper or other material, and with string attached, for flying in the air: The children were flying their kites in the park.) drakedrageIsubst. \/kaɪt\/1) ( leketøy) drage (av papir e.l.)2) (en av flere fuglearter i haukefamilien, Accipitridae) glente3) ( handel) låneveksel, proformaveksel, rytterveksel4) ( hverdagslig) sjekk uten dekning5) (særlig ulovlig eller fordekt) brev, notat6) ( foreldet) uhederlig person, svindler7) ( geometri) forklaring: firkant som er symmetrisk om en diagonal8) (luftfart, slang, britisk) fly, hang-glider9) (sjøfart, på seilskute) toppseil, lett seil10) ( militærvesen) drage (for minesveiping)black kite ( fuglearten Milvus migrans) svartglentefly a kite ( overført) sende opp en prøveballong reise penger ved hjelp av veksel\/sjekk uten dekninggo fly a kite! dra dit pepperen gror!red kite ( fuglearten Milvus milvus) glenteIIverb \/kaɪt\/1) fly, sveve (som en drage)2) ( handel) skrive ut sjekk uten dekning3) (slang, om sjekker uten dekning e.l.) produsere, sirkulere4) (amer., om priser) stige5) (amer., om priser) heve, sette opp -
26 loose
lu:s1) (not tight; not firmly stretched: a loose coat; This belt is loose.) løstsittende, vid2) (not firmly fixed: This button is loose.) løs3) (not tied; free: The horses are loose in the field.) fri, løs4) (not packed; not in a packet: loose biscuits.) i løs vekt, i smått•- loosely- looseness
- loosen
- loose-leaf
- break loose
- let loosefrigjøre--------vidIsubst. \/luːs\/( hverdagslig) bare i uttrykk(be) on the loose leve et utsvevende liv være ute på vift herje, være på frifot, gå løsIIverb \/luːs\/1) løse, løsne, slippe løs, frigi2) ( mest poetisk) løse opp (knute, hår e.l.), bryte (forsegling)3) ( sjøfart) kaste loss, løsne4) løsne skudd, skyte, avfyre, fyre avloose at skyte mot, skyte påIIIadj. \/luːs\/1) løs, i løs vekt2) løs, løsnet• be loose3) ( om person eller dyr) fri, på frifot, løs4) slapp, lealaus, slakk, slingret5) løselig, fri, vag, ubestemt, mindre nøyaktig, slapp6) ( om konsistens eller tekstur) løs, tynn, porøs7) ( om klesplagg) ledig, romslig, vid, løstsittende8) ( om snakk) løst, uforsiktig, diskret, indiskret9) ( om hår) utslått, ikke oppsatt11) (foreldet, om kvinne) lett på tråden, billigbe a loose thinker tenke usammenhengende, tenke ulogiskbe\/feel at a loose end være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbe\/feel at loose ends (amer.) være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbreak loose bryte ut, rømmebreak something loose løsne noecast loose ( sjøfart) kaste loss sette fri, slippe løscut loose sette fri, slippe fri frigjøre seg, bli fri slippe seg løsget loose løsne, komme løs, slite seggo loose on gå løs påhang\/stay loose (hverdagslig, særlig amer.) slappe av, ta det rolig• hang loose, baby!have a loose tongue være løsmunnethave loose bowels ha løs magelet loose sette fri, slippe fri bli fri gi etterloose build hengslete kroppsbygning, hengslete kropploose change småpenger, vekslepengerloose connection løs forbindelse, løs kontakt (elektronikk)loose cover møbelovertrekkloose ends løse ender ( overført) uavklarte spørsmål, uoppklarte spørsmålloose frame hengslete kropploose liver løsaktig personloose morals lettferdighet, tvilsom moralloose order ( militærvesen) spredt orden, forklaring: formasjon der soldater, kjøretøy og andre enheter er spredtmake loose løsne, gjøre løsride (someone\/something) with a loose rein gi (noen\/noe) frie tøylersell loose selge i løsvektset loose slippe løs, slippe friturn loose slippe løs, slippe fri -
27 occupation
1) (a person's job or work.) yrke, stilling, beskjeftigelse2) (the act of occupying (a house, town etc).) ervervelse av eiendom, overtakelse3) (the period of time during which a town, house etc is occupied: During the occupation, there was a shortage of food.) okkupasjon, besettelsearbeid--------jobb--------okkupasjon--------yrkesubst. \/ˌɒkjʊˈpeɪʃ(ə)n\/1) arbeid, yrke• state your name and occupation, please2) sysselsetting, syssel, beskjeftigelse3) ( militærvesen) okkupasjon, besettelse4) ( jus) tilegnelse, besittelse, ervervelse5) innflyttingchoose one's occupation velge yrkegainful occupation arbeid man tjener penger på, inntektsgivende arbeidbe in somebody's occupation være i noens besittelsetake military occupation of okkupere, besette -
28 scale
I skeil noun1) (a set of regularly spaced marks made on something (eg a thermometer or a ruler) for use as a measure; a system of numbers, measurement etc: This thermometer has two scales marked on it, one in Fahrenheit and one in Centigrade.) skala2) (a series or system of items of increasing or decreasing size, value etc: a wage/salary scale.) (lønns)stige, -skala3) (in music, a group of notes going up or down in order: The boy practised his scales on the piano.) skala, oktav4) (the size of measurements on a map etc compared with the real size of the country etc shown by it: In a map drawn to the scale 1:50,000, one centimetre represents half a kilometre.) målestokk5) (the size of an activity: These guns are being manufactured on a large scale.) (i stor) målestokk/skalaII skeil verb(to climb (a ladder, cliff etc): The prisoner scaled the prison walls and escaped.) klatre opp/over, bestigeIII skeil noun(any of the small thin plates or flakes that cover the skin of fishes, reptiles etc: A herring's scales are silver in colour.) skjell- scalymåle--------målestokk--------skala--------skjellIsubst. \/skeɪl\/1) ( også overført) vektskål2) ( også scales) vekthold the scales even være en upartisk dommerin the scale på spillthrow into the scales legge i vektskålenturn the scale(s) eller tip the scales være tungen på vektskålen, gjøre utslaget, være utslagsgivendeveieIIsubst. \/skeɪl\/1) skala, målestokk2) ( gradert system) skala, trinn, regulativ, tariff3) ( musikk) toneskala, skala4) ( gammeldags) stige, trapp, rangstige (overført)be high in the social scale stå høyt på den sosiale rangstigeon a large scale i stor målestokkon the scale of i målestokk, i skala• this map is on the scale of 1 to 50,000dette kartet er i målestokk 1: 50 000out of scale uproporsjonaltpractise scales øve (seg på) skalaenrun up the scale spille en oktavsink in the social scale synke på de sosiale rangstigeto scale skalatro, i riktig målestokkIIIsubst. \/skeɪl\/1) skjell2) flak, (tynn) skive, blad (av metall e.l.)3) tynt skall, belegg4) ( teknikk) slagg, glødeskall5) ( også boiler scale) kjelestein6) tannstein7) ( også scale insect) forklaring: en av flere arter i insektunderordenen plantesugere, Homoptera, særlig i overfamilien skjoldlus, Coccidaeremove the scales from someone's eyes åpne noens øyne, fjerne skjellene fra noens øynethe scales fell from someone's eyes ( om å forstå eller bli bevisst noe) skjell falt fra noens øyne• when I heard what she had to say, scales fell from my eyesda jeg hørte hva hun hadde å si, falt skjell fra mine øyneIVverb \/skeɪl\/veie, måleVverb \/skeɪl\/1) bestige, klatre opp langs, klatre opp i, klatre opp på, storme2) ( militærvesen) storme3) gradere, tegne i riktig målestokk, ordne etter en skala4) ha samme skala, ha samme målestokk5) ( EDB) skalerescale down nedjustere, sette gradvis ned ( om tegning e.l.) forminske (proporsjonalt) ( overført) trappe nedscale new heights nå nye høyderscale something back redusere noescale up oppjustere, sette gradvis opp ( om tegning e.l.) forstørre (proporsjonalt) ( overført) trappe oppVIverb \/skeɪl\/1) skrape skjell av2) falle av (som skjell), flasse, smuldre i flak3) dekkes av skjell4) ( om fyrkjele) banke kjelestein av, rense5) ( om tannstein) skrape bort, rense6) (amer.) kaste smutt med -
29 shake
ʃeik 1. past tense - shook; verb1) (to (cause to) tremble or move with jerks: The explosion shook the building; We were shaking with laughter; Her voice shook as she told me the sad news.) (få til å) riste; dirre, skjelve2) (to shock, disturb or weaken: He was shaken by the accident; My confidence in him has been shaken.) ryste, skake opp2. noun1) (an act of shaking: He gave the bottle a shake.) rysting, skjelving2) (drink made by shaking the ingredients together vigorously: a chocolate milk-shake.) (milk)shake•- shaking- shaky
- shakily
- shakiness
- shake-up
- no great shakes
- shake one's fist at
- shake one's head
- shake off
- shake upriste--------ruskeIsubst. \/ʃeɪk\/1) skaking, risting, skjelving, dirring• give it a good shake!2) ( også overført) jordskjelv, sjelv, sjokk3) milkshake4) (i tre, jord, fjell) sprekk, revne5) ( musikk) trille6) ( dans) shake7) håndtrykk8) øyeblikka shake of et dryss meda brace of shakes et øyeblikkget\/give somebody a fair shake ( hverdagslig) gi noen en sjansein (half) a shake ( hverdagslig) på null komma null, på et øyeblikkin two shakes (of a dog's\/lamb's tail) ( hverdagslig) på et blunk, med det samme, på null komma niks• the electrician was incredibly fast, she fixed it in two shakeselektrikeren var utrolig kjapp, hun fikset det på null komma niksno great shakes ( hverdagslig) ikke noe særlig, ikke rare greiene, ikke mye å rope hurra forII1) (få til å) riste, (få til å) skjelve, (få til å) vibrere2) ( om person) skjelve, dirre, riste3) riste, ruske (i), riste på, ryste, forbløffe4) svekke, skade, forstyrre5) hytte med, true med, vifte med6) ( hverdagslig) håndhilse, ta i hånden7) ( musikk) slå en trille8) ( hverdagslig) stjeleshake a leg komme seg på bena, komme i gangshake down ( hverdagslig) finne seg til rette, ordne segriste nedprøve, teste, ta en prøvetur med(amer., slang) presse penger av (amer., slang) (kropps)visitere, gjøre razzia hos ( hverdagslig) sove over, ordne en provisorisk sengshake hands håndhilse, ta i håndenshake off riste av seg( overført) bli kvitt, riste av seg, unnslippe frashake out riste ut (av en eske e.l.), riste (opp) (et plagg e.l.) (sjøfart, om seil) reve ut ( militærvesen) spre segshake somebody up ruske liv i noen, ruske opp (i), gjøre noen uroligshake something up riste (godt), riste utommøblere, omorganisere, rekonstruereshake with skjelve av, dirre av, riste avshake yourself together! ( hverdagslig) ta deg sammen! -
30 snotty
snørretIsubst. \/ˈsnɒtɪ\/1) (militærvesen, slang) kadett, aspirant2) grønnskollingIIadj. \/ˈsnɒtɪ\/ ( hverdagslig)1) snørret2) ( overført) nesevis, nebbet3) ( overført) arg, hissig, irritabel4) ( overført) snørrhoven, viktig5) ( særlig om barn) skitten -
31 squid
skwidplurals - squid, squids; noun(a type of sea creature with ten tentacles.) tiarmet blekksprutsubst. \/skwɪd\/1) (blekksprut, særlig i ordenen Teuthoidea)tiarmet blekksprut2) forklaring: kunstig agn formet som tiarmet blekksprut3) ( militærvesen) antiubåtvåpen -
32 tap
I 1. tæp noun(a quick touch or light knock or blow: I heard a tap at the door.) bank(ing), lett slag2. verb((often with at, on or with) to give a light knock (on or with something): He tapped at/on the window.) banke lett- tap-dancer II 1. tæp noun((American faucet) any of several types of device (usually with a handle and valve that can be shut or opened) for controlling the flow of liquid or gas from a pipe, barrel etc: Turn the tap off/on!) kran, spuns, tapp2. verb1) (to start using (a source, supply etc): The country has many rich resources that have not been tapped.) utnytte; tappe (av)2) (to attach a device to (someone's telephone wires) in order to be able to listen to his telephone conversations: My phone was being tapped.) avlyttetappeIsubst. \/tæp\/1) kran (på ledningsrør), spring2) tappekran3) plugg, tapp (i tønne)4) (foreldet, om vin) (av)tapping, årgang5) (hverdagslig, gammeldags) skjenkested, vertshus, kro, bar6) ( teknikk) gjengeskrue, gjengetapp7) ( elektronikk) uttak( overført) for hånden, klar, til noens rådighetIIsubst. \/tæp\/1) lett slag, dunk, bank2) ( i dansesko) tåforsterkning, tåjerntaps (særlig amer., militærvesen) tappenstrek, varsel om at soldatene skal gå til sine forlegninger, rosignalIIIverb \/tæp\/1) tappe, tappe av, tappe ut, pumpe ut2) utnytte, hente, tappe, åpne, slå hull på3) ( om mennesker) tappe, pumpe, melke4) ( elektronikk e.l.) ta strøm fra, lede strøm fra, ta vann fra, lede vann fra, gjøre en tyvkobling til5) ( telekommunikasjon) avlytte6) utstyre med kran7) ( teknikk) gjenge opptap the wires foreta telefonavlyttingIVverb \/tæp\/1) slå lett, klappe lett, gi et lett slag, dunke lett, banke lett• somebody is tapping at\/on the door2) ( med fingrene) tromme, slå med, tromme med, tromme på3) ( på tastatur e.l.) taste, trykke, slå4) ( med føttene) trippe, klapre, slå lett, trampe lett5) ( dansesko) utstyre med tåforsterkning, sette tåjern i -
33 twist
twist 1. verb1) (to turn round (and round): He twisted the knob; The road twisted through the mountains.) sno/bukte/slynge seg, vri2) (to wind around or together: He twisted the piece of string (together) to make a rope.) tvinne, flette3) (to force out of the correct shape or position: The heat of the fire twisted the metal; He twisted her arm painfully.) forvrenge, fordreie2. noun1) (the act of twisting.) forvrenging, fordreiing2) (a twisted piece of something: He added a twist of lemon to her drink.) noe som er vridd/presset3) (a turn, coil etc: There's a twist in the rope.) vridning, snuing, vending4) (a change in direction (of a story etc): The story had a strange twist at the end.) (overraskende) vending; poeng•- twisted- twisterflette--------knepIsubst. \/twɪst\/1) vridning, snoing2) tvinning, (sammen)fletning3) (tvunnet) tråd, snøre, snor4) pussegarn, tvist5) (krapp) sving, dreining6) vrikking, forvridning, forstuing7) grimase, forvridning, forvrengning, rykning8) forvrengning, fordreining, feiltolkning9) tobakksrull10) forklaring: spiralformet stykke sitronskall e.l. i drink12) ende, stump, tamp13) forvirring, forstyrrelse, abnormitet14) særhet, særegenhet, egenartethet15) lune, hang, drag, tilbøyelighethan trekkes mot det kriminelle miljøet, han er litt småkriminell16) uventet retning, uventet vending, dreining20) (sport, om ball) skru, skruing21) ( militærvesen) riflestigning, rifling (i geværløp)get one's knickers in a twist miste fatningen, bli forvirret, bli vippet av pinnengive a twist (to) vri (på), vri omround the twist ( slang) gal, sprø, skruddtwist bread flettet bakverka twist of fortune skjebnens ironitwist of the tongue forsnakkelsetwist of the wrist godt håndlagtwists and turns ( også overført) kroker og svinger, krokveier, irrgangerIIverb \/twɪst\/1) vri2) sno, tvinne, vikle3) bøye (til), vri (til)4) dreie, vri5) vri over, vri i stykker• if you use too much force, you'll twist the keyhvis du vrir for hardt, vrir du nøkkelen i stykker6) vri ut av ledd, vrikke, forstue7) sno seg, bukte seg8) bukte seg, slynge seg, gå i svinger9) vri seg10) forvri, vri11) forvrenge, fordreie, feiltolke (med hensikt), forvanskepolitiet forsøkte å forvrenge forklaringen hans til (å innebære) en innrømmelse• this is one of those political slogans which can be twisted to mean anythingdette er et av disse politiske slagordene som kan tolkes i hvilken som helst retning12) binde sammen14) (sport, om ball) skru (seg), sette skru på, endre retning (på)15) (britisk, hverdagslig, overført) sno seg, være uærlig, jukse, lure16) twiste, danse twist17) revolvere, dreie rundttwist about in vri seg itwist and turn vri og vende seg, snu og vende (på) seg vri og vende påtwist into tvinne (sammen), flette (sammen), vikle inn itwist off vri av, skru avtwist out of joint vri ut av leddtwist round vikle rundttwist somebody's arm se ➢ arm, 1twist tobacco spinne tobakktwist up vikle inn, slå rundt
Страницы
- 1
- 2